Redigerer Jams

[[Fil:YamsatBrixtonMarket.jpg|thumb|Jams til salgs på [[Brixton market]] i Sør-[[London]].]]
[[Fil:Yamoutput.png|thumb|Kart over jamsproduksjon]]

'''Jams''' er [[rotgrønnsak]]er som tilhører slekten ''[[Dioscorea]]''. [[Knoll]]ene er rike på [[stivelse]] og brukes mye på samme måte som [[maniok]], [[søtpotet]] og [[taro]].<ref>{{Kilde www|tittel=Yams|url=http://www.frukt.no/leksikon/eksotisk/yams/|verk=Leksikon for frukt, grønnsaker, bær, poteter og nøtter|utgiver=Opplysningskontoret for frukt og grønt|besøksdato=2015-05-31|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150525054749/http://www.frukt.no/leksikon/eksotisk/yams/|arkivdato=2015-05-25}}</ref> 93 % av verdens jamsproduksjon finner sted i Vest-Afrika, med [[Nigeria]] som største produsent, og en stor del av jamsproduksjonen blir her spist som ''fufu'', en stiv, klebrig deig. Jams dyrkes også i andre deler av verden, særlig [[Sørøst-Asia]]. Det finnes flere hundre ulike varianter.<ref name="Kay1987">{{Kilde bok|forfatter=Kay, D.E.|tittel=Root Crops|url=http://www.appropedia.org/Root_Crops_37|utgiver=Tropical Development and Research Institute|utgivelsessted=London|dato=1987}}</ref>

== Forskjell mellom jams og søtpotet ==

I deler av USA og Canada kalles noen varianter av søtpotet også ''yam'', men plantene er svært ulike botanisk sett. Mens jams er [[enfrøbladete planter]] i familien [[Yamsrotfamilien|Dioscoreaceae]], er søtpotet en [[Tofrøbladete planter|tofrøbladet]] plante i familien [[Vindelfamilien|Convolvulaceae]]. Kulinarisk sett har jams høyere stivelsesinnhold og er tørrere enn søtpotet.<ref>{{cite web|title=What is the Difference Between a Sweetpotato and a Yam?|author=Schultheis and Wilson|publisher=North Carolina State University|year=1998|url=http://www.ces.ncsu.edu/depts/hort/hil/hil-23-a.html|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120130223240/http://www.ces.ncsu.edu/depts/hort/hil/hil-23-a.html|archivedate=2012-01-30|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2012-01-20|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120130223240/http://www.ces.ncsu.edu/depts/hort/hil/hil-23-a.html|arkivdato=2012-01-30|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.ces.ncsu.edu/depts/hort/hil/hil-23-a.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-31 |arkiv-dato=2012-01-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120130223240/http://www.ces.ncsu.edu/depts/hort/hil/hil-23-a.html |url-status=yes }}</ref>

== Kultiverte arter ==

Det finnes rundt 60 arter som har blitt dyrket for matformål, men de fleste i lite omfang.<ref name="Kay1987"/> De viktigste artene er omtalt under. 

=== ''Dioscorea rotundata'' og ''D. cayenensis'' ===

[[Fil:Selling Yam in a village near Comoé National Park in Côte d'Ivoire (1).JPG|thumb|Jams til salgs nær [[Comoé nasjonalpark]] i [[Elfenbenskysten]].]]

''[[Dioscorea rotundata]]'', «hvit jams», og ''Dioscorea cayenensis'', «gul jams», vokser vilt i Afrika og er dessuten den viktigste kultiverte arten. Tidligere har de blitt betraktet som to adskilte arter, men de fleste taksonomer betrakter dem nå som samme art.<ref name="Kay1987"/> Knollene har ofte en sylindrisk form og skallet er glatt og brunt. Mens kjøttet til hvit jams er hvitt, har gul jams et gult kjøtt forårsaket av tilstedeværelsen av [[karoten]]oider.<ref name="Kay1987"/>

Plantene er store; lianene kan vokse til 10 til 12 meters høyde. Knollene veier typisk 2–5 kg, og kan bli flere titalls kilo. De høstes etter 7 til 12 måneders vekst.<ref name="Kay1987"/>

{| class="wikitable"
| colspan=2|Største produsenter - 2005<br />(i millioner tonn)
|- 
| {{flagg|Nigeria}} [[Nigeria]]|| align="right" | 26.6
|-
| {{flagg|Ghana}} [[Ghana]]|| align="right" | 3.9
|-
| {{flagg|Elfenbenskysten}} [[Elfenbenskysten]]|| align="right" | 3.0
|-
| {{flagg|Benin}} [[Benin]]|| align="right" | 2.3
|-
| {{flagg|Togo}}  [[Togo]]|| align="right" | 0.6
|-
| {{flagg|Colombia}} [[Colombia]]|| align="right" | 0.3
|-
|'''Totalt i verden''' || align="right" | '''39.9'''
|-
|colspan=2|''Source: <br />[[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|UN Food & Agriculture Organisation]]<br />(FAO)''[http://faostat.fao.org/faostat/form?collection=Production.Crops.Primary&Domain=Production&servlet=1&hasbulk=0&version=ext&language=EN]
|}

=== ''D. alata'' ===

[[Fil:Purpleyamphoto.jpg|thumb|Lilla jams fra [[Hawaii]]]]

''[[Dioscorea alata]]'' («lilla jams», «hvit jams», «vannjams» og en rekke andre navn) er en kultivert art som først og fremst dyrkes i Sørøst-Asia. Plantens lianer kan nå 15 meters høyde, og knollene er typisk 5–10 kg. Knollene får typisk en sylindrisk form hvis dyrket i myk jord, men i hard jord vil formen variere mye. Kjøttet er ofte [[lavendel (farge)|lavendelfarget]], men kan også være hvitt. Noen kultiverte varianter gir kjøtt med dyp rødlilla farge.<ref name="Kay1987"/>

Konsistensen er mer vannaktig enn ''D. rotundata'' og kalles derfor «vannjams» noen steder. På [[Filippinene]] kalles den «ube» og brukes blant annet i dessertene «ube halaya» og «[[halo-halo]]».

=== ''D. opposita'' ===

''[[Dioscorea opposita]]'', «kinesisk jams»», vokser vilt i Kina. Den er mindre enn ''D. rotundata'' og ''D. alata'', tåler frost og kan vokse i langt kjøligere forhold enn de andre jamsartene. Den dyrkes i Kina, Korea og Japan, og høstes etter 6 måneder.<ref name="Kay1987"/>

=== ''D. bulbifera'' ===

''[[Dioscorea bulbifera]]'', «luftpoteten», finnes både i Afrika og Asia. Selv om den produserer knoller, er det de små [[Løk (botanikk)|løkene]] dens som vanligvis brukes som matvare. Disse har omtrent samme størrelse som poteter. Den gir avling etter bare fire måneder, men dyrkes i liten grad kommersielt fordi smaken ikke er særlig populær i forhold til andre jamser.<ref name="Kay1987"/>

=== ''D. esculenta'' ===

''[[Dioscorea esculenta]]'' var en av de første jamsartene som ble dyrket. Det vokser vilt i Sørøst-Asia, og er den tredje mest dyrkede arten der, selv om den dyrkes svært lite i andre deler av verden. Lianene blir sjelden lengre enn 3 meter i lengde, og knollene er ganske små i forhold til andre jamsarter.<ref name="Kay1987"/>

=== ''D. dumetorum'' ===

''[[Dioscorea dumetorum]]'' («bitteryam»), dyrkes en del i Vest-Afrika. Den ville varianten er svært giftig, men bløtlegging og koking kan fjerne giften. Arten regnes som mindre arbeidskrevende å dyrke frem enn andre jamsarter.<ref name="Kay1987"/>

=== ''D. trifida'' ===
''[[Dioscorea trifida]]'' vokser vilt i [[Guyana]]-regionen i Sør-Amerika og dyrkes i flere land i de nordlige delene av Sør-Amerika. Siden den har sin opprinnelse i tropisk regnskogklima er vekstsyklusen mindre knyttet til årstider enn andre jamsarter. Knollene høstes vanligvis etter 10–11 måneder.<ref name="Kay1987"/>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grønnsaker]]