Redigerer Ja, vi elsker dette landet

{{omdab|Ja, vi elsker}}
{{Infoboks hymne
| tittel = «Ja, vi elsker dette landet»
| prefiks = Nasjonalsang
| bilde = Ja, vi elsker.svg
| bildetekst = Noter for ''Ja vi elsker'' i [[E-dur]] for mannskor.
| land = {{flagg|Norge|lenke}}
| alt_tittel = «Ja, vi elsker»
| tekstforfatter = [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
| tekstdato = 1859
| komponist = [[Rikard Nordraak]]
| musikkdato = 1863
| innført = I bruk fra 1864, offisielt innført 11. desember 2019.
| lyd = Norway (National Anthem).ogg
| lyd_tittel = Instrumental 
| comcat = 
}}
«'''Ja, vi elsker dette landet'''» er en [[patriotisme|patriotisk]] [[sang]] skrevet i 1859 av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og tonesatt av [[Rikard Nordraak]] (1842–66). Fra midten av 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet overtok denne sangen gradvis som den mest anerkjente norske [[nasjonalsang]]en. [[Stortinget]] vedtok onsdag 11. desember 2019 enstemmig å anerkjenne den som Norges offisielle nasjonalsang.<ref>https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2019-2020/refs-201920-12-11?m=7#2019-12-11-3</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2019-2020/refs-201920-12-11?m=3|tittel=Stortinget - Møte onsdag den 11. desember 2019 - Sak nr. 3|besøksdato=2019-12-17|forfattere=|dato=2019-12-11|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Wold, Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Solveig Horne, Morten Stordalen, Bård Hoksrud og Erlend Wiborg om å vedta at «Ja, vi elsker dette landet» skal anerkjennes av Stortinget som Norges offisielle nasjonalsang (Innst. 47 S (2019–2020), jf. Dokument 8:161 S (2018–2019))}}</ref> Tidligere har flere andre sanger vært regnet som nasjonalsanger i [[Norge]] og på det meste av 1800-tallet var det andre sanger som var mest anerkjent, først og fremst «[[Norges Skaal]]» og «[[Sønner av Norge (nasjonalsang)|Sønner av Norge]]».

Første versjon av teksten ble trykt anonymt i ''[[Aftenbladet]]'' 1. oktober [[1859]] under overskriften «Norsk Fædrelandssang». Den var tilegnet kong [[Karl IV]] i anledning Stortingets åpning. I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Da var den signert og kong Karl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling ''Digte og Sange'' fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte [[strofe]]r og heter rett og slett «Ja, vi elsker». Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin. 

Den [[17. mai]] [[1864]] ble sangen fremført offentlig for første gang av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i forbindelse med [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] femtiårsjubileum: tolv sangere fra Norges eldste offentlige kor, [[Den norske studentersangforening]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.studentersangforeningen.no/ja-vi-elsker-dette-landet/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-09 |arkiv-dato=2012-02-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120204062113/http://www.studentersangforeningen.no/ja-vi-elsker-dette-landet/ |url-status=yes }}</ref>, åtte fra Handelsstandens Sangforening og fire fra Kristiania Haandverker Sangforening. Senere samme dag ble den gjentatt i [[Oslo|Christiania]] av et mannskor på vel 200 sangere. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17. mai innledet. Konserten skal ha hatt flere tusen tilhørere.

Frem til tidlig på 1900-tallet ble både «Sønner av Norge» og «Ja, vi elsker dette landet» brukt som nasjonalsang, men «Sønner av Norge» ble brukt i offisielle sammenhenger.<ref>[http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Ja-vi-elsker-dette-landet «Ja, vi elsker dette landet»] - Nasjonalbiblioteket ved Anne Jorunn Kydland og Vigdis Ystad</ref> Stortingets kulturkomité gikk 14. november 2019 inn for at «Ja, vi elsker dette landet» skulle bli Norges nasjonalsang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/71818583|tittel=Nå er det klart: «Ja, vi elsker» er Norges nasjonalsang|besøksdato=2019-11-14|forfattere=|dato=2019-11-14|fornavn=Gunnar|etternavn=Ringheim|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Et enstemmig flertall i Stortingets familie- og kulturkomité gikk i formiddag inn for offisiell anerkjennelse.}}</ref>

==Historikk==
[[Fil:Wernersholm.jpg|thumb|Lyststedet [[Wernersholm]] i Bergen der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev teksten til «Ja, vi elsker» i [[1859]].]]
[[Fil:Ja, vi elsker-memorial.jpg|thumb|[[Minnetavle]] ved Wernersholm til minne om at Bjørnson skrev «Ja, vi elsker» her.<br />[[Gerhard Gran]] skriver: «Dette digt, som er blevet den norske nationalsang, indeholder i sterk forkortning hele Bjørnsons politiske og nationale program, hans ømme kjærlighed til fædrelandet, hans beundring for landets historie – et helt lidet 'anegalleri' til patriotismens opbyggelse, hans frihetsbegeistring, ja endogsaa hans skandinavisme er med.»<ref>''Normænd i det 19 de Aarhundre'' b. III, s. 120.</ref>]]
Bjørnson var sommeren 1859 et par måneder på [[Wernersholm]] hos sin venn Georg Krohn. Blant annet skrev han «Ja, vi elsker dette landet» der og fullførte ''[[Arne (roman)|Arne]]'' mens han var der. Diktet «Ja, vi elsker dette landet» var opprinnelig tiltenkt ''Arne''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skreien, Norvall (1931-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen kulturguide: fra A til Å | isbn = 8257309893 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091403015 | side = }}</ref>

Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandsdikt ble til i flere trinn, i takt med utviklingen av norsk nasjonal- og selvstendighetsfølelse i løpet av 1800-tallet. Den tidligste versjonen av diktet fra [[1859]] sprang ut av en krise i forholdet mellom Norge og unionspartneren Sverige. Det rådet usikkerhet rundt den norsk-svenske kong [[Karl IV]]<nowiki/>s utnevning av ny [[stattholder]] for Norge.

Nordmennene ønsket ikke noe slikt embete, som de mente understreket Norges underlegenhet i unionen. 

Bjørnson var på denne tid politisk redaktør av den liberale avisen ''[[Aftenbladet]]''. Da unionskongen Karl høsten 1859 kom til hovedstaden Christiania for å åpne det nyvalgte [[Stortinget]], publiserte Bjørnson anonymt 1. oktober på avisens forside diktet «Norsk Fædrelandssang tilegnet Norges Konge Hans Majestæt Kong Karl». Han sier altså ikke Norges og Sveriges konge, noe som understreket dikterens syn på [[fedreland]]ets [[uavhengighet|selvstendighet]]. I denne form inneholdt diktet en strofe der Bjørnson bad kongen om å verne norsk selvstendighet innenfor [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen]].

Få år senere blusset den gamle konflikten mellom Danmark og Tyskland om de danske hertugdømmene [[Slesvig]] og [[Holstein|Holsten]] opp på ny. Bjørnson omarbeidet nå diktet og gjorde det til et innlegg i striden. Han fjernet blant annet strofen om kong Karl, endret tittelen til «Fædrelandssang» og la til to nye strofer om betydningen av [[Skandinavia|skandinavisk]] samhold, forlik og forsoning. Diktet ble 20. desember 1863 trykt i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]'', der man kunne lese at «nu vi staa tre Brødre sammen / og skal saadan staa!» Med det siktet Bjørnson til at de tre skandinaviske land måtte stå samlet og støtte hverandre. Manuskriptet som ligger til grunn for denne versjonen, er det eneste man kjenner til nasjonalsangen. Det tilhører i dag [[Gunnerusbiblioteket]], Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Enda en gang omarbeidet dikteren sin fedrelandshyllest. I løpet av 1860-årene hadde konflikten innenfor den norsk-svenske unionen blusset opp på ny, knyttet til både svenske og norske forsøk på revisjon av den norske grunnloven i mer unionsvennlig retning. Bjørnsons protest mot slike tendenser kom blant annet i dikts form. Da han i 1870 utgav sin eneste diktsamling, ''[[Digte og Sange]]'', inneholdt boken også det tidligere fedrelandsdiktet i ny versjon. Her understreker Bjørnson på ny nordmennenes vilje til forsvar av landets fred og frihet, samtidig som han sier at «vi heller landet brænte / end det kom til fald». Det er denne tredje hovedversjon av diktet, med åtte strofer, som er blitt stående som Norges nasjonalsang. Siste bearbeidelse fra Bjørnsons hånd ble trykt i ''[[Digte og Sange]]'' i 1904 under tittelen «Sang for Norge».
<!-- Postulater uten attribusjon. En slik tolkning er i beste fall omstridt, se under
===En nyansert og samlende tekst===
Teksten uttrykker takknemlighet og kjærlighet til landet, befolkningen og nasjonens historie, og er ikke krigersk i sin tendens. Samtidig rommer den selvkritikk og empati overfor andre nasjoner. Det minner om hvordan tidligere tiders konger, hærførere og menige menn og kvinner alltid har beskyttet sitt fedreland, og avsluttes med ordene om at «også vi, når det blir krævet, / for dets [landets] fred slår lejr». Fokus dreies over på ansvars- og pliktfølelse og mot allmenngyldige verdier. I gode og tunge stunder har «Ja, vi elsker» virket samlende for det norske folk.<ref>Kilde:''Historien om «Ja, vi elsker»'' Oslo, Pax, 2002</ref>  -->

==Originalmanuskript==
{{dokumentarv}}
Et manuskript håndskrevet av Bjørnstjerne Bjørnsons fra 1863 er den eldste bevarte utgaven.<ref>{{Kilde www|tittel=Originalmanuskriptet Ja, vi elsker av Bjørnstjerne Bjørnson|url=http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv/ja-vi-elsker|utgiver=ntnu.no|besøksdato=2016-05-22}}</ref> Det eies av [[NTNU Universitetsbiblioteket]] i Trondheim. Manuskripet ble i 2012 innlemmet i [[Norges dokumentarv]], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie.<ref name="kr">{{Kilde www|url=http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-griegsamlingen-18432007|tittel=Griegsamlingen 1843–2007 - Norges dokumentarv - kulturradet.no|besøksdato=2016-05-20|verk=www.kulturradet.no}}</ref> Det er en nasjonal utgave av [[Verdens dokumentarv|UNESCOs Verdensminne-program]] (''Memory of the World'').

==Moderne perspektiver på teksten==
Teksten har vært gjenstand for ulike tolkninger. En omfattende presentasjon av tekst og musikk foreligger i boken ''Historien om ja, vi elsker.''<ref name="historienom"/> Teksten handler om norsk historie frem til 1864, men har også et framtidsperspektiv. 

Andre syn på teksten er fremmet av blant andre førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap [[Roger Lockertsen]]. Ifølge ham formidler teksten «et gammeldags innhold med et totalt utdatert kvinnesyn, og syn på krig og fred». Han bruker blant annet som eksempel uttrykket «også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir», som «handler om å lage en militærleir. Det høres fredelig ut, men er det ikke». Som eksempel på sangens kvinnesyn trekker han frem linjene «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» og «kvinner selv sto opp og strede som de var menn». Lockertsen peker på at sangen i dag svært sjelden synges i sin helhet, og uttaler at «jeg tror ikke folk vet hva sangen handler om».<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.5679588 - Nasjonalsangen er utdatert], NRK</ref> 

I boken ''Bjørnsons sangskatt'' fremmes imidlertid et annet syn: «Forbilder finnes selvsagt i andre nordiske nasjonalsanger, men «Ja, vi elsker» skiller seg ut gjennom sine pregnante bilder, sitt enkle ordvalg og sin prunkløshet. De tre første strofene uttrykker kjærlighet til land og folk og minner om hvordan historiens konger og hærførere, og likedan menige kvinner og menn i bygd og by har beskyttet sitt fedreland. Ikke bare vinnerne er i fokus, men like mye, eller mer, de mange fra de «tusen hjem». Det er disse som har bidratt til å bygge Norge, også med sine tårer.<ref> Jørgensen, Gunnar og Kydland, Anne Jorunn (2020) «Også tårer bygger et land» I ''[[Klassekampen]]'' 14. mai, 14-15.</ref> Selv om krise og krig danner bakteppe for de ulike tekstversjonene av «Ja, vi elsker», betoner de åtte strofene etiske verdier som [[ansvar]]lighet, [[samhold]], trofasthet, historisk bevissthet, fredsvilje, [[forlik]], [[utholdenhet]], tillitsfullhet, forsakelse, [[Skam (følelse)|skamfølelse]] og gudstro. Det må være unikt at en nasjonalsang nevner ordet skam og streifer tanken om at man kan ha sviktet noen. Å spore internasjonal empati i en nasjonalsang er usedvanlig.»<ref>S. 277-78 i Bjørnsons sangskatt : 15 bjørnsonsanger : tekstene og de mest brukte melodiene / Anne Jorunn Kydland, Øyvind Norheim, Vigdis Ystad. Utg. 2010 </ref>

==Nordraaks komposisjon==
[[File:Rikard Nordraak, Norsk Fædrelandssang.png|thumb|Rikard Nordraaks renskrevne manuskript til «Norsk Fædrelandssang» med tilføyelser av J.D. Behrens.]]
[[File:Rikard Nordraak (1842-1866).jpg|thumb|left|upright|Komponisten [[Rikard Nordraak]] på gammelt [[postkort]] {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Teksten ble tonesatt for mannskor av Bjørnsons 21-årige fetter, [[Rikard Nordraak]]. Nordraaks renskrevne manuskript tilhører [[Nasjonalbiblioteket]] og stammer trolig fra høsten 1863. Komponisten har brukt den opprinnelige tekstversjonen fra 1859 som grunnlag. Sangen lød første gang offentlig 17. mai 1864 ved femtiårsjubileet for den norske grunnloven av 1814. 24 sangere fra hovedstadens tre største og eldste mannskor, [[Den norske studentersangforening]], Kristiania Haandverker Sangforening og Handelsstandens Sangforening, fremførte den på Eidsvoll hvor grunnloven var undertegnet. Senere på dagen lød sangen i reprise i Christiania fra et utvidet kor på 200 sangere, nå også fra turnernes sangforening. Sangen slo straks an og ble allerede fra høsten 1864 brukt ved offentlige markeringer og omtalt som selve fedrelandssangen. Både dikt og melodi kom raskt inn i allsangbøker og skolesanghefter. Da de første lydopptak ble gjort tidlig på 1900-tallet, ble sangen spilt inn, både her til lands og i utlandet.

==Utgitt som mannskorsang i 1864==
Mannskordirigenten [[Johan Diederich Behrens]] har eid musikkmanuskriptet og har notert i det både med penn og blyant. I andre halvdel av 1800-tallet ga Behrens ut serier med mannskorsanger, de fleste publisert i hans ''Samling af flerstemmige Mandssange for større og mindre Sangforeninger''. «Ja, vi elsker» (med tittelen Fædrelandssang) var den første av Nordraaks mannskorsanger som ble trykt i denne samlingen, som utkom heftevis. Det skjedde høsten 1864. 

Behrens la Nordraaks manuskript til grunn, tok delvis hensyn til Bjørnsons tekstrevisjon fra 1863 og lot endringer han selv innførte i manuskriptets notebilde, komme med i den trykte utgaven. 

Nordraak har ikke gitt «Ja, vi elsker» noen tempo- eller karakterbetegnelse. Det var Behrens som la inn anvisning om et marsjpreg i Nordraaks manuskript og i den første trykte versjon av melodien. Bjørnson selv kalte sin fedrelandssang en hymne, og skal flere ganger ha protestert mot en hurtig fremføring. De små retningslinjer vi har fra Nordraak selv om foredraget, tyder på at han ønsket at sangen ikke skulle synges for hurtig og bastant. Det kan tyde på at komponisten har villet understreke ettertanke snarere enn selvhevdelse.<ref name="historienom">Jørgensen, Kydland Lysdahl og Ystad. ''Historien om «Ja, vi elsker»'' Pax forlag, 2002</ref>

==Tekst==
[[Fil:Unionsoppløsningen flagg.jpg|thumb|Postkort med oppfordring til å stemme for [[Unionsoppløsningen|oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige]] 13. august 1905.]]
[[File:Défilé référendum Norvège 1905.png|thumb|Illustrasjon fra det franske ukemagasinet ''[[L'Illustration]]'' viser paraderende nordmenn etter folkeavstemningen om [[unionsoppløsningen]] med Sverige 1905 med «Ja, vi elsker dette Landet!» på fanen.]]

{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = vertikal
| bredde       = 200

| bilde1=  Ja, vi elsker 1.tif
| bredde1= 200
| alt1= 
| bildetekst1  = 

| bilde2= Ja, vi elsker 2.tif
| bredde2= 200
| alt2= 
| bildetekst2  = 
| undertekst =Inskripsjoner med teksten og de to første taktene i notene til «Ja, vi elsker» på [[Regjeringskvartalet|Den gamle regjeringsbygningen]] i Oslo, tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] og reist 1906.{{byline|Lars Roede 2011}}
| justering_undertekst = left 
}}
[[File:Norges Jubilæum 1914 Fredrikssten Fæstning.jpg|thumb|[[Propagandistisk]] og [[nasjonalistisk]] postkort fra hundreårsjubileet for [[den norske grunnloven]] 1914 med utdrag fra «Ja, vi elsker!». Motivet viser ellers [[Fredriksten festning]] og en [[Kavaleriet (Hæren i Norge)|norsk kavalerist]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[File:1814-1914 Leve Norge!.jpg|thumb|[[Patriotisk]] postkort fra grunnlovsjubileet 1914 med utdrag fra «Ja, vi elsker!» (sjuende vers).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[File:Barnetoget 17de Mai - 08 - no-nb digifoto 20140704 00004 bldsa PK18613.jpg|thumb|[[Fane]] for [[Vaterland skole]] i Oslo prydet med «Ja vi elsker dette landet», [[Moder Norge]]-figur og sitatet «Hun tog os i fanget dengang vi var smaa» fra «[[Der ligger et land]]», skrevet av Bjørnson i 1859. Foto fra barnetoget foran [[Slottet i Oslo|Slottet]] [[Norges nasjonaldag|17. mai]] 1908.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[File:Grunnlovsstatue fra 1814 ved Eidsvoll.jpg|thumb|Inskripsjonen på [[«Den knelende soldat»]], Gustav Lærums eidsvollmonument fra 1928, gjengir sjuende vers fra «Ja, vi elsker dette landet».{{byline|Øyvind Holmstad, 2012}}]]
Bjørnson skrev diktet med datidens norske rettskrivning. Moderne versjoner følger ikke alltid Bjørnsons stavemåte. Tegnsettingen varierer også noe mellom de forskjellige utgivelsene, hovedsakelig bruken av [[tankestrek]], [[komma]] og [[punktum]]. Samlet betyr alle slike endringer at det finnes flere versjoner av diktet, spesielt vers 1, 7 og 8 som blir sunget og reprodusert mest.

Ved sang gjentas de to siste linjene, og ved andre repetisjon gjentas også ett eller to av ordene.
{| class="wikitable"
|+
!Delvis modernisert tekst{{efn|Tekst, staving og punktsetting følger «Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede verker, Bind IV» side 278–280, ISBN 82-05-23483-3, hvor språket er revidert fra Bjørnsons originale tekst.}}
!Originaltekst{{efn|Fra ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022613001 Samlede digte],'' bd. 1: 1851–1870, red. [[Francis Bull]], Oslo, Gyldendal, 1926}}
|-
|'''''1.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette landet,<br/>
som det stiger frem,<br/>
furet, værbitt over vannet,{{efn|Norges furete og værbitte landskap som sett fra havet stiger opp over horisonten.}}<br/>
med de tusen hjem.<br/>
Elsker, elsker det og tenker<br/>
på vår far og mor<br/>
og den saganatt som senker<br/>
drømme på vår jord.<br/>
|'''''1.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette Landet,<br/>
som det stiger frem<br/>
furet, vejrbidt over Vandet<br/>
med de tusind Hjem.<br/>
Elsker, elsker det og tænker<br/>
paa vor Far og Mor<br/>
og den Saganat, som sænker<br/>
Drømme paa vor Jord.<br/>
|-
|'''''2.'''''<br/>
Dette landet [[Harald Hårfagre|Harald]] berget{{efn|[[Slaget i Hafrsfjord]] og samlingen av Norge.}}<br/>
med sin kjemperad,{{efn|''rad'': [[fylking]] av krigere.}}<br/>
dette landet [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon]] verget,{{efn|Håkons [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre#Dansk_aggresjon|gjentatte forsvar]] av Norge mot sine danske slektninger.}}<br/>
medens [[Øyvind Skaldespiller|Øyvind]] [[skaldekvad|kvad]];{{efn|[[Hákonarmál]].}}<br/>
[[Olav den hellige|Olav]] på det land har malet<br/>
korset med sitt blod,{{efn|Olav Haraldson (den hellige) falt i slaget på Stiklestad 1030. Han er blitt stående som martyrkongen som ved sin død fullførte kristningen av Norge.}}<br/>
fra dets høye{{efn|''høye'': høyder, høydedrag.}} [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] talet<br/>
Roma midt imod.{{efn|Sverres [[Sverre Sigurdsson#Sverres_konflikt_med_paven_og_kirken|konflikt]] med Paven i Roma hvor han sier Kongen bestemmer over kirken, ikke omvendt.}}
|'''''2.'''''<br/>
Dette Landet Harald bjerged<br/>
med sin Kjæmperad,<br/>
dette Landet Haakon værged,<br/>
medens Øivind kvad;<br/>
Olaf paa det Land har malet<br/>
Korset med sit Blod,<br/>
fra dets Høje Sverre talet<br/>
Roma midt imod.<br/>
|-
|'''''3.'''''<br/>
Bønder sine økser brynte<br/>
hvor en hær drog frem;{{efn|Bøndenes angrep i [[slaget ved Kringen]] og deres stans av [[Skottetoget 1612|«Skottetoget»]].}}<br/>
[[Peter Wessel|Tordenskiold]] langs kysten lynte,{{efn|[[Peter Wessel]]s mange angrep på svenske krigsskip, blant annet [[slaget i Dynekilen]].}}<br/>
så den lystes hjem.{{efn|«Den» viser til «en hær» som blir slått tilbake og sendt hjem.}}<br/>
Kvinner selv stod opp og strede{{efn|''strede'' (å stride): kjempet. – De mange bidrag gjort av kvinnene under de dansk-norske krigene.  Blant annet med varsling av skottehæren ved [[slaget ved Kringen]] og av [[Anna Colbjørnsdatter]] ved [[slaget på Norderhov]].}}<br/>
som de vare menn;<br/>
andre kunne bare grede,{{efn|''grede'': gråte.}}<br/>
men det kom igjen!{{efn|''det kom igjen'': det var ikke forgjeves.}}<br/>
|'''''3.'''''<br/>
Bønder sine Øxer brynte,<br/>
hvor en Hær drog frem;<br/>
Tordenskjold langs Kysten lynte,<br/>
saa den lystes hjem.<br/>
Kvinner selv stod op og strede<br/>
som de vare Mænd;<br/>
andre kunde bare græde;<br/>
men det kom igjen!<br/>
|-
|'''''4.'''''<br/>
Visstnok var vi ikke mange;<br/>
men vi strakk dog til,<br/>
da vi prøvdes noen gange,<br/>
og det stod på spill;<br/>
ti vi heller landet brente{{efn|[[Slaget om Halden]] og innbyggerne som [[Det første Norgesfelttoget#Retrett|satte fyr på byen]] for å jage bort svenskene.}}<br/>
enn det kom til fall;<br/>
husker bare hva som hendte<br/>
ned på [[Halden|Fredrikshald]]!<br/>
|'''''4.'''''<br/>
Vistnok var vi ikke mange;<br/>
men vi strak dog til,<br/>
da vi prøvdes nogle Gange,<br/>
og det stod paa Spil;<br/>
thi vi heller Landet brændte,<br/>
end det kom til Fald;<br/>
husker bare, hvad som hændte<br/>
ned paa Fredrikshald!<br/>
|-
|'''''5.'''''<br/>
Hårde tider har vi døyet,{{efn|''døye'': lide, gjennomgå, tåle. – Britisk blokade av norskekysten under [[Napoleonskrigene]], kombinert med dårlige avlinger.}}<br/>
ble til sist forstøtt;{{efn|[[Kielfreden]] hvor Norge blir gitt fra Danmark til Sverige.}}<br/>
men i verste nød blåøyet<br/>
frihet ble oss født.{{efn|Opprettelsen av [[Norges Grunnlov|Grunnloven i 1814]] og Norges korte tid som uavhengig nasjon.}}<br/>
Det gav faderkraft{{efn|[[Liste over eidsvollsmenn|Eidsvollsmennene]].}} å bære<br/>
hungersnød og krig,{{efn|[[Den svensk-norske krigen (1814)|Krigen med Sverige 1814]].}}<br/>
det gav døden selv sin ære –<br/>
og det gav forlig.{{efn|[[Mossekonvensjonen|Våpenhvilen]] 14. august 1814.}}
|'''''5.'''''<br/>
Haarde Tider har vi døjet,<br/>
blev tilsidst forstødt;<br/>
men i værste Nød blaaøjet<br/>
Frihed blev os født.<br/>
Det gav Faderkraft at bære<br/>
Hungersnød og Krig<br/>
det gav Døden selv sin Ære –<br/>
og det gav Forlig.<br/>
|-
|'''''6.'''''<br/>
Fienden sitt våpen kastet,{{efn|[[Den svensk-norske krigen (1814)|Krigen i 1814]] er den siste krigen som Sverige har vært krigførende.}}<br/>
opp visiret{{efn|''visir'': hjelmgitter til å slå ned foran ansiktet på en rustning.}} fór,<br/>
vi med undren mot ham hastet;<br/>
ti han var vår bror.{{efn|Sverige, «söta bror».}}<br/>
Drevne frem på stand{{efn|''på stand'': straks.}} av skammen<br/>
gikk vi søderpå;{{efn|De mange møtene, blant annet studentsamlingene, med svensker og dansker i sørlige byer. Bjørnson mente også at Norge og Sverige burde støtte Danmark i den [[andre slesvigske krig]] og stå sammen som brødre.}}<br/>
nå vi står ''tre brødre'' sammen,<br/>
og skal sådan stå!
|'''''6.'''''<br/>
Fienden sit Vaaben kasted,<br/>
op Visiret foer,<br/>
vi med Undren mod ham hasted;<br/>
thi han var vor Bror.<br/>
Drevne frem paastand af Skammen<br/>
gik vi søderpaa;<br/>
nu vi staar ''tre Brødre'' sammen<br/>
og skal saadan staa!<br/>
|-
|'''''7.'''''<br/>
Norske mann i hus og hytte,<br/>
takk din store Gud!<br/>
Landet ville han beskytte,<br/>
skjønt det mørkt så ud.<br/>
Alt hvad fedrene har kjempet,<br/>
mødrene har grett,<br/>
har den Herre stille lempet,{{efn|''lempe'': mildne, tilpasse, ordne.}}<br/>
så vi vant vår rett.{{efn|Norge som en fri, selvstendig og uavhengig nasjon.}}
|'''''7.'''''<br/>
Norske Mand i Hus og Hytte,<br/>
tak din store Gud!<br/>
landet vilde han beskytte,<br/>
skønt det mørkt saa ud.<br/>
Alt, hvad Fædrene har kjæmpet,<br/>
Mødrene har grædt,<br/>
har den Herre stille læmpet,<br/>
saa vi vant vor Ret.<br/>
|-
|'''''8.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette landet,<br/>
som det stiger frem,<br/>
furet, værbitt over vannet,<br/>
med de tusen hjem.<br/>
Og som fedres kamp har hevet{{efn|''heve'': løfte opp.}}<br/>
det av nød til seir,<br/>
også vi, når det blir krevet,<br/>
for dets fred slår leir.{{efn|''slå leir'': lage (soldat)leir. – Om nødvendig kjempe eller gå i krig for å bevare freden og Norges frihet.}}<br/>
|'''''8.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette Landet,<br/>
som det stiger frem<br/>
furet, vejrbidt over Vandet<br/>
med de tusind Hjem.<br/>
Og som Fædres Kamp har hævet<br/>
det af Nød til Sejr,<br/>
ogsaa vi, naar det blir krævet,<br/>
for dets Fred slaar Lejr.<br/>
|}

===Verset om Karl IV===
Bjørnsons første versjon av diktet inneholdt, som tidligere nevnt, seks vers: de fem ovenstående vers 1-4 og 7. Det sjette verset, som Bjørnson senere fjernet, kom mellom ovenstående vers 4 og 7.
<poem style="font-style:normal;">
Nu gror bare Aks i Vejen
for hin Ufredsmand,
Frihed svinger glad fra Hejen
mod vort Naboland!
Kongen selv staar stærk og aaben
som vor Grænsevagt,
og hans allerbedste Vaaben
er vor Broderpagt.
</poem>

«Broderpakten» som det her blir referert til var en [[Skandinavisme#Danmark_alene|militær allianse]] mellom Norge, Sverige og Danmark om å hjelpe hverandre hvis et av landene skulle komme under militært angrep. Nettopp dette skjedde da [[Preussen|prøyssiske]] tropper [[Andre slesvigske krig|invaderte]] [[Hertugdømmet Slesvig|Sønderjylland]] i februar 1864. Likevel fikk Danmark ingen hjelp fra sine allierte partnere. Dette bruddet på «broderpakten» knuste en gang for alle manges drøm om et samlet Skandinavia.<ref>{{cite book |last1= Bomann-Larsen |first1= Tor |authorlink1= Tor Bomann-Larsen |title= Kongstanken |trans_title= |edition= |series= Haakon & Maud |volume= 1 |year= 2002 |month= |origyear= |publisher= [[J.W. Cappelens Forlag|J.W. Cappelen]] |location= Oslo, Norway |language= norsk |isbn= 82-02-19092-4 |page= |pages= 23&ndash;24 |trans_chapter= |chapter= Alt for Norge |chapterurl= |quote= }}</ref>

===Fotnoter til teksten<ref name="historienom"/><ref>{{Kilde www|tittel=En blodig historietime|url=http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7637567|utgiver=NRK|dato=18. mai 2011}}</ref>===

{{Fotnoter}}

== Innspillinger (i utvalg) ==
*1ste Brigades Musikkorps. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på de akustiske 78-platene 80109 og Zonophone 70078
*Kvartetten Klang/Jens Berntsen. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone 74009.
*Hans Hedemark. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82409 og Gramophone 282218.
*Medlemmer av 2:den Brigades Musikkorps. Innspilt i Kristiania cirka oktober 1907. Utgitt på den akustiske 78-platen Zonophone X-70039.
*Medlemmer av 2:den Brigades Musikkorps. Innspilt i Kristiania cirka oktober 1907. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 80356, Gramophone 280043 samt Gramophone 580094.
*[[Halfdan Rode]] med orgel. Innspilt i Kristiania i september 1909. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-82806.
*Kvartetten Klang/Jens Berntsen. Innspilt i Kristiania 6. september 1911. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 284127 og Gramophone X&nbsp;1467. 
*Hans Hedemark med orgel. Innspilt i Kristiania 4. september 1912. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 282218X.
*2den Divisions Musikkorps. Innspilt i Kristiania 9. august 1919. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 7-280143, Gramophone X&nbsp;97, [[His Master's Voice]] A.L.&nbsp;327 samt His Master's Voice A.L.&nbsp;654.
*Herman Ivarson med akk. (trp., vln. og hammondorgel). Arr.: Herman Ivarson. Utgitt på 78-platen Victor V-15066 i 1941.
*Sangselskapet «A Capella» Dir.: Hans Solum. Innspilt i Oslo 26. mars 1943. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8476.
*Bjølsen Ungdomskorps Dir.: Musikkløytnant Lorang Andresen. Unnspilt i Oslo i april i 1949. Utgitt på 78-platen [[His Master's Voice]] A.L.&nbsp;2989.
*[[Den norske studentersangforening]] Dir.: Sigurd Torkildsen. Utgitt på 78-platen Musica A&nbsp;3085.
*Akademisk korforening. Dirigent: A. Hegstad. Innspilt i [[Universitetets Aula]], [[Oslo]], 18. mars 1956. Utgitt på 78-platen [[His Master's Voice]] AL&nbsp;6013 og på EP-platen HMV 7EGN&nbsp;2.
*Kampen Janitsjar. Innspilt 22. april 1968. Utgitt på EP-platen RCA REP&nbsp;414.
*[[Det Norske Solistkor]]. Dirigent [[Grete Pedersen]]. Innspilt i [[Oslo rådhus]] 29. november 2005. Brukes av NRK og TV2 etter nyttårstalene.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article1167645.ece «Ja, vi elsker» fornyes på TV], Aftenposten 30. november 2005</ref> [http://www.youtube.com/watch?v=B4RktQxbZkQ Opptak tilgjengelig på YouTube].
*[[Ulrikke Brandstorp]] ga ut inn sin versjon av «Ja, vi elsker dette landet» i forbindelse med [[TV2]]s 17.mai-sending i 2021.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ulrikke - Ja, vi elsker dette landet|url=https://www.youtube.com/watch?v=YbHJcLUNtBY|språk=nb-NO|besøksdato=2023-02-14}}</ref>

==Litteratur==
[[File:Hilsen en båtflyktning.jpg|thumb|«Ja, vi elsker dette landet» er en folkekjær nasjonalsang som blir holdt levende blant annet gjennom den omfattende feiringen av [[Norges grunnlovsdag]]. Her er strofen brukt som en takknemlig hyllest på et sørgebrev i blomsterhavet etter [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011]]: «Norge var det beste landet å leve i, og det skal fortsatt være det. Ja Vi Elsker Dette Landet. Med hjertelig hilsen En [[båtflyktning]]».{{byline|Kjersti Magnussen}}]]
* {{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Jon Gunnar; Lysdahl, Anne Jorunn Kydland; Ystad, Vigdis | utgivelsesår = 2002 | tittel = Historien om «Ja, vi elsker» | isbn = 9788253023762 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012204107 | side = }}
* {{Kilde bok|forfatter=Kydland, Anne Jorunn; Norheim, Øyvind; Ystad, Vigdis|fornavn=|utgivelsesår=2010|tittel=Bjørnsons sangskatt: 15 bjørnsonsanger: tekstene og de mest brukte melodiene|år=|isbn=9788276311150|utgivelsessted=Oslo|forlag=Messel|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020538003|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}
* Kydland, Anne Jorunn: «Nytt lys på nasjonalsangens historie». I: ''[[Studia Musicologica Norvegica]]'', årg.47:1,2021, s. 63-72.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{wikisource-no|Ja, vi elsker dette landet}}
* Teksten er oversatt til engelsk, tysk og andre språk; noen av lenkene øverst til venstre inneholder oversettelser.
* [http://david.national-anthems.net/no.htm Instrumental versjon] {{Wayback|url=http://david.national-anthems.net/no.htm |date=20080804181755 }}
* [https://web.archive.org/web/20160304134656/http://www.navyband.navy.mil/anthems/anthems/norway%20%28national%20anthem%29.mp3 United States Navy Band: Norway (National Anthem).mp3 (lydfil)]
* [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv/ja-vi-elsker Originalmanuskriptet] ved [[Gunnerusbiblioteket]]


{{Emner om Norge}}
{{Nasjonalsanger og hymner for Norge}}
{{Nasjonalsanger i Europa}}
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sanger av Bjørnstjerne Bjørnson]]
[[Kategori:Nasjonalsanger]]
[[Kategori:Norges nasjonaldag]]
[[Kategori:Norges dokumentarv]]