Redigerer Jammers Minde

{{DISPLAYTITLE:''Jammers Minde''}}
[[Fil:Jammers-Minde (Frederiksborg Slot).JPG|thumb|Leonora Christinas originalmanuskript til ''Jammers-Minde''. Nedenunder ses hennes mann Corfitz Ulfeldts [[portrett]]. [[Frederiksborgmuseet]]]]
'''''Jammers Minde''''' er en selvbiografisk [[bok]] skrevet av kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s datter [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]] som satt fengslet i [[Blåtårn]] på [[Københavns slott]] i perioden [[1663]]—[[1685|85]], mistenkt for delaktighet i ektefellen [[Corfitz Ulfeldt]]s påståtte [[landsforræderi]].

== Historie ==
Før hun begynte å skrive på ''Jammers Minde'', hadde hun avsluttet en fransk [[selvbiografi]] henvendt til den europeiske offentligheten. Hun fikk [[manuskript]]et smuglet ut i [[1673]].<ref>[http://www.kb.dk/permalink/2006/manus/679/dan/ Manuskriptet hos Det Kongelige Bibliotek]</ref> 

Hun startet deretter å skrive ''Jammers Minde'' i Blåtårn, men verket ble først ferdig etter løslatelsen i 1685 under oppholdet i [[Maribo]] [[kloster]]. Boken er en skildring av hennes liv i de 22 årene hun satt i fangenskap; et selvforsvar og samtidig en beskrivelse av et pinefullt fengselsliv.

Etter Leonora Christines død tok hennes sønn [[Leo Ulfeldt]] blant annet håndskriftet med seg til [[Østerrike]], hvor det gikk i arv til etterkommerne. I mange år befant manuskriptet seg derfor i utlandet, og ble første gang utgitt i [[1869]]. Originalmanuskriptet befinner seg i dag på [[Frederiksborgmuseet]].<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Danmark_1536-1849/Jammers_Minde Den store danske]</ref> 

Tittelen ''Jammers Minde'' fant hun på selv, og har [[kalligrafi|kalligrafert]] det på forsiden. Så følger et forord datert [[11. juni]] [[1674]] (senere rettet til [[18. juli]]) til barna hennes, noe som trolig er årsaken til at hun valgte å skrive på dansk. Bortsett fra innesperringen i Blåtårn og avskjeden derfra foregår hele handlingen inne i fengselet. Skriftet er delt i tre. 
* 1. De første 78 sidene er skrevet med tydelig skrift og få rettelser, og virker som en renskriving av en kladd. [[Papir]]et er av samme slaget hele veien, en papirtype som ble brukt i administrasjonen på København slott i årene 1673-80. Senere er denne første delen blitt grundig korrigert, med Leonora Christinas skrift og et annet [[blekk]]. Etter side 78 er teksten skrevet på flere slags papir, og skriften endrer karakter flere steder. 
* 2. Side 93-192 er skriften trengt mer sammen, og det er mange rettelser. Tilføyelsene står i margen, og papirtypen varierer. Mens hun stort sett skrev ''haffuer'' (= har) i første del, skriver hun ''haffwer'' i andre del. I brevene sine foretar hun dette skiftet i starten av 1693.    
* 3. Side 193-270 er tredje del. Her er skriften større, kanskje fordi papiret er av dårligere kvalitet. Dette fremstår som en kladd, for teksten har mange slurvefeil, og ord er uteglemt. Hun går fra å skrive ''vd'' til ''ud'' (= ut). I brevene sine endret hun dette i 1696.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-leonora-p-root Marita Akhøj Nielsen: «Tekstens tilblivelse», ''Myten Leonora Christina'']</ref>

[[Fil:Leonora_Christina_i_Maribo_Kloster_(Zahrtmann).jpg|thumb|Leonora Christina i [[Maribo]] kloster, slik [[Kristian Zahrtmann]] tenkte seg henne.]]

== Kulturkanon ==
''Jammers Minde'' er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon]].<ref name=Kulturkanonen>{{Kilde www|url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |tittel=Kulturkanonen, Litteratur, Jammers Minde |besøksdato=2015-10-29 |format=PDF |utgiver=[[Kulturministeriet]] |sider=110–111 |språk=dansk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |arkivdato=2013-10-23 |url-status=død }}</ref>I sin begrunnelse skriver kanonutvalget blant annet:<ref name=Kulturkanonen/>
{{sitat|''Leonoras evne til at fastholde udseende og karakter hos de mennesker, fængselsopholdet påtvinger hende berøring med, har for eftertiden opbevaret billeder af en række oftest betydningsløse mennesker, især en række kvinder, som ellers for evigt ville være forsvundet i tidens gang. Når denne temperamentsfuldt sansede og gennemlevede bog vokser til et litterært hovedværk, beror det ikke mindst på, at forfatterinden overkom at indfatte det hele i en yderst kunstfærdig og fornem sprogdragt, der kaster glans og elegance over selv de mest lurvede detaljer.''|Kanonutvalget for litteratur}}

Først da ''Jammers Minde'' ble utgitt i 1869, ble det mulig å bedømme Leonora Christina som forfatter. [[Barokk]]litteratur virket jevnt over forskrudd på 1800-tallets lesere, men Leonora Christinas verk var helt annerledes, såpass nært opp til talespråket at leserne opplevde det som naturlig. ''Jammers Minde'' inspirerte [[J.P. Jacobsen]] da han skrev ''[[Fru Marie Grubbe]]''. Etter [[Kampene ved Dybbøl |nederlaget i 1864]] kunne nasjonen identifisere seg med den innesperrede kongedatteren som maktet å holde på verdigheten under de verste ydmykelser. [[Kristian Zahrtmann]] skildret livet hennes i sine malerier og gjorde beretningen levende for ettertiden.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-leonora-p-root Marita Akhøj Nielsen: «Leonora Christina og hendes værker i eftertidens opfattelse», ''Myten Leonora Christina'']</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://archive.org/search.php?query=Jammers%20Minde ''Jammers Minde'' på Internetarkivet]
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Selvbiografier]]
[[Kategori:Den danske kulturkanonen]]