Redigerer Jakob Knudsen

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Jakob Knudsen, Rødding 2024.jpg|thumb|Minnetavle i [[Rødding (Vejen kommune)|Rødding]].]]
'''Jakob Christian Lindberg Knudsen''' (født [[14. september]] [[1858]], død [[21. januar]] [[1917]]) var en dansk prest og [[forfatter]]. Han var født i [[Rødding (Vejen kommune)|Rødding]], der faren Jens Lassen Knudsen var høyskolelærer før han ble prest i et landsogn i [[Jylland]]. 

Jakob Knudsen ble [[cand.theol]] i 1881 og samme år lærer på [[Askov højskole]]. I 1890-96 var han prest i [[valgmenighet]]en i Mellerup<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/authors/knudsjak.html|tittel=Knudsen, Jakob (Nordic Authors)|besøksdato=2021-11-04|verk=runeberg.org}}</ref> ved [[Randers]]. Han er blant annet forfatter til salmene «Se, nu stiger solen» (1891) og «Tunge, mørke natteskyer» (1890).<ref>{{Kilde www|url=https://ugle.dk/j_knudsen.html|tittel=Gamle Danske Sange: Jakob Knudsen|besøksdato=2021-11-04|verk=ugle.dk}}</ref> Den førstnevnte står i ''[[Norsk Salmebok (1985)|Norsk Salmebok]]'' og ''[[Norsk salmebok 2013]]''.

Han ble flere ganger nevnt som seriøs kandidat til [[Nobelprisen i litteratur]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-jakobknudsen-p-root|tittel=Jakob Knudsen - Det Kgl. Biblioteks tekstportal|besøksdato=2021-11-04|verk=tekster.kb.dk}}</ref>

== Biografi ==
Rødding gikk tapt for Danmark etter [[andre slesvigske krig|krigen i 1864]] da [[Slesvig-Holsten]] tilfalt [[Prøyssen]]. I et par år gikk Jakob Knudsen hjemme på prestegården og deltok i noe undervisning på Askov, til han ble sendt til København på studentkursus for å ta en kjapp teologisk embedseksamen. Innenfor [[grundtvigianisme]]n var ikke ungdommen stemt for studier eller dyperegående [[teologi]]. Knudsen ønsket egentlig å studere [[filosofi]], men tok seg nær av konfliktene i universitetsmiljøet mellom den gamle, teologisk påvirkede filosofien og moderne tenkning introdusert av [[Georg Brandes]]. Ingen av delene appellerte til en høyskoleungdom som etter sigende sovnet over bøkene fordi han ville tenke seg til å være filosof, ikke lese. Han dro nedslått hjem til Jylland - og ble omgående sendt til Askov av sin far, der han i 1881 ble ansatt som hjelpelærer. Senere avanserte han nok til å kunne gifte seg med Sophie Frederikke Plockross fra en troende københavnsk [[overklasse]]familie, datter av [[kanselliråd]] Harald Christian Plockross.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kalliope.org/en/bio/knudsen|tittel=Jakob Knudsen biografi|besøksdato=2021-11-04|språk=|verk=Kalliope}}</ref> På Askov utviklet han seg som foreleser og ble regnet som en glimrende oppleser av eldre litteratur, særlig var han kjent for sine ''one-man''-fremføringer av [[Holberg]]s [[komedie]]r.<ref name=":0" />

På Askov hadde han sin litterære debut med versfortellingen ''Bent Kongebroder'' (1884), om [[Knud den hellige]] og hans bror Benedikt Svendsen<ref>{{Kilde www|url=https://www.findagrave.com/memorial/213909503/benedikt-svendsen-prince_of_denmark|tittel=Benedikt Svendsen “Bengt” Prince of Denmark...|besøksdato=2021-11-04|språk=en|verk=www.findagrave.com}}</ref> i Albani kirke i [[Odense]] kort før kongedrapet. Mer [[humor]]istisk utga han sin [[oversettelse]] til [[Han Herred|hanherredmål]] av en rettstale av [[Cicero]]: ''Den først' af de [[catalina]]risk' Taaler af Marcus Tullius Cicero øwersaate paa Jysk af Jakob'' (1887). Dette plagsomme [[pensum]]stykket gikk dermed rett inn i tradisjonen etter [[Steen Steensen Blicher|St. St. Blicher]] og hans bruk av Jyllands [[dialekt]]er. Jakob Knudsen selv lot i sine bøker gladlynte personer snakke [[fyn]]sk dialekt, slik som greven i ''Den gamle Præst''. [[Henrik Pontoppidan]] kalte ham [[kontrabass]]en i det danske litterære [[orkester]], hvor hans «ensomme, ærlige brummetone» virket velgjørende. Knudsen tilhørte det folkelige gjennombruddet rundt 1900, men var den eneste av deltakerne med alle sine forutsetninger innenfor Grundtvigs kulturverden, høyskolebevegelsen. Knudsen havnet mellom to stoler, for han var uten sympati for moderne humanitetsidealer, men bitende kritisk mot en særlig høyskolementalitet som satte ham utenfor sitt eget miljø.<ref>«Jakob Knudsen» i ''Danmark forteller'', Den norske bokklubben 1977, ISBN 82-525-0397-7</ref>

Knudsen trivdes ikke på Askov, og slo til straks vennen Jens Bek, forstander for høyskolen i Mellerup ved [[Randers fjord|Randersfjorden]], oppfordret ham til å bli prest for Mellerups nye grundtvigske valgmenighet og samtidig undervise på høyskolen. Etter seks år der ble han skilt i 1893, en [[skandale]] han så vidt reddet seg igjennom uten å miste sitt [[embete]]. Men da han i 1896 giftet seg med forstanderens 19 år gamle datter Helga Bek, ble han fordømt. Det var vanskelig å finne en prest som ville vie en fraskilt, og umulig å fortsette som veileder for skolens elever og menigheten i Mellerup. De nygifte måtte flytte til trange kår i Randers, senere til [[Sjælland]] der de i senere år så seg råd til å bo i en staselig villa.<ref name=":0" /> Innlosjering under dårlige forhold på turnéene svekket helsen hans betydelig, og nyresmerter og gikt plaget ham fortsatt etter at han var blitt en etterspurt forfatter. I 1901 flyttet han og konen til [[Glostrup]], i 1904 til Nyhusene ved [[Hillerød]], 1909 til [[Birkerød]] hvor han døde.<ref name=":1" />

== Forfatterskap ==
Først som førtiåring ga Jakob Knudsen seg for alvor i kast med å skrive. Han tar utgangspunkt i egne erfaringer som møtet med grundtvigianismen, [[kristendom]]men og Jyllands almue- og bondekultur. Han skriver lidenskapelig og kompromissløst om sine personers voldsomme indre motsetninger, men kommer frem til at det er gjennom troen på Gud at angsten overvinnes, så man får mot til å være seg selv. [[Villy Sørensen]] mente at Knudsen aldri fikk frigjort seg fra sin autoritære far, fordi han ikke maktet å reise tvil om at han hadde hatt en lykkelig barndom. I stedet ble den strenge oppdragelsen for Knudsen en forutsetning for å tro. Villy Sørensens kritikk medførte at Jakob Knudsens forfatterskap kom helt i bakgrunnen. Fra 1970-tallet kom det ikke flere gjenopptrykk.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://litteratursiden.dk/forfattere/jakob-knudsen-1|tittel=Jakob Knudsen {{!}} Litteratursiden|besøksdato=2021-11-04|språk=da|verk=litteratursiden.dk}}</ref>

Romanen ''Sind'' kan likevel leses som Jakob Knudsens oppgjør med sin fars autoritære oppdragelse. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med ''Den gamle præst'' i 1899.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kronik/den-begravede-k%C3%A6mpe Jacob Thorgaard: «Den begravde kjempe»], ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 11. september 2000</ref> ''Gjæring - Afklaring'' (1902) er en delvis [[selvbiografi]]sk dobbeltroman om konflikten når en grundtvigiansk oppvekst danner bakgrunn for et senere møte med et [[Georg Brandes|brandesiansk]] livssyn i skikkelse av den vakre, [[jødisk]]e Rebekka. Hovedpersonen, proprietærsønnen Karl Wintrup, forelsker seg i henne etter å ha forlatt barndomshjemmet Holtinggård for å studere i København. ''Gjæring - Afklaring'' og Knudsens andre dobbeltroman, ''Angst – Mod'' (1912-14) om [[Luther]]s liv, regnes som hans hovedverk.<ref name=":2" />

== Utvalgte verker ==
* ''Den gamle præst'', 1899.
* ''Gjæring – Afklaring'', 1902.
* ''Sind'', 1903.
* ''Inger'', 1906.
* ''At være sig selv'', 1908.
* ''Lærer Urup'', 1909.
* ''Martin Luther'', 1915.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Anne Kristin Aasmundtveit]], ''Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok'', [[Verbum Forlag]], Oslo, [[Litteraturåret 1995|1995]]. ISBN 82-543-0573-0, s. 157

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Knudsen, Jakob}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske salmediktere]]
[[Kategori:Danske lutherske prester]]
[[Kategori:Personer fra Rødding]]