Redigerer Jaguar

{{Taksoboks
| bilde = Jaguar (Panthera onca palustris) male Three Brothers River 2.jpg
| norsknavn=jaguar, <br />sort panter 
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| synonymer = ''Leo onca''
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="RedList"/>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattedyr]]
| genus = [[Brølekatter]]
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat = [[terrestrisk]], [[regnskog]]–[[pampa]] nær [[vann]]
| utbredelse = [[Amerika]]
| kart = Cypron-Range Panthera onca.svg
}}
* se [[#Ny inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}} 
{{Andrebetydninger}}

'''Jaguar''' (''Panthera onca'') er et stort [[rovpattedyr]] i [[kattefamilien]] (Felidae) og holder til i [[Sør-Amerika]], [[Mellom-Amerika]] og [[Mexico]], nord til grenseområdene mot [[Arizona]] i [[USA]]. Den tilhører [[brølekatter|brølekattene]] og er beslektet med [[løve]], [[leopard]], [[tiger]] og [[snøleopard]]. Blant disse er trolig løven dens nærmeste slektning, men slektskapsforholdene under denne gruppen er ikke endelig kartlagt. Jaguaren, som er en utmerket svømmer og dykker, er det største nålevende kattedyret på det [[Amerika|amerikanske kontinentet]]. Arten er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]].

== Etymologi ==
Ordet ''jaguar'' kommer fra ordet ''ia'üara'', som betyr «kattedyr» på et av [[tupispråk]]a i Sør-Amerika. Det har kommet inn i norsk via [[portugisisk]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = De Caprona, Yann | utgivelsesår = 2013 | tittel = Norsk etymologisk ordbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kagge Forlag | side = 417}}</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Jaguar-Biouniverzoo.jpg|thumb|175px|left|Jaguar]]
[[Fil:Jaguar head shot.jpg|thumb|175px|left|Jaguar]]
[[Fil:Jaguar sitting.jpg|thumb|175px|left|Jaguar]]
[[Fil:Black jaguar.jpg|thumb|175px|left|Sort panter (sort jaguar)]]
[[Fil:Panthera onca.jpg|thumb|175px|left|Hvilende jaguar]]
[[Fil:Jaguar.jpg|thumb|175px|left|Hvilende jaguar]]

Forskere har antydet at jaguaren kan ha utviklet seg fra leopard-lignende katter som en gang fantes i [[Eurasia]], og innvandret til [[Amerika]] via [[Beringstredet]]. De kan tenke seg at den opprinnelig var større enn den er i dag, men at den ble gradvis mindre og tettere under [[pleistocen]] (5 330 000–1 810 000 år siden). Forkortelsen av lemmene forklares med at det trolig er en tilpasning til jaguarens [[tredimensjonal]]e egenskaper som terrestrial katt, klatrer og svømmer. Navnet ''jaguar'' stammer fra de innfødtes navn på denne store katten, nemlig «''yaguar''» som betyr «''den som dreper med ett bitt''».

Jaguaren ligner såpass på leoparden at den ofte forveksles med denne, selv om det er distinkte forskjeller mellom dem. Den mest slående forskjellen mellom jaguar og leopard, er jaguarens større fysikk. Den har også et større hode og langt kraftigere framlemmer, samt en kjevestruktur som overgår alle andre kattedyr. Jaguarens pels har et rosettmønster som kan påminne om leopardens, men rosettene er mer irregulære etter form og har dessuten små prikker innvendig. Grunnfargen er normalt blekgul–rødbrun. Den er lysest på buken og på innsiden av lemmene, mens fargen blir gradvis mørkere og kraftigere langs flanken og opp over ryggen på dyret. I likhet med leopard finnes det også sorte jaguarer ([[melanisme]]). Slike dyr kan kalles '''sort panter''', som sorte leoparder og sorte [[puma]]er også kalles. Sorte jaguarer ser ut til å være mer utbredt i visse områder. Hvite jaguarer ([[albinisme]]) er også kjent. 

Jaguaren varierer mye etter størrelse. Normalt er kroppslengde omkring {{nowrap|110–190 cm}} lang, målt fra snutespiss til halerot, men hanner på opp mot {{nowrap|213 cm}} har blitt målt. I tillegg kommer halen med cirka {{nowrap|46–76 cm}}. Skulderhøyden ligger normalt på cirka {{nowrap|66–75 cm}} (opp mot {{nowrap|100 cm}} er målt) og vekten ligger normalt omkring {{nowrap|30–120 kg}} (snitt for hanner er {{nowrap|55 kg}}, mens snitt for hunner er {{nowrap|36 kg}}, men hanner på opp mot {{nowrap|158 kg}} (rekord<ref>Emmons, Louise H. 1997. «Neotropical Rainforest Mammals». 2nd Edition. Chicago: University of Chicago Press. p 168-9.</ref>) er registrert i [[Pantanal]]). [[Kjønn|Hannen]] er gjerne betydelig større enn [[Kjønn|hunnen]].

== Utbredelse ==
Fram til [[1940-årene]] fantes det også jaguar i [[California]], [[New Mexico]], [[Arizona]], [[Texas]] og [[Florida]] i [[USA]], men den ble jaktet til utryddelse i disse områdene. Det er ikke ført bevis for reproduserende populasjoner av jaguar i USA de siste 50 årene.<ref name="PantheraOrg"/>

I dag finnes det jaguar i [[Mexico]], [[Guatemala]] og [[Belize]], men antallet er synkende. I Sentral-Amerika er antallene usikre, men flere antyder at det kun er snakk om noen få hundre dyr.<ref>[http://www.thebigcats.com/jaguar/jaguar_dist.htm JAGUAR – DISTRIBUTION. The Big Cats] {{Wayback|url=http://www.thebigcats.com/jaguar/jaguar_dist.htm |date=20070814143015 }}</ref> Mest utbredt er jaguaren i delstaten [[Mato Grosso]] i [[Brasil]]; spesielt i det enorme [[våtmark]]sområdet [[Pantanal]] (som også grenser mot [[Bolivia]] og [[Paraguay]]).

Jaguaren regnes i dag for å ha blitt utryddet fra mer enn 40 [[prosent]] av sitt naturlige utbredelsesområde.<ref name="PantheraOrg" />

== Habitat ==
Jaguaren lever i et utvalg [[habitat]]er, fra tett [[tropisk regnskog]], [[våtmark]] og [[sump]]områder, til [[krattskog]] (spesielt i nord), [[savanne]] og småskogen langs kysten.

Den er helst å finne i nær tilknytning til [[vann]], og arten er både en utmerket svømmer og dykker, som ofte jakter på byttedyr i vannet.<ref>[https://www.facebook.com/primazoom.cz/videos/487721521381176/?fref=nf Video av dykkende jaguar (i akvarietank/Zoo). Prima ZOOM. YouTube.] Besøkt 2015-05-28</ref> I likhet med [[tiger]]en kan den også bade for å holde temperaturen nede. Jaguaren kan også klatre i trær, men på grunn av størrelsen er den ikke like dyktig som leoparden. Jaguar er sjelden å finne over 2&nbsp;400–2&nbsp;700&nbsp;[[Meter over havet|moh]], selv om det har blitt observert dyr i høyder opp mot 3&nbsp;800 meter. Av og til kan man også finne den i relativt åpent lende, så lenge gresset der kan skjule dens bevegelser eller det er berglendt nok til å [[jakt]]e i skjul. Det store kattedyret er imidlertid nærmest utryddet fra de tørrere områdene i utbredelsesområdet.

== Atferd ==
Jaguaren lever i en solitær tilværelse og jakter alene. Ulikt andre store katter, har den ingen konkurranse om matfatet og ingen naturlige fiender, bortsett fra [[menneske]]t. Jaguaren er mest aktiv om morgenen og skumringen. Men nyere studier har også vist at den kan være aktiv hele døgnet. Jaguaren er også mer aktiv i løpet av døgnet enn andre store katter, typisk er 50–60 [[prosent]] av døgnet. Den er hurtig, men ikke særlig utholdende. Om det er godt med byttedyr kan en jaguar klare seg på et territorium som er mindre enn 5 km i diameter. Om det er lite med byttedyr, kan den dekke et område på nær 350 km². De territoriale grensene markeres med [[urin]] og skraping på trærne med klørne.

Jaguaren skiller seg også fra andre store katter gjennom måten den dreper på. Den biter som oftest ikke i strupen, men punkterer gjerne skallen på byttet med de enorme [[hoggtann|hjørnetennene]]. Dette kan den klare fordi jaguaren har usedvanlig kraftfulle kjever i forhold til katter flest, som typisk dreper ved kvelning. Jaguaren har høy [[bitestyrkekvotient]].

=== Diett ===
Jaguaren jakter på alt som finnes innenfor dens [[territorium]], men kanskje helst på mellomstore og store byttedyr. Hva som er hovedføden kan variere fra område til område. Yndlingsbyttet er imidlertid [[navlesvin]] (pekari) og [[flodsvin]] (verdens største [[Gnagere|gnager]]) der disse finnes. Andre steder kan det være [[beltedyr]], men det er også vanlig at jaguaren tar lokale [[hjort]]eslag, [[tapirer]], [[aguti]], [[paka]] og [[apekatter]]. Amazonasjaguaren fanger også [[fisk]], [[frosk]], [[skilpadder]] og små [[kaimaner]]. Faktisk er mer enn 85 arter kjent for å stå på jaguarens diett.

=== Reproduksjon ===
Jaguarer kan bli omkring 22 år gamle, men det er mer vanlig at de dør i 12–16-årsalderen. Den blir kjønnsmoden i 2–3-årsalderen. Når hunnene kommer i [[brunst]] kan brølene høres hyppigere enn ellers om året; hunnene kaller høylytt på hanner, som svarer. Også selve paringsakten er en relativt bråket affære, siden begge [[kjønn]] brøler mer eller mindre konstant.

Jaguaren lever såvidt spredt i klimasonene at det er umulig å hevde at den har et konkret reproduksjonsmønster. I [[Amazonasregnskogen]], der [[klima]] og [[lys]]forhold er relativt stabilt året rundt, parer jaguaren seg gjennom hele året. Generelt kan man hevde at der klimaet er mer ekstremt, føder gjerne mora på vårparten, men det finnes også eksempler på annet.

Hunnen går drektig i ca. 92–113 dager. I denne perioden er hunnen mer glupsk enn ellers og spiser mye og ofte. Mot slutten av drektihetsperioden søker hunnen til ei hule eller lignende, der hun typisk føder 1–3 unger (2–5 regnes som normalt). Ungene fødes [[Blindhet|blinde]] og veier normalt 600–900 gram. Pelsen er mørkere enn hos voksne. Av og til kan en av ungene være nærmest helt sorte. Også albinoer forekommer. Ungenes øyner åpnes etter cirka to uker, men de oppholder seg i hiet i omkring to måneder. De første fire ukene dier de utelukkende mora, men etter dette begynner de å spise kjøtt. Fra de blir omkring tre måneder gamle består kosten nesten utelukkende av kjøtt. I hele denne perioden er mora svært aggressiv og territorial overfor andre dyr og [[menneske]]r. Etter seks  måneder har de lært å jakte selv, men de blir gjerne hos mora til de blir kjønnsmodne.

== Taksonomi ==
Systematikken for jaguar har vært uklar og omdiskutert. Det har ikke hersket aksept for alle beskrevne [[underart]]er.<ref name="RedList" /> [[Mammal Species of the World]] har regnet med ni underarter<ref name="Wozencraft (2005)"/>. K. L. Seymore samlet i [[1989]] imidlertid arten i kun tre underarter (med fem [[Genetisk variasjon|varianter]])<ref name="Seymore (1989)"/>, nemlig ''P. o. onca'' (inkludert varianten ''P. o. peruviana''), ''P. o. hernandesii'' (inkludert variantene ''P. o. centralis'', ''P. o. arizonensis'', ''P. o. veraecrucis'' og ''P. o. goldmani''), og ''P. o. palustris'' (uten varianter).

Nye studier, med [[genom]] og [[DNA-sekvensering]], har imidlertid ført til at [[IUCN/SSC Cat Specialist Group]] foreslo at arten fra 2017 skulle regnes som [[monotypisk]], siden det ikke fantes støtte for noen av underartene.<ref name="CCTF (2017)"/><ref name="Castelló (2020)"/> I dette ligger det at de lokale typene ikke er distinkte nok til en status som selvstendig underart, men må regnes som lokale [[økoart]]er.<ref name="Castelló (2020)"/><ref name="CCTF (2017)"/>

=== Ny inndeling ===
Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group og er i henhold til Cat Classification Task Force (2017).<ref name="CCTF (2017)"/><ref name="Castelló (2020)"/>
{{Tre}}
* [[rovpattedyr|Carnivora]], rovpattedyr
** [[kattelignende rovpattedyr|Feliformia]], kattelignende rovpattedyr
*** [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
**** [[store kattedyr|Pantherinae]], store kattedyr
***** ''[[brølekatter|Panthera]]'', brølekatter
****** ''[[jaguar|P. onca]]'', jaguar ([[monotypisk]])

=== Tidligere inndeling ===
Underartene som listes opp under følger Wozencraft (2005),<ref name="Wozencraft (2005)"/> men alle inngår fra 2017 i nominatformen, som derfor er monotypisk.<ref name="CCTF (2017)"/><ref name="Castelló (2020)"/>
{{Tre}}
* [[rovpattedyr|Carnivora]], rovpattedyr
** [[kattelignende rovpattedyr|Feliformia]], kattelignende rovpattedyr
*** [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
**** [[store kattedyr|Pantherinae]], store kattedyr
***** ''[[brølekatter|Panthera]]'', brølekatter
****** '''''P.  onca''''', jaguar
******* ''P. o. onca'' (nominatformen), utbredt i [[Orinoco]] og [[Amazonas]] regnskoger
******* ''P. o. arizonensis'', utbredt fra [[Arizona]] ([[USA]])–nordvest [[Mexico]]
******* ''P. o. centralis'', utbredt i [[Mellom-Amerika]]
******* ''P. o. goldmani'', utbredt fra [[Yucatán]] i Mexico–nordre [[Guatemala]]
******* ''P. o. hernadesii'', utbredt i kyststrøk langs Mexicos vestkyst
******* ''P. o. palustris'', utbredt i [[Brasil|Sør-Brasil]] og [[Argentina]]
******* ''P. o. paraguensis'', utbredt i [[Paraguay]]
******* ''P. o. peruviana'', utbredt i [[Bolivia]], [[Peru]] og [[Ecuador]]
******* ''P. o. veraecrusis'', utbredt fra [[Texas]] og [[Louisiana]] i USA (kan være utryddet)–[[Chiapas]] i Mexico

== Annet ==
Jaguaren regnes som en «menneskedreper» av noen, men i de fleste tilfeller kan ikke føres bevis for at mennesker har blitt drept av dette store kattedyret. Noen forskere har anslått at det finnes omkring {{nowrap|15 000–50 000}} jaguarer igjen i verden, men flere lokale populasjoner er truet av utryddelse. Antallsestimatene er dessuten svært usikre. På 1960-tallet og 1970-tallet hevder noen<ref name="PantheraOrg" /> at det ble drept {{nowrap|18 000}}<ref>[http://dialspace.dial.pipex.com/agarman/bco/jaguar.htm Andrew Garman. 1997. «Jaguar (''Panthera onca'')». Big Cats Online.]</ref> jaguarer årlig på grunn av pelsen, men negativ fokus i media har ført til at pelsverk ikke omsettes i like stor grad lenger. I dag er jaguarens største trussel [[avskoging]]en som finner sted i Sør-Amerika. Mange steder jaktes det også fortsatt jaguar for pelsens skyld.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Castelló (2020)">{{Kilde bok|forfatter=Castelló, José R.|tittel=Princeton Field Guides – '''Felids and Hyenas of the World'''|utgivelsesår=2020|forlag=Princeton University Press|utgivelsessted=[[Princeton]] and [[Oxfordshire]]|utgave=|isbn=978-0-691-20597-7}}</ref>

<ref name="CCTF (2017)">Cat Classification Task Force (2017) [http://www.catsg.org/index.php?id=95&L=0%3Fid%3D192%3Fid%3D49%3Fid%3D31%3Fid%3D%27%22 Tiger ''Panthera tigris'']. CATnews Special Issue 11, p. 66–68. IUCN/SSC Cat Specialist Group https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf</ref>

<ref name="PantheraOrg">[http://www.panthera.org/species/jaguar ukjent. (2013). ''Jaguars''. Panthera.org] {{Wayback|url=http://www.panthera.org/species/jaguar |date=20130730044343 }} Besøkt 2013-07-25</ref>

<ref name="RedList">[http://www.iucnredlist.org/details/15953/0 Caso, A., Lopez-Gonzalez, C., Payan, E., Eizirik, E., de Oliveira, T., Leite-Pitman, R., Kelly, M. & Valderrama, C. 2008. Panthera onca. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1.]. Besøkt [[14. juni]] [[2009]].</ref>

<ref name="Seymore (1989)">Seymore, K.L. (1989). «''Panthera onca''». Mammalian Species 340: 1–9.</ref>

<ref name="Wozencraft (2005)">Wozencraft, W. C. (16. november 2005). i Wilson, D. E., and Reeder, D. M. (eds): «Mammal Species of the World», 3rd edition, Johns Hopkins University Press, 546–547. ISBN 0-8018-8221-4.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.regnskog.no Regnskogfondets nettside]
* [https://web.archive.org/web/20111129125026/http://www.wildcatconservation.org/Jaguar_%28Panthera_onca%29.html Jaguar. International Society for Endangered Cats, Canada]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Store kattedyr]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Belizes pattedyr]]
[[Kategori:Colombias pattedyr]]
[[Kategori:Costa Ricas pattedyr]]
[[Kategori:Ecuadors pattedyr]]
[[Kategori:Guatemalas pattedyr]]
[[Kategori:Honduras' pattedyr]]
[[Kategori:Mexicos pattedyr]]
[[Kategori:Panamas pattedyr]]
[[Kategori:Perus pattedyr]]
[[Kategori:USAs pattedyr]]
[[Kategori:Venezuelas pattedyr]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra tupianske språk]]