Redigerer J.P.E. Hartmann

{{Infoboks komponist}}
'''Johann Peter Emilius Hartmann''' (født [[14. mai]] [[1805]], død [[10. mars]] [[1900]]) var en av [[Danmark]]s betydeligste [[komponist]]er. Korverket ''[[Vølvens Spaadom]]'' er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].<ref>[http://www.kulturkanon.kum.dk/da/musik/voelvens_spaadom/ Vølvens spådom – Kulturkanonen] {{Wayback|url=http://www.kulturkanon.kum.dk/da/musik/voelvens_spaadom/ |date=20120817182220 }}</ref>

== Biografi ==
J.P.E. Hartmann var sønn av musikeren [[August Wilhelm Hartmann]] og var utdannet som jurist, men også en dyktig orgelspiller og allerede som 19-åring i 1824 ble han utnevnt til organist ved [[Garnisons kirke (København)|Garnisons kirke]] og etterfulgte dermed sin far. I 1827 ble han lærer ved det nylig opprettede [[Det Kongelige Danske Musikkonservatorium|musikkonservatorium]]. Han hadde i tillegg jobb som sekretær i Den Borgerlige Indrulleringskommission. 

Stillingen som organist hadde han til meget sent i livet, men etter hvert kom arbeidet med å skrive musikk til å ta mer tid. Han ble videre professor ved [[Københavns Universitet]] i 1849 og direktør for [[Det Kongelige Danske Musikkonservatorium|Musikkonservatoriet]] i 1890, da han etterfulgte [[Niels W. Gade]]. Hartmann var medstifter av Konservatoriet i 1867. 

I 1836 var Hartmann med på å stifte [[Musikforeningen (København)|Musikforeningen]] i [[København]], og i 1839 var han tilsvarende med på å starte [[Studenter-Sangforeningen]]. Han ble senere formann i en lang årrekke for begge foreningene.

=== Slekten ===
J.P.E. Hartmann selv var gift to ganger. Familien i musikkens og kunstens tjeneste omfatter farfaren [[Johann Hartmann]] som innvandret fra [[Tyskland]], onkelen [[Johan Ernst Hartmann]], faren [[August Wilhelm Hartmann]] samt J.P.E. Hartmanns sønn [[Emil Hartmann]]. Det kan også legges til at datteren Sophie giftet seg med [[Niels W. Gade]] og en annen datter Clara med komponisten [[August Winding]]. Komponisten [[Niels Viggo Bentzon]], hans sønn jazzpianisten [[Nikolaj Bentzon]] samt den belgiske komponisten [[Jean Pierre Waelbroeck]] utgjør de seneste skudd på stammen. Emil Hartmanns datter [[Bodil Neergaard|Bodil Hartmann gift de Neergaard]] holdt i årene rundt 1900 musikalske sammenkomster på herregården [[Fuglsang]] mellom [[Nykøbing Falster]] og [[Nysted]] på [[Lolland]]. Her deltok bl.a. [[Carl Nielsen]]. I periferien kan man nevne Bodils bror [[Oluf Hartmann]] som var maler og til hvis begravelse Carl Nielsen skrev ''Ved en ung kunstners båre'', Niels Viggo Bentzons 2 fettere Jørgen og Johan samt N.W. Gades sønn av andre ekteskap, [[Axel Gade]]. 
De var alle tre involvert i musikken.

[[Fil:Hartmann_familie.jpg|thumb|580px|center|J.P.E. Hartmanns kunstneriske familie]]

== Utenlandsreiser ==
Fra 1836 reiste Hartmann ofte i Europa. Den første reisen brakte ham f.eks. til flere byer i [[Tyskland]], [[Sveits]], [[Praha]], [[Wien]], [[Salzburg]] og [[Paris]]. Senere reiste han også i [[Norge]] og [[Sverige]] og nådde i 1857 også til [[Italia]]. Hans siste reise i 1878 gikk til [[Hamburg]].

== Musikk ==
Gjennom sitt lange liv opplevde Hartmann store endringer i de herskende musikalske stilarter og det påvirket hans egne komposisjoner. Fra starten tilhørte verkene den [[Wienerklassisismen|wienerklassisistiske]] stil og mot karrierens slutt endte han i den [[romantikken|senromantiske]] stilen. Samtidig kan man finne en nordisk tone i mye av musikken.

Hartmann startet med å skrive musikk svært tidlig. De første bevarte komposisjoner er fra hans tidligste tid som organist hvor han var rundt 20 år. 

=== Teatermusikk ===
Hartmann fullførte i sitt liv tre [[opera]]er:
* ''Ravnen'' med tekst av [[H.C. Andersen]] (1832)
* ''Korsarerne'' med tekst av [[Henrik Hertz]]
* ''Liden Kirsten'' med tekst av H.C. Andersen (1846)

I tillegg til dette skrev han scenemusikk til en rekke skuespill av diktere som [[Adam Oehlenschläger]], [[Johan Ludvig Heiberg]] og H.C. Andersen. Han hadde også et langvarig samarbeide med [[August Bournonville]] med å skrive ballettmusikk, blant annet 2. akt av ''Et folkesagn''.

=== Sanger ===
Han skrev musikk til sanger som:
* ''Flyv, Fugl, Flyv''
* ''I Sne staar Urt og Busk i Skjul''
* ''Lær mig, Nattens Stjerne''
* [http://da.wikisource.org/wiki/Kategori:J.P.E._Hartmann_komponist Sange i Wikisource]

=== Kirkerelateret musikk ===
Som musiker virket han i en menneskealder som organist, men skrev kun få – men betydelige – verker for orgel. Han var etter sigende en dyktig improvisator, men skrev ikke sine improvisasjoner ned. Til gjengjeld har han skrevet mange kirkelige vokalverker, omfattende verker for solostemmer med enkel akkompagnement til store verker med kor og orkester. Mest kjent i dag er salmemelodier til f.eks. ''[[Blomstre som en rosengård|Blomstre som en Rosengaard]]'' og ''Op dog, Sion, ser du ej''.

=== Musikalsk ettermæle ===
Med sin sentrale plassering i dansk musikk på [[1800-tallet]] kom Hartmann til å påvirke mange yngre komponister. Han ble mot slutten av sitt liv betraktet som den musikalske inkarnasjon av den danske folkesjel og blant de mest markante av de komponister som er påvirket av ham, kan nevnes [[Peter Erasmus Lange-Müller]], [[Edvard Grieg]] og [[Carl Nielsen]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Inger Sørensen: ''J.P.E. Hartmann og hans kreds : en komponistfamilies breve 1780-1900'', [[Museum Tusculanums Forlag]], 1999-2002, bind 1-4. ISBN 978-87-7289-719-6
* Inger Sørensen: ''Hartmann : et dansk komponistdynasti'', København : Gyldendal, 1999. ISBN 87-00-34688-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www2.kb.dk/guests/natl/db/bv//00/5/inger.htm Om J.P.E. Hartmann]
* [http://books.google.dk/books?id=cWeB-TfoidMC&pg=PA75&lpg=PA75&dq=%22august+wilhelm+hartmann%22&source=web&ots=yvOWa8RAmy&sig=vf5Xha9IPGK0DegmrXv8ypq7JdM&hl=da Brev til og fra Hartmannfamilien]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/ffo/ffo_2005_44-PDF/ffo_2005_44_101371.pdf Knud Arne Jürgensen: «Den store kunstnergeneration 1805. Teatersamarbejdet mellem Andersen, Bournonville og Hartmann» (''Fund og Forskning'', Bind 44; 2005)] 
* [http://www.dkdm.dk/sitecore/shell/Controls/Rich%20Text%20Editor/~/media/Om%20DKDM/Publikationer/DKDM_praesentation/DKDM_festskrift2008%20pdf.ashx Det Kongelige Danske Musikkonservatorium – Festskrift 2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Den danske gullalder}}
{{Romantikken i musikk}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hartmann, J.P.E.}}
[[Kategori:Danske komponister]]
[[Kategori:Danske organister]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Ansatte ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Personer fra København]]