Redigerer Jacob Neusner

{{infoboks biografi}}
'''Jacob Neusner''' (født [[28. juli]] [[1932]] i [[Hartford (Connecticut)|Hartford]] i [[Connecticut]] i [[USA]], død [[8. oktober]] [[2016]] i [[Rhinebeck (New York)|Rhinebeck]] i [[New York (delstat)|New York]],<ref>[http://www.jewishpress.com/news/breaking-news/scholar-jacob-neusner-dead-at-84/2016/10/09/ Scholar Jacob Neusner Dead at 84]</ref>) var en [[USA|amerikansk]] forsker primært innen [[jødedom]]men.

Neusner har skrevet eller redigert mer enn 950 bøker.<ref name="favorit">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1625183,00.html The Pope's Favorite Rabbi] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1625183,00.html |date=20071031022353 }}, ''Time Magazine'', 24 maj 2007, 4:e stycket.</ref> Han var medlem av Institute of Advanced Study i [[Princeton (New Jersey)|Princeton]] of livstidsmedlem i [[Clare Hall]] ved [[Cambridge University]]. Han var (2016) den eneste vitenskapsmanm som hadde tjenestegjort ved både National Endowment for the Humanities og ved National Endowment for Arts i USA. Han mottok et tyvetalls akademiske utmerkelser, ærestitler og andre hedersutmerkelser.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jacob Neusner ble utdannet ved [[Jewish Theological Seminary]] ved [[Harvard University]] (der han ble ordinert til [[rabbiner]]) samt ved [[Universitetet i Oxford]] og [[Columbia University]].

=== Undervisning  ===
Han har undervist ved [[Columbia University]], [[University of Wisconsin-Milwaukee]], [[Brandeis University]], [[Dartmouth College]], [[Brown University]],  [[University of South Florida]] og [[Bard College]].

=== Vitenskapelig virksomhet ===
Neusners vitenskapeliga virksomhet var svært omfattende. Generelt sett kretser hans forskning rundt rabbinsk jødedom under de [[misjna]]iske og [[talmud]]iske epoker. Han var en pioner hva gjelder tillempningen av formkritikk på rabbinske tekster. Meget av Neusners arbeid har gått ut på å dekonstruere den rådende ansats som så rabbinsk jødedom som en enhetlig religiøs bevegelse innen hvilken de forskjellige rabbinske tekstene ble produsert. Neusner betraktet heller hvert rabbinsk dokumentet som ett enkelt vitnemål som utelukkende kan belyse de mer lokale grener av jødedommen der det respektive dokument vokste frem og hos respektive forfattere. Hans ''Judaism: The Evidence of the Mishnah'' (Chicago, 1981) er det klassiske uttrykk av hans arbeid og det første av mange lignende arbeider om andre dokumenter fra den rabbinske kanon.

Neusners metode å studere dokumenten hver for seg uten å sette dem inn i en større sammenheng av andre rabbinske dokumenter fra samme tid eller sjanger, førte til en rekke svært viktige studier om hvordan jødedommen skaper kunnskapskategorier, og hvordan disse kategorier forholdler seg til hverandre, selv når de dukker opp hver for seg i atskilte rabbinske dokumenter. Neusners arbeide viser for eksempel hvor dypt jødedommen er integrert med [[Mosebøkene]], hvordan kategorier som ''fortjeneste'' og ''renhet'' fungerer innen jødedommen og hvordan klassisk jødedom absorberte og levde videre etter ødeleggelsen av [[Jerusalem]] år 70 e.Kr.

Neusner oversatte nesten hele den rabbinske kanon til engelsk. Dette har gjort mange rabbinske dokumenter tilgjengelige for forskere innen andre områder som ikke behersker [[hebraisk]] og [[arameisk]]. Hans oversettelser benytter et ''Harvard-outline''-format som forsøker å gjøre de rabbinske tekstenes tankegang lettere å forstå for dem som ikke kjenner den talmudiske stil.

Neusners virksomhet har siktet mot en litterær og akademisk lesning av jødedommens klassikere. Neusner har gått fra studier av teksten og så til dens sammenheng: Å behandle en religion i dens sosiale omgivelse, som noe en gruppe mennesker gjør sammen, snarere enn som en oppsetning av trosforestillinger og syn.

=== Teologiske verker ===
Foruten sine historiske studier og tekstutgaver har Neusner også bidratt på det teologiske område. Han forfattet ''«Israel»: Judaism and its Social Metaphors''  og ''The Incarnation of God: The Character of Divinity in Formative Judaism.''

=== Bidrag til undervisningen ===
Utover sin forskning var Neusner sterkt engasjert i utforningen av undervisningen i jødisk og religionsvitenskap ved amerikanske universiteter. Han organiserte flere konferanser og samarbeidsprojekter som engadjerte flere religioner i samtale om felles spørsmål. Neusners bestrebelser førte til bøker om blant annet skiller i religion, om religion og samfunn, religion og materiell kultur, religion og økonomi, religion og altruisme samt religionsfrihet og toleranse. Ved sitt arbeide innen jødedommen utviklet metoder og teorier som kan tillempes på studier av religion i alminnelighet.

Neusner dkrev meget om forholdet mellom jødedom og andre religioner. Hans ''A Rabbi Talks with Jesus''  (Philadelphia, 1993) forsøker å etablere et religiøst holdbart rammeverk for jødisk-kristen dialog. Boken fikk skryt av pave [[Benedikt XVI]] og gav ham tilnavnet ''Pavens favorittrabbi''.<ref name="favorit"/> I sin bok ''Jesus of Nazareth'' henviser Benedikt til den som ''den aller viktigste boken for jødisk-kristen dialog under det siste årtiede.''

Han samarbeidet også med andre forskere med å ta frem sammenligninger av jødedommen og kristendommen, som i ''The Bible and Us: A Priest and A Rabbi Read Scripture Together''  New York 1990. Han har samarbeidet med forskere innen [[islam]], som førte til ''World Religions in America: An Introduction''  (3. opplag, Nashville 2004), som undersøker hvordan skilte religioner utviklet seg i den spesielle amerikanske omgivelse.

Han har sammenstilt mange lærebøker og populærvitenskapelige bøker om jødedommen. De to mest kjente eksemplene er ''The Way of Torah: An Introduction to Judaism''  (Belmont 2003) og ''Judaism: An Introduction''  (London og New York 2002).

Under hele sin karriere tok Neusner initiativ til bokutgaver og skriftserier.

== Kritikk ==
Til tross for ghans stor einnflytelse ble Neusner også kritisert av fagfeller. Det følgende skisserer studier som er kritiske.<ref name="Cohen">Shaye J. D. Cohen, "Jacob Neusner, Mishnah and Counter-Rabbinics," Conservative Judaism, Vol.37(1) Fall 1983 p. 48-63</ref><ref name="Evans">Craig A. Evans, "Mishna and Messiah 'In Context'," Journal of Biblical Literature, (JBL), 112/2 1993, p. 267-289</ref><ref>Saul Lieberman, "A Tragedy or a Comedy" Journal of the American Oriental Society, Vol.104(2) April/June 1984 p. 315-319</ref><ref name="Maccoby">Hyam Maccoby, "Jacob Neusner's Mishnah," Midstream, 30/5 May 1984 p. 24-32</ref><ref name="Maccoby2">Hyam Maccoby, "Neusner and the Red Cow," Journal for the Study of Judaism (JSJ), 21 1990, p. 60-75.</ref><ref name="Poirier">John C. Poirier, "Jacob Neusner, the Mishnah and Ventriloquism," The Jewish Quarterly Review, LXXXVII Nos.1-2, July-October 1996, p. 61-78</ref><ref name="Sanders">*E.P.Sanders, Jewish Law from Jesus to the Mishnah. Philadelphia, 1990.</ref><ref name="Zeitlin">Solomon Zeitlin, "A Life of Yohanan ben Zakkai. A Specimen of Modern Jewish Scholarship," Jewish Quarterly Review, 62, 1972, p. 145-155.</ref><ref name="Zeitlin2">Solomon Zeitlin, "Spurious Interpretations of Rabbinic Sources in the Studies of the Pharisees and Pharisaim," Jewish Quarterly Review, 62, 1974, p. 122-135.</ref><ref name="Zuesse">Evan M. Zuesse, "The Rabbinic Treatment of 'Others' (Criminals, Gentiles) according to Jacob Neusner," Review of Rabbinic Judaism, Vol. VII, 2004, p. 191-229</ref><ref name="Zuesse2">Evan M. Zuesse, "Phenomenology of Judaism," in: Encyclopaedia of Judaism, ed. J. Neusner, A. Avery-Peck, and W.S. Green, 2nd Edition Leiden: Brill, 2005 Vol.III, p. 1968-1986. (Offers an alternative to Neusner's theory of "Judaisms.")</ref>

Visse forskere er kritiske til Neusners metode, og hevder at mange av hans resonnementer går i sirkel eller forsøker å bevise ''negative antageler'' ved fraværet av bevis (som Cohen,<ref name="Cohen"/> Evans,<ref name="Evans"/> [[Hyam Maccoby|Maccoby]],<ref name="Maccoby"/> Poirier,<ref name="Poirier"/> Sanders<ref name="Sanders"/> Andre er kritiske til Neusners behandling og tolkninger av rabbinske tekster, og mener at hans redegjørelser er anstrengte og feilaktige (for eksempel Cohen,<ref name="Cohen"/> Evans,<ref name="Evans"/> Maccoby,<ref name="Maccoby2"/> Poirier<ref name="Poirier"/> og i detalj, Zuesse<ref name="Zuesse"/><ref name="Zuesse2"/>

En metodisk og historisk kritikk av Neusner kommer fra [[E.P. Sanders]].<ref name="Sanders"/> I sit første arbeide hadde Neusner hevdet at det mest troverdige bevis som viste at [[fariseerne]] under det annet kongedømme var en sekteristisk gruppe basert på ''bordfellesskap'' og rituell renhet for mat, og mindre interesserte av bredere jødiske anliggender og sosiale spørsmål. Zeitlin<ref name="Zeitlin"/> og Maccoby<ref name="Maccoby"/> betvilte dette. Sanders <ref name="Sanders"/> mente at mangeav Neusners tolkninger av fariseiske diskusjoner og beslutninger var tvilsomme (for eksempel hadde Neusner trukket konklusjonen at 67&nbsp;% av debattene mellom de fariseiske ''husene'' gjaldt rituell renhet for mat; Sanders mente at dette gjaldt mindre enn 1&nbsp;% - se Sanders,<ref name="Sanders"/> sid. 177).

Visse forskere har betvilt Neusners grad av beherskelse av rabbinsk hebraisk og arameisk. Den antagelig mest kjente og bitende kritikk kom fra [[Saul Lieberman]]<ref>Saul Lieberman, "A Tragedy or a Comedy" Journal of American Oriental Society, Vol.104 (2) april / juni 1984 s. 315-319. Lieberman skrev: ''... man begynner å betvile troverdigheten hos oversetteren [Neusner]. Og etter en overflatisk gjennomlesning av oversettelsen, forbløffes leseren av [Neusners] ukunnskap om rabbinsk hebraisk, av arameisk grammatikk, og fremfor alt av det emne som han behandler.''</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker==
*[https://web.archive.org/web/20140517144642/http://jacobneusner.com/ Professor Jacob Neusners hjemmeside]
*[http://www.nytimes.com/2005/04/13/books/13neus.html?ex=1113969600&amp;en=ec006dec26ddc80c&amp;ei=5070 Scholar of Judaism, Professional Provocateur], av Dinitia Smith, ''[[New York Times]]'', 13. april 2005.
*[http://www.haaretz.com/hasen/pages/ShArt.jhtml?itemNo=874050&amp;contrassID=2&amp;subContrassID=14&amp;sbSubContrassID=0 Second to the saints], av Shahar Smooha, israeliska dagstidningen ''[[Haaretz]]'',  22. juni 2007.
* {{Libris namn|Neusner|Jacob|år=1932-|auth=231853}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Neusner, Jacob}}
[[Kategori:Teologer fra USA]]
[[Kategori:Rabbinere fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Hartford]]