Redigerer Jaromar II av Rügen

{{infoboks biografi}}
'''Jaromar II av Rügen''' (født ca. 1218, død 1260, på dansk også kalt '''Jarmer''') var fyrste av [[Rügen]] som sin far Vitzlav 1. av Rügen (før 1193 - 1255/56),<ref>[https://www.wizlaw.de/html/2__generation.html Jens Ruge: «Barn av Jaromar 1.» - vitzlavidene, det slaviske fyrstehuset på Rügen]</ref> og støttet erkebiskop [[Jakob Erlandsen (biskop)|Jakob Erlandsen]] i dennes strid med den danske kongen [[Kristoffer I av Danmark|Christoffer 1.]] («den danske kirkekampen»). Ellers var ikke erkebiskopen støttet av så mange andre enn sin søstersønn, Peder Skjalmsen Bang som var biskop i [[Roskilde]].<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/bisper/katolske/Bang/Peter_Bang1.htm «Peder Bang», ''roskildehistorie.dk]</ref>

== Hans rolle i den danske kirkekampen ==
Etter at kong Christoffer arresterte erkebiskop Jakob Erlandsen i 1259, ble kongens [[borg]] [[Lilleborg (Bornholm)|Lilleborg]] på [[Bornholm]] erobret og nedbrent av erkebiskopens bror Anders Erlandsen og brødrenes [[vendere|vendiske]] forbundsfelle, fyrst Jaromar. Fem år senere anklaget [[Urban IV|pave Urban 4.]] erkebiskopen for å ha sendt en hær til Bornholm og «latt rundt 200 av kongens menn drepe», og i tillegg ha rasert Lilleborg fullstendig. [[Arkeologi]]ske undersøkelser på 1900-tallet påviste rester av brent tømmer som bekrefter at Lilleborg ble nedbrent.<ref>[http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/lilleborg/main Vivian Etting: «Kampen om Bornholm»]</ref>

Rügen tilhørte [[Roskilde Stift (før 1536)|Roskilde stift]], så fyrst Jaromar var forventet å gripe inn når erkebiskopen satt fengslet. Sammen med sin svoger [[Erik I av Slesvig|hertug Erik 1.]] av [[Sønderjylland]] som var gift med Jaromars søster Margrethe, invaderte Jaromar [[Sjælland]] i 1259. Roskildebispen Peder Skjalmsen Bang, biskop Erlandsens søstersønn, støttet aksjonen. 14. juni 1259 led kongens bondehær nederlag mot inntrengerne i slaget ved [[Næstved]]. Christoffer 1. var død kort tid før, så det var dronning [[Margarete Sambiria|Margrethe Sambiria]] (på folkemunne «Margrethe sprenghest») som tapende part. Biskop Peder Bang gikk rundt på [[slagmark]]en og ga den [[siste olje]] til Jaromars falne; de som hadde kjempet for kongehuset, rørte han ikke. De var [[bannlysing|bannlyste]] på bakgrunn av kirkekampen, noe som ikke gjorde Jakob Erlandsen bedre likt på Sjælland. De rundt 60 falne som ble funnet i en [[massegrav]] på Sandbjerget i Næstved i 1994,<ref>[https://naestved-museumsforening.dk/wp-content/uploads/liv-levn-12-1998.pdf Pia Bennike: «De faldne fra krigergraven» (s. 14), ''Liv og levn'' ]</ref> er [[C14-datering|C14-datert]] til rundt [[1300]], noe senere enn slaget ved Næstved; men det er påtakelig at de er gravd ned på et [[hedensk]] [[gravfelt]] fra [[vikingtiden]], slik det skjedde med bannlyste, i kontrast til at falne normalt hentes hjem og gravlegges i [[kirkegård|viet jord]].<ref>[https://pallebirk.dk/naestved-og-omegn-menupunkt/slaget-ved-naestved-1259/ Palle Birk: «Slaget ved Næstved»]</ref> [[Ironi]]sk nok var både Jaromar og Danmarks dronning Margrethe Sambiria, datter av [[Sambor II av Pommern|Sambor 2. av Pommern]] [[vendere]] fra Rügen.

Jaromar gjennombrøt også [[København]]s [[befestning]] der [[Jarmers Tårn|Jarmers tårn]] siden ble oppført og fortsatt står som [[ruin]].

Tyve år senere, i juli 1279, ble det utkjempet en «minnekamp» der mange fra både [[adel]] og [[almue]] deltok, på stedet der slaget ved Næstved hadde stått.<ref>[https://pallebirk.dk/naestved-og-omegn-menupunkt/slaget-ved-naestved-1259/ Palle Birk: «Slaget ved Næstved»]</ref> 

== Etterkommere ==
Jaromar var farfar til [[Eufemia av Rügen|den norske dronningen Eufemia]]. I 1260 falt han i [[Skåne]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Vitzlav II av Rügen|Vitzlav 2.]] som døde i [[Oslo]] i desember [[1302]] mens han besøkte sin datter, Norges dronning Eufemia. Eufemias brødre Vitzlav 3. og Sambor etterfulgte faren deres, men Sambor døde kort tid etter. Vitzlav 3. styrte da - med støtte fra den danske kongen [[Erik Menved]] - alene til sin død i 1325. Hans egen sønn var død bare få måneder tidligere, slik at fyrstedømmet Rügen kom under [[Pommern]] i stedet, styrt av Vitzlavs og Eufemias nevø Vartislav.<ref>[https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/middelalder-oslo/100-dronning-eufeminias-glemte-bror-2011 «Dronning Eufemias glemte bror»]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Jarmers Tårn|Jarmers tårn]] i [[København]]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Fødsler i 1210-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1260]]
[[Kategori:Tyske adelsslekter]]