Redigerer Jamaica

{{koord|18|N|77|W|type:country_region:JM|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Commonwealth of Jamaica'''
| norsknavn = Jamaica
| flagg = Flag of Jamaica.svg
| våpen = Coat of Arms of Jamaica.svg
| motto = Out of Many One People ([[engelsk]]: av mange, ett folk
| antallspråk = 1
| språk = [[Engelsk]]
| innbyggernavn = Jamaicaner/jamaikaner, jamaicansk/jamaikansk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Monark]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Liste over Jamaicas generalguvernører|Generalguvernør]]:<br />[[Liste over Jamaicas statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Patrick Allen]]<br />[[Andrew Holness]]
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[6. august]] [[1962]]
| valuta = [[Jamaicansk dollar]]
| valutakode = JMD
| tidssone = -5
| nasjonaldag = [[6. august]]
| nasjonalsang = [[Jamaica, Land We Love|«Jamaica, Land We Love»]]
| ISO 3166 = JM
| toppnivådomene = [[.jm]]
| altplassering = Jamaica (orthographic projection).svg
}}
'''Jamaica''' er en øystat i [[Det karibiske hav]] like sør for [[Cuba]]. Staten er et [[konstitusjonelt monarki]]. Øya var britisk koloni fra 1665 til 1962.

Øya tilhører øygruppen [[De store Antiller]], og er den tredje største øya i Det karibiske hav etter Cuba og [[Hispaniola]]. Landet omfatter også noen små, ubebodde øyer i sør. De første innbyggerne på Jamaica var [[taino]]folk, indianerfolk i slekt med [[Arawak (folk)|arawak]]ene. Deres navn på øya var ''Xaymayca''<ref>[https://web.archive.org/web/20071016055722/http://www.uctp.org/VocesIndigena.html Taino-orbok på nett]</ref>.

[[Cristopher Columbus]] var den første europeeren som kom til Jamaica i [[1494]]. Hans navn på øya var Santiago.

==Naturgeografi==
[[Fil:Jamaika topo.png|right|thumb|Jamaicas topografi]]
Jamaica er en del av ryggen av en undersjøisk fjellkjede. Halve arealet er dekket av tykke [[kalkstein]]slag. Det finnes flere parallelle fjellkjeder i retning vest-øst. Den høyeste fjelltoppen er [[Blue Mountain Peak]], som ligger 2256 meter over havet. Fjellene ligger midt i landet og er innrammet av en smal kyststripe. De fleste strendene, som er hvite og pene, ligger på nord- og vestkysten.

=== Klima ===
I lavlandet og på kysten er det tropisk klima, i høyden er det mer temperert. Østlige og sørøstlige vinder kan fra august forårsake [[tropiske storm]]er, som kan gjøre store ødeleggelser.

=== Vegetasjon ===
Mye av den opprinnelige vegetasjonen har blitt utslettet i lavlandet, og tidligere vokste det mye skog her. På den nordlige delen av øya er det [[regnskog]], men lenger ned er mye av regnskogen erstattet av bananplantasjer. Det finnes over 3000 blomsterarter på Jamaica.

=== Dyreliv ===
De eneste opprinnelige [[landpattedyr]]ene som fortsatt finnes på øya, er 24 arter av [[flaggermus]] og [[hutia]]en ''Geocapromys brownii''. Hutiaen er en stor gnager i [[beverrottefamilien]], og var tidligere ettertraktet på grunn av kjøttet. Fem pattedyrarter er nylig utdødd, apen ''Xenothrix mcgregori'' og gnagerne ''Oryzomys antillarum'', ''Clidomys osborni'', ''Xaymaca fulvopulvis'' og en gnager som ikke er vitenskapelig beskrevet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=N.S. Upham
| tittel=Past and present of insular Caribbean mammals: understanding Holocene extinctions to inform modern biodiversity conservation
| publikasjon=Journal of Mammalogy
| utgivelsesår=2017
| bind=98
| nummer=4
| side=913–917
| doi=10.1093/jmammal/gyx079
| issn=1545-1542}}</ref> I [[1872]] ble [[indisk mungo]] innført, som et ledd i kampen mot [[slanger]] og mot [[rotte]]ne som tidligere hadde fulgt med menneskene hit.

Jamaica har vel 200 fuglearter.

== Demografi ==
=== Etniske grupper ===
90,9&nbsp;% av Jamaicas befolkning har afrikansk bakgrunn. Andre befolkningsgrupper på øya er øst-indere (1,3&nbsp;%), kaukasiere (0,2&nbsp;%), kinesere (0,2&nbsp;%) og libanesere (0,1&nbsp;%). Øvrige folkeslag utgjør til sammen 7,3&nbsp;%.

=== Språk ===
Det offisielle språket på Jamaica er [[jamaicansk engelsk|engelsk]]. Uformelt blir [[jamaicansk patois]] (uttales ''patwa'') brukt av en majoritet av befolkningen. Jamaicansk patois bygger hovedsakelig på [[britisk engelsk]] (eller «Dronningens engelsk/The Queen's English»), men man finner også ord fra flere afrikanske språk (blant annet fra [[akan]], [[ewe]] og [[joruba (språk)|joruba]]), fra andre europeiske språk ([[spansk]], [[portugisisk]] og [[fransk]]), fra prekolumbiske språk (arawak) og fra asiatiske språk ([[hindi]] og [[hakka]]). Dette språklige mangfoldet er representativt for mangfoldet i Jamaicas befolkning. Generelt skiller patois seg fra engelsk ved uttale, grammatikk, ortografi og syntaks, med mange ulike intoneringer som indikerer ulike betydninger og stemningsleier. Språket kjennetegnes ved spesiell uttale ({{IPA|/θ/}} som {{IPA|[t]}} og {{IPA|/ð/}} som {{IPA|[d]}}), og har noen spesielle konsonantlyder, mest merkbart ved {{IPA|/h/}}. For eksempel blir ordet «there» uttalt [ˈdɪeɹ]. Flere lingvister klassifiserer jamaicansk patois som et eget språk, mens andre ser på det som en engelsk [[dialekt]].

=== Emigrasjon ===
Jamaicanere har [[emigrasjon|utvandret]], spesielt til [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Canada]]. Emigrasjonsraten har flatet seg mer ut de siste årene. Imidlertid bor mange jamaicanere utenlands, og har blitt kjent som «den jamaicanske [[diaspora]]». Det har også emigrert noen jamaicanere til [[Cuba]].<ref>{{kilde www
 |url    = http://encarta.msn.com/encyclopedia_761569844_2/Cuba.html
 |tittel  = Jamaicans to Cuba
 |språk  = en
 |url-status=død
 |arkivurl = https://www.webcitation.org/5kwriy0w1?url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761569844_2/Cuba.html
 |arkivdato = 2009-11-01
}}</ref>

Utenlandsjamaikanere bor i ghettoer i flere større byer i USA, inkludert i [[New York]], [[Buffalo, New York|Buffalo]], [[Miami]]s storbyområde, [[Atlanta, Georgia|Atlanta]], [[Orlando, Florida|Orlando]], [[Tampa, Florida|Tampa]], [[Washington D.C.]], [[Philadelphia]], [[Hartford, Connecticut|Hartford]] og [[Los Angeles, California|Los Angeles]]. I Canada er den jamaicanske befolkningen sentrert i [[Toronto]], og det er mindre grupper i byer som [[Montréal]] og [[Ottawa]]. I [[Storbritannia]] er det jamaicanske samfunn i de fleste større byer, hvor de utgjør en stor andel av den britisk-karibiske befolkningen.

=== Religion ===
[[Kristendom]]men er den dominerende [[religion]]en, og ca. 80&nbsp;% av befolkningen regnes som kristne. 70&nbsp;% av disse er protestanter, og 11&nbsp;% katolikker. Vestafrikanske religioner har virket sterkt inn på kristendommen, blant annet gjennom [[kumina]], en folkereligion som ble utviklet i slavetiden. [[Rastafaribevegelsen]] oppsto på Jamaica, blant annet som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen. Den jamaicanske politiske lederen og [[panafrikanisme|panafrikanisten]] [[Marcus Garvey]] var en viktig inspirasjon for rastafariene, og regnes av mange som en profet.

==Historie==
{{refforbedreavsnitt}}

=== 1400-tallet og 1500-tallet ===
I [[1494]] kom [[Christofer Columbus]] til øyene for første gang. Det var begynnelsen på slutten for tainofolket på Jamaica, delvis som følge av [[kopper (sykdom)|kopper]]viruset som spanjolene brakte med seg, og delvis på grunn av kolonistenes dårlige behandling av de tainoanske innbyggerne. Tainobefolkningen var halvert allerede i [[1598]].<ref>[http://jnht.com/history_columbian_spanish.php Jamaica National Heritage Trust]</ref>

Spanjolene slo seg etter hvert ned på øya og begynte med [[jordbruk|gårdsbruk]], hovedsakelig med [[storfe]] og [[gris]]er. Fra 1520-årene ble det opprettet sukkerrørsplantasjer, noe som deretter dominerte øyas økonomi i flere hundre år. Store mengder slaver ble importert fra Afrika, og har preget øyas befolkning siden.

=== 1600-tallet ===
I [[1654]] erobret britiske styrker øya etter en hard, men nytteløs væpnet motstand fra spanjolene som bodde på øya. En stor gruppe rømte slaver ([[maroon]]er) fortsatte sitt frie liv i fjellene, og lot seg like lite kue av britene som de hadde blitt det av spanjolene.

Britene investerte i produksjon av [[kakao]], [[kaffe]] og enda mer [[sukkerrør]], og dette ga dem rike inntekter. Men på grunn av stadige kriger med skiftesvis [[Frankrike]] og [[Spania]] fikk [[Sjørøveri|sjørøvere]] kontrollen over øya. Sjørøverne var en gruppe som bestod av politiske flyktninger og rømte kriminelle. Jamaica ble et utmerket utgangspunkt for plyndringstokt mot spanjolenes [[gallion]]er, som fraktet sølv og gull fra [[Mexico]] og [[Peru]] (via [[Panama]]). Britene skiftet på å støtte sjørøverne og å hjelpe spanjolene med å drive dem tilbake, alt ettersom Storbritannia og Spania var i krig eller hadde inngått fredsavtale. Sjørøverstaten fikk imidlertid en alvorlig knekk etter et jordskjelv i [[1692]] som førte til at hovedstaden [[Port Royal]] forsvant i havet. Deretter gjenerobret britene kontrollen over øya og gjorde slutt på sjørøvervirksomheten. Britene gjenopprettet øyas [[Slaveri|slaveøkonomi]], med store sukkerrørsplantasjer som fundament.

=== 1700-tallet ===
Slavene gjorde imidlertid hyppig opprør mot britene. Rømte slaver slo seg sammen med etterkommerne av maroonene, og tvang britene til å gi dem selvstyre i [[1739]].

Britene fortsatte å hente nye slaver til øyene, og de nye slavene ble satt til å arbeide på sukkerplantasjer under skrekkelige forhold og med harde straffer mot ulydighet. Slaveopprørene fortsatte, særlig etter at [[den amerikanske frigjøringskrigen]] ([[1775]]–[[1781|81]]) og [[den franske revolusjon]] ([[1789]]) forsterket slavenes frihetstrang.

=== 1800-tallet ===
Det siste og største av slaveopprørene på Jamaica var «the Christmas Rebellion» i [[1831]]. Det var inspirert av «Daddy» [[Sam Sharpe]], en utdannet slave og predikant som gjorde passiv motstand. Opprøret utviklet seg til å bli svært voldsomt, og hele 20&nbsp;000 slaver raserte plantasjer og drepte plantasjeeierne. 400 slaver ble hengt, og mange flere pisket, før britiske myndigheter valgte å stanse opprøret ved å gi slavene frihet 1. august [[1834]].
 
Overgangen fra slaveøkonomi til en økonomi basert på betalt arbeid forårsaket økonomisk kaos. De fleste frigitte slavene skydde plantasjearbeid og valgte å leve av selvbergingsjordbruk.

Selv om slaveriet var opphevet og de tidligere slavene var blitt frie, var det fortsatt hvite plantasjeeierne som dominerte samfunnet, og bare godseiere som hadde stemmerett. [[Mulatt]]ene fikk stemmerett i [[1830]], og liberale mulatter tok opp kampen for de undertrykte på [[1860-tallet]].

Da en marine-blokade kuttet livsviktige forsyninger under [[den amerikanske borgerkrigen]] ([[1861]]&ndash;[[1865|65]]), tippet det over for den svarte befolkningen. I desperasjon over forholdene og urettferdigheten ble det et nytt opprør, ledet av baptist-diakonen [[Paul Bogle]]. Guvernør [[Edward Eyre]] og hans tilhengere fikk slutt på opprøret, og Bogle ble hengt. Flere hundre andre ble henrettet og pisket, og flere tusen hjem ble rasert som hevn. Den brutale undertrykkelsen førte til anskrik i England, der opinionen krevde anstendig styre av Jamaica. Dette ble begynnelsen på en epoke med en serie av liberale guvernører.

I 1872 ble Kingston hovedstaden i Jamaica.

=== 1900-tallet ===
En økonomi basert på bananplantasjer skapte en jevn vekst, som endte brått i nedgangstidene på [[1930-tallet]]. Økonomien kom fort i gang igjen under andre verdenskrig, da De karibiske øyer forsynte Storbritannia med mat og råmaterialer.

I [[1944]] rammet en sultkatastrofe Jamaica. Øya ble innvilget fullt selvstyre av Storbritannia i [[1947]], og Jamaica trakk seg ut fra [[Vestindiaføderasjonen]] i [[1962]] etter en folkeavstemning.

Uavhengighetspolitikken har hovedsakelig gått i arv fra [[Alexander Bustamante]] og [[Norman Manley]]. Bustamante dannet den første handelsunionen i Karibia rett før andre verdenskrig; senere dannet han [[Jamaican Labour Party|Jamaican Labour Party (JLP)]]. Manley dannet det første jamaicanske politiske partiet, [[People's National Party|People's National Party (PNP)]].

[[Michael Manley]] (Normans sønn) ledet PNP gjennom [[sosialdemokrati|demokratisk sosialisme]] på midten av [[1970-tallet]], og dette forårsaket en massiv utvandring på et tidspunkt Jamaica ikke hadde råd til det. [[Inflasjon]]en steg med omtrent 50&nbsp;%, og arbeidsløsheten ble skyhøy. Samfunnet ble alvorlig polarisert politisk, og under valgkampanjene før valget i [[1976]] hersket [[borgerkrig]]slignende tilstander. Tungt bevæpnede gjenger av JLP- og PNP-tilhengere begynte å drepe hverandre, og det ble erklært en unntakstilstand. PNP vant til slutt valget, og Manley ble statsminister.

Den amerikanske regjeringen var fiendtlig innstilt til den sosialistiske retningen Jamaica tok, og da Manley begynte å knytte sterke bånd med Cuba, planla [[CIA]] å styrte den jamaicanske regjeringen. Økonomien (særlig turismen) fikk en alvorlig knekk, og landet var under beleiring. Omkring 700 mennesker ble drept under forberedelsene til valget i [[1980]]. Dette valget ble vunnet av JLP under ledelse av [[Edward Seaga]].

Seaga gjenopprettet Jamaicas økonomi, brøt båndene med Cuba og vendte seg mot [[Ronald Reagan]] og [[USA]]. I et ganske fredelig valg i [[1989]] ble Manley gjenvalgt, men han trakk seg tilbake i [[1992]]. Han gav makten videre til sin visestatsminister [[Percival James Patterson]], som ble Jamaicas første svarte statsminister. Under ledelse av Patterson vant PNP begge vlalgene i [[1993]] [[1993|valget i]] og [[1997]]. Våren [[1999]] brøt det ut et allment opprør etter at regjeringen kunngjorde en avgifts-økning på bensin på hele 30&nbsp;%. Spesielt Kingston og [[Montego Bay]], hvor sukkerrørplantasjene ble satt i brann, ble hardt rammet. Etter tre dager med brannstiftelser og plyndring, satte regjeringen ned avgiftene.

=== 2000-tallet ===
Fornyet gjengkriminalitet i Kingston juli [[2001]] og januar [[2002]] krevde til sammen 34 menneskeliv. Statistikker viste at drapstallene var høyere enn noensinne. I februar samme året ble fem politimenn drept, noe som skapte oppmerksomhet rundt politivold. Dette hindret ikke Patterson i å vinne det fjerde valget på rad. Statsministeren meddelte at han håpet at landet kunne bli en republikk innen han gikk av i [[2007]], noe som ville bekrefte øyas vei ut av skyggen til sin tidligere kolonimakt.

==Politikk==
===Parlament, statsoverhode og regjering===
Landet er et [[konstitusjonelt monarki]] med [[Storbritannia]]s kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] som statsoverhode. Han er representert av en generalguvernør. Denne stillingen har siden [[26. februar]] [[2009]] vært besatt av dr. Patrick L. Allen. Både monarken og generalguvernøren har i all hovedsak kun seremoniell betydning.<ref>{{cite web |last=Hall |first=Arthur |title=Pastor is next GG – Hall retiring on Feb 26, cites ill health – Patrick Allen, Adventist cleric, to take over |url=http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20090114/lead/lead1.html |work=[[Jamaica Gleaner]] |publisher=Gleaner Company Ltd. |accessdate=1. mai 2014 |date=14. januar 2009 |language=Engelsk |url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090115095857/http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20090114/lead/lead1.html |archivedate=2009-01-15 }}</ref>

Jamaicas parlament består av et tokammersystem, hvor de 63 medlemmene av Representantens hus blir valgt ved alminnelige valg hvert femte år, sist [[25. februar]] [[2016]], mens de 21 medlemmene i overhuset, det såkalte Senatet, blir utpekt av regjeringspartiet og opposisjonen med henholdsvis tretten og åtte seter.<ref>[http://www.electionguide.org/elections/id/2608/ ''Electionguide.com:'' Jamaica'']</ref>

Landet er i praksis underlagt et to-partisystem som er dominert av det sosialdemokratiske ''People's National Party'' og ''Jamaica Labour Party,'' som til tross for navnet er konservativt.<ref>{{cite book|author=Charles Green|title=Manufacturing Powerlessness in the Black Diaspora: Inner-City Youth and the New Global Frontier|url=http://books.google.com/books?id=HXf9AAAAQBAJ&pg=PA133|date=9. mai 2002|publisher=AltaMira Press|isbn=978-0-585-38626-3|pages=133–|language=Engelsk}}</ref><ref name="Grugel1995">{{cite book|author=Jean Grugel|title=Politics and Development in the Caribbean Basin: Central America and the Caribbean in the New World Order|url=http://books.google.com/books?id=ne49YlxRiCgC&pg=PA117|date=1. januar 1995|publisher=Indiana University Press|isbn=0-253-20954-4|pages=117–|language=Engelsk}}</ref>

Portia Lucretia Simpson-Miller fra ''People's National Party'' var statsminister fra [[5. januar]] [[2012]] til [[2016]].<ref>{{cite web|url=http://jamaica-gleaner.com/latest/article.php?id=34353 |title=Thousands gather for Simpson Miller’s Swearing-in |publisher=Jamaica-gleaner.com |date= |accessdate=3. februar 2013|language=Engelsk}}</ref> Siden 3. mars 2016 er det [[Andrew Holness]] som er statsminister på Jamaica.<ref>http://www.cityam.com/284722/islands-time-jamaicas-prime-minister-andrew-holness-trade {{Wayback|url=http://www.cityam.com/284722/islands-time-jamaicas-prime-minister-andrew-holness-trade |date=20180710040608 }} Lest 10. juli 2018.</ref>

=== Menneskerettigheter ===
Jamaica har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

===Forsvars- og utenrikspolitikk===
Landets forsvarsstyrke, [[Jamaica Defence Force]], ble etablert i 1962. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.<ref name="RESDAL113">«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114.</ref>

Jamaica Defence Force har hærstyrker, [[kystvakt]] og en luftving. Hærstyrkene består av to ordinære [[infanteri]]bataljoner og en reservebataljon, en støttebataljon, et [[Ingeniørtropper|ingeniørregiment]] og en [[kampstøtte]]bataljon. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på {{formatnum:4125}} mann (2010).<ref>«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.</ref>

==Økonomi og næringsliv==

Jamaica er et [[utviklingsland]] med økonomien hovedsakelig basert på [[Bauksitt|bauxittutvinning]], turisme og sukkerdyrking. I 1970-årene ble det gjort forsøk på å etablere en mer [[Sosialisme|sosialistisk]] samfunnsordning, med blant annet jordreformer, nasjonaliseringer og flere velferdsordninger. Stadig større økonomiske problemer satte imidlertid en stopper for disse forsøkene. For å få orden på økonomien ble det senere ført en stram penge- og finanspolitikk. Først på begynnelsen av [[1990-tallet]] viste økonomien tegn til oppgang.

=== Primærnæringer ===
20&nbsp;% av Jamaicas yrkesaktive innbyggere arbeider i landbruket, som fortsatt spiller en viktig rolle i landets økonomi. Flere ganger har næringen blitt rammet av store ødeleggelser av [[orkan]]er. Ca. 44&nbsp;% av landets areal er dyrket jord, hvor mesteparten tilhører plantasjer. Sukkerrør er den viktigste eksportveksten, og blir vanligvis dyrket på kystslettene. Andre ting som dyrkes for eksport er bananer, [[sitrusfrukt]]er, kaffe og kakao – Jamaica er dessuten verdens største produsent av [[allehånde]]. Til eget bruk dyrker de blant annet [[mais]], diverse rotfrukter, tobakk og [[kokosnøtt]]er.

De viktigste [[husdyr]]ene i Jamaica er [[geit]]er, kveg og svin. [[Skogbruk]] og [[fiske]] har liten betydning for økonomien.

=== Råvareindustri ===
Jamaica er verdens tredje største produsent av bauxitt. Produksjonen har økt svært fra begynnelsen av 1990-årene, og bare i 1994 ble det produsert 11,7 millioner tonn. Bauxitt er et viktig råstoff i [[aluminium]]sproduksjon, og sørger for ca. 75&nbsp;% av Jamaicas eksportinntekter.

=== Turisme ===
Turismen er et viktig biddrag til Jamaicas økonomi. På slutten av 1970-årene har denne næringen vært rammet av virkningene av politisk og sosial uro i landet. Turismen tok seg opp igjen utover [[1980-tallet]], og på under 10 år økte antall turister fra 833 000 til 1,6 millioner besøkende per år.

=== Handel med utlandet ===
Jamaica har hatt et økende underskudd i handelsbalansen med utlandet siden midten av 1970-årene. Dette skyldes både reduserte priser på blant annet bauxitt og sukker, og økende import. Den dramatiske nedgangen av landets valuta i begynnelsen av 1980-årene økte også importkostnadene.

Jamaicas viktigste eksportvarer var tidligere sukker og bananer, men i dag består den hovedsakelig av aluminiumoksid, bauxitt og sukker. Mesteparten av eksporten går til USA, Storbritannia, Canada og [[Norge]].

Landets viktigste importvarer er maskiner, brensel, kjemikalier, matvarer og forskjellige forbruksvarer. Mesteparten importeres fra USA, men også fra blant annet [[Mexico]] og Storbritannia.

På slutten av 1980-tallet ble det anslått at verdien av den illegale handelen med [[marihuana]] var større enn hele den legale eksporten.

=== Bruttonasjonalprodukt ===
[[Bruttonasjonalprodukt]]et er i dag på 8,8 milliarder dollar, 3 300 per innbygger.

=== Økonomiske nøkkeltall ===
{{Trenger oppdatering}}
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 10,5 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 1,80&nbsp;%
| 
| 2005, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser
| 14,50&nbsp;% 
|   
| 2004, ''UNDP''
|-
| Arbeidsløshet
| 11,0&nbsp;%
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -1,98 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse
| -1,08 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
| 6,51 mrd US$
| 
| 2005, ''UNDP''
|-
| Emigrantoverføringer
| 1,90 mrd US$
| 18,0&nbsp;%
| 2006, ''IFAD'' / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
|-
| BNP per innb
| {{formatnum:3796}} US$
| 
| 2005, ''UNDP''
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Blue Mountains (Jamaica)|Blue]] og [[John Crow Mountain|John Crow]] fjellene

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003 – Kulturarven knyttet til [[Maroons]] (etterkommere etter etniske grupper fra Afrika) i [[Moore Town]]
* 2018 – [[Reggae]] musikk

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [http://jnht.com/index.php Jamaica National Heritage trusts nettsted]

==Eksterne lenker==
{{globalis|Jamaica}}

{{Jamaicas parishes}}
{{Nord-Amerika}}
{{Land og territorier i Karibia}}
{{OAS}}
{{AOSIS}}
{{WTO}}
{{CARICOM}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jamaica| ]]
[[Kategori:Øyer i Nord-Amerika]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1962]]