Redigerer Janitsjar

:''Se også [[Janitsjarkorps]].''
[[Fil:La_pattuglia_turca.jpg|thumb|Janitsjarere som patruljerer i [[Izmir]]. Oljemaleri fra ca. 1828 av [[Alexandre-Gabriel Decamps]].]]
[[File:Battle_of_Vienna.SultanMurads_with_janissaries.jpg|thumb]]
'''Janitsjarene''' var [[infanteri|elite-infanterisoldater]] som tjente som den osmanske [[Sultan|sultanens]] livvakter. Stort sett var disse håndplukket fra barnsben av ulike deler av [[Det osmanske rike]] (særlig den [[europeiske]] delen, utenfor dagens [[Tyrkia]]). Ordet stammer fra osman tyrkisk: ''يڭيچرى (yeniçeri eller yeni çeri)'' og betyr «ny soldat» eller «ny styrke».<ref name="historien" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204123|tittel=Islam vokser fram|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1970}}</ref> 

De ble opprettet i 1329<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072401040|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 10|forlag=Aschehoug|isbn=8203061338|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1970}}</ref> og ble oppløst av Sultan [[Mahmud II]] i 1826. Religiøst tilhørte de oftest [[Alevisme|Alevi]]'ene, og mange ble medlemmer av den sufiske [[Bektasji]]-ordenen (som er assosiert med [[alevisme]]n).

Janitsjarenes instrumenter (slagverk og blåseinstrumenter) er opphav til begrepet janitsjarmusikk og [[janitsjarkorps]].<ref name="Damms" /><ref name=":2" /> Janitsjarmusikk ble innført i resten av Europa på 1700-tallet og fikk en viktig rolle i militærmusikken. Etter slagene ved Buda (1686) og Beograd (1717) ble musikkinstrumenter tatt som krigsbytte og janitsjarmusikk fikk innpass i resten av Europa.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013008120|tittel=Cappelens musikkleksikon. Bind 3|forlag=Cappelen|isbn=8202036860|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1979}}</ref>

== Opprinnelse ==

Noen tyrkiske kilder eller myter oppgir at [[Orhan I]] var den som opprettet janitsjar-avdelingen i året 1330, men de eksisterte som en fast avdeling i hæren fra 1362 under sultan [[Murat I]]. [[Alevi]]enes tradisjon peker derimot på to grunnleggere: [[Abdal Musa]] og [[Balim Sultan]]; dette er i tråd med [[bektashi]]ordenens tradisjon, med Abdal Musa identifisert som hovedgrunnleggeren, men Balim Sultan sett på som en sentral videreførende. Årene mellom 1365 og slutten av 1300-tallet er nevnt som stiftelsesperioden.

De første janitsjarene ble rekruttert blant kristne krigsfanger, senere tvangsrekrutterte kristne barn.<ref name=":2" /> En del fornemme muslimer søkte opptak blant janitsjarene som var sultanens livvakt, hadde privilegier og etterhvert en mektig rolle i regimet.<ref name="Damms">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772788 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338002 | side = 216}} </ref> Det var trolig janitsjarene som fikk Suleiman til å avslutte beleiringen av Wien i 1529.<ref name=":1" /> De var opprinnelig bevæpnet med buer.<ref name=":0" /> På [[Suleiman I den store|Sulimans]] tid var styrken på 12-14.000 mann.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021061748651|tittel=Menneskenes liv og historie|forfatter=Grimberg, Carl|forlag=Cappelen|isbn=8202114292|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1989}}</ref> 

Janitsjarene ble Det osmanske rikets første profesjonelle hær og ble ofte satt inn der Sultanen hadde behov for noen han kunne stole på. Janitsjarene var sultanens elitestyrker. Unge kristne gutter fra Balkan ble i stort antall tvangsutskrevet til militærtjeneste og de beste av disse kunne etter å ha gått over til islam bli innrullert i janitsjar-regimentene. De hadde ikke lov til å gifte seg eller gå over til sivile yrker, og hadde utsikter til å nå til topps i militæret og i den sivile administrasjonen.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Islam vokser fram | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204123 | side = }} </ref> 

Janitsjarene var Europas første (siden [[Romerriket]]) stående, profesjonelle hær av betydelig størrelse. Janitsjarene hadde ikke noe forbindelse til sitt fødeland og til forskjell fra tyrkiske soldater heller ikke til tyrkiske stammetradisjoner. De fikk ikke lov til å stifte familie og hadde ikke noe privatliv. Janitsjarene utviklet seg til en maktfaktor i det osmanske riket der de forårsaket flere maktskifter og det var vanskelig å gjennomføre reformer mot janitsjarenes vilje.<ref name="Seim" /><ref name="historien" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Boberg, Stig | utgivelsesår = 1985 | tittel = Opplysningstiden | isbn = 8202049601 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012208122 | side = }} </ref>

Tvangsrekrutteringen begynte i middelalderen i form av «gutteskatt» (tyrkisk: ''devşirme'') der med jevne mellomrom (opprinnelig hvert femte år) hver sjette gutt ble tatt til Istanbul. Noen av guttene ble utdannet til håndverkere eller tjenere, men de fleste ble utdannet til soldater særlig janitsjarer.<ref name="Seim">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Øst-Europas historie | isbn = 8203171699 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045 | side = }} </ref> Mesterarkitekten [[Mimar Sinan]] hadde trolig kristen (armensk eller gresk) bakgrunn og kom til Istanbul gjennom denne gutteskatten.<ref name="historien">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Historiens folk og riker | isbn = 8205183856 | isbn = 8257407305 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110904043 | side = 129}} </ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Sinan|tittel=Sinan {{!}} Ottoman architect|besøksdato=2020-09-13|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

[[Mamelukk]]ene i Egypt fungerte på en lignende måte som janitsjarene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nehru, Jawaharlal  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Verdens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021538102 | side = }} </ref>

== Betydningen av janitsjarene ==

Janitsjarene skilte seg ut fra andre osmanske enheter på flere måter. De ble betalt i kontanter og ikke i tyvgods og ''timars'' (erobret landområder) som var vanlig på den tiden. De hadde sine [[uniform]]er og marsjerte til sin spesielle musikk spilt av ''mehterân''.

Det osmanske riket var den første europeiske staten som hadde en profesjonell hær siden [[Romerriket]]. Soldatene bodde i [[brakke]]r sammen og tjente som politimenn og brannvesen i fredstid. De ble også betalt med kontanter kvartalsvis i fredstid, noe som skilte seg ut fra praksisen for soldater på denne tiden som kun fikk betalt i krigstid.

Janitsjanere begynte å benytte seg av [[muskett]]er veldig tidlig. Første gang var tidlig på [[1400-tallet]] og fra [[1500-tallet]] var avdelingen fast oppsatt med musketter som våpen i motsetning til det tidligere brukte [[sverd]]et og [[spyd]]et. De tok også i bruk tidlige [[Granat (ammunisjon)|granater]] og [[håndkanon]]er.

Janitsjarne hadde også sitt egne medisinske apparat som fulgte med dem overalt. De bestod stort sett av muslimske og [[jødiske]] [[kirurg]]er som hadde utviklet metoder for å frakte sårede og syke til [[feltsykehus]].

Mye av dette sammen med en imponerende krigshistorie førte til at janitsjarene ble studert av utenlandske stater.

== Oppløsningen ==

Janitsjarene ble etterhvert klar over sin egen status, og begynte å kreve bedre forhold. De stod bak flere opprør, det første i 1449, og avsatte flere sultaner som motsatte seg dem, blant dem [[Osman II]] og [[Selim III]].

I 1826 startet Sultan [[Mahmud II]] en ny avdeling, [[kavaleri]]stene ''[[Sipahi]]''. Da janitsjarene ble klar over dette startet de et nytt opprør, men i motsetning til tidligere støttet hverken befolkningen eller andre deler av hæren dem og de ble tvunget tilbake til brakkene sine. Der ble de beskutt med [[artilleri]]. De som ikke døde i dette angrepet ble senere henrettet eller sendt i eksil.<ref name="Damms" /> Omkring 6000 falt i dette oppgjøret.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Fakta om krig og fred | isbn = 8253012942 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400210 | side = }} </ref> Styrken var i 1826 på 10.000 mann.<ref name="Damms" />

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

*[[Godfrey Goodwin]], ''Janissaries'', 2006. ISBN 0-86356-740-1
*[[David Nicolle]], ''Janissary'', 1995. ISBN 1-85532-413-X
*{{1911}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det osmanske rike]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Militær musikk]]
[[Kategori:Tyrkiske ord og uttrykk]]