Redigerer Jan Karski

{{infoboks biografi}}
'''Jan Karski''' (1914–2000) var en [[Polen|polsk]] motstandsmann under [[andre verdenskrig]] og senere [[USA|amerikansk]] professor ved [[Georgetown University]]. Han var det første øyenvitnet som personlig orienterte [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] lederne om det pågående [[holocaust]].

Han var utdannet jurist og diplomat, og medvirket som offiser i Polens hær [[Felttoget i Polen i 1939|da landet ble invadert fra vest og øst]] i 1939. Karski gikk inn i undergrunnsbevegelsen, var kurer for eksilregjeringen og undersøkte jødenes situasjon under tysk okkupasjon. Han tok seg høsten 1942 gjennom hele Europa til London hvor han  personlig rapporterte om den pågående utslettelsen av jødene i Polen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jan Karski|url=https://www.economist.com/obituary/2000/07/27/jan-karski|avis=The Economist|dato=2000-07-27|besøksdato=2019-03-06|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Jan Kozielewski—he took the nom de guerre Karski when Poland was invaded jointly by the Wehrmacht and the Red Army in September 1939—was a Polish hero of the resistance to both Nazi and communist tyranny, but he will be remembered, above all, as a courageous witness to the Holocaust. He was the first person to inform Anthony Eden, Franklin Delano Roosevelt and other allied leaders, in 1942, of the Nazi extermination camps and to give them a detailed account of the genocide of the Jews.}}</ref> Tidligere rapporter ble møtt med mer skepsis fordi informasjonen var overlevert gjennom flere ledd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Early News of the Holocaust from Poland|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/11.1.1|url=https://academic.oup.com/hgs/article/11/1/1/684192|dato=1997-03-01|fornavn=Dariusz|etternavn=Stola|serie=1|språk=en|bind=11|sider=1–27|issn=8756-6583|besøksdato=2021-02-09|sitat=Jan Karski played a crucial role in the history of news about the Holocaust. He not only brought written reports but gave extensive testimonies on the genocide. His mission included passing messages from the Jewish underground. As an eyewitness, he was a direct source of information which thus avoided the chain of distrust that affected reactions to earlier news.}}</ref>

==Bakgrunn==
Jan Karski ble født Jan Romuald Kozielewski i [[Łódź]], [[Polen]]. Karski kom fra en [[katolsk]], aristokratisk familie og var yngst av åtte søsken. Han gikk på grunnskole drevet av [[jesuitter]]. Fødebyen hadde før krigen en stor jødisk befolkning. Han var født Jan Kozielewski og brukte dekknavnene «Witold» og «Jan Karski».<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/fotostrecke/holocaust-jan-karskis-heimlicher-bericht-aus-dem-ghetto-fotostrecke-160735.html|tittel=Holocaust: Jan Karskis heimlicher Bericht aus dem Ghetto|besøksdato=2021-02-09|fornavn=DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Jan Karski|url=https://www.economist.com/obituary/2000/07/27/jan-karski|avis=The Economist|dato=2000-07-27|besøksdato=2019-04-03|issn=0013-0613}}</ref><ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.137</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-0E41g0.html|tittel=Den lavmælte helten varslet verden om Holocaust. Ingen trodde ham.|besøksdato=2019-03-09|forfattere=|dato=26. januar 2018|fornavn=Guri|etternavn=Hjeltnes|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref> Karski var offiser i hæren da landet ble invadert.<ref name=":0" /> 

Han studerte jus og diplomati<ref name=":3" /> ved Jan Kazimieriz-universitetet i [[Lviv]] til 1935, og arbeidet for utenrikstjenesten før krigen. Han var i 1936 ved den polske stasjonen i Genève (der han finpusset [[fransk]]en sin) og i 1937 var han en periode ved ambassaden i London.<ref name="Guardian2000" /><ref name="YadVashem">{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/righteous/stories/karski.html|tittel=Jan Karski|besøksdato=2019-03-09|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Yad Vashem|forlag=|sitat=}}</ref> Noen kilder oppgir at han også tjenestegjorde som diplomat i Paris.<ref name="NYTobituary" /> Han fullførte i januar 1939 aspirantkurset i Polens utenrikstjeneste med beste resultat.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.250</ref> Karski behersket engelsk, fransk og tysk før krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/holocaust-jan-karskis-bericht-aus-dem-ghetto-a-1207584.html|tittel=Holocaust: Jan Karskis Bericht aus dem Ghetto|besøksdato=2021-02-09|forfattere=|dato=16. mai 2018|fornavn=Madeleine|etternavn=Janssen|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=}}</ref>

Han hadde en nærmest fotografisk hukommelse.<ref name="Gragg">Gragg, Rod. My Brother's Keeper: ''Christians who Risked All to Protect Jewish Targets of the Nazi Holocaust.'' Hachette, 2016.</ref>

==Tysk og sovjetisk okkupasjon==
{{se også|Invasjonen av Polen}}
Ved den tyske invasjonen var han løytnant i det ridende artilleriet som trakk seg østover fra de tyske styrkene.<ref name=":0">[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.250</ref> Karski ble tatt til fange da sovjetiske styrker okkuperte det østlige [[Polen]] høsten 1939. Han ga seg ut for å være menig soldat (alle offiserene ble fengslet) og rømte fra sovjetisk fangenskap ([[Walter Laqueur]] oppgir at han forkledde seg som sivilist og ble repatriert til tyskokkupert område<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.250</ref>, [[Guri Hjeltnes]] skriver at det var en fangeutveksling.<ref name=":2" />). Karski tok seg over demarkasjonslinjen og ble tatt til fange av tyske styrker. Han rømte fra tysk fangenskap ved å hoppe av et tog i fart (på vei til en arbeidsleir, ifølge Laqueur) og tok seg frem til Warszawa, der han sluttet seg til undergrunnsbevegelsen.<ref name="Gragg" /> Polske offiserer som havnet i sovjetisk fangenskap ble [[Katyn-massakren|henrettet ved Katyn]] og Karski kunne selv ha havnet der om han ikke ga seg ut for å være menig soldat.<ref name=":4" />

==Undergrunnsarbeid==
{{se også|Holocaust|Polen under andre verdenskrig}}
Etter å ha sluttet seg til undergrunnsbevegelsen i Polen drev han kartlegging av hva som foregikk i landet. Han fungerte som kurer mellom Polen og den polske eksilregjeringen mens den befant seg i [[Angers]], før Frankrikes kapitulasjon etter [[slaget om Frankrike]]. Han gikk på ski over [[Karpatene]] og tok seg via Ungarn og Italia til Frankrike. På en tur til Slovakia ble han tatt av politiet i [[Presov]]. Han ble torturert og forsøkte å ta sitt liv ved å skjære over pulsårene. En gruppe fra undergrunnsbevegelsen, ledet av [[Józef Cyrankiewicz]] (senere statsminister), lykkes med bortføre ham fra fengselssykehuset. Karski lå i 1941–1942 i dekning i Warszawa og drev der han blant annet  undergravende propaganda mot tyske soldater, med trykking og distribuering av flygeblad på tysk.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 251</ref> Ifølge ''[[Der Spiegel]]'' flyktet han fra fengselssykehuset ved hjelp av polsk sykehuspersonale som sympatiserte med undergrunnsbevegelsen, før han fikk hjelp av hjemmestyrkene.<ref name="Spiegel2018" />

Under krigen rapporterte Karski om antijødiske holdninger blant etnisk polske i områdene okkupert av Sovjetunionen. [[Den polske eksilregjering i London|Sikorskis eksilregjering]] videreførte ideene fra mellomkrigstiden om at masseutvandring var den beste løsningen på Polens «jødeproblem».<ref name="Engel">Engel, D. (2014). ''In the shadow of Auschwitz: the Polish government-in-exile and the Jews, 1939-1942''. University of North Carolina Press.</ref> Karski rapporterte i 1940 til eksilregjeringen at utbredt antisemittisme blant etnisk polske gjorde at mange polakker sympatiserte med den tyske okkupasjonsmaktens brutale håndtering av jødene, mens andre polakker reagerte med sjokk og avsky på tyskernes barbariske metoder – denne delen av rapporten ble fjernet fra eksilregjeringens rapport til de allierte.<ref name="Grabowski">Grabowski, J. (2009). German anti-jewish propaganda in the Generalgouvernement, 1939–1945: Inciting hate through posters, films, and exhibitions. ''Holocaust and genocide studies'', 23(3), 381-412. «Jan Karski, a courier in the Polish resistance, reported in 1940 to the Polish government-in-exile that, among the broad masses of the Polish society, there was no sympathy for the Jews. “The solution of the Jewish question by the Germans,” he wrote, “is a serious and dangerous tool in German hands. It enables them to morally pacify broad segments of Polish society. The nation hates its mortal enemy, but this [Jewish] question forms a narrow bridge on which the Germans and a large part of Polish society can meet.”»</ref>

===Warszawa-ghettoen og Belzec===
{{sitat|Ødeleggelsen av hele den jødiske befolkning, som savner historisk sidestykke, er ikke betinget av Tysklands militære behov. Hitler og hans underordnede sikter mot den totale utslettelse av jødene før krigen slutter og uten hensyn til utfallet. De allierte regjeringene kan ikke se bort fra virkeligheten. Jødene i Polen er hjelpeløse. De har ikke noe eget land. De har ingen uavhengig stemme i de allierte rådsforhandlinger. De kan ikke stole på den polske motstandsbevegelsen eller befolkningen som sådan.|Jan Karski, budskap til de allierte i 1942.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 254. Teksten er fra 1979.</ref>|align=right}}
Sommeren 1942 ble han kontaktet av jødiske ledere fra [[Warszawa-ghettoen]] og de fortalte at nazistene hadde satt i gang massedrap på jødene. Karski var på vei til eksilregjeringen som da var i London, og de jødiske lederne bønnfalt ham om å melde fra til de allierte lederne om hva som foregikk. Karski, forkledd som jøde, ble blant annet smuglet inn i ghettoen i Warszawa for å se på forholdene. I ghettoen var over {{formatnum:400000}} mennesker stuet sammen og Warszawa var også før krigen den største jødiske byen i Europa.<ref name="Gragg" /> Senere beskrev han forholdene i ghettoen som «fryktelige ting». Leon Feiner, som eskorterte Karski i ghettoen, mumlet hele tiden «husk dette, husk dette».<ref name="NYTobituary" /> 

Mens jødiske polakker var innestengt i ghettoene kunne etnisk polske til en viss grad bevege seg fritt i landet.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.123</ref> Karski møtte blant andre den jødisk lederen Leon Feiner. En av de jødiske lederne (en av lederne i [[Bund (jødisk organisasjon)|Bund]], det kan ha vært Adolf Berman eller Menahem Kirschenbaum<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 252</ref>) sa til Karski: «Dere andre polakker er heldige, dere lider også, mange av dere vil dø, men i det minste vil nasjonen deres fortsette å leve. Etter krigen vil Polen gjenoppstå.» Han besøkte Warszawa-ghettoen to ganger.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.137-138</ref> Karskis informanter anslo at 1,8 millioner jøder allerede var drept og at {{formatnum:300000}} av Warszawa-ghettoens ½ million beboere var deportert til en dødsleir et sted lenger øst i landet.<ref name="NYTobituary" />
[[File:Photograph of Eleanor Rathbone, 1922. (22158844704).jpg|thumb|[[Eleanor Rathbone]] (foto fra 1922) var en av de få fremstående britiske politikere som straks tok Karskis rapport på alvor. Hun kom fra en velstående, liberal familie og arbeidet for likestilling, barnetrygd og jødiske flyktninger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=In Memory of Eleanor Rathbone, so-called ‘MP for Refugees’|publikasjon=European Judaism: A Journal for the New Europe|doi=10.2307/48561427|url=https://www.jstor.org/stable/48561427|dato=2017|fornavn=Susan|etternavn=Cohen|serie=2|bind=50|sider=6–14|issn=0014-3006|besøksdato=2021-02-09}}</ref>]]
Han ble smuglet inn i det han trodde var [[konsentrasjonsleiren Belzec]], og tok seg ut av leiren igjen. Laqueur skriver at Karski besøkte et verksted i nærheten av Belzec og ble fortalt at Belzec var en transittleir (ikke utryddelsesleir). Ved hjelp av bestikkelser fikk han uniform som ukrainsk vakt og passerseddel, og gikk inn i leiren gjennom en sideinngang uten å vekke mistanke. I leiren så han «galehuset» med hauger av lik som ble kjørt ut av leiren for å bli brent. Selve gasskammeret var omgitt av en mur og ikke tilgjengelig for ham.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 252</ref> En tannlege i undergrunnsbevegelsen sprøytet saltvann inn i Karskis kjever slik at de hovnet opp som etter en operasjon, noe som ga ham påskudd for ikke å snakke.<ref name=":1" /> Senere kilder oppgir at han hadde vært i Izbica, en transittleir mellom Lublin og Belzec. Fangene i Izbica-leiren ble sendt videre til Belzec og Sobibor for å bli drept.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jan-karski|tittel=Jan Karski|besøksdato=2019-03-04|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name="Guardian2000">{{Kilde avis|tittel=Jan Karski|url=https://www.theguardian.com/news/2000/jul/15/guardianobituaries1|avis=The Guardian|dato=2000-07-14|besøksdato=2019-03-04|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Julia|etternavn=Pascal|side=|sitat=Disguised as a Jew, in 1942 he entered the Warsaw ghetto to witness the horrors he had heard rumoured. Then, disguised as a Latvian guard, he was smuggled into Izbica Lubelska, a concentration camp between Lublin and Belzec, where Jews were robbed before transportation to a death camp. He saw Jews being burned alive in quicklime.}}</ref><ref name="Spiegel2018">{{Kilde avis|tittel=Polnischer Geheimagent Karski: "Als würde ich mich durch eine Masse aus Tod und Verwesung kämpfen"|url=http://www.spiegel.de/einestages/holocaust-jan-karskis-bericht-aus-dem-ghetto-a-1207584.html|avis=Spiegel Online|dato=2018-05-16|besøksdato=2019-03-04|fornavn=Madeleine|etternavn=Janssen|side=|sitat=Jan Karski erfüllte einen Auftrag, als er im Spätsommer 1942 durch das Tor des Durchgangsgettos Izbica schritt, von dem aus die Nazis Tausende Juden in die Vernichtungslager Sobibor und Belzec deportierten.}}</ref> Fanger i stort antall ble trolig avlivet også i Izbica.<ref name="Poprzeczny">Poprzeczny, J. (2004). ''Odilo Globocnik, Hitler's man in the East''. McFarland, s. 131-135.</ref><ref name="Webb">Webb, C. (2017). ''Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref> Jødene Karski så i Izbica var trolig deportert fra [[Tsjekkoslovakia]].<ref name=":2" /> Det var trolig i Izbica han fikk kjennskap til at gasskammer ble brukt til avliving.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Incomprehension, Fear, Uncertainty and Impotence: The Dutch Government-in-exile Confronted with the Persecution of the Jews|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087313|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087313|dato=2012-09-01|fornavn=Nele|etternavn=Beyens|serie=2-3|bind=18|sider=261–282|issn=1750-4902|besøksdato=2021-02-09}}</ref>

===Reisen i 1942===
{{se også|Kjennskap til Holocaust i samtiden}}
Det var mange franske arbeidere i det tyskokkuperte Polen på den tiden. Disse franske arbeiderne hadde rett til ferie, og den polske motstandsbevegelsen betalte da for å låne identiteten til arbeidere for å få kurerer over til Frankrike. Karski reiste på denne måten gjennom Tyskland til Paris i november 1942. Med nye falske papirer reiste han inn i [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] til [[Perpignan]] og videre over [[Pyreneene]] med hjelp av spanske kommunister. I Barcelona ble han tatt i mot av [[Office of Strategic Services|OSS]] (CIAs forløper). Han reiste videre til [[Gibraltar]] hvor han tok fly til London i november 1942 (kartet viser at han i 1942 reiste gjennom Tyskland og okkupert Frankrike).<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 251</ref> Ved siden av egen hukommelse hadde han flere hundre dokumenter på mikrofilm.<ref>Power, Samantha.''" A Problem from Hell": America and the Age of Genocide.'' Basic Books, 2013.</ref>
[[File:FRANKFURTER, FELIX. JUSTICE LCCN2016862746 (cropped).jpg|thumb|Karski møtte [[Felix Frankfurter]] som utbrøt: «I am unable to believe you. I did not say this young man is lying. I said I am ''unable'' to believe him. There is a difference.» Frankfurter var [[USAs høyesterett|amerikansk høyesterettsdommer]] og tidligere professor ved [[Harvard]]. Frankfurter var født i [[Wien]] av en jødisk familie.<ref name="Gragg" /><ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.17, 258</ref> ]]
[[Edward Raczyński]], Polens utenriksminister i eksil, skrev straks etter Karskis ankomst til London en note til de allierte regjeringen:
{{sitat|Most recent reports present a horrifying picture of the position to which the Jews in Poland have been reduced. The new methods of mass slaughter applied during the last few months confirm the fact that the German authorities aim with systematic deliberation the total extermination of Jewish population of Poland and of the many thousand Jews whom the German authorities have deported to Poland from Western and Central European countries and form the German Reich itself.<br>
(De siste rapportene presenterer et skrekkelig bilde av den situasjonen som jødene i Polen har blitt plassert i. De nye massedrapsmetoder som har blitt brukt i de siste månedene, bekrefter det faktum at de tyske myndighetene med fullt overlegg tar sikte på systematisk og fullstendig utryddelse av den jødiske befolkningen i Polen og av de mange tusen jødene som de tyske myndighetene har deportert til Polen fra Vest- og Sentral-Europa inkludert det tyske riket.)|[[Edward Raczyński]] til de allierte, desember 1942<ref name="Vogt" />{{rp|71}}}}
I London avga han rapport om forholdene i Polen til den polske eksilregjeringen der han deltok i møter med eksilregjeringen og møtte senere general [[Władysław Sikorski]].<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 253</ref> Eksilregjeringen var mest opptatt av hvordan de kunne få tilbake landet, og mindre av jødenes skjebne.<ref name=":2" /> [[Arthur Koestler]] satte Karski i forbindelse med parlamentsmedlem [[Eleanor Rathbone]] som var en av de første til å ta Karski på alvor.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mad Dogs and Englishmen: Towards a Taxonomy of Rescuers in a ‘Bystander’ Country - Britain 1933-45|publikasjon=The Journal of Holocaust Education|doi=10.1080/17504902.2000.11087114|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2000.11087114|dato=2000-01-01|fornavn=David|etternavn=Cesarani|serie=2|bind=9|sider=28–56|issn=1359-1371|besøksdato=2021-02-09}}</ref> Han møtte medlemmer av det britiske kabinettet, blant andre [[Anthony Eden]] og [[Hugh Dalton]]. Eden var mest bekymret for hvor jødene skulle dra om de bli sluppet fri, Storbritannia hadde ikke kapasitet til å flere flyktninger – «vi har allerede gjort nok ved å ta i mot {{nowrap|100 000}}» skal Eden ha sagt til Karski i et møte i februar 1943.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 138, 253, 259</ref><ref name="NYTobituary" /> 

Han reiste til USA der han 28. juli 1943 hadde et hemmelig møte med president [[Franklin D. Roosevelt]] personlig. Karski møtte også [[Herbert Hoover]], [[Cordell Hull]] og [[Henry L. Stimson]]. Kureren Jan Nowak som kom senere bekreftet Karskis fremstilling.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 138, 253, 259</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref><ref name="NYTobituary" /> Leon Feiner oppfordret de allierte lederne til å henrette tyskere i alliert fangenskap, drive gjengjeldelsesbombing og spredning av flygeblad. Karski forklarte Feiner at forslagene var urealistiske, Feiner svarte at vi vet ikke hva som er realistisk og ikke, «vi dør her. Si det!». De jødiske lederne i London svarte Karski at Feiners krav var helt umulig.<ref>Power, Samantha.''" A Problem from Hell": America and the Age of Genocide.'' Basic Books, 2013.</ref>
[[File:Jan Karski missions en.png|thumb|centre|upright=2|Jan Karskis reiser under krigen. Den blå streken var siste turen og han fortsatte til USA i 1943. Karski vendte ikke tilbake til Polen før han var en gammel mann på 1990-tallet.]]
Til president Roosevelt sa Karski at uten alliert inngrep vil de polske jødene «opphøre å eksistere». Ifølge Karski lyttet Roosevelt nøye og stilte flere detaljerte spørsmål om forholdene i Polen med unntak av det som gjaldt jødene. Roosevelt avsluttet med: «si til Deres nasjon at vi skal vinne krigen». På dette tidspunktet regnet Karski med at nazistene kjente til ham og han ble derfor værende i USA og gikk offentlig ut med det han visste. Han møtte blant annet Felix Frankfurter, [[USAs høyesterett|høyesterettsdommer]] og nær rådgiver til Roosevelt, sammen med den polske ambassdøren. Frankfurter lyttet lenge og utbrøt «Jeg er ikke i stand til å tro på dette. Jeg sa ikke at den unge mannen lyver. Jeg sa at jeg ikke ''er i stand til'' å tro på ham. Det er ikke det samme.»<ref name="Gragg" /><ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.17, 258</ref> Frankfurter hadde selv jødisk opphav i [[Wien]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Felix-Frankfurter|tittel=Felix Frankfurter {{!}} United States jurist|besøksdato=2019-03-03|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> noe Karski var klar over.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Unicorn and “The Karski Report”|url=https://www.newyorker.com/culture/richard-brody/the-unicorn-and-the-karski-report|dato=2010-12-16|besøksdato=2019-03-09|issn=0028-792X|språk=en|avis=New Yorker|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The descriptions that, thirty-four years after the meetings, Karski summons are of a novelistic level of precision and insight that are, in themselves, literary acts of the first order. The decisive moment that he describes with an astonishment that still arouses his deepest and most troubled emotions concerns his narration, to Frankfurter (who, as Karski knew, was Jewish), about the Warsaw Ghetto and the extermination camp Belzec.}}</ref> 

Karski følte at han hadde mislykkes i å bevege Roosevelt til handling. John Pehle, leder av War Refugee Board som ble etablert for å hjelpe overlevende jøder, uttalte senere at Roosevelt hadde besluttet å etablere War Refugee Board etter samtalen med Karski. Pehle uttalte at Karskis besøk «changed U.S. policy overnight from indifference to affirmative action.»<ref name="NYTobituary" /> Karski beklaget at han hadde mislykkes med sitt oppdrag under krigen og ikke hadde klart å redde flere, og ba gud om tilgivelse.<ref name="YadVashem" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.timesofisrael.com/holocaust-whistleblower-jan-karski-honored-by-georgetown/|tittel=Holocaust whistleblower Jan Karski honored by Georgetown|besøksdato=2021-02-09|forfattere=|dato=|fornavn=Renee|etternavn=Ghert-Z|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com|forlag=|sitat=“He thought he had not done enough to save as many Jews as he should have,” explains White, who knew Karski well. “I remember how he turned and looked at the crucifix on the wall when he spoke at one of our annual commemoration ceremonies for the Shoah and the Armenian Genocide,” recalls White. “He had tears in his eyes as he said, ‘I hope God will forgive me.’”}}</ref>
[[File:Karski.Powell Colin.jpg|thumb|Karski sammen med general [[Colin Powell]] ved åpningen av [[United States Holocaust Memorial Museum]], 22. april 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jan-karski|tittel=Jan Karski|besøksdato=2019-03-09|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>{{byline|US Holocaust Memorial Museum}}]]
Frem til slutten av 1942 hadde svensker bosatt i Warszawa, «[[Warszawasvenskene]]», formidlet informasjon om forholdene via det nøytrale Sverige. De rapporterte også til den svenske utenriksministeren og til hærens stabssjef. Carl Wilhelm Herslow, Sven Norrman og Carl Gösta Gustafsson hadde mange jødiske bekjente som de holdt kontakt med og forsøkte å hjelpe. I et tilfelle i 1942 gikk Norrman inn i ghettoen og tok flere filmer som senere ble overlevert til polsk etterretning i Stockholm. Mange av svenskene ble arrestert av Gestapo fra juli 1942, mens Norrman lot være å reise tilbake til Polen. Den svenske ruten var stengt da Karski formidlet sin detaljerte rapport og likvideringen av Warszawa-ghettoen begynte.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.121</ref>

Det polske nasjonalråd i London vedtok 7. desember 1942 en resolusjon som påla regjeringen å handle uten forsinkelse i spørsmålet om utryddelsen av jødene. Den polske eksilregjeringen sendte 10. desember en appell til de allierte og 17. desember vedtok det allierte rådet (en forsamling av allierte land<ref>(Abzug, R. H. (1987). ''The Liberation of the Nazi concentration camps 1945: eyewitness accounts of the liberators.'' United States Holocaust Memorial Council.</ref>) en enstemmig resolusjon som ble offentliggjort. Den polske presidenten bønnfalt 18. desember pave [[Pius XII]] om hans intervensjon. Disse diplomatiske initiativene skjedde på bakgrunn av beviser som blitt samlet opp over mange måneder, og Karskis rapport var særlig viktig.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 254</ref>

Tanken var opprinnelig at Karski skulle reise tilbake til Polen i 1942, men den tyske okkupasjonsmakten hadde fått kjennskap til hans identitet og han kunne da gå offentlig ut med det han visste.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 84</ref>

==Etter krigen==

[[File:Ławeczka Karskiego Park Ocalałych Łódź 2 2010.jpg|thumb|Minnesmerke over Karski sentralt i Park Ocalałych (de overlevendes park), i fødebyen [[Łódź]], til minne om [[Ghetto Litzmannstadt]] på dette stedet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From Łódź to Litzmannstadt: German Pasts and Holocaust Sites in Post-Communist Poland|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcx036|url=https://academic.oup.com/hgs/article/31/2/240/4095058|dato=2017-08-26|fornavn=Winson|etternavn=Chu|serie=2|språk=en|bind=31|sider=240–267|issn=8756-6583|besøksdato=2021-02-09|sitat=Fittingly, the name “Survivors’ Park” (Park Ocalałych), which is home to a Memorial Mound topped by a monument to Polish Resistance hero Jan Karski as well as an obelisk representing the Żegota organization dedicated to saving Jews in occupied Poland, could also be translated as “Park of the Rescued.”}}</ref>]]
Karski ble værende i USA og boken ''Story of a Secret State'' (1944, på norsk som ''Den hemmelige stat'', 1946) ble en bestselger.<ref name="Guardian2000" /> Den beskriver hvor velorganisert den polske undergrunnsbevegelsen var.<ref name=":2" /> Ifølge [[Johan Vogt]] er Karskis rolle omskrevet i boken, mens øyenvitneskildringene fra Warszawa og Lublin er autentiske.<ref name="Vogt">{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | side = }}</ref> Karski ble amerikansk statsborger i 1954.<ref name="NYTobituary" /> Han var bitter over at de vestlige allierte sviktet Polen etter andre verdenskrig.<ref name=":4" /> 

Han studerte ved School of Foreign Service i [[Georgetown (Washington, D.C.)|Georgetown]] og avla en doktorgrad der. Han ble professor i [[Internasjonal politikk|internasjonal politikk]] ved [[Georgetown University]] og arbeidet der til han gikk av med pensjon. Med [[Fulbright-programmet|Fulbright]]-stipend gjorde han ferdig det store verket ''The Great Powers and Poland 1919–1945'' i 1974.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Jan-Karski|tittel=Jan Karski {{!}} Polish hero|besøksdato=2019-03-17|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|forlag=|sitat=...and later lectured on government and international relations at Georgetown University, Washington....}}</ref><ref name="NYTobituary" /> [[Bill Clinton]], senere president i USA, hadde Karski som lærer ved Georgetown-universitetet. Clinton uttalte at alle frihetssøkende mennesker i verden burde kjenne Karskis historie.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2014/04/24/how-a-polish-courier-tried-to-tell-the-world-about-the-holocaust/|tittel=How a Polish Courier Tried to Tell the World About the Holocaust|besøksdato=2019-03-17|forfattere=|dato=24. april 2014|fornavn=Hanna|etternavn=Kozlowska|språk=en|verk=[[Foreign Policy]]|forlag=|sitat=Bill Clinton, Karski’s student at Georgetown, later said that "all freedom-seeking people around the world should know Karski’s story."}}</ref> 

I 1965 giftet Karski seg med danseren Pola Nirenska (født Nirensztajn) som hadde mistet sin familie og alle sine slektninger i Holocaust. Hun overlevde krigen i London.<ref name="NYTobituary" />

Han medvirket i [[Claude Lanzmann]]s film ''[[Shoah (film)|Shoah]]'' (1985). For Karski var det viktigste i intervjuet med Lanzmann at de allierte lederne sviktet jødene. Lanzmann utelot i filmen detaljer om Karskis møte med Roosevelt og med Felix Frankfurter.<ref name=":6" /> I Polen ble Lanzmanns film kritisert for å fremstillingen av [[antisemittisme]] i landet. Karski støttet Lanzmanns fremstilling.<ref name="Guardian2000" />  Han var skamfull over antisemittismen i Polen.<ref name=":4" /> Under krigen rapporterte Karski om antijødiske holdninger i den polske befolkningen under tysk og sovjetisk okkupasjon.<ref name="Engel" /><ref name="Grabowski" />

Karski besøkte Polen igjen for første gang etter kommunistregimets fall i 1989.<ref name="Guardian2000" /> Førti år etter oppstanden i Warszawa-ghettoen i 1943 publiserte [[Simon Wiesenthal]], Jan Karski, Jerzy Lerski og [[Jan Nowak]] (Jan Nowak-Jeziorański) et manifest om forholdet mellom jødene og Polen i jødiske og polske aviser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon | utgivelsesår = 1989 | tittel = Rettferd, ikke hevn | isbn = 8202119707 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100208016 | side = 237}}</ref>

==Ettermæle==
{{sitat|Through the honorary citizenship of the State of Israel, I have reached the spiritual source of my Christian faith. In a way, I also became a part of the Jewish community… And now I, Jan Karski, by birth Jan Kozielewski – a Pole, an American, a Catholic – have also become an Israeli.<br>
(Ved dette æresborgerskapet i staten Israel har jeg nådd den åndelige kilden til min kristne tro. På en måte ble jeg også en del av det jødiske samfunnet ... Og nå er jeg, Jan Karski, født Jan Kozielewski – en polakk, en amerikaner, en katolikk – også blitt en israeler.)|Jan Karski ved tildeling av æresborgerskap i Israel, 1994<ref name="YadVashem" />|align=right}}
[[File:Mural Jan Karski Kto nie potępia ten przyzwala ul. Lubelska w Warszawie.JPG|thumb|Veggmaleri i Lubelska-gaten i Warszawa med polsk, hebraisk og tysk tekst: «Den som ikke tar til motmæle samtykker»]]
Polens parlament bestemte at 2014 skulle være Jan Karskis år, til minne om hans fødsel 100 år tidligere. Han ble tatt opp i [[Rettskafne blant nasjonene]] i 1982 og han ble æresborger av [[Israel]] i 1994.<ref>{{Kilde www|url=http://www.timesofisrael.com/poland-to-honor-partisan-who-warned-about-holocaust/|tittel=Poland to honor partisan who warned about Holocaust|besøksdato=2019-03-04|forfattere=|dato=14. desember 2013|etternavn=JTA|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com|forlag=|sitat=}}</ref> Georgetown University markerte 100-årsdagen for Karskis fødsel. Ved universitetet og flere andre steder (Warszawa, New York, [[Tel Aviv]], Łódź) er det satt opp minnesmerker over Karski i form av statue sittende på en benk.<ref name=":5" /><ref>https://www.spiegel.de/fotostrecke/holocaust-jan-karskis-heimlicher-bericht-aus-dem-ghetto-fotostrecke-160735.html</ref> Karski ble straks etter dødsfallet minnet med en tale i [[den amerikanske kongressen]] 27. juli 2000.<ref>''Congressional Record'', proceedings and debates of the 106th congress, Washington 27. juli 2000.</ref>

[[Barack Obama]] tildelte i 2012 Karski [[presidentens frihetsmedalje]], USAs høyeste sivile utmerkelse, posthumt.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nationalreview.com/2012/05/wwii-hero-wins-presidential-medal-freedom-deroy-murdock/|tittel=WWII Hero Wins Presidential Medal of Freedom|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Murdock, Deroy|dato=2012-05-28|språk=en-US|verk=National Review|forlag=|sitat=In a White House ceremony Tuesday, President Obama will bestow the Medal of Freedom posthumously on the late Jan Karski, Ph.D. America’s highest civilian honor will go to this Polish-born World War II hero, whose daring deserves universal acclaim.}}</ref> [[Lech Wałęsa|Lech Walesa]] tildelte Karski [[Den hvite ørns orden]] og han ble nominert til [[Nobels fredspris]] i 1998.<ref name=":4" /> I Tyskland var Karski lite kjent før han ble offisielt invitert i 1997 og var æresgjest i [[Forbundsdagen]] i forbindelse med holocaustdagen. Tyske historikere hadde viet Karskis virke lite oppmerksomhet. Lanzmanns film ''Shoah'' ble vist på tysk fjernsyn i 1986 og ''Der Spiegel'' skrev at Karski var filmens eneste helt (bortsett fra overlevende jøder).<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=The Lack of Conscious Engagement with the Reality of the Holocaust or: On the non-reception of Jan Karski in the Federal Republic of Germany|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2014.11435384|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2014.11435384|dato=2014-06-01|fornavn=Katrin|etternavn=Stoll|serie=1-2|bind=20|sider=57–82|issn=1750-4902|besøksdato=2021-02-09}}</ref>

Under krigen møtte han [[Arthur Koestler]], flyktning fra Ungarn, som delvis baserte romanen ''Ankomst og avreise'' (''Arrival and Departure'', 1943) på Karskis opplevelser.<ref name="Guardian2000" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Koestler, Arthur | utgivelsesår = 1946 | tittel = Ankomst og avreise | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601019 | side = }}</ref>

I 1996 ga E. Thomas Wood ut ''Karski: How One Man Tried to Stop the Holocaust'' (Texas Tech University Press). Slawomir Grunberg publiserte i 2012 dokumentaren ''Karski & the Lords of Humanity''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Review: In ‘Karski & the Lords of Humanity,’ a Holocaust Spy|url=https://www.nytimes.com/2015/11/27/movies/review-in-karski-the-lords-of-humanity-a-holocaust-spy.html|avis=The New York Times|dato=2015-11-26|besøksdato=2019-03-09|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Andy|etternavn=Webster|side=|sitat=Slawomir Grunberg’s stately documentary “Karski & the Lords of Humanity” focuses exclusively on Karski’s courageous adventures in intrigue and espionage.}}</ref> 

I 2010 ga Claude Lanzmann ut dokumentarfilmen ''The Karski report'' (vist på den tysk-franske kanalen [[Arte]]), som fokuserte på Karski og Karskis møte med allierte ledere basert på intervjumateriale opprinnelig innhentet til ''Shoah''. Denne filmen ble delvis laget på bakgrunn av en disputt med forfatteren Yannick Haenel som i 2009 publiserte romanen ''Jan Karski''. Lanzmann kritiserte Haenel for å ha skrevet  ''un faux roman'' (en falsk roman) og forvrengt historien.<ref>{{Kilde avis|tittel=Claude Lanzmann on why Holocaust documentary Shoah still matters|url=https://www.theguardian.com/film/2011/jun/09/claude-lanzmann-shoah-holocaust-documentary|avis=The Guardian|dato=2011-06-09|besøksdato=2019-03-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Stuart|etternavn=Jeffries|side=|sitat=But last year, Lanzmann changed his mind. He decided to release a film of the rest of the 33-year-old Karski interview, in which he told Lanzmann in detail of his mission to brief allied leaders.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lexpress.fr/culture/livre/pourquoi-lanzmann-s-en-est-il-pris-au-karski-de-haenel_845729.html|tittel=Pourquoi Lanzmann s'en est-il pris au "Karski" de Haenel?|besøksdato=2019-03-09|dato=2010-02-01|språk=fr|verk=LExpress.fr}}</ref><ref>Duffy, H. (2018). The Ethics of Metawitnessing in Yannick Haenel’s Jan Karski. ''Dapim: Studies on the Holocaust'', 32(1), 1-21. «The work of fiction in question is Yannick Haenel’s Jan Karski (2009), which, having first met with quasi-unanimous acclaim, some three months after its publication gave rise to a polemic whose ferocity could only be matched by that provoked by another French-language Holocaust novel, Jonathan Littell’s Les Bienveillantes (2006). Unlike Littell’s text, which violates many written and unwritten rules regarding the representation of the Shoah, including having a Nazi as its protagonist-narrator, Jan Karski stages an indisputably positive character and, additionally, displays a reverential attitude towards its righteous and courageous hero, while doing absolutely nothing to offend the memory of the Jews whose cause its protagonist tirelessly championed.»</ref>

I 2014 kom ''Story of a Secret State'' ut i ny utgave med forord av [[Madeleine Albright]], tidligere utenriksminister, biografi ved [[Timothy Snyder]] og etterord av [[Zbigniew Brzezinski]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://press.georgetown.edu/book/georgetown/story-secret-state|tittel=Story of a Secret State {{!}} Georgetown University Press|besøksdato=2019-03-09|verk=press.georgetown.edu}}</ref> I 2014 satte Georgetown University opp et teaterstykke som fremstilte Karskis erfaringer, med [[David Strathairn]] i hovedrollen.<ref>{{Kilde www|url=https://globallab.georgetown.edu/projects/my-report-to-the-world/|tittel=My Report to the World: The Story of Jan Karski · Laboratory For Global Performance & Politics|besøksdato=2019-03-09|forfattere=|dato=|språk=en-US|verk=Laboratory For Global Performance & Politics|forlag=Georgetown University|sitat=Starring Oscar-nominated actor David Strathairn (Good Night and Good Luck; Lincoln), My Report to the World recounts the astonishing and largely unknown story of Polish World War II hero and Holocaust witness Jan Karski.|arkiv-dato=2020-10-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201001234323/https://globallab.georgetown.edu/projects/my-report-to-the-world/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=An actor of note seeks to unlock the mysteries of a hero of the Holocaust|url=https://www.washingtonpost.com/lifestyle/style/an-actor-of-note-seeks-to-unlock-the-mysteries-of-a-hero-of-the-holocaust/2015/07/16/f61ee98c-2b71-11e5-a5ea-cf74396e59ec_story.html|avis=Washington Post|dato=2015-07-16|besøksdato=2021-02-09|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Peter|etternavn=Marks}}</ref>

Karski gjorde et dypt inntrykk på alle han møtte, skrev [[Edward Raczyński]] i sin dagbok.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.138</ref> Det er uklart om rapportering om holocaust var hovedformålet med reisen til London i 1942.<ref>Engel, D. (1990). ‘The Western Allies and the Holocaust’ JAN KARSKI'S MISSION TO THE WEST, 1942–1944. ''Holocaust and Genocide Studies'', 5(4), 363-380.«His subsequent meetings with Jewish and non-Jewish leaders in Britain and the United States have been regarded as a turning point in the formation of the Western Allies' response to the Holocaust, and as an indication that Polish leaders regarded informing the West about the Holocaust as one of their essential tasks. In fact, however, Karski's own secret reports, composed during various stages of his mission, show that Jewish concerns were not central to his activities.»</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="NYTobituary">{{Kilde avis|tittel=Jan Karski Dies at 86; Warned West About Holocaust|url=https://www.nytimes.com/2000/07/15/world/jan-karski-dies-at-86-warned-west-about-holocaust.html|avis=The New York Times|dato=2000-07-15|besøksdato=2019-03-06|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Michael T.|etternavn=Kaufman}}</ref> 
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|tittel=The Great Powers and Poland: From Versailles to Yalta|etternavn=Karski|fornavn=Jan|utgiver=Rowman & Littlefield|år=2014|isbn=9781442226647|utgivelsessted=Lanham|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}
*{{Kilde bok | forfatter = Karski, Jan | utgivelsesår = 1946 | tittel = Den hemmelige stat | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bergendahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011701009 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Walter Laqueur|Laqueur, Walter]]  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | ref = Laqueur}}
*{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|en}} [https://www.yadvashem.org/righteous/stories/karski.html Jan Karski], [[Yad Vashem]], rettferdige blant nasjonene
* {{språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=b6Z2vrmL5eo Utdrag av intervju med Karski] gjort i 1996, ved E. Thomas Wood, inkludert intervju med [[Zbigniew Brzeziński]], via YouTube
* {{språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=paP02Us8CyM Utdrag fra] ''Shoah'' av Claude Lanzmann, via YouTube.


{{Holocaust}}{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Karski, Jan}}
[[Kategori:Personer fra Łódź]]
[[Kategori:Professorer fra USA]]
[[Kategori:Polske offiserer]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Polske diplomater]]
[[Kategori:Polakker fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Militærpersonell fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Polsk motstand under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Warszawagettoen]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Rettskafne blant nasjonene]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
{{anbefalt}}
[[Kategori:Migranter til USA]]
[[Kategori:Alumni fra Georgetown University]]