Redigerer Janus (mytologi)

:''«[[Janus]]» har flere betydninger.''
[[Fil:Janus-Vatican.JPG|thumb|Statue av Janus i [[Vatikanet]]]]
'''Janus''' (eller ''Ianus'') er i [[romersk mytologi]] guden for portene, dørene, døråpningene, alle begynnelser og enhver slutt. Hans mest kjente trekk i dagens moderne kultur er at han har gitt navn til [[januar]] måned, begynnelsen på det nye året. Han er som regel avbildet med to ansikter på et hode som er vendt i hver sin retning. En tolkning er det ene ser framover i tid og det andre bakover i fortiden.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Arch of Janus, Rome.jpg|thumb|''Arco di Giano'': Janus' buehvelving i Roma.]]
Både [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]] og [[Cicero]] forsøkte å forklare navnet Janus som [[latin]] ved å avlede det fra verbet ''ire'' («å gå»).<ref>Macrobius: ''Saturnalia'', I, 9, 11</ref> Det har i moderne tid blitt forsøksvis avledet fra [[indoeuropeisk]]e rotord i betydningen «overgang», sammenlign med [[sanskrit]] ''yana-'' eller [[avestisk]] ''yah-'', likeledes med latin ''i-'' og [[gresk]] ''ie-''.<ref>Taylor, Rabun (2000): «Watching the Skies: Janus, Auspication, and the Shrine in the Roman Forum», ''Memoirs of the American Academy in Rome'' vol. 45: side 1.</ref> William Betham argumenterte at kulten for Janus må ha kommet fra [[Midtøsten]] og at Janus korresponderer med [[Baal]]-ianus eller Belinus i [[Kaldea]] som delte en felles opprinnelse med Oannes, den figur som den babylonske skribenten [[Berossos]] beskrev, en mystisk vesen som lærte menneskeheten visdom.<ref>Fraser, James (1837): ''Proceedings of the Numismatic Society'', Royal Numismatic Society</ref>

I henhold til Macrobius og Cicero var Janus og Jana ([[Diana (gudinne)|Diana]]) et gudepar som ble dyrket som solen og månen, således ble de sett på som de helligste av alle gudene, og de mottok sine offer før de andre.<ref>Macrobius: ''Saturnalia'' i. 9; Cicero: ''De Natura Deorum'' ii. 27.</ref>

== Janus' vesen ==
[[Fil:As janus rostrum okretu ciach.jpg|thumb|Janus avbildet på karakteristisk vis på en mynt.]]
Vanligvis var Janus beskytteren av den konkrete og abstrakte begynnelsen på verden<ref>I henhold til [[Varro]], i ''carmen saliaris'' er Janus kalt for «skaperen», som i initiativtageren av verden i seg selv. ''De lingua latina'', VII, 26-27.</ref> (som religionen og gudene selv), menneskelivet,<ref>Horat: ''Carm''il iv. 15. 8; Virgil: ''Æneiden'' vii. 607</ref> nye historiske tidsaldre, og økonomiske foretak. Han var også guden for den hjemlige inngangen (''ianua''), porter, bruer, og overdekket overganger og bueganger (''iani'') var oppkalt etter ham.

Janus ble hyppig benyttet for å symbolisere endringer og overganger slik som utvikling fra fortiden til framtiden, fra en kondisjon til en annen, av en visjon til en annen visjon, unge mennesker som vokser opp og endres fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen, og fra et univers til et annet univers. Han var også kjent som den figur som representerte tid ettersom han kunne se inn i fortiden med et ansikt og inn i framtiden med et annet. Således ble Janus dyrket og æret i begynnelsen av høstingen og ved plantningstiden om våren. Han ble også beæret ved inngåelse av ekteskap, ved fødsler og andre begynnelser. Han var representativ for mellomgrunnen mellom barbari og sivilisasjon, mellom jordbruket på landsbygda og de urbane byene.

== Passasjen mellom fred og krig ==
[[Fil:Autun Janus Temple.jpg|thumb|right|«Janus' tempel» er en fransk bygningsstruktur i [[Autun]], Burgund, som minner om de som er beskrevet i klassiske litteraturen, og tradisjonelt tilskrevet Janus, men som antagelig ikke er bygd for den romerske guden.]]
Da [[Numa Pompilius]] regulerte [[Romersk kalender|den romerske kalender]] kalte han den første måneden i året, ''Januarius'', opp etter Janus, på den tiden den fremste guddommen i romersk tro. Numa introduserte også epitetene ''Ianus Geminus, Janus Bifrons, Janus Quirinus'' eller ''Portæ Belli'', og som var en passasje som rituelt ble åpnet hver gang det var krigstid, og stengt når det ble fred og romerne la ned sine våpen.<ref>Horat: ''Carm''. iv. 15. 8; Virgil: ''Æneiden''. vii. 607</ref>

Bygningen utgjorde en inngjerding bestående av murer som hadde en åpning i hver ende. Den lå i [[Forum Romanum]] og hadde blitt innviet av Numa Pompilius. I krigstid ble Janus' porter åpnet og dets interiør med ofringer og ''vaticinia'' ble benyttet for å spå utkommet av de militære krigshandlingene.<ref>Titus Livius: ''Romas historie'', I, 19, 2</ref> Dørene ble stengt først når det var fred, noe som var en ekstremt sjelden hendelse. [[Titus Livius]] skrev i sin ''Ab urbe condita'' at dørene til tempelet hadde blitt stengt kun to ganger siden Numa Pompilius' styre: første gang i 235 f.Kr. etter den [[første punerkrig]], og andre ganger etter [[slaget ved Actium]] i 31 f.Kr.

Et tempel for Janus skal etter hva som er sagt ha blitt innviet av konsul [[Gaius Duilius]] i 260 f.Kr. etter [[Slaget ved Mylae|slaget ved Mylæ]] i Forum Holitorium. Strukturen bestående av fire sider er kjent som «Janus' hvelving» (engelsk «Arch of Janus») i [[Forum Boarium]] og er datert til 300-tallet f.Kr.

== Myter om Janus ==
Janus skal etter sigende ha delt et kongedømme med Kamese i Latium. De fikk mange barn sammen, blant annet Tiberinus. Andre myter har gitt Tiberinus andre foreldre.

Da Romulus og hans menn røvet kvinner fra sabinene lot Janus en vulkansk varmekilde bryte ut, og angriperne ble gravlagt levende i dødelig kokende vann og aske, og mange av Romulus' menn ble drept eller skadet i utbruddet. 

Romulus ble forskrekket av gudens makt. Til ære for ham ble dørene til et hus uten tak (ikke et tempel) holdt åpne når det var krig etter at en symbolsk mengde soldater hadde gått gjennom passasjen. Når det var fred ble dørene under en seremoni stengt. Både [[Augustus]] og [[Nero]] påberopte seg verdensfred og det førte til at «Janus ble stengt» i løpet av deres regime.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dumézil, Georges (2001): ''La religione romana arcaica''. Milan: Rizzoli. ss. 291. ISBN 88-17-86637-7.
* Ferrari, Anna (2001): ''Dizionario di mitologia greca e latina''. Milan: Rizzoli. ISBN 88-17-86637-7.
* Livius.org: [http://www.livius.org/ja-jn/janus/janus.html ''Janus'']
* Oversettelse til engelsk av [https://web.archive.org/web/20050419220209/http://www.tkline.freeserve.co.uk/OvidFastiBkOne.htm#_Toc69367257 Ovids ''Fasti'', en seksjon om ''Januar'', og ''Janus'']

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske guder]]
[[Kategori:Dii Familiaris]]