Redigerer James Bond

{{Infoboks figur}}
'''James Bond''', også kjent som '''Agent 007''', er en fiktiv spion skapt av forfatteren [[Ian Fleming]] i skyggen av den [[kalde krigen]]. James Bond fremstilles som kommandørkaptein<ref>{{Kilde www|url=http://www.jamesbond.no/visPersoner.asp?ID=24|tittel=JAMESBOND.NO : Alt om agent 007|besøksdato=2022-01-22|verk=www.jamesbond.no|arkiv-dato=2022-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220128105315/http://www.jamesbond.no/visPersoner.asp?ID=24|url-status=yes}}</ref> tilhørende Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både [[Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden]]. Figuren Bond er spion for den britiske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service|MI6]]. Fra han introduserte figuren i romanen ''[[Casino Royale (roman)|Casino Royale]]'' i [[1953]] skrev [[Ian Fleming]] totalt 14 bøker om Bond. 

Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, [[Dušan Popov|Dušan «Duško» Popov]] (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.<ref>{{Kilde www|url=https://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden/tidenes-mest-beryktede-spioner/ss-BBYHfXc?ocid=spartanntp#image=27|tittel=Tidenes mest beryktede spioner| besøksdato=2020-01-12| utgiver=MSN nyheter| sitat=Interessant nok skal James Bond-skaperen Ian Fleming ha basert sin fiktive spion 007 på Popovs onkels telefonnummer, 26-007.}}</ref> 

Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren [[Barry Nelson]], som spilte Bond i en episode av [[CBS]]' serie ''[[Climax!]]'' i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, ''[[Dr. No (film)|Dr. No]]'', kom på lerretet i [[1962]] med [[Sean Connery]] i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, [[No Time to Die]], kom i [[2021]]. Rollen som Bond har vært spilt av [[Sean Connery]], [[George Lazenby]], [[Roger Moore]], [[Timothy Dalton]], [[Pierce Brosnan]] og [[Daniel Craig]] i de offisielle filmene, og [[David Niven]] i en parodiversjon av Fleming-romanen ''[[Casino Royale (1967)|Casino Royale]]'' i [[1967]]. [[Det amerikanske filminstituttet]] har kåret James Bond til [[AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains#Helter|filmhistoriens tredje beste helteskikkelse]].<ref>{{Cite web|url=http://www.afi.com/100Years/handv.aspx |title= AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2018-06-01}}</ref> Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien ''[[James Bond Jr.]]'', samt en rekke [[Spin-off|spinoff]]-produkter, for eksempel videospill.

På [[1960-årene|sekstitallet]] slo Bond-feberen til for alvor, og i [[Storbritannia]] og [[USA]] måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. ''[[Goldfinger]]'' og ''[[Thunderball]]'' var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt &laquo;gadgets&raquo;, med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten [[Rolex]] nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt [[Cary Grant]], og de neste på filmprodusentenes liste var [[Roger Moore]] (1969, opptatt med tv til 1972), [[David Niven]] (som spilte Bond i ''Casino Royale''  1967), [[James Mason]], [[James Stewart]] og [[Richard Burton]].{{Trenger referanse}} 

==Reell James Bond==
James Albert Bond ble i [[1964]] sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa. I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger. Med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen.
<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/fant-virkelighetens-james-bond-i-polske-arkiver-1.15173531| tittel=Fant virkelighetens James Bond i polske arkiver| besøksdato=2023-05-25| dato=2020-09-24| fornavn=Bjørnar| etternavn=Hjellen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==James Bond-bøkene==
[[Ian Fleming]] skrev den første Bond-romanen, ''Casino Royale'', i [[1953]]. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen ''You Asked For It''. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da [[John F. Kennedy]] i en liste i [[Time (magasin)|Time Magazine]] nevnte ''From Russia With Love'' som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.

Fleming døde [[12. august]] [[1964]] av et hjerteinfarkt, og den tolvte og siste Bond-boken fra Flemings hånd ble utgitt i [[1965]]. Han etterlot seg det uferdige manuskriptet til romanen ''The Man With the Golden Gun'', som ble fullført av en annen forfatter. I [[1966]] ble to noveller, skrevet i henholdsvis [[1961]] og [[1962]], utgitt som ''Octopussy and The Living Daylights''. Senere utgaver av boken inneholder også novellen ''Property of a Lady''.

I [[1968]] tok forfatteren [[Kingsley Amis]] opp Bond-pennen, under [[pseudonym]]et Robert Markham, og publiserte ''Colonel Sun'', som var den første lisensierte Bond-boken som ble utgitt. Boken ble tatt godt imot av så vel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.

Så kom det ikke flere fortellinger om Bond før i [[1981]], da John Gardner ga ut ''Licence Renewed''. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner, til og med ''Cold'' i [[1996]]. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.

I [[Litteraturåret 1996|1996]] kom turen til siste forfatter i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære ''The James Bond Bedside Companion'', og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i [[Playboy]]. Hans første roman ble ''Zero Minus Ten''. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (deriblant tre som bygget på filmer med [[Pierce Brosnan]] i hovedrollen som Bond) og tre noveller, før han avsluttet produksjonen i [[2004]].

I forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag i [[2008]] ble det utgitt enda en ny Bond-roman, med tittelen ''Devil May Care''. Den romanen er skrevet av [[Sebastian Faulks]].

===Bøker av Ian Fleming===
Norske oversettelser i parentes
*[[Litteraturåret 1953|1953]]: ''[[Casino Royale (roman)|Casino Royale]] (Casino Royale,'' 1954)
*[[Litteraturåret 1954|1954]]: ''[[Live and Let Die (bok)|Live and Let Die]] (Voodo-prestens gjenganger,'' 1957 / ''Å leve og la dø,'' 1955)
*[[Litteraturåret 1955|1955]]: ''[[Moonraker]] (Måneraketten,'' 1962)
*[[Litteraturåret 1956|1956]]: ''[[Diamonds Are Forever]] (Diamanter varer evig,'' 1958)
*[[Litteraturåret 1957|1957]]: ''[[From Russia With Love (bok)|From Russia With Love]] (Med hilsen fra Moskva,'' 1957)
*[[Litteraturåret 1958|1958]]: ''[[Dr. No (roman)|Dr.No]] (Doktor No,'' 1964)
*[[Litteraturåret 1959|1959]]: ''[[Goldfinger]] (Gullfinger,'' 1962 / ''Goldfinger,'' 1966)
*[[Litteraturåret 1960|1960]]: ''[[For Your Eyes Only]]'' 
*[[Litteraturåret 1961|1961]]: ''[[Thunderball]] (Operasjon Tordensky,'' 1963)
*[[Litteraturåret 1962|1962]]: ''[[The Spy Who Loved Me]] (Spionen som elsket meg,'' 1978)
*[[Litteraturåret 1963|1963]]: ''[[On Her Majesty's Secret Service]] (I hemmelig oppdrag,'' 1966)
*[[Litteraturåret 1964|1964]]: ''[[You Only Live Twice]] (James Bond i Japan,'' 1967)
*[[Litteraturåret 1965|1965]]: ''[[The Man With the Golden Gun]] (James Bond og mannen med gullpistolen,'' 1967) (ble fullført av en annen forfatter)
*[[Litteraturåret 1966|1966]]: ''[[Octopussy]]'' og ''The Living Daylights''

=== Bok av Kingsley Amis (som «Robert Markham») ===
*[[Litteraturåret 1968|1968]]: ''Colonel Sun (James Bond på Drageøya,'' 1968)

=== Bøker av John Gardner ===
*[[Litteraturåret 1981|1981]]: ''Licence Renewed (Med fornyet lisens)''
*[[Litteraturåret 1982|1982]]: ''For Special Services (James Bond på spesialoppdrag)''
*[[Litteraturåret 1983|1983]]: ''Icebreaker (Dødsmaskinen)''
*[[Litteraturåret 1984|1984]]: ''Role of Honour (Terror til salgs)''
*[[Litteraturåret 1986|1986]]: ''Nobody Lives Forever (Ingen lever evig)''
*[[Litteraturåret 1987|1987]]: ''No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond)''
*[[Litteraturåret 1987|1987]]: ''Scorpius''
*[[Litteraturåret 1989|1989]]: ''Win, Lose or Die''
*[[Litteraturåret 1989|1989]]: ''Licence to Kill''
*[[Litteraturåret 1990|1990]]: ''Brokenclaw''
*[[Litteraturåret 1991|1991]]: ''The Man from Barbarossa''
*[[Litteraturåret 1992|1992]]: ''Death is Forever''
*[[Litteraturåret 1993|1993]]: ''Never Send Flowers''
*[[Litteraturåret 1995|1995]]: ''SeaFire''
*[[Litteraturåret 1995|1995]]: ''GoldenEye''
*[[Litteraturåret 1996|1996]]: ''COLD (Cold Fall)''

=== Bøker av Raymond Benson ===
*[[Litteraturåret 1996|1996]]: ''Blast from the Past'' (novelle)
*[[Litteraturåret 1997|1997]]: ''Zero Minus Ten''
*[[Litteraturåret 1997|1997]]: ''Tomorrow Never Dies''
*[[Litteraturåret 1998|1998]]: ''The Facts of Death''
*[[Litteraturåret 1999|1999]]: ''High Time to Kill''
*[[Litteraturåret 1999|1999]]: ''Midsummer Night's Doom'' (novelle)
*[[Litteraturåret 1999|1999]]: ''Live at Five'' (novelle)
*[[Litteraturåret 1999|1999]]: ''The World Is Not Enough''
*[[Litteraturåret 2000|2000]]: ''Doubleshot''
*[[Litteraturåret 2001|2001]]: ''Never Dream of Dying''
*[[Litteraturåret 2002|2002]]: ''The Man with the Red Tatoo''
*[[Litteraturåret 2002|2002]]: ''Die Another Day''

=== Bok av Sebastian Faulks ===
*[[Litteraturåret 2008|2008]]: ''Devil May Care''

=== Bøker av Anthony Horowitz ===
*[[Litteraturåret 2015|2015]]: ''Trigger Mortis''
*[[Litteraturåret 2018|2018]]: ''Forever and a Day''

==James Bond-filmene==
===1960-årene===
Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I [[1960]] traff han produsent [[Harry Saltzman]] gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensial på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han {{formatnum:50000}} dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, [[Albert R. Broccoli]], som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos [[United Artists]], som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen ''[[Operasjon Tordensky]]'', men Ian Fleming lå i strid med [[Kevin McClory]] og [[Jack Whittingham]] om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt ''[[Dr. No (roman)|Dr. No]]'' som grunnlag for den første filmen.

Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var [[David Niven]], [[Roger Moore]], [[James Mason]], [[James Stewart]], og [[Cary Grant]]. Tl sist ble skotske [[Sean Connery]] valgt. ''[[Dr. No (film)|Dr. No]]'' ble en moderat suksess, men stor nok til at ''[[From Russia with Love (film)|From Russia with Love]]'' ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, ''[[Goldfinger]]'', begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, [[Secret Intelligence Service|MI6]]s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en [[Aston Martin]] utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.

Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av ''[[James Bond i Japan]]'', der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.

''James Bond i Japan'' ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien ''[[Casino Royale (1967)|Casino Royale]]''. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i [[1954]], og den rettighetene var eid av produsent [[Charles Feldman]]. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, ''[[What's New Pussycat?]]''.

Produsentene ville nå ha engelske [[Roger Moore]], som hadde spilt Bond mot [[Millicent Martin]] i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien ''[[Helgenen (TV-serie)|Helgenen]]''. Derfor falt valget på den australske modellen [[George Lazenby]]. Hans Bond-film, ''[[James Bond i hemmelig tjeneste]]'' led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.

===1970-årene===
Takket være en lønn på ${{formatnum:1250000}} (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, ''[[Diamanter varer evig]]''. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.

Nå var [[Roger Moore]] ledig, og i [[1973]] kom ''[[Å leve og la dø]]''. Produsentene hadde sett hvor populære [[blaxploitation]]-filmene var, og for å nå et nytt publikum i [[USA]], lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i [[Harlem]]. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.

Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. ''[[Mannen med den gyldne pistol]]'', Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra [[1976]].

Den neste filmen de skulle filme, var ''[[Spionen som elsket meg]]''. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. ''Spionen som elsket meg'' ble en suksess på linje med ''Goldfinger''.

Originalt skulle ''Kun For Dine Øyne'' komme etter det, men på grunn av suksessen til ''Star Wars'', valgte man så å filme ''[[Moonraker]]''.

===1980-årene===
I ''Kun for dine øyne'' var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, ''[[Octopussy]]'' og ''[[Med døden i sikte]]''.

Connery hadde likevel ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmmanus, ''Operasjon Tordensky'', sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettssalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt, historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt, hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i [[1983]]. Filmens tittel  var «Aldri si aldri».

[[Timothy Dalton]] fra [[Wales]] var en klassisk [[Storbritannia|britisk]] skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinteressert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i ''[[I skuddlinjen]]''. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Han fortsatte i ''[[Med rett til å drepe]]''. Hans to filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Etter «Med rett til å drepe», gikk [[Sony Pictures]] til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettssalen strakk seg inn på 1990-tallet, og da de var løst i begynnelsen av [[1994]], mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.

===1990-årene til i dag ===
Deretter var det [[Pierce Brosnan]] fra [[Irland]] sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien ''[[Remington Steele]]''. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i [[Sovjetunionen]]. ''[[GoldenEye]]'' ble en suksess. Den ble fulgt opp av ''[[Tomorrow Never Dies]]'' og ''[[The World Is Not Enough]]''. Med ''[[Die Another Day]]'' slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.

[[Daniel Craig]] ble presentert som den neste Bond høsten [[2005]]. Den neste filmen, ''[[Casino Royale (2006)|Casino Royale]]'', var basert på Flemings første Bond-roman, [[Casino Royale (roman)|''Casino Royale'']], og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten [[2006]]. Deretter fulgte ''[[Quantum of Solace]]'', som er en direkte fortsettelse fra ''Casino Royale'', en vri som aldri har blitt brukt før. Etter den spilte Craig i ''[[Skyfall]]'' fra 2012. Den siste filmen i rekken med Craig i hovedrollen er ''[[Spectre]]'', som kom i 2015. Den 25. filmen, ''[[No Time to Die]]'', var satt opp til premiere i april 2020, men premieren ble utsatt flere ganger på grunn av [[koronaviruspandemien]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.harpersbazaar.com/uk/culture/culture-news/a34281399/daniel-craig-advice-next-bond/|tittel=Daniel Craig gives advice for the next Bond|besøksdato=2022-01-22|dato=2020-10-06|fornavn=Jessica|etternavn=Davis|språk=en-GB|verk=Harper's BAZAAR}}</ref>, og premieren fant til slutt sted høsten 2021. Norgespremieren fant sted 1. oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/filmpolitiet/2021/09/james-bond-no-time-to-die/|tittel=James Bond: No Time to Die|besøksdato=2022-01-22|dato=2021-09-29|språk=no|verk=NRK P3}}</ref> Da det var blitt kunngjort at ''No Time to Die'' ville bli den siste med Daniel Craig som Bond<ref name=":0" />, startet diskusjonene om hvilken skuespiller som ville være best egnet til ta over stafettpinnen. Flere fremsatte ønsker om at den neste agent 007 måtte bli en kvinne, eller en ikke-hvit skuespiller – uavhengig av kjønn. En av filmprodusentene avviste i januar 2020 kategorisk at James Bond noen gang ville bli endret til en kvinnerolle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.harpersbazaar.com/uk/culture/culture-news/a30542663/james-bond-producer-any-colour-not-woman/|tittel=James Bond producer: 007 "can be any colour - but he is male"|besøksdato=2022-01-22|dato=2020-01-16|språk=en-GB|verk=Harper's BAZAAR}}</ref> I november 2020 ble det kjent at [[Lashana Lynch]] ville bli den første kvinnen til å spille agent 007, i ''No Time to Die'', men dette hadde sammenheng med at James Bond (spilt av Craig) ble suspendert fra stillingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.harpersbazaar.com/uk/culture/culture-news/a34517814/lashana-lynch-black-female-007-interview/|tittel=Lashana Lynch on making history as the first ever Black female 007|besøksdato=2022-01-22|dato=2021-09-28|fornavn=Yrsa|etternavn=Daley-Ward|språk=en-GB|verk=Harper's BAZAAR}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vogue.fr/fashion-culture/article/the-next-james-bond-could-be-played-by-a-woman|tittel=James Bond: The next 007 will be played by a woman|besøksdato=2022-01-22|dato=2019-07-15|fornavn=|etternavn=|språk=fr-FR|verk=Vogue France|forlag=Condé Nast|sitat=It's official: just confirmed to Harper's Bazaar, Lashana Lynch will take on Agent 007's role as Nomi after James Bond is sentenced to exile. The actress, a Brit of Jamaican origin who played in Captain Marvel alongside Anna Boden and Ryan Fleck, will be the star of No Time to Die, the new Bond film scheduled for release in theaters 2021.}}</ref>

===Filmene===
{| border="1" cellpadding="2" class=wikitable
|- bgcolor="#fcfcfc"
!År
!Originaltittel
!Norsk tittel
!Rollen som James Bond
|-
| 1954
| ''[[Casino Royale (1954)|Casino Royale]]''*
| 
| [[Barry Nelson]]
|-
| 1962
| ''[[Dr. No (film)|Dr. No]]''
| 
| rowspan="5" | [[Sean Connery]]
|-
| 1963
| ''[[From Russia with Love (film)|From Russia with Love]]''
| ''Med hilsen fra Russland''
|-
| 1964
| ''[[Goldfinger (film)|Goldfinger]]''
| 
|-
| 1965
| ''[[Thunderball]]''
| ''Operasjon Tordensky''
|-
| 1967
| ''[[James Bond i Japan|You Only Live Twice]]''
| ''James Bond i Japan''
|-
| 1967
| ''[[Casino Royale (1967)|Casino Royale]]''**
| 
| [[David Niven]]
|-
| 1969
| ''[[On Her Majesty's Secret Service]]''
| ''James Bond i hemmelig tjeneste''
| [[George Lazenby]]
|-
| 1971
| ''[[Diamonds Are Forever]]''
| ''Diamanter varer evig''
| [[Sean Connery]]
|-
| 1973
| ''[[Å leve og la dø|Live and let Die]]''
| ''Å leve og la dø''
| rowspan="6" | [[Roger Moore]]
|-
| 1974
| ''[[Mannen med den gyldne pistol|The Man with the Golden Gun]]''
| ''Mannen med den gyldne pistol''
|-
| 1977
| ''[[The Spy Who Loved Me]]''
| ''Spionen som elsket meg''
|-
| 1979
| ''[[Moonraker]]''
| ''Måneraketten''
|-
| 1981
| ''[[Kun for dine øyne|For Your Eyes only]]''
| ''Kun for dine øyne''
|-
| 1983
| ''[[Octopussy]]''
| 
|-
| 1983
| ''[[Aldri si aldri|Never Say Never Again]]''***
| ''Aldri si aldri''
| [[Sean Connery]]
|-
| 1985
| ''[[Med døden i sikte|A View to a Kill]]''
| ''Med døden i sikte''
| [[Roger Moore]]
|-
| 1987
| ''[[The Living Daylights]]''
| ''I skuddlinjen''
| rowspan="2" | [[Timothy Dalton]]
|-
| 1989
| ''[[Med rett til å drepe|License to Kill]]''
| ''Med rett til å drepe''
|-
| 1995
| ''[[GoldenEye]]''
| 
| rowspan="4" | [[Pierce Brosnan]]
|-
| 1997
| ''[[Tomorrow Never Dies]]''
| 
|-
| 1999
| ''[[The World Is Not Enough]]''
| 
|-
| 2002
| ''[[Die Another Day]]''
| 
|-
| 2006
| ''[[Casino Royale (2006)|Casino Royale]]''
| 
| rowspan="5" | [[Daniel Craig]]
|-
| 2008
| ''[[Quantum of Solace]]''
| 
|-
| 2012
| ''[[Skyfall]]''
| 
|-
| 2015
| ''[[Spectre]]''
| 
|-
| 2021
| ''[[No Time to Die]]''
| 
|}

<nowiki>*</nowiki> Som en episode i TV-serien ''[[Climax Mystery Theatre]]'' på den amerikanske TV-stasjonen [[CBS]]<br />
<nowiki>**</nowiki> [[Columbia Pictures]]-komedie med David Niven som James Bond<br />
<nowiki>***</nowiki> Ikke produsert av Eon Productions, og dermed ikke med i rekken av «offisielle» filmer

No Time To Die har blitt utsatt tre ganger som følge av covid-19-pandemien. Filmen skulle opprinnelig komme april 2020, dette ble egentlig endret til november samme år. Ettersom det var fremdeles stor smittefare ble filmen utsatt til april 2021, og hadde premiere oktober 2021.

===Rollefigurer ===
[[File:Joan Collins, Barbara Bouchet, Ursula Andress and Elsa Martinelli.jpg|thumb|Barbara Bouchet medvirket i [[Casino Royale (1967)]]. Her sammen med [[Joan Collins]] (bak), [[Ursula Andress]] (den «første Bond-piken» i ''[[Dr. No (film)|Dr. No]]'', til høyre) og [[Elsa Martinelli]] (til venstre) i 1973.]]
* James Bond: Er personen som filmene og bøkene handler om. Bond jobber for [[Secret Intelligence Service|MI6]] (Her Majesty's Secret Service) og går under kodenavn 007. Han er ofte kjent som 007.
* [[M (James Bond)|M]]: sjef for etterretningstjenesten [[MI6]].
* [[Q (James Bond)|Q]]: sjef for «Q branch», den britiske etterretningstjenestens forsknings- og utviklingsavdeling. Q opptrådte i 21 av 24 offisielle filmer samt de to uoffisiell. Q har blitt fremstilt av Peter Burton (en film), [[Desmond Llewelyn]] (1963-1999), Geoffrey Bayldon, [[Alec McCowen]], [[John Cleese]], [[Ben Whishaw]].
* [[Ernst Stavro Blofeld]] er James Bonds erkefiende og leder for forbryterorganisasjonen [[Spectre]]. Blofeld går under kodenavn Number 1. Han opptrer i ''[[From Russia with Love]]'', ''[[Thunderball]],'' ''[[Never Say Never Again]]'', ''[[You Only Live Twice]]'', ''[[On Her Majesty's Secret Service]],'' ''[[Diamonds are Forever]]'' og ''[[Spectre|SPECTRE]].''
* [[Emilio Largo]] er Spectres nestkommanderende. Han går under kodenavn ''nummer 2''. Largo opptrer i James Bond filmene [[Thunderball]] og [[Never Say Never Again]].
* [[Miss Moneypenny]] er Ms sekretær. Fremstilt av [[Lois Maxwell]], Caroline Bliss, Samantha Bond, [[Naomie Harris]], Barbara Bouchet og Pamela Salem.
* Felix Leiter, CIA-agent<ref>http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/films/news/bond-25-new-film-2017-james-jeffrey-wright-felix-leiter-cast-news-a7677921.html</ref>

===Bond-formelen===
Mange{{hvem}} har påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i [[From Russia with Love (film)|From Russia with Love]] og [[Goldfinger]]. Dette er stegene filmene gjerne er innom:
# [[Pistolsekvensen i James Bond|Pistolløpsekvensen]]
# Åpningscene der Bond gjør noe spektakulært, ikke nødvendigvis noe med resten av historien å gjøre.
# Åpningssekvens der tittel og medvirkende blir projisert mot nakne damer, mens tittelmelodien spilles.
# Bond får oppdraget sitt av M etter en flørt med Miss Moneypenny
# Bond får utstyr hos Q og blir samtidig vist andre hjelpemidler som blir forsket på
# Skurken og håndlangeren blir presentert for publikum
# Bond drar til et eksotisk sted og møter hjelperen sin
# Bond møter Bondpiken og flørtingen begynner
# Bond kommer ut for skurkens håndlanger og overlever såvidt
# Bond etterforsker
# Hjelperen dør
# Forfølgelsen begynner, der Bond må unnslippe fienden i forskjellige kjøretøy
# Bond infiltrerer skurkens fantastiske hovedkvarter
# Bond blir tatt til fange, gjerne sammen med Bondpiken
# Skurken avslører planen sin
# Bond rømmer
# Bond får hjelp til å angripe hovedkvarteret
# Bond dreper skurken
# Bond ødelegger skurkens hovedkvarter
# Bond må drepe håndlangeren
# Bond er alene med Bondpiken
# Rulletekst

== Se også ==
* [[Pistolsekvensen i James Bond]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.filmweb.no/tema/james_bond James Bond-tema] hos [http://www.filmweb.no/ Filmweb]
* [http://www.jamesbond.no JAMESBOND.no] {{Wayback|url=http://www.jamesbond.no/ |date=20070112212726 }}
* [https://web.archive.org/web/20170613124446/http://www.ianflemingcentre.com/ Ianflemingcentre.com]
* [http://www.jamesbond.com JamesBond.com]
* [http://www.commanderbond.net Commander Bond.net] {{Wayback|url=http://www.commanderbond.net/ |date=20060616203623 }}
* [http://www.mi6-hq.com/ MI6-HQ.co.uk – The Home of James Bond] 
* [http://www.nullnullsju.net I Hennes Majestets Hemmelige Tjeneste]
* [http://www.jamesbond007.se James Bond Agent 007 – From Sweden With Love]
* [http://www.agent007.nu Tomas james bond 007 sidor]
* http://jamesbond.no/visArtikler.asp?ID=884 {{Wayback|url=http://jamesbond.no/visArtikler.asp?ID=884 |date=20180428093820 }}   Roger Moore i rollen som James Bond for aller første gang i humor TV-serien Mainly Millicent..James Bond .no 1964
* [http://www.dailymotion.com/video/x5x9k1y Bond 1973]{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }} Den glemte dokumentar. Bonus / ekstra "å leve og la dø" Albert R Broccoli forteller om Moore fikk rollen som Bond. og mer.om Bond filmer,

{{James Bond}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:James Bond|  ]]
[[Kategori:Filmfigurer|Bond, James]]
[[Kategori:Fiktive militærpersoner]]