Redigerer Jack Churchill

{{Infoboks militær person}}
'''Jack Malcolm Thorpe Fleming Churchill''' (født [[16. september]] [[1906]] i [[Colombo]] i [[Ceylon]] <ref>{{Cite web|url=http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/7733516/Lieutenant-Colonel-Jack-Churchill.html|title=Lieutenant-Colonel Jack Churchill|date=13. mars 1996|publisher=[[The Daily Telegraph]]|language=Engelsk|accessdate=7. april 2013|archive-date=2013-10-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20131003031615/http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/7733516/Lieutenant-Colonel-Jack-Churchill.html|url-status=yes}}</ref>, død [[8. mars]] [[1996]] samme sted) også kjent som '''Kjempende Jack Churchill''' (Fighting Jack Churchill) og '''Gale Jack''' (Mad Jack), var en [[Storbritannia|britisk]] offiser som kjempet i [[annen verdenskrig]] med [[langbue]], piler og et skotsk [[sverd]]. Han var kjent for mottoet: «En hver offiser som går til kamp uten sitt sverd er ikke riktig bevæpnet.» Churchill er også den siste som er dokumentert for å ha drept med pil og bue da han i 1940 skjøt en tysk offiser i fransk landsby.<ref name="DT29MARCH">«Mad Jack. war hero who went into battle with sword and bow, tops list of great adventurers». ''The Daily Telegraph'' (UK). 29. mars 2014.</ref>

== Tidlig liv ==
Han ble født i Colombo av en far som arbeidet i [[Hongkong]] og fikk utdannelsen sin ved [[King William's College]] på øya [[Man]].

I 1926 ble han uteksaminert fra [[Royal Military Academy Sandhurst]]. Han tjenestegjorde i [[Burma]] med [[Manchester Regiment]]. Han gikk ut av hæren i 1936 og jobbet som avisredaktør. Han brukte sine ferdigheter med bue og [[sekkepipe]] til å spille en liten rolle i filmen ''[[Tyven i Bagdad]]''.

== Annen verdenskrig ==

Etter at [[Polen]] ble [[Felttoget i Polen i 1939|invadert]] i 1939, gikk Churchill inn i hæren igjen. I mai 1940 angrep Churchill og Manchesterregimentet en tysk patrulje nær [[L'Epinette]] i [[Frankrike]]. Churchill ga ordren om å angripe med å drepe en [[tysk]] [[sersjant]] med en pil. Han er den eneste kjente britiske soldaten fra annen verdenskrig som har drept en fiende med en langbue.<ref name="young">Young, Peter (1969). ''Commando'', [[Ballantine Books]]</ref> Etter at han kjempet ved [[Dunkerque]], meldte han seg frivillig til de [[Britiske kommandosoldater|Kommandoavdelingene]].

[[Fil:Jack Churchill with captured Belgian 75.jpg|thumb|300px|Churchill stirrer ned i løpet på en erobret belgisk 75&nbsp;mm feltkanon.]]
Churchill var nestkommanderende i 3. Commando i [[Måløyraidet]], et angrep mot en tysk [[garnison]] ved [[Vågsøy]] i [[Norge]] den 26. desember 1941 ([[Operasjon Archery|«Operasjon bueskyting»]].<ref>Parker, s.41</ref> Da rampene falt ved den første landingen hoppet Churchill frem fra sin posisjon og spilte en tone på sekkepipen, før han kastet granater og løp inn til kamp i havnen. For sin innsats ved Dunkerque og Vagsøy ble Churchill tildelt [[Military Cross]] med barre.

I juli 1943, som kommanderende offiser, ledet han kommandosoldatene fra landingsstedet ved [[Catania]] på [[Sicilia]] med sverdet sitt i beltet, en langbue og piler rundt halsen og sekkepipen under armen,<ref>Parker, s. 133</ref> noe han også gjorde i landingen ved [[Salerno]]. Mens han ledet 2. kommando ble han beordret til å angripe en tysk observasjonpost ved utsiden av landsbyen [[La Molina]], som kontrollerte et fjellpass som ledet ned til strandhodet ved Salerno. Han ledet angrepet med 2. og 40. kommando, og inntok posten og tok 42 krigsfanger, inkludert et granatkasterlag. Churchill ledet mennene og fangene ned fjellpasset. De skadde ble ført ned med vogner dyttet av krigsfangene. Han sa at det var «Et bilde fra napoleonskrigen.»<ref>Parker, s. 136–137</ref> Han fikk utmerkelsen [[Distinguished Service Order]] for sitt lederskap ved Salerno.<ref>[http://www.london-gazette.co.uk/issues/36615/supplements/3375 London Gazette]</ref>

[[Fil:Jack Churchill leading training charge with sword.jpg|thumb|300px|Jack Churchill (helt til høyre) leder en øvelse, med et sverd i hånden, fra en [[LCPL|Eureka båt]] i [[Inveraray]].]]
I 1944 ledet han kommandosoldatene i [[Jugoslavia]], hvor de ga bistand til [[Josip Broz Tito]]s [[partisaner]] fra øya [[Vis]] i [[Adriaterhavet]].<ref>Parker, s. 148</ref> I mai ble han beordret til å angripe øya [[Brač]] som var besatt av tyske soldater. Han organiserte en hær på {{formatnum:1500}} partisaner, 43. kommando og en tropp fra 40. kommando til angrepet. Landingen ble møtt uten motstand, men da de oppdaget den tyske posisjonen som skjøt mot dem, bestemte partisanene at de skulle utsette angrepet til neste dag. Churchill signaliserte resten av kommandosoldatene til kamp med sekkepipen sin. Etter at de hadde blitt beskutt på av et [[Royal Air Force|RAF]] [[Spitfire]]-fly, bestemte Churchill seg for at de skulle trekke seg tilbake og angripe igjen neste dag.<ref name="Parker150152">Parker, s. 150–152</ref> Neste dag så ble et flankeangrep utført av 43. kommando mens Churchill ledet soldater fra 40. kommando. Partisanene ble igjen ved landingsstedet. Bare Churchill og seks andre kom fram til målet. En granatkaster drepte eller skadet alle andre enn Churchill, som spilte «Will Ye No Come Back Again» på sekkepipen sin da de tyske soldatene angrep. Han ble slått ut av granater og tatt til [[Krigsfange|fange]].<ref name="Parker150152" /> Han ble flydd til [[Berlin]] for å bli avhørt og ble overført til [[Sachsenhausen]] [[konsentrasjonsleir]].

I september 1944 rømte Churchill og en offiser fra [[Royal Air Force]] (RAF) med å krype under en vaier og igjennom en forlatt renne og prøvde så å gå til den [[Østersjøen|Østersjøkysten]]. De ble tatt til fange igjen ved kystbyen [[Rostock]], bare noen kilometer fra havet. Mot slutten av april 1945 ble Churchill og 140 andre fanger overført til en konsentrasjonsleir i [[Tirol]], bevoktet av [[SS-soldater]]. En delegasjon av fanger fortalte til en tysk offiser at de fryktet for at de skulle bli henrettet. En enhet fra hæren ledet av [[Kaptein (grad)|kaptein]] [[Wichard von Alvensleben]] gikk inn for å beskytte fangene. Med færre soldater bestemte SS-soldatene seg for å dra, og lot fangene bli igjen.<ref>Koblank, Peter (2006): ''[http://www.mythoselser.de/niederdorf.htm Die Befreiung der Sonder- und Sippenhäftlinge in Südtirol]'', Online-Edition Mythos Elser</ref> Fangene ble sluppet fri og resten av de tyske styrkene trakk seg tilbake. Churchill gikk 150 kilometer til [[Verona]] i Italia hvor han møtte en amerikansk panserstyrke.<ref name="Smith 2005">Smith, Robert Barr (juli 2005): ''Fighting Jack Churchill Survived A Wartime Odyssey Beyond Compare''</ref>

Siden [[stillehavskrigen]] fortsatt pågikk, ble Churchill sent til [[Burma]],<ref name="Smith 2005" /> der den største kampen mot [[Japan]] ble utkjempet. Da Churchill kom til [[India]] var [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]] allerede bombet med [[atombomber]] og krigen var over. Det blir sagt at Churchill var så skuffet over at krigen var over, at han sa: «Hvis det ikke var for de jævla yankeene, kunne vi ha holdt på med krigen i 10 år til!» <ref name="Smith 2005" />

== Senere liv ==

I 1946 skulle [[20th Century Fox]] lage ''[[Ivanhoe]]'' med Churchills gamle rokompanjong [[Robert Taylor (skuespiller)|Robert Taylor]]. Studioet ansatte Churchill til å spille en bueskytter som skjøt ned fra murene av [[Warwick Castle]].

Etter at den annen verdenskrig var slutt hadde Churchill kvalifisert seg som [[Fallskjermhopping|fallskjermhopper]], og ble overført til [[Seaforth Highlanders]], og endte senere opp i [[Palestina]] som nestkommanderende for 1. bataljon, Highlanders lette infanteri. Våren 1948, rett før det [[Palestinamandatet|britiske Palestinamandatet]] var over, kom Churchill og 12 andre soldater i ny strid. De prøvde å gi bistand til [[Hadassah]]s medisinkonvoien som ble angrepet av hundrevis av arabere i [[Konvoimassakren]].<ref name="Smith 2005" /> Under massakren koordinerte han  evakueringen av 700 jødiske leger, studenter og pasienter fra Hadassah-sykehuset i [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]] på [[Scopusfjellet]] i [[Jerusalem]].

I sine senere år tjenestegjorde Churchill som en instruktør i land- og luftkrigføringsskolen i [[Australia]], der han ble en lidenskapelig tilhenger av surfebrettet. Tilbake i [[England]] var han den første til å ri den fem fots høye tidevannsbølgen kalt ''Severn bore'' og han lagde sitt eget [[surfebrett]]. Som pensjonist var han fortsatt eksentrisk. Han skremte togførere og passasjerer ved å kaste kofferten sin ut av togvinduet hver dag på turen hjem. Han forklarte senere at han kastet kofferten sin til sin egen bakgård slik at han ikke måtte bære den fra stasjonen.<ref name="Smith 2005" />

Han gikk av med pensjon fra hæren i 1959 og døde i Surrey i 1996.

== Familie ==

Churchill giftet seg med [[Rosamound Margaret Denny]] den 8. mars 1941 og fikk to barn. [[Malcolm John Leslie Churchill]], født 11. november 1942 og [[Rodney Alistair Gladstone Churchill]], født 4. juli 1947.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book|last=Parker|first=John|title=Commandos: The inside story of Britain's most elite fighting force|publisher=Bounty Books|location=London|year=2000|isbn=0-7537-1292-X}}
* {{Cite book|last=Kirchner|first=Paul|title=More of the Deadliest Men Who Ever Lived   |url=https://archive.org/details/moreofdeadliestm0000kirc|publisher=Paladin Press |year=2009 |isbn=978-1-58160-690-4}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* ''[http://www.wwiihistorymagazine.com/2005/july/col-profiles.html Fighting Jack Churchill Survived A Wartime Odyssey Beyond Compare] {{Wayback|url=http://www.wwiihistorymagazine.com/2005/july/col-profiles.html |date=20130917135443 }}'' av Robert Barr Smith, Juli 2005
* {{Cite web|title=Dark Times in the Sachsenhausen Concentration Camp|url=http://wn.com/sachsenhausen_concentration_camp/news|work=Sachsenhausen Concentration Camp|publisher=World News|accessdate=30. juli 2012}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Churchill, Jack}}
[[Kategori:Britiske offiserer]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Distinguished Service Order]]
[[Kategori:Military Cross]]
[[Kategori:Personer fra Man]]
[[Kategori:Personer fra Colombo]]