Redigerer Jaan Tõnisson

{{Infoboks biografi}}
'''Jaan Tõnisson''' (født {{JULGREGDATO|22|12|1868|Lenke="sann"}} i [[Viljandi]], antatt død juli [[1941]]) var en [[Estland|estisk]] jurist, redaktør og [[politiker]]. Han var en ledende forkjemper for Estlands uavhengighet, var fire ganger [[Estlands statsministere|statsminister i Estland]] og i to omganger landets statsoverhode.

Tõnisson vokste opp i en tid da Estland var en del av keiserdømmet Russland. I årene Estland var utsatt for sterkt [[Russifisering|russifiseringspress]] ble Tõnisson forkjemper for estisk kultur og utviklet seg til å bli estisk nasjonalist. Tõnisson avla i [[1892]] juridisk eksamen ved [[Universitetet i Tartu]]. Han arbeidet deretter i et par år for avisen ''[[Postimees]]'' og var i et par år [[aktor]] og arbeidet i rettsapparatet i [[Orjol]]-provinsen i Russland. Sammen med likesinnede kjøpte Tõnisson i 1896 ''[[Postimees]]'' og gjorde denne til hovedorgan for den estiske nasjonale bevegelse. Tõnisson var avisens sjefredaktør helt fram til 1935. 

Etter at Russlands politiske system ble liberalisert etter [[1905-revolusjonen|revolusjonen i 1905]], stiftet Tõnisson det første estiske politiske partiet, ''[[Eesti Rahvameelne Eduerakond]]'' (''Estlands nasjonale fremskrittsparti''). Tõnisson ble i 1905 innvalgt i Russlands første ''duma'', der han satt til 1907. I 1908 ble han arrestert for å ha undertegnet et opprop mot russiske myndigheters undertrykkelse. Tõnisson drev også forlagsvirksomhet og bokhandel og han var også aktiv i samvirkebevegelsen. Han så samvirkebevegelsen som et virkemiddel for økonomisk utvikling for Estland. Som et ledd i dette arbeidet var Tõnisson med på å etablere landbrukssamvirke og lånekasser. Fra 1935 til 1939 var han også professor i samvirkeøkonomi ved Universitetet i Tartu.

Fra 1917 til 1919 var Tõnisson medlem av den estiske provinsforsamlingen, ''Maanõukogu''. I 1919 ble han også medlem av den grunnlovgivende forsamling og var med på utformingen av det frie [[Estlands grunnlov]], vedtatt i 1920. I 1919 grunnlag han også partiet ''[[Eesti Rahvaerakond]]'' (''Estlands folkeparti''), et liberal-konservativt part som han var leder for inntil 1932. Ved uavhengigheten i [[1918]] fikk Tõnisson også ledende posisjoner i Estlands midlertidige regjering. Han spilte deretter en sentral rolle i estisk politikk, både i regjeringsposisjon og i riksdagen (''[[Riigikogu]]''), der han var innvalgt som medlem i hele Estlands uavhengighetsperiode fram til 1940. Fra 1918 til 1919 var han minister uten portefølje med ansvar for Estlands utenriksinteresser. Han var statsminister fra november 1919 til juli 1920 og igjen, med en ny regjering, fra juli til oktober 1920. Fra 1923 til 1925 var han riksdagspresident, en posisjon han også innehadde fra 1932 til 1933. Tõnisson var utenriksminister 1931 til 1932. Fra 1927 til 1928 og igjen i 1933 var Tõnisson ''statseldste'', Estlands statsoverhode.

Etter [[Sovjetunionen]]s invasjon og okkupasjon av Estland ble Tõnisson i desember [[1940]] arrestert av [[NKVD]]. Det antas at han ble henrettet i [[Tallinn]] i [[juli]] [[1941]]. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070927202914/http://www.president.ee/en/estonia/heads.php?gid=81957 Jaan Tõnisson], Estlands president.
* [http://www.vm.ee/estonia/kat_173/3892.html JAAN TÕNISSON – Statesman], Estlands utenriksdepartement.
* [https://web.archive.org/web/20070609223954/http://www.historycommission.ee/temp/pdf/appendixes/400-408.pdf Appendix 1. Fate of the Members of the Estonian Governments in 1918–1940], Den estiske kommisjon for undersøkelse av forbrytelser mot menneskeheten
* [http://www.jti.ee/?s=10 Jaan Tõnisson Institute]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tonisson, Jaan}}
[[Kategori:Estiske statsministere]]
[[Kategori:Estiske utenriksministre]]
[[Kategori:Presidenter i Riigikogu]]
[[Kategori:Medlemmer av Riigikogu]]
[[Kategori:Estiske redaktører]]
[[Kategori:Personer fra Viljandimaa]]