Redigerer James Cook

{{Infoboks forfatter
| bilde          = Captainjamescookportrait.jpg
| bildetekst     = Kaptein James Cook, maleri ca. 1775
| språk = [[Engelsk]]
| periode        = 1700-tallet
| genre          = Kartografi, reiseskildringer
}}
'''James Cook''' (født {{JULGREGDATO|7|11|1728|Lenke="sann"}}, død [[14. februar]] [[1779]]) var en britisk [[oppdager]] og navigatør. Han gjorde tre [[oppdagelsesreise]]r i [[Stillehavet]] hvor han kartla mesteparten av Stillehavets kyster. Han dro også rundt [[Atlanterhavet]] og [[Det indiske hav]]. Han er kjent for kartlegging, oppdagelser og observasjonen av [[Venuspassasjen]], som han gjorde for å hjelpe andre sjøfarere. I 1772 krevde han [[Australia]] for den britiske kronen.

Cook begynte i den britiske handelsflåten som tenåring og sluttet seg til [[Royal Navy]] i 1755. Han deltok i [[syvårskrigen]], og han kartla store deler av inngangen til [[Saint Lawrence River]] under beleiringen av [[Québec (by)|Québec]]. Dette bidro til at Cook fikk oppmerksomheten til [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]] og [[Royal Society]]. Denne innkallingen kom på et viktig øyeblikk i Cooks karriere og fikk stor betydning for hvilken retning den britiske utforskningen skulle ta. Dette førte til at han ble sjef over [[HMS «Endeavour»|HM Bark «Endeavour»]] i 1766.

Cook ble drept i kamp med innbyggere på [[Hawaii]] under sin tredje reise i [[Stillehavet]] i 1779. Han etterlot seg vitenskapelig og geografisk kunnskap som påvirket hans etterfølgere langt ut i 1900-tallet.

== Før oppdagelsesreisene ==

Cook ble ikke født inn i en rik familie, men takket være arbeidsgiveren til faren fikk Cook allikevel utdannelse. Da han var atten, dro den unge Cook ut på sjøen for første gang, som en dekksgutt i et lokalt handelskompani, eid av Walker-brødrene. I en alder av tjuetre ble Cook tilbudt sitt eget skip, men han takket nei; [[syvårskrigen]] var rett rundt hjørnet, og selv om det ikke var helt risikofritt å starte på nytt i marinehierarkiet, tok Cook sjansen og forlot handelskompaniet.

[[Fil:Cooks Karte von Neufundland.jpg|thumb|Kart over [[Newfoundland]] utgitt i 1775 etter bl.a. James Cooks data.]]
Cook gjorde det bra i marinen, allerede etter én måned om bord på «The Eagle» ble han forfremmet, etter et halvt år til ble han forfremmet igjen, og etter to år totalt i marinen ble han gitt kommandoen over sitt eget skip. Årsakene til de forfremmelsene var ikke bare det faktum at den unge kapteinen hadde studert hardt mens han arbeidet i handelskompaniet, men også det faktum at marinen hadde et stort behov for skikkede sjømenn (''able seamen'') som visste hva de gjorde. Tidligere ville familiekontakter og navn hatt mer å si. «Pembroke», skipet som Cook ble gitt kommando over, ble beordret til å støtte hæren i dens planlagte angrep på [[Québec]]. Oppgaven hans her ble å kartlegge [[St. Lawrence-elva]], noe han var så dyktig til at han snart ble kjent i marinen. Cook selv nevner aldri dette ryktet sitt i dagbøkene og skryter ikke, men det er klart at uten Cooks ekspertise ville general Wolfies angrep på Abrahamsslettene vært vanskelig å gjennomføre.

Med sitt nå gode rykte var ikke krigens slutt et så stort problem for Cook som for resten av folkene i marinen. Lønnen han hadde fått av marinen, rundt tre tusen [[Engelsk pund|pund]], ga ham muligheten til å gifte seg med [[Elizabeth Batts Cook]]. Cook brukte årene mellom 1763 og 1767 til å kartlegge [[Nord-Amerika]] og de britiske [[koloni]]ene, bare avbrutt av små pauser hjemme i Storbritannia der han gikk over det han hadde samlet av informasjon.

== Den første reisen (1768–1771) == 
[[Fil:Karte Cook Seereise nr1.png|thumb|James Cooks første reise (fra de:wiki).]]
Takket være sitt gode rykte hos overklassen ble Cook hyret til å frakte vitenskapsmenn fra [[Royal Society]] til [[Tahiti]], der de skulle observere [[Venus]]' passering av solskiven ([[Venuspassasje]]n) den 3. juni 1769. Leder for vitenskapsmennene var den da 26-årige [[Joseph Banks]]. Banks ble assistert av den svenske botanikeren [[Daniel Solander]], samt et lite antall astronomer og illustratører. Cook ble forfremmet til [[løytnant]] og gitt kommandoen på HMS «Endeavour», som seilte fra [[Plymouth]] 26. august 1768. 
 
På reisen til Stillehavet stoppet ekspedisjonen tre uker i [[Rio de Janeiro]] for å reparere fartøyet og proviantere. 16. januar 1769 kom skipet til [[Ildlandet]], og det lyktes Cook å passere [[Kapp Horn]] 20. januar. Ekspedisjonen ankom Tahiti den 13. april 1769, i god tid til å sette opp utstyret og bli kjent med lokalbefolkningen. Overalt hvor han kom prøvde Cook å komme i kontakt med de fastboende, og dette skriver han om i dagbøkene sine. Observasjonene av Venuspassasjen stemte ikke godt nok overens med observasjoner gjort på andre steder i verden, men turen var ikke bortkastet. Cook fortsatte vestover i håp om å finne det mytiske kontinentet [[Terra Australis]], en landmasse i sør som enkelte britiske vitenskapsmenn mente  skulle «balansere verden» ettersom det var mye mer landmasse nord for ekvator enn i sør.

Terra Australis kan forveksles med [[Antarktis]], men skulle ifølge disse vitenskapsmennene  være mye større, og Cook hadde fått i oppgave å finne dette landet. Han lyktes ikke med å finne noe slikt land. Men med god hjelp fra polynesieren [[Tupaia]], som hadde god kjennskap til [[Stillehavet]], fant Cook fram til [[New Zealand]], en øygruppe som tidligere  var blitt oppdaget av [[Abel Janszoon Tasman|Abel Tasman]].

Ekspedisjonen brukte seks måneder på å kartlegge New Zealands kyst. Deretter krysset den [[Tasmanhavet]] og kom til [[Australia]]s sørøstkyst. Derfra seilte de nordover og utforsket Australias østkyst. I juni 1770 strandet fartøyet på [[Great Barrier Reef]] og var nære på å synke, men ble reddet etter en provisorisk reparasjon. Etterpå fant Cook en luke i revet som idag bærer navnet ''[[Cookpassasjen]]''. Etter å ha seilt til Batavia ([[Jakarta]]) for å proviantere, vendte de tilbake til Storbritannia. Den 13. juli 1771 satte Cook igjen sin fot på britisk jord, og tre dager senere ankret HMS «Endeavour» opp i [[Woolwich]]. Cook ble gitt audiens hos kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]], som forfremmet ham til [[kommandørkaptein]].

== Den andre reisen (1772–1775) == 
[[Fil:Cookroutes.png|thumb|Stillehavsreisene til James Cook.<br />{{Legend|red|første reise}}{{Legend|green|andre reise}}{{Legend|blue|tredje reise}}]]
Cook selv utga i første omgang ikke sine egne skrifter om den første reisen, på grunn av deres "labre litterære kvalitet". I stedet skrev forfatteren [[John Hawkesworth]] om reisen, og han blandet Cooks og Banks' dagbøker med egne meninger. Cooks egne dagbøker fra første reise ble først publisert i 1836. Cook ble imidlertid utsatt for kritikk, og geografen [[Alexander Dalrymple]] mente at Cook ikke hadde utforsket området tilstrekkelig til å kunne avvise Terra Australis' eksistens. Admiralitetet planla derfor en ny ekspedisjon.

Hovedmålet med ekspedisjonen var nok en gang å lete etter [[Terra Australis]]. Ved å seile sør for New Zealand hadde Cook vist at New Zealand ikke var en utstikker av et større kontinent. Da Cook kartla Australia visste man at det dreide seg om et kontinent, men medlemmene i Royal Society trodde at det skulle finnes et enda større kontinent lengre sør. Derfor seilte Cook sør for Australia, og den 17. januar 1773 ble han den første som passerte [[den sydlige polarsirkel]] og oppdaget [[Syd-Georgia]] og [[Syd-Sandwichøyene]]. Dette var andre gangen noen seilte verden rundt østover. [[Cook Island (Sør-Sandwichøyene)|Cook Island]] i [[Syd-Sandwichøyene]] ble senere oppkalt etter ham.

Cook nådde nesten Antarktis, men vendte så nordover til Tahiti for å proviantere. Deretter gjorde han sitt andre forsøk på å finne Terra Australis. Men heller ikke nå fant han det, og teorien om det sydlige kjempekontinentet kunne endelig skrinlegges. På hjemveien gikk han i land på Vennskapsøyene ([[Tonga]]), [[Påskeøya]], [[Norfolkøya]], [[Ny-Caledonia]] og [[Vanuatu|Ny-Hebridene]].

== Den tredje reisen (1776–1779) ==

Før Cook foretok sin tredje ekspedisjon, ble han forfremmet fra [[kommandørkaptein]] til [[kommandør]]. I juli 1776 seilte Cook med skipene «Resolution» og «Discovery». Målet med reisen var at de fra [[Beringstredet]] skulle forsøke å finne [[Nordvestpassasjen]]. Oppdraget mislyktes, men de oppdaget flere øyer sør i [[Stillehavet]], samt [[Sandwichøyene]] ([[Hawaii]]). Etter å ha blitt stoppet av isen i nord, vendte ekspedisjonen tilbake til Hawaii for å overvintre. Befolkningen var ikke begeistret for deres tilbakekomst. Mens det første møtet hadde vært vennlig, var stemningen nå fiendtlig. En konflikt med lokalbefolkningen førte til at Cook ble drept på stranden ved Kealakekua Bay på hovedøya [[Hawaii (øy)|Hawaii]] den 14. februar 1779.

David Samwell, som seilte sammen med Cook på «Resolution», skrev om ham:<blockquote>«Han var beskjeden og heller blyg med et behagelig og livlig vesen, følsom og intelligent. Av lynne var han noe brå, men av anlegg svært vennlig, velvillig og medmenneskelig. Han var rundt seks fot høy; og, selv om han var en mann av godt utseende, var han enkel i både væremåte og utseende. Han hadde et lite hode og bar håret, som var mørkebrunt, bundet opp bak. Hans ansikt var uttrykksfylt, nesen usedvanlig velformet, mens hans smale øyne hadde et brunskjær og kastet raske og gjennomtrengende blikk. Øyenbrynene var dominerende, hva som ga hans overordnede fremtreden et alvorspreg.»<ref>Samwell, David (1791): [http://books.google.co.uk/books?id=USMOAQAAIAAJ&pg=PA80&dq=Samwell++David.+He+was+a+modest#v=onepage&q&f=false ''The Death of Captain James Cook''] – Google Books. s. 20.</ref></blockquote>

== Ettermæle ==

Cooks bedrifter som oppdager og sjømann er så betydelige og verdifulle at man kan sammenligne ham med de store nautiske oppdagerne [[Christoffer Columbus]], [[Vasco da Gama]], [[Ferdinand Magellan]] og [[Abel Janszoon Tasman|Abel Tasman]]. Hans evner innenfor matematikk, navigasjon og kartografi var helt usedvanlige. Ved å benytte astronomiske målinger revolusjonerte han sin tids [[navigasjon]]smetoder. Vi skylder ham fastsettelsen av New Zealand og Ny-Guinea som øyer, utforskingen av Australias østkyst, oppdagelsen av flere Sydhavsøyer, deriblant [[Ny-Caledonia]] og Hawaii, utforskingen av Nord-Amerikas vestkyst fra 44-77° nordlig breddegrad og endelig eliminering av det hypotetiske Terra Australis.  Han fullførte så å si utforskingen av jordens hydrografi (kartlegging av havet).

Utover alle sine oppdagelser ble Cook også kjent for å unngå [[skjørbuk]] blant mannskapet ved å alltid ha med forsyninger av sitroner, og å pålegge mannskapet et jevnlig inntak av frukten.

[[Apollo 15]]<ref>{{Kilde www| url = http://history.nasa.gov/SP-4029/Apollo_18-17_Call_Signs.htm | tittel = Call Signs | utgiver = [[NASA]] | besøksdato = 21. mai 2011}}</ref> valgte å døpe kommandomodulen Endeavour etter Cooks skip [[HMS «Endeavour»]], og romfergen [[Endeavour (romferge)|Endeavour]] ble også oppkalt etter skipet.<ref>{{Kilde www|url=http://www-pao.ksc.nasa.gov/shuttle/resources/orbiters/Endeavour.html |verk=John F. Kennedy Space Center website |tittel=Space Shuttle Endeavour |utgiver=NASA |besøksdato=21. mai 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110521101826/http://www-pao.ksc.nasa.gov/shuttle/resources/orbiters/endeavour.html |arkivdato=2011-05-21 }}</ref> Romfergen [[Discovery (romferge)|Discovery]] ble oppkalt etter et annet av Cooks skip, [[HMS «Discovery»]].<ref>{{Kilde www|url=http://www-pao.ksc.nasa.gov/shuttle/resources/orbiters/Discovery.html |verk=John F. Kennedy Space Center website |tittel=Space Shuttle Discovery |utgiver=NASA |besøksdato=21. mai 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110610033909/http://www-pao.ksc.nasa.gov/shuttle/resources/orbiters/Discovery.html |arkivdato=2011-06-10 }}</ref> 
 
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1776|1776]] – [[Copleymedaljen]]

== Se også ==
* [[Cooks' Cottage]], huset til foreldrene til James Cook, flyttet fra Yorkshire til Melbourne i 1934.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.captaincooksociety.com/ Captain Cook Society]
* [http://www.adb.online.anu.edu.au/biogs/A010231b.htm «Cook, James (1728–1779)»], ''Australian Dictionary of Biography'', bind 1, Melbourne University Press, 1966, s 243–244]
* [http://www.biographi.ca/009004-119.01-e.php?&id_nbr=1817 Biografi] hos ''Dictionary of Canadian Biography Online''

{{Portal|Storbritannia}}
{{Copleymedaljen 1751-1800 |state=expanded}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Cook, James}}
[[Kategori:Britiske oppdagere]]
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Engelske forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Personer fra Middlesbrough]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Fødsler i 1728]]
[[Kategori:Dødsfall i 1779]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med blankvåpen]]