Redigerer Jan Baalsrud

{{Infoboks militær person}}
'''Jan Sigurd Baalsrud''' (1917–1988) var en norsk [[instrumentmaker]] og motstandsmann under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Han var [[fenrik]] i [[Kompani Linge]]. Han er mest kjent for sin dramatiske flukt gjennom Nord-Troms til Sverige våren 1943, en flukt som har blitt dramatisert i flere bøker og filmer.

== Biografi ==
Baalsrud tok svennebrev som geodetisk instrumentmaker (optroniker) i 1939. Under [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge]] i april 1940 deltok han som sersjant i kampene i [[Østfold]]. Han var med de norske styrkene som trakk seg tilbake over grensen til [[Sverige]], og ble internert i [[Filipstad (Sverige)|Filipstad]].

Baalsrud ble i Sverige som norsk flyktning etter at de internerte nordmennene fikk vende tilbake til det okkuperte Norge sommeren 1940. Han ble kurer mellom Norge og Sverige for den [[Storbritannia|britiske]] legasjonen i [[Stockholm]]. Høsten 1940 ble han arrestert av svensk politi og dømt til fengsel for spionasje. I 1941 ble han utvist fra Sverige, og tok seg via [[Sovjetunionen]], [[Afrika]] og [[USA]] til [[England]], der ble han innrullert [[kompani Linge]].

Baalsrud er mest kjent for sin dramatiske flukt fra [[Rebbenesøya]] i Karlsøy kommune (daværende Helgøy kommune) til Sverige våren 1943, etter et mislykket landingsforsøk med fiskeskøyta [[MK «Bratholm I»]] som hadde kommet fra [[Shetland]] ([[Operasjon Martin]] Red). Rebbenesøya ligger ved Ringvassøy nord for Tromsø. Oppdraget var å organisere sabotasjegrupper langs kysten. I tillegg hadde de med sabotasjeutstyr som skulle brukes til å ødelegge tyskernes forlegning på Bardufoss. Mens båten 29. mars 1943 lå i [[Toftefjord]] på nordøstsiden av Rebbenesøya ble gruppen om bord angitt av en handelsmann og deretter overrasket av en tysk patruljebåt som ble sendt til stedet. Linge-karene gikk i lettbåten og sprengte «Bratholm». Under sprengningen sank lettbåten, og de som var om bord måtte svømme til lands. En mann ble drept i trefningen og en ble såret og døde på vei til Tromsø. En annen døde senere på St. Elisabeth hospital i Tromsø etter skader han var blitt påført ved tortur. De åtte andre ble tatt med til Tromsø der de ble forhørt og torturert av tyskerne før de ble skutt på Grønnåsen skytebane 2. april 1943. Baalsrud var den eneste som unnslapp, barbent og såret.

Baalsrud overlevde takket være utallige hjelpere underveis som pleiet ham og fraktet ham videre stykke for stykke mot friheten. Han pådro seg alvorlige frostskader i føttene underveis, og måtte blant annet dras i pulk gjennom bratt fjellterreng i [[Manndalen]] i [[Kåfjord]]. Etter over to måneder på flukt og i skjul for okkupasjonsmakten kom han seg inn i Sverige 1. juni 1943. På grunn av skadene han pådro seg, ble han delvis invalidisert og kom aldri igjen i aktiv tjeneste.

Etter krigen arbeidet Baalsrud som instrumentmaker. Han ble formann i [[Krigsinvalideforbundet]], og ble for sin innsats utnevnt til æresmedlem av forbundet i 1964. Han døde 30. desember 1988 på [[Forsvarets veteransenter|Bæreia Krigsinvalidehjem]], [[Kongsvinger]]. Han ble etter eget ønske gravlagt i Manndalen.

== Utmerkelser ==
Baalsrud ble tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref name="nbl">[http://nbl.snl.no/Jan_Baalsrud Berit Nøkleby: «Jan Baalsrud»], ''nbl.snl.no'', besøkt 1. mars 2014.</ref>, [[Deltagermedaljen]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]], samt gjort til medlem<ref name="nbl" /> av [[Order of the British Empire]] (MBE).<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/01/05/kultur/andre_verdenskrig/jan_baalsrud/dokumentar/spesialsoldater/31127526/ Trude Ringheim: «- Åtte eller ni tær forandrer ikke historien»], ''VG-nett'', 5. januar 2013.</ref>

{{Krigsutmerkelser
 |pos=midtstilt
 |{{Stripe|St. Olavs-medaljen med ekegren|lenke=St. Olavsmedaljen med ekegren|bilde=St. Olavsmedaljen med ekegren stripe.svg}}
 |{{Stripe|Deltagermedaljen|lenke=Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen stripe.svg}}
 |{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}
 |{{Stripe|Order of the British Empire<br> – member|lenke=Order of the British Empire|bilde=Order of the British Empire Member (Military) Ribbon bar.svg}}
}}

== Ettermæle ==
[[Baalsrudmarsjen]] følger hvert år i løpet av en uke Jan Baalsruds 200 kilometer lange fluktrute. I 2008 åpnet Jan Baalsruds plass i [[Kolbotn]] sentrum. Flere bøker, filmer og TV-serier har dramatisert Baalsruds opplevelser under andre verdenskrig. Mest kjent er den oscarnominerte filmatiseringen ''[[Ni liv (film)|Ni liv]]'' fra 1957 av [[Arne Skouen]] med [[Jack Fjeldstad]] som Baalsrud. Temaet er også behandlet i [[teater]]forestillingen av ''[[Over grensen (skuespill)|Over grensen]]'' av [[dramatiker]]en [[Bjarne Hobberstad Johnsen]]. I 2017 regisserte [[Harald Zwart]] filmen ''[[Den 12. mann (film)|Den 12. mann]]'' med [[Thomas Gullestad]] i hovedrollen som Baalsrud.<ref>nrk.no [http://www.nrk.no/kultur/han-skal-spele-jan-baalsrud-1.12816111 Han skal spele Jan Baalsrud] 22.02.2016</ref> NRK laget dokumentaren ''I Jan Baalsruds fotspor'' i 2013, der spesialsoldatene Ronny Bratli og Rune Gjeldnes forsøker å følge den utrolige fluktruten til Baalsrud gjennom Nord-Troms.<ref>nrk.no [https://tv.nrk.no/serie/i-jan-baalsruds-fotspor] Hentet 28. desember 2017</ref>

== Litteratur ==
* David Howarth: ''We Die Alone'', 1955
* Tore Haug og Astrid Karlsen Scott: ''Jan Baalsrud og de som reddet ham'', Gyldendal, 2001
* Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: ''Kompani Linge, bind II'', Gyldendal, 1948

== Se også ==
* ''[[Ni liv]]'', bok og film om Jan Baalsruds flukt
* ''[[Over grensen (skuespill)|Over grensen]]'', skuespill om Jan Baalsruds flukt
* ''[[Den 12. mann (film)|Den 12. mann]]'', film fra 2017 om Jan Baalsruds flukt

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6326226 NRK Gulls samleside om Jan Baalsrud]
* [https://web.archive.org/web/20060515232424/http://karlsoy.com/baalsrud/ Baalsrudmarsjen]
* [http://www.nytimes.com/2010/03/02/opinion/02brooks.html?em/ New York Times om norske hardhauser]
* [https://www.oppegard.kommune.no/jan-baalsrud.447096.no.html Oppegård kommunes side om Jan Baalsrud]
*[https://nordligefolk.no/sjosamene/historie-religion/jan-baalsrud/ Jan Baalsrud, nordligefolk.no]


<!-- Skjulte uoversatt tekst
==Forløp==
{{Uoversatt}}
Det hele startet den 29. mars 1943 da Jan Baalsrud og elleve andre kommandosoldater kom fra Shetland med fiskeskøyta ”Brattholm” til Toftefjord i Troms. Oppdraget deres var å sprenge flyplassen på Bardufoss. De var alle utkledd som fiskere, slik at tyskerne ikke skulle få mistanke. I lasterommet hadde de med åtte tonn med sprengstoff, våpen, mat og polarutstyr, som alt skulle brukes til sabotasje.

I Troms hadde de kontakt med en ved navn Hansen. Han drev en butikk der de fikk varer, og de skulle få bo der.

Men problematisk ble det, for butikken hadde fått ny eier. Denne mannen het også Hansen. Når Baalsrud og resten kom til Troms, tok de kontakt med Hansen, i butikken. I og med at ingen av dem i hjemmefronten kjente ansiktet på hverandre, trodde de at det var den rette Hansen de hadde tatt kontakt med. Men det var det ikke. Det viste seg at denne Hansen de hadde tatt kontakt med var nazist. Han lurte alle, og jobbet i det sivile. Han latet som han var en norsk arbeider, men eigentleg var han ein tysk agent. Hansen kontakta tyskarane, og melde frå om at dei kom. Når Baalsrud og dei andre kom til Norge blei dei møtt av tyskarane og skotne i senk. Som den einaste av eit mannskap på 12, overlevde Baalsrud kampen om livet og måtte flykte til fjells frå tyskarane.
Da han vandra til fots, måtte han slite seg gjennom alt slags vær og alle slags utfordringar. Svolt, kulde og reddsell for tyskarane stoppet ikkje Jan Baalsrud. For å ikkje bli tatt av tyskarane måtte han komme seg over til Sverige. Sverige var nøytrale under krigen, så da kunne ikkje tyskarane ta han. Kampen om å komme til Sverige var ikkje lett. Lokalbefolkninga haldt han skjult for tyskarane. Dei gav han mat, varme og klede. Noko som Jan absolutt trengte etter dagar til fots i fjellet. Men tyskarane gav seg ikkje, dei fylgde etter. I bygdene leita dei i alle hus, og spurte etter han. Men alle støtta Jan og var tause overfor tyskarane. Mange gøymde Jan Baalsrud i fjøsen under høy og liknande, sikkert ein god gjøymeplass sidan tyskarane ikkje fann han.

Skader oppstod også under turen, han fekk koldbrann i tærne og måtte kutte av ni tær. Da han vandra opp i fjella blei han også snøblind, og gjekk seg vill i Lyngenalpane. Han mista all tids og retningssans. Han hadde bandasje rundt hovudet, sann han fekk dekket til augo. Han tolte ikkje sterkt lys.

Han måtte også svømme over isvatn for å komme seg vidare. Han hadde også ofte hallusinasjonar då han gjekk omkring opp i fjella.
Jan prøvde og ta sjølvmord, men hadde ikkje krefter til å fyre av pistolen. På grunn av tyskerane måtte folket hjelpe Jan Baalsrud til fjells for å gøyme seg. Det var fordi det ikkje var trygt for han å bu blant folk i bygdene. Av gode nordmenn måtte Jan Baalsrud sleepast på ein kjelke opp i fjellet fordi han var skada, og klarte ikkje å gå. Gjøymt i ein snøhole opp i fjellet budde Jan Baalsrud i over ei veke. Mat, drikke og pledd var alt han hadde. For å halde orden på dagane, laga han ein snøball for kvar dag som gjekk. Han fekk etterkvart hjelp av nokon samer til å bli frakta over fjellet. Dei frakta han på ein kjelke. Det var eit misslykka forsøk og dei måtte dra tilbake. Ved neste forsøk la dei han på ein pulk og klarte å kome over grensa, før tyskarane tok dei. Det var snakk om flaks at Jan Baalsrud klarte det. Samane såg tyskarane i det dei skulle over vatnet og dei var ikkje sikre på om isen var hard nok til at dei kunne kjøre over isen. Men dei tok sjangsen, og klarte det. Det var mange som hjelpte han med flukta og Jan Baalsrud var alltid redd for at dei skulle bli oppdaga og drept. Først etter to månader kunne han krysse grensa til Sverige, og ikkje minst til fridomen, etter å ha hatt tyskarane etter seg. -->

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bålsrud, Jan}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Oppegård kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]]
[[Kategori:Instrumentmakere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]