Redigerer Jacob Stousland

{{Infoboks biografi}}
'''Hans Jacob Stousland''' (født 4. juni 1828, død 16. februar 1913) var en norsk [[skipsfører]] i [[Skien]]. Han var gift med [[Hedvig Ibsen]] og var dermed [[Henrik Ibsen]]s svoger.<ref name=bok>{{Kilde bok|utgivelsesår=1997 | tittel = Anna Stouslands minnebok | isbn = 8299439000 | utgivelsessted = Skien | forlag = Ibsenforbundet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120808059 | side = 152}}</ref> Han brukte til vanlig navnet Jacob, som også ble forkortet Jac., og ble også omtalt med initialene H.J.

Han tilhørte en skipperslekt i [[Kristiansand|Christianssand]]; faren, også kalt Hans Jacob Stousland (1789–1856), var skipsfører, [[Byborger|borger]] og karanteneinspektør i Christianssand. Som ung arbeidet Jacob Stousland en tid som seilmaker i [[Grimstad]], samtidig som [[Henrik Ibsen]] var apotekerlærling i samme by; det er uklart om de kjente hverandre fra denne tiden, og Henrik Ibsen lot være å svare på et spørsmål om det.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Familien Ibsen | isbn = 9788283050455 | forlag = Telemark museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041448039 | side = 171–174, 188, 205 og 278 }}</ref> Han flyttet til [[Skien]] i 1840-årene, og ble styrmann og siden skipsfører og [[Byborger|skipperborger]] i byen. Han førte både seilskip og [[dampskip]] i løpet av sine 65 år på sjøen.<ref name=morgenbladet /> I 1859 giftet han seg med [[Hedvig Ibsen|Hedvig Cathrine Ibsen]], og ble dermed svoger til [[Henrik Ibsen]] og svigersønn av [[Knud Ibsen]] og [[Marichen Altenburg|Marichen Ibsen]]. Hans Jacob og Hedvig Stousland fikk fire barn, hvorav [[Carl Stousland|Carl]], Johan og Anna vokste opp.

[[Fil:Skipperhuset, nordsiden.jpg|thumb|left|{{Byline|P.Jorgens1}} [[Skibsfører H. J. Stouslands skipperhus]] er et av de siste fortsatt eksisterende [[sjømannshjem]]mene i Norge.]]
Selv om både ektefellen og barna var medlemmer av [[Gustav Adolph Lammers]]' dissentermenighet var H.J. Stousland selv medlem av statskirken; han stod imidlertid oppført som gårdeier til dissentermenighetens bedehus.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nygaard, Jon | utgivelsesår = 2013 | tittel = «af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien | isbn = 9788291540122 | forlag = Senter for Ibsen-studier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607584 | side = 149 }}</ref> Der bodde Hedvig og H.J. Stousland i flere år i første etasje, mens menigheten hadde sin forsamlingssal i andre etasje, og delvis også brukte lokaler i første etasje. Ektefellen Hedvig holdt også skole for menighetens gutter der.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borchsenius, J. | utgivelsesår = 1934 | tittel = Skien før branden 1886 | utgivelsessted = | forlag = Fabritius & sønners forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006055 | side = 113–114 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kortner, Magne | utgivelsesår = 1986 | tittel = Den gamle by og banken der | forlag = Norges Bank | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010708046 | side = 108|sitat=Så løper det smale Kobbersmauget inn mot Liie Plads fra sydøst. På hjørnet her finner vi eiendommen til familien Stousland, der skipskaptein Jac. Stousland bor med sin hustru Hedvig, Henrik Ibsens søster. Dette huset er også identisk med Lammers-bevegelsens bedehus og ligger faktisk akkurat der som tårnene reiser seg over Skiens nye kirke i dag. }}</ref> Hedvigs mor [[Marichen Altenburg|Marichen]] bodde i sine siste leveår fra rundt 1866 til hun døde i 1869 hos ekteparet Stousland.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021027941946/kanne|tittel=Kanne|besøksdato=2019-09-17|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> Hedvig er en viktig kilde til Henrik Ibsens barndom og er antatt å være en av inspirasjonskildene for figuren «[[Hedvig Ekdal]]» i ''[[Vildanden]]''; hun var den eneste av Ibsens søsken som Ibsen opprettholdt kontakt med.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.ibsen.uio.no/REGINFO_peHSto.xhtml?bokstav=S |tittel =Hedvig Ibsen |besøksdato = 2022-07-18 |utgiver =Henrik Ibsens skrifter |dato = }}</ref>

Han døde 16. februar 1913 i Skien<ref name=bok/> og ble begravet på [[Lie kirkegård]]. I ''Morgenbladet'' het det at han var «en elskværdig Mand, forekommende og varmhjertet og en stor Barneven».<ref name=morgenbladet>{{ Kilde avis | dato = 1913-02-17 | tittel = Fhv. Skibsfører H.J. Stousland| avis = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19130217_95_101_1 | side = }}</ref> Til minne om faren opprettet barna ''[[Skibsfører H. J. Stouslands skipperhus]]'', en stiftelse som i [[Langesund]] tilbyr fri bolig for gamle skippere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.varden.no/nyheter/her-kan-du-bo-billig-ved-sjoen-men-det-er-en-betingelse-1.1488050|tittel=Her kan du bo billig ved sjøen. Men det er én betingelse ...|besøksdato=2019-09-17|dato=2016-01-07|fornavn=Jon-Inge|etternavn=Hansen|språk=no|verk=Varden|arkiv-dato=2016-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306082000/http://www.varden.no/nyheter/her-kan-du-bo-billig-ved-sjoen-men-det-er-en-betingelse-1.1488050|url-status=død}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rønning, Finn | utgivelsesår = 1997 | tittel = Lokalhistorisk vandring i Langesund | isbn = 8290052545 | forlag = Fortidsminneforeningen i Telemark | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101408128 | side = 62–64 }}</ref> Ved åpningen av skipperhuset sa sønnen Carl Stousland at faren hadde oppfordret barna til å gjøre noe for gamle skippere hvis de en gang fikk mulighet til det, noe barna tolket som et oppdrag til å få bygget skipperhuset. Skipperhuset som bærer Stouslands navn er et av de siste fortsatt eksisterende [[sjømannshjem]]mene i Norge. Tradisjonen forteller at Henrik Ibsens grandtante [[Kristine Cathrine Ploug]] ønsket å etablere et sjømannshjem sammen med kjæresten sin, som var sjøkaptein, og i Ibsen-skuespillet ''[[Gengangere]]'' er byggingen av et sjømannshjem også tema.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stousland, Hans Jacob}}
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]