Redigerer J.R.R. Tolkien

{{Infoboks forfatter
| navn2          = John Ronald Reuel Tolkien
| debutarbeid    = [[Hobbiten]], [[Eigil Bonde fra Heim]], [[Ringenes herre]] og [[Silmarillion]]
| påvirkninger   = [[George MacDonald (forfatter)|MacDonald]], [[angelsaksisk litteratur]], [[gresk mytologi]]-[[romersk mytologi]], [[norrøn mytologi]], ''[[Kalevala]]'', ''[[Bibelen]]''
| påvirket       = [[C.S. Lewis]] og andre fantasiforfattere
}}
'''John Ronald Reuel Tolkien'''{{efn|navnet uttales: /ˈtɒlkiːn/<ref>Om Tolkiens uttale av sitt etternavn, se hans fonetiske transkripsjon som ble utgitt på illustrasjonen i ''The Return of the Shadow: The History of The Lord of the Rings, Part One.'' [Red. av] Christopher Tolkien. London: Unwin Hyman, [25 August] 1988. (The History of Middle-earth; 6) ISBN 0-04-440162-0. Se også Wells, John (1990): ''Longman Pronunciation Dictionary''. Harlow: Longman, ISBN 0-582-05383-8</ref>}} (1892–1973) var en britisk forfatter, dikter, [[filolog]] og universitetsprofessor. Tolkien er mest kjent som forfatter av de tre romanene ''[[Hobbiten]]'', ''[[Ringenes herre]]'' og ''[[Silmarillion]]''. 

Tolkien var Rawlinson- og Bosworth-professor i [[angelsaksisk språk]] på [[Pembroke College (Oxford)|Pembroke College]] ved [[University of Oxford]] fra 1925 til 1945 og professor i [[engelsk]] språk og [[Engelsk litteratur|litteratur]] ved [[Merton College (Oxford)|Merton College]], også ved Oxford, fra 1945 til 1959<ref>Carpenter, Humphrey (1977): ''Tolkien: A Biography''. New York: Ballantine Books. ISBN 0-04-928037-6. s. 111, 200, 266.</ref>.
Tolkien var nær venn av [[C.S. Lewis]]. De var begge medlemmer av den uformelle diskusjonsgruppen kjent som [[The Inklings]]. Tolkien ble utnevnt til kommandør (CBE) av [[Order of the British Empire]] av dronning [[Elizabeth II av Storbritannia|Elizabeth]] den 28. mars 1972.

Etter Tolkiens død utga sønnen [[Christopher Tolkien|Christopher]] en rekke arbeider basert på farens omfattende notater og upubliserte manuskripter, blant annet ''[[Silmarillion]]''. Disse historiene, diktene, fiktive sagnene, oppdiktede språkene og litterære [[essay]] utgjør sammen med ''[[Hobbiten]]'' og ''[[Ringenes herre]]'' en sammenhengende fortelling om en fantasiverden kalt [[Arda (Tolkien)|Arda]], og om [[Midgard]],<ref>Tolkien brukte navnet «Middle-earth» som er utviklet fra en anglifisert form av norrøne [[Midgard|Miðgarðr]], landet som var bebodd av mennesker i [[norrøn mytologi]]. På norsk er «Middle-earth» oversatt med Midgard.</ref> som ligger i Arda. Mellom 1951 og 1955 brukte Tolkien termen ''legendarium'', det vil si legendesamling, om store deler av disse skriftene.<ref>Carpenter, Humphrey & Tolkien, Christopher (red.) (1981): ''The Letters of J. R. R. Tolkien''. London: George Allen & Unwin. ISBN 0-04-826005-3. Nummer: 131, 153, 154, 163.</ref>

Selv om mange andre forfattere har utgitt bøker om fantasiverdener før Tolkien,<ref name="de Camp">
{{Cite book|last=de Camp|first=L. Sprague|authorlink=L. Sprague de Camp|title=Literary Swordsmen and Sorcerers; The Makers of Heroic Fantasy|url=https://archive.org/details/literaryswordsme0000deca|year=1976|publisher=Arkham House|isbn=0-87054-076-9}}
Forfatteren fremhever ikke bare Tolkiens innflytelse, men også innflytelsen til [[William Morris]], [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]], [[Robert E. Howard]] og [[Eric Rücker Eddison|E.R. Eddison]].</ref> ledet den store suksessen til ''[[Hobbiten]]'' og ''[[Ringenes herre]]'' til en oppblomstring og populær fornyelse av genren. Dette har ført til at Tolkien populært kalles den moderne fantasilitteraturs far.<ref>{{Cite web
 |url         = http://www.veritas.org/media/talks/585
 |title       = J. R. R. Tolkien: Father of Modern Fantasy Literature
 |accessdate  = 2. mars 2009
 |author      = Mitchell, Christopher
 |publisher   = Veritas Forum
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20090620040316/http://www.veritas.org/media/talks/585
 |archivedate = 2009-06-20
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2009-03-02
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20090620040316/http://www.veritas.org/media/talks/585
 |arkivdato   = 2009-06-20
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.veritas.org/media/talks/585 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-19 |arkiv-dato=2009-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090620040316/http://www.veritas.org/media/talks/585 |url-status=yes }}</ref><ref name="Oxford Companion">The ''Oxford companion to English Literature'' kaller ham «the greatest influence within the fantasy genre». (6. utg, 2000, s 352. Red. Margaret Drabble.)</ref> Mer presist regnes han som opphavet til det som kalles «high fantasy».<ref name="encyc">
{{Cite book
 | last = Clute, John, and Grant, John, eds.
 | year = 1999
 | title = The Encyclopedia of Fantasy
 | url = https://archive.org/details/encyclopediaoffa0000unse_i5q1
 | publisher = St. Martin's Press
 | isbn = 0-312-19869-8
}}</ref> Avisen ''[[The Times]]'' rangerte i 2008 Tolkien som nummer seks på en liste over de 50 største britiske forfattere siden 1945.<ref name="The Times April 2008">{{Cite news
 |date=5. januar 2008
 |url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/books/article3127837.ece
 |title=The 50 greatest British writers since 1945
 |work=The Time
 |accessdate=17. april 2008
 |location=London
 |archivedate=2011-04-25
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110425050801/http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/books/article3127837.ece
 |url-status=yes
 }}</ref> ''[[Forbes]]'' rangerte ham i 2009 som den femte største døde berømthet målt etter inntekt.<ref name="Forbes 2009">
{{Cite news
 |url=http://www.forbes.com/2009/10/27/top-earning-dead-celebrities-list-dead-celebs-09-entertainment_land.html?boxes=listschannelinsidelists 
 |title=Top-Earning Dead Celebrities 
 |publisher=Forbes.com 
 |first=Matthew 
 |last=Miller 
 |date=27. oktober 2009 
 |archiveurl=https://archive.today/20121205021043/http://www.forbes.com/2009/10/27/top-earning-dead-celebrities-list-dead-celebs-09-entertainment_land.html?boxes=listschannelinsidelists 
 |archivedate=2012-12-05 
 |url-status=dead 
}}</ref>

== Biografi ==
De fleste av Tolkiens forfedre var håndverkere. Slekten Tolkien var opprinnelig fra [[Sachsen]] i [[Tyskland]], men hadde bodd i England siden 1700-tallet. Navnet Tolkien, opprinnelig skrevet ''Tollkiehn'', er avledet fra det [[tysk]]e ordet ''tollkühn'', som betyr noe slikt som «dumdristig», eller en som ikke tar hensyn til farer. John Ronald ble født den 3. januar 1892 i [[Bloemfontein]] i [[Oranjefristaten]] (i dag en del av [[Sør-Afrika]]). Da han var tre år gammel flyttet han med sin mor og bror til [[England]]. Før faren kunne følge etter, døde han, og Tolkien vokste opp uten noen far. Mesteparten av barndommen ble tilbragt i og nær [[Birmingham]] i England, blant annet i (den gang) landsbyen [[Sarehole]]. Han studerte ved [[King Edward's School (Birmingham)|King Edward's School]], [[St. Philip's School|St. Philip's Grammar School]] og vant et stipend til [[Exeter College (Oxford)|Exeter College]] ved [[University of Oxford]], der han begynte sine studier i [[1911]], nitten år gammel.

Til protester fra resten av familien og svigerfamilien konverterte John Ronalds mor Mabel Tolkien til [[katolisisme]]n. I [[1904]], da John Ronald var tolv år gammel, døde hun av [[diabetes]]. Tolkien mente morens sykdom og død dels var forårsaket av de problemene hun fikk med familien og omgivelsene som følge av at hun konverterte, og han oppfattet henne nærmest som en [[martyr]] for katolisismen, noe som kom til å få stor innvirkning på hans egen religiøse tro. Troen var en viktig faktor i hans liv, og ble en av bærebjelkene i hans forhold til [[C.S. Lewis]] (forfatter av blant annet bokserien ''[[Narnia]]''). Samtaler med Tolkien var en av de utløsende faktorer som gjorde at Lewis etter en periode med religiøs spekulasjon erklærte seg som [[kristendom|kristen]].

Som foreldreløs ble Tolkien oppfostret av fader [[Francis Morgan]] ved [[Birmingham Oratory]]. Han bodde en periode på et slags pensjonat i [[Birmingham]], der han møtte og ble forelsket i [[Edith Bratt]] (som senere ble modell for figuren [[Lúthien]], en [[Alv (Midgard)|alveprinsesse]] i ''[[Silmarillion]]''). Forholdet mellom John Ronald og Edith ble forsøkt hindret av at Tolkiens verge, fader Francis, som forbød dem å møtes, men etter at Tolkien ble myndig, gjenopptok han kontakten, og de to giftet seg i [[1916]].
 
[[Fil:Cheshire Regiment trench Somme 1916.jpg|thumb|Tolkien befant seg i [[skyttergravskrig|skyttergravene]] mye av tiden han tjenestegjorde under [[første verdenskrig]].]]

Under [[første verdenskrig]] sluttet Tolkien seg til det [[britiske forsvaret]] etter å ha avsluttet sin universitetsutdannelse med eksamen med beste karakter i engelsk språk og litteratur. Han var i [[Lancashire Fusiliers]], den mest dekorerte britiske enheten under krigen. Under krigen opplevde han grusomhetene og døden i skyttergravene blant annet i [[slaget ved Somme]], og mistet de fleste av sine venner fra skoledagene i Birmingham. Historikere har spekulert i om den hendelsen har inspirert stedet [[Daudemyrene]] i ''Ringenes Herre''. Selv havnet Tolkien til slutt på militærsykehus, ettersom han led av [[skyttergravsfeber]], noe som kanskje reddet livet hans, idet det fikk ham vekk fra frontlinjen.

Mens han lå på sykehus og prøvde å komme seg etter sykdommen, begynte han å skrive en syklus av [[mytologi]]sk inspirerte fortellinger under samletittelen ''The Book of Lost Tales''. Fortellingene var dels pastisjer på [[myte]]r han kjente og likte (for eksempel er fortellingen om [[Túrin Turambar]] en bearbeidelse av fortellingen om [[Kullervo]] i ''Kalevala''). En fellesnevner eller ramme for syklusen skulle være en tilknytning til England. Mange mener at det å skrive [[fantastisk litteratur]] var en måte å flykte fra den harde virkeligheten i det tyvende århundre, med fabrikker, maskinpistoler og bomber.

Etter krigen fikk Tolkien en stilling ved The [[Oxford English Dictionary]], en av de høyest aktede ordbøkene i verden. I [[1920]] fikk han en lektorstilling i [[engelsk språk]] ved [[Universitetet i Leeds]], men han flyttet tilbake til Oxford i [[1925]], da han fikk et [[professorat]] i [[gammelengelsk]] (angelsaksisk). I [[1945]] byttet han til et professorat i engelsk språk ved [[Merton College (Oxford)|Merton College]] i Oxford, en stilling han beholdt til han pensjonerte seg i [[1959]].

Den [[28. mars]] [[1972]] ble han gjort til kommandør (CBE) av [[Order of the British Empire]].

Gravert på gravstenen på [[Wolvercote kirkegård]] i [[Oxford]], der både han og hustruen er gravlagt, står det [[Beren]] og [[Lúthien]]. En hyllest til en av de største kjærlighetsfortellingene fra [[Midgard (Tolkien)|Midgard]].

== Forfatterskapet ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Tolkien var hele sitt liv en skrivende mann. Den «private» [[mytologi]]en som begynte med noen løsrevne dikt og skjøt fart med ''[[The Book of Lost Tales]]'', arbeidet han på fra før [[1917]] til han døde mer enn 55 år senere, den 2. september 1973 i [[Bournemouth]] i [[England]], i en alder av 81 år. Ingenting av dette ble imidlertid utgitt før en helt annen side av hans fortellernatur forårsaket det.

Tolkien elsket å dikte opp fantastiske fortellinger for sine egne barn. Hver [[jul]] skrev han brev fra [[julenissen]] som han sendte til barna. Brevene var skrevet i en skjelvende håndskrift og fortalte om de forskjellige gjøremålene julenissen og hans venner, blant annet den klumsete [[isbjørn|polarisbjørnen]], hadde rundt jul. Etter hvert bygget brevene seg opp til en rekke små fortellinger og de ble senere gitt ut i en bok kalt ''[[Brev fra julenissen]]''.

En annen fortelling som Tolkien diktet for sine barn, var den om [[hobbit]]en «[[Bilbo Lommelun]]» (engelsk: «Bilbo Baggins») som ble med en flokk [[Dverg (mytologi)|dverger]] på en farefull ferd, for å vinne tilbake sitt tidligere fjell og sine tidligere skatter fra [[drage]]n [[Smaug]]. Denne fortellingen ble renskrevet og sirkulerte i Tolkiens vennekrets, og kom slik til forlaget [[Allen & Unwin]]s kjennskap. ''[[Hobbiten]]'' ble utgitt i [[1937]]. Boken fikk god mottagelse, og førsteopplaget ble utsolgt på få måneder. Så populær ble den at forleggeren spurte Tolkien om han kunne skrive en oppfølger. Det var det som til slutt skulle bli hans mest kjente verk, den tredelte romanen ''[[Ringenes herre]]'' (gitt ut mellom [[1954]]&ndash;[[1955]]). Skrivearbeidet på denne tok nesten ti år, delvis på grunn at han ikke var skjønnlitterær forfatter og akademiske skrifter var hans hovedgeskjeft, og dels fordi Tolkien var en evig perfeksjonist.

''Ringenes herre'' ble uhyre populær blant studenter{{Tr}} på [[1960-årene|1960-tallet]], og den har holdt seg populær helt siden den tid. Tolkiens intensjon med boken var å skrive en ny barnefortelling i samme stil som ''Hobbiten'', men den utviklet seg raskt til å være noe mye mørkere og mer seriøst. Det reflekteres i skrivestilen i begynnelsen av historien, til tross for gjentatte omskrivinger av Tolkien. Selv om den bygget direkte på historien i ''Hobbiten'', bygget den også i større grad på bakgrunnshistorien og universet han hadde skapt i ''[[Silmarillion]]'', og boken Hobbiten ble redigert av Tolkien etter utgivelsen av ''Ringenes herre'' for å fjerne noen av de mange logiske bristene mellom de første utgavene av ''Hobbiten'' og ''Ringenes herre''. Tolkien skrev selv{{Tr}} at han helst hadde skrevet den på nytt. Blant annet ble historien om hvordan Bilbo fikk tak i ringen fra [[Gollum]] skrevet om.

Mytologien som Tolkien skapte, var hans tolkning av hvordan en «engelsk mytologi» hadde vært{{Tr}} dersom de gamle kulturene i [[det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]] i førkristen tid ikke hadde blitt undertrykket, og han vever sammen navn, historier og andre elementer fra hele Europas førkristne historier, fra det [[Norrøn mytologi|norrøne]] til det [[Gresk mytologi|greske]] og [[Egyptisk mytologi |egyptiske]], som bevart i blant annet ''[[Beowulf]]'' (som ''Hobbiten'' er basert på). Det ble mislikt hos enkelte kritikere{{Hvem}} ettersom de mente at det reflekterer en mangel på kreativitet fra Tolkiens side. Gitt at Tolkien ønsket å skrive en troverdig mytologi for England, er det lite overraskende at historiene inneholder mye gjendiktning fra gamle kilder, inkludert ''Beowulf'', ''[[Edda]]'', og historiene om [[Atlantis]]. Tolkiens mesterstykke{{Tr}} er nettopp at han klarte å veve sammen myter og historier fra så mange kulturer til en «fellesmytologi» som er hverken norrønt, [[Keltisk mytologi|keltisk]], eller gresk, men en blanding av alle. Enkelte litteraturkritikere{{Hvem}} mener at bøkene er for fjerne fra den moderne virkeligheten til å kvalifisere som kvalitetslitteratur, og mangler dybde i karakterskildringene. Det interessante med dette er{{Tr}} at bøker som Tolkien skrev for å underholde seg selv, skaper så mye debatt blant fagfolk og eksperter og at det er stor uenighet om bøkenes kvaliteter mellom de som elsker bøkene og de som ikke kan fordra dem{{Tr}}.

''Ringenes herre'' regnes både i salgstall og i undersøkelser blant lesere{{Tr}} som en av de mest populære skjønnlitterære fortellinger på 1900-tallet. Tolkiens påvirkning på den moderne [[fantastisk litteratur|fantastiske litteraturen]] har vært massiv. Inspirasjonen til [[J. K. Rowling]]s syv ''[[Harry Potter]]''-bøker var blant annet Tolkiens bøker.

== Bibliografi ==
Eventuelle norske titler og utgivelsesår står i parentes.

=== I Tolkiens levetid ===
* [[1937]] ''The Hobbit'' (''[[Hobbiten]]'', [[1972]])
* [[1949]] ''Farmer Giles of Ham'' (''[[Eigil Bonde fra Heim]]'', [[1980]]; middelalderfabel, ikke relatert til Midgard)
* [[1954]] ''The Fellowship of the Ring'' (''[[Ringens brorskap]]'', bind 1 av ''[[Ringenes herre]]'', [[1980]])
* [[1954]] ''The Two Towers'' (''[[To tårn (bok)|To tårn]]'', bind 2 av ''[[Ringenes herre]]'', [[1981]])
* [[1955]] ''The Return of the King'' (''[[Atter en konge]]'', bind 3 av ''[[Ringenes herre]]'', [[1981]])
* [[1962]] ''[[The Adventures of Tom Bombadil]]'' (dikt)
* [[1964]] ''Tree and Leaf'' (''[[Trær og blader]]'' – Tolkiens egne essay om [[Fantastisk litteratur]], [[1995]])
*

=== Etter Tolkiens død ===
[[Fil:Tolkiengrab.jpg|thumb|Tolkiens grav i Oxford]]
Tolkien fortsatte å jobbe på Midgards historie helt til han døde. Hans sønn [[Christopher Tolkien]], med assistanse av den yngre forfatteren [[Guy Gavriel Kay]], organisert noe av dette materialet, og resultatet ble utgitt som ''Silmarillion'' i 1977. Christopher Tolkien utga også en del av bakgrunnsmaterialet for Midgard:
* 1977 ''[[Silmarillion|The Silmarillion]]'' (''Silmarillion'', 1994)
* 1980 ''Unfinished Tales'' (''[[Ufullendte fortellinger]]'', 1997)
* 1981 ''The Letters of J.R.R. Tolkien''
* 1983 ''The Monsters and the Critics'' (en essaysamling)
* 2007 ''The Children of Húrin'' (''[[Húrins barn]]'' (''Narn I chîn Hùrin'' &ndash; «Fortellingen om Hùrins Barn») på ''[[alvisk]]'')
som toppet seg i ''The History of Middle-earth'' serien:
* 1983 ''The Book of Lost Tales 1''
* 1984 ''The Book of Lost Tales 2''
* 1985 ''The Lays of Beleriand''
* 1986 ''The Shaping of Middle-earth''
* 1987 ''The Lost Road and Other Writings''
* 1988 ''The Return of the Shadow'' (''Historien bak Ringenes herre'', bind 1)
* 1989 ''The Treason of Isengard'' (''Historien bak Ringenes herre'', bind 2)
* 1990 ''The War of the Ring'' (''Historien bak Ringenes herre'', bind 3)
* 1992 ''Sauron Defeated'' (''Historien bak Ringenes herre'', bind 4)
* 1993 ''Morgoth's Ring'' (''Senere Silmarillion'', bind 1)
* 1994 ''The War of the Jewels'' (''Senere Silmarillion'', bind 2)
* 1996 ''The Peoples of Middle-earth''

Posthume verk, slike som ''The History of Middle-earth'' og ''Unfinished Tales'' inneholder uferdige, oppgitte, alternative, og til og med motstridende versjoner av historiene, fordi Tolkien fortsatte å jobbe med sin mytologi over flere tiår, med konstante omskrivninger, rokeringer og utvidelser av historiene. Bare ''Silmarillion'' er konsistent med ''Ringenes herre'' takket være en del redigeringsarbeid av Christopher Tolkien, men den inneholder likevel mange mindre motsetninger. Selv ''Hobbiten'' er ikke fullstendig konsistent med ''Ringenes herre''.

Et posthumt midgardsrelatert verk er diktet
* 1974 ''[[Bilbo's Last Song]]''

=== Barnebøker han skrev til sine barn med handling utenfor Midgard ===
* [[1976]] ''[[The Father Christmas Letters]]'' (''Brev fra julenissen'', [[1997]])
* [[1982]] ''[[Mr. Bliss]]''
* [[1998]] ''Roverandom'' (''Rundtomrask'', [[1999]])

=== Akademisk materiale som ikke omhandler Midgard ===
* [[1975]] ''Sir Gawain and the Green Knight, [[Pearl (dikt)|Pearl]], Sir Orfeo'' (middelalderdikt oversatt av Tolkien)
* [[1982]] ''[[Finn and Hengest]] (angelsaksisk dikting)

En samling av Tolkiens kunst, både relatert og ikke relatert til Midgard:
* [[1995]] ''J.R.R. Tolkien: Artist and Illustrator''

Biblioteket på [[Marquette University]] i [[Milwaukee]], [[Wisconsin]], [[USA]], oppbevarer mange originaler av Tolkiens manuskripter, notater og brev. Mye annet originalt materiale er hos [[Bodleian Library|Bodleian-biblioteket]] ved [[University of Oxford]]. Marquette har manuskriptene til ''Ringenes herre'' og ''Hobbiten'', mange «mindre» bøker som ''Eigil Bonde fra Heim'', og fan-materiale, mens Bodleian har ''Silmarillion'' papirene og Tolkiens akademiske arbeid.

== Språk ==
Tolkien var fra tidlig av svært språkinteressert. Hans akademiske karriere var sentrert om [[Filologi|filologien]], studiet av språk, og [[lingvistikk]]. Han fant selv opp femten [[kunstige språk]]. De to mest berømte er to [[alviske språk]]ene som han konstruerte for trilogien ''[[Ringenes herre]]'': [[quenya]] og [[sindarin]]. Han utviklet senere en hel [[kosmogoni]] og [[historie]] for [[Midgard (Tolkien)|Midgard]], som bakgrunn for fortellingene i disse tre bøkene.

Tolkien behersket et dusin europeiske språk på konversasjonsnivå, fra [[gammelengelsk]] og [[Goideliske språk|gælisk]] til [[fransk]] og [[spansk]]. I tillegg hadde han kjennskap til flere andre [[germanske språk]]. Personlig syntes han lydene i det [[finsk språk|finske språket]] var de vakreste.{{Trenger referanse}}

Bøkene hans har hatt en liten, men stabil effekt på bruken av språk i [[fantastisk litteratur]], spesielt i bruken av formen ''dwarves'' i stedet for ''dwarfs'' og ''elvish'' i stedet for ''elfin'' på [[engelsk]].

== Bøker om Tolkien og Tolkiens verdener ==
Et lite utvalg av de mange bøker om Tolkien og hans verdener:
* [[1977]] ''J.R.R. Tolkien &ndash; A Biography'' ([[Humphrey Carpenter]]; ''J.R.R. Tolkien &ndash; En biografi'', [[2000]])
* [[1978]] ''The Complete Guide to Middle-earth'' ([[Robert Foster (forfatter)|Robert Foster]], referanseverk, dekker ''Ringenes herre'', ''Hobbiten'' og ''Silmarillion'', men ikke ''Unfinished Tales'')
* [[1981]] ''Journeys of Frodo'' ([[Barbara Strachey]] &ndash; atlas over ''Ringenes herre'')
* [[1981]] ''The Letters of J.R.R. Tolkien'' (redigert av Humphrey Carpenter med assistanse fra Christopher Tolkien)
* [[1991]] ''The Atlas of Middle-earth'' ([[Karen Wynn Fonstad]] &ndash; atlas over ''Ringenes herre'', ''Hobbiten'', ''Silmarillion'' og ''The Unfinished Tales'')
* [[2000]] ''J.R.R. Tolkien &ndash; Author of the Century'' ([[Tom Shippey|T.A. Shippey]])
* [[2002]] ''The Complete Tolkien Companion'' ([[J. E. A. Tyler]] &ndash; referanseverk, dekker ''Ringenes herre'', ''Hobbiten'', ''Silmarillion'' og ''Unfinished Tales''; en betydelig forbedret versjon i forhold til de to tidligere utgavene av denne boka)
* [[2003]] ''Mytenes mann &ndash; J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap'' ([[Nils Ivar Agøy]])

== Arbeider basert på Tolkiens verdener ==

=== Film og TV ===

* Tolkien solgte opprinnelig filmen, grunnlaget og salgsretten til ''Hobbiten'' og ''Ringenes herre'' til [[United Artists]] i [[1968]], men de laget aldri noen film, og i [[1976]] ble rettighetene solgt til ''Tolkien Enterprises'', en del av [[Saul Zaentz]]-selskapet. 
* I 1977 hadde animasjonsfilmen ''The Hobbit'' premiere; den var laget for TV og produsert av det amerikanske animasjonsbyrået [[Rankin-Bass]]. 
* I 1978 hadde den amerikanske animasjonsfilmen ''The Lord of The Rings'' premiere.<ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/01/02/11/specials/tolkien-lordfilm.html|tittel=Film: 'The Lord of the Rings' From Ralph Bakshi|besøksdato=2021-09-30|dato=1978-11-15|verk=archive.nytimes.com|forlag=The New York Times|sitat=Ralph Bakshi ("Fritz the Cat," "Heavy Traffic" and so on) is probably the wittiest, most original animator now working in American theatrical films, and his big, busy, very long screen adaptation of the late J. R. R. Tolkien's trilogy, "The Lord of the Rings," is both numbing and impressive.}}</ref> Den var regissert av [[Ralph Bakshi]], og laget med [[rotoscope]]-teknikk. Denne filmens handling er hentet fra den første halvdelen av de tre ''Ringenes Herre''-romanene.
* I 1980 hadde en ny animert TV-film fra Rankin-Bass premiere. Den het ''The Return of the King'', og handlingen var hentet fra den andre halvdelen av ''Ringenes Herre''-syklusen.
* Filmtrilogien ''[[Ringenes herre (filmserie)|Ringenes herre]]'' henter navn fra Tolkiens bøker og er utgangspunktet for handlingen i filmene. De er regissert av [[Peter Jackson]], og hadde premiere i perioden 2001–2003.
* Filmtrilogien ''Hobbiten'' med ''[[Hobbiten: En uventet reise]]'' (2012), ''[[Hobbiten: Smaugs ødemark]]'' (2013) og ''[[Hobbiten: Femhærerslaget]]'' (2014).

I tillegg til Jacksons og Bakshis filmer er det blitt laget mange [[videospill]], og [[rollespill]] som ''[[Middle Earth Role Play|MERP]]'' (Middle-earth Role-playing). Rettighetene til ''Silmarillion'' og annet materiell har forblitt hos ''The J.R.R. Tolkien Estate Ltd.'' et selskap eid av Tolkiens etterkommere. Delingen av Tolkiens arbeider mellom Tolkien Enterprises og the Estate gjør at ingen av Tolkien Enterprises' produkter kan inneholde kildemateriale utover ''Hobbiten'' og ''Ringenes herre'', og derfor er en film- eller teaterversjon av ''Silmarillion'' svært usannsynlig.

=== Bokillustrasjoner ===
Kunstnere som har funnet inspirasjon i Tolkiens arbeider inkluderer:
* [[Pauline Baynes]] (Tolkiens favoritt, illustrerte for eksempel [[The Adventures of Tom Bombadil]])
* [[Inger Edelfeldt]]
* [[Roger Garland (kunstner)|Roger Garland]]
* [[Michael Hague]]
* [[Hildebrandt]]-brødrene (Tim og Greg)
* [[John Howe (kunstner)|John Howe]]
* [[Tove Jansson]] fra [[Mummitrollet]] illustrerte en svensk oversettelse av ''[[Hobbiten]]''.
* [[Alan Lee]]
* [[Angus McBride]]
* [[Kay Miner]]
* [[Ted Nasmith]]
* Danmarks dronning Margrethe har under pseudonymet [[Ingahild Grathmer]] illustrert en dansk utgave av ''Ringenes herre''.

=== Musikk ===
[[Donald Swann]] satte musikk til ''The Road Goes Ever on'', en samling av Tolkiens tekster og dikt. Andre komponister som arbeider med Tolkiens viser inkluderer [[Howard Shore]], komponisten av filmmusikken til [[Peter Jackson]]s filmer; David Arkenstone; the Tolkien Ensemble; og Blind Guardian. Johan de Meijs 1. symfoni «Lord of the Rings» har også hentet inspirasjon fra ''Ringenes herre''-bøkene. Symfonien består av fem satser, og er skrevet for blåseorkester.

== Oppkalt etter Tolkien ==
* [[2675 Tolkien|Asteroide 2675 Tolkien]] er oppkalt etter forfatteren.
* En vei i den engelske byen [[Eastbourne]] i [[East Sussex]] har fått navnet Tolkien Road.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Agøy, Nils Ivar (2003): ''Mytenes mann'', Tiden. ISBN 82-10-04851-1
* Carpenter, Humphrey (2000): ''J.R.R. Tolkien &ndash; en biografi'', Tiden. ISBN 82-10-04533-4
* Carpenter, Humphrey (2006): ''The Inklings'', HarperCollings. ISBN 0-00-774869-8
* Carpenter, Humphrey (red.) og Tolkien, Christopher (asst.red.) (1981): ''The Letters of J.R.R. Tolkien'', George Allen & Unwin. ISBN 0-04-826005-3
* Coren, Michael (2001): ''J.R.R. Tolkien: Mannen som skapte Ringenes herre'', Hermon. ISBN 82-302-0011-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

;Informative, akademiske, eller tematiske sider:
* {{språkikon|en}} [http://www.tolkiensociety.org/tolkien/ The Tolkien Society]
* {{språkikon|en}} [http://www.tolkiensociety.org/tolkien/biography.html Tolkien Biography] {{Wayback|url=http://www.tolkiensociety.org/tolkien/biography.html |date=20060303050751 }} (Tolkien-forening)
* {{språkikon|en}} [http://www.glyphweb.com/arda/default.htm The Encyclopedia of Arda] Mark Fishers side til hyllest for Tolkiens arbeider
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040607022559/http://www.annalsofarda.dk/ Annals of Arda]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040603095548/http://www.sdragons.com/Bibliographies/Tolkien.html Tolkien Bibliography]
* {{språkikon|en}} [http://tolkien.slimy.com/ The Tolkien Meta-FAQ] Svar til både nybegynnere og eksperter
* {{språkikon|en}} [http://www.indepthinfo.com/tolkien/ The World of J.R.R. Tolkien] {{Wayback|url=http://www.indepthinfo.com/tolkien/ |date=20040603133622 }}
* {{språkikon|en}} [http://greatsfandf.com/AUTHORS/JRRTolkien.shtml J.R.R. Tolkien] {{Wayback|url=http://greatsfandf.com/AUTHORS/JRRTolkien.shtml |date=20040603205453 }} Diskusjon om Tolkiens arbeider
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040604231949/http://lotrlibrary.com/ The Lord of the Rings Fanatics Library] Tolkien-informasjon
* {{språkikon|en}} [http://www.jrrtolkien.org.uk/homepage.htm J.R.R. Tolkien &ndash; In Oxford] {{Wayback|url=http://www.jrrtolkien.org.uk/homepage.htm |date=20040615142933 }}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20070717112517/http://www.virtualbrum.co.uk/tolkien.htm Tolkien Trail &ndash; In Birmingham]
* {{språkikon|en}} [http://www.uib.no/People/hnohf/ Ardalambion] Om tungemålene i Arda, verdenen oppfunnet av J.R.R. Tolkien
* {{språkikon|en}} [http://www.tolkien-music.com/ Music inspired by Tolkien]
* {{språkikon|no}} [http://forskning.no/kunst-og-litteratur-science-fiction-og-fantasy-media-sprak-boker/2008/02/ringenes-herre-og Ringenes herre og alvespråkene] - artikkel fra forskning.no 20.12.02
* {{språkikon|no}} [http://forskning.no/historie-kunst-og-litteratur-science-fiction-og-fantasy-media-boker/2008/02/mytologien-hos-tolkien Mytologien hos Tolkien] - artikkel fra forskning.no 17.12.02
;Fansider:
* {{språkikon|en}} [http://www.thetolkienwiki.org/ The Tolkien Wiki Community] {{Wayback|url=http://www.thetolkienwiki.org/ |date=20080820002812 }}
* {{språkikon|en}} [http://www.theonering.net TheOneRing.net] Laget av og for fans av J.R.R. Tolkien
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20060810173110/http://www.lotrplaza.com/ The Lord of the Rings Fanatics Plaza &ndash; Tolkien Community]
* {{språkikon|no}} [http://www.tolkiens.net Natse Tolkieno – Stor, norsk informasjonsside] {{Wayback|url=http://www.tolkiens.net/ |date=20060712062817 }}
* {{språkikon|no}} [http://www.arthedain.org Arthedain – Norges Tolkienforening]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tolkien, J.R.R.}}
[[Kategori:J.R.R. Tolkien| ]]
[[Kategori:Britiske forfattere av fantastisk litteratur]]
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Britiske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Order of the British Empire (CBE)]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Britiske lingvister]]
[[Kategori:Britiske leksikografer]]
[[Kategori:Konstruerte språk]]
[[Kategori:Personer fra Bloemfontein]]
[[Kategori:Personer fra Birmingham]]
[[Kategori:Alumni fra Exeter College (Oxford)]]