Redigerer J.M. Barrie

{{Infoboks forfatter
| navn = James Matthew Barrie
| bilde = James Matthew Barrie00.jpg
| bildetekst = Forfatteren i 1890
| beskjeftigelse = 
| genre = [[Barne- og ungdomslitteratur]]; [[drama]]
| debutarbeid = ''Better Dead'' (1887)
| signatur = JM Barrie Signature.svg
| ektefelle = 
| nettside = 
}}
'''James Matthew Barrie''' (født [[9. mai]] [[1860]] i [[Kirriemuir]] i [[Angus]], død [[19. juni]] [[1937]] i [[London]]) var en britisk [[forfatter]], [[journalist]] og dramatiker; mest kjent for barnebøkene og teaterstykket om [[Peter Pan]], gutten som ikke ville bli voksen. Ettertiden husker også Barrie for forholdet til familien Llewelyn Davies. Han adopterte de fem guttene etter at foreldrene døde. 

== Liv ==
Barrie ble født inn i en familie i gode kår, der hans eldste bror Alexander snart tok eksamen fra [[universitet]]et i [[Aberdeen]] med utmerkelse, og åpnet en [[privatskole]] i [[Lanarkshire]]. Faren deres, David Barrie, var vever, mens moren Margaret Ogilvy - som etter gammel skotsk skikk hadde beholdt [[pikenavn]]et sitt - hadde som ambisjon at sønnen David jr en dag skulle bli prest. James Barrie levde sine første seks år i skyggen av broren David, inntil denne omkom i en [[skøyter|skøyteulykke]] i januar 1867, samme kvelden han fylte 14 år.<ref>Andrew Birkin: ''J.M. Barrie and the lost boys'' (s. 3), Yale university press, ISBN 978-0-300-09822</ref> Storesøsteren Jane Ann oppfattet snart hvor ødeleggende det var for James at moren deres ikke klarte å slippe sorgen og savnet etter David. Hun sa til moren deres at hun fortsatt hadde en sønn. En gang da James nærmet seg sengen hennes, spurte hun: «''Er det deg?''» og tonefallet fikk gutten til å svare: «''Nei, det er ikke han, det er meg.''» Da snudde hun seg og rakte ut armene etter James. Som voksen skrev han at hans mor levde i 29 år etter Davids død, men sorgen slapp aldri taket i henne: «''Da jeg var blitt mann...var han fortsatt en tretten år gammel gutt.''»<ref>Andrew Birkin: ''J.M. Barrie and the lost boys'' (s. 4-5)</ref>

Flere har pekt på at J.M. Barries følelsesliv var preget av morsbinding, og av at han levde i skyggen av broren David, som døde så ung etter et fall på isen.<ref name="AL04" /><ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Finn Skårderud]] | utgivelsesår = 1991 | tittel = Sultekunstnerne | isbn = 82-03-22502-0 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205063 | side = 324–337; kapitlet «Peter Pan»}}.  </ref>

Barrie studerte ved [[University of Edinburgh|Edinburgh-universitetet]] 1878–82. Som student skrev han for ''Edinburgh Courant'', og i 1883 fikk han jobb i ''Nottingham Journal''. Fra 1885 bodde han i London, hvor han skrev for flere blad og aviser, i tillegg til å utgi sju bøker fra 1887 til 1891.<ref name="ODNB">R. D. S. Jack, [http://www.oxforddnb.com/view/article/30617 «Barrie, Sir James Matthew, baronet (1860–1937)»], Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edition, Sept 2014; lest 22. mars 2015</ref> 

han giftet seg med skuespilleren Mary Ansell i 1894. Ekteskapet var barnløst og uharmonisk. Under [[skilsmisse]]n i 1909 kom det fram mange detaljer fra privatlivet: Barries nære vennskap med mange andre kvinner, og hans manglende evne eller vilje til å fullbyrde ekteskapet med Mary.<ref name="ODNB" />

Han var husvenn hos familien Llewelyn Davies, og opptrådte som lekekamerat for brødrene George, John (kalt Jack), Peter, Michael og Nico. Vennskapet og samspillet med dem framheves av mange som medvirkende i arbeidet med Peter Pan. Barrie understreket selv denne forbindelsen i forordet til en utgave av ''Peter Pan'' i 1928.<ref name="ODNB" /> Etter at guttene mistet faren i 1907 og moren i 1910, adopterte Barrie dem.<ref name="AL04">Anthony Lane. [http://www.newyorker.com/magazine/2004/11/22/lost-boys «Lost Boys; Why J. M. Barrie created Peter Pan»]; ''The New Yorker'', 22. november 2004 </ref> Vennskapet med familien Davies' barn var imidlertid ikke unikt for Barrie; før han ble kjent med Davies hadde han vært husvenn og barnas lekekamerat hos [[William Ernest Henley]] og hos [[Arthur Quiller-Couch]].<ref name="ODNB" />

Barrie ble adlet i 1913, mottok [[Order of Merit]] i 1922, var «æresrektor» ved [[University of St Andrews]] 1919–22, og ble [[æresdoktor]] ved universitetene i Oxford (1926) og Cambridge (1930).<ref name="ODNB" />

== Forfatterskap ==
Han fikk sitt gjennombrudd med ''The Little Minister'' (1891) - hvor han skrev om barndomstraktene i Kirriemuir. Deretter fulgte tre romaner om unge menn med kunstneambisjoner<ref name="ODNB" />: ''Sentimental Tommy'' (1896), ''Margaret Ogilvy'' (1896), ''Tommy and Grizel'' (1900). Etter dette konsentrerte han seg om å skrive for teatret. 

Peter Pan, som fikk sitt gjennombrudd på teatret i 1904, bygger på en tendens i samtiden til å oppvurdere barns forestillingsverden og eventyrleker. Dette hadde blant annet grunnlag i [[Robert Louis Stevenson]]s essaysamling ''Virginibus Puerisque'' (1881). Skuespillet ''Peter Pan'' er både et høydepunkt i denne tradisjonen, og Barries kommentar til den.<ref name="CLIH">Julia Briggs. «Transitions (1890–1914)». I: ''Children’s Literature, an illustrated history''. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3.</ref> Stykket bygger dessuten på flere elementer fra samtidens barneteater: den unge hovedpersonen, skurken som publikum kan bue ut, roller som kan bekles av barn, forvandlingsscener og sentimentale øyeblikk.<ref name="CLIH" />

Barrie skrev også en lang rekke andre teaterstykker; noen av dem er ''Quality Street'' (1902), ''The Admirable Crichton'' (1902) og ''Dear Brutus'' (1917). De som i ettertid ønsker å vurdere forfatterskapet positivt, knytter seg gjerne til hans egen selvforståelse: «a man of many personalities whose finest dramas followed the seriously fantastic method of Shakespearian romance, they saw him not as a backward-looking sentimentalist but as one of the first modernists.»<ref name="ODNB" /> I en lang rekke skuespill drøfter han kvinnens stilling i forhold til mannen, og viser fram ulike varianter av sterke heltinner og manipulerende kvinner: ''Becky Sharp'' (1893), ''Little Mary'' (1903), ''Alice Sit by the Fire'' (1905), ''What every Woman Knows'' (1908), ''The Adored One'' (1913) og ''A Kiss for Cinderella'' (1916).<ref name="ODNB" />

== Barries ettermæle ==
I samtiden var Barrie høyt vurdert, noe som gjenspeiles i utmerkelsene han mottok. Ettertiden har variert i sine vurderinger. Interessen for Barrie etter hans død er særlig knyttet til Peter Pan, og til bøkenes biografiske forelegg. [[Psykoanalyse|Psykoanalytiske]] tolkninger av liv og forfatterskap tenderer til å finne et [[ødipuskompleks]] hos ham. Dette ble tydeligst formulert i Harry M. Gedulds biografi ''James Barrie'' (1971).<ref name="ODNB" /> Andrew Birkin utga i 1979 en biografi med vekt på forholdet mellom Barrie og Davies-familien: ''J. M. Barrie and the Lost Boys''.<ref>Andrew Birkin. ''J. M. Barrie and the Lost Boys: The Real Story Behind Peter Pan''. Yale University Press, 2003. ISBN 978-0-300-09822-8.</ref><ref>Barkins materiale av brev og notater er publisert på nettstedet [http://www.jmbarrie.co.uk/introduction/site/ jmbarrie.co.uk] {{Wayback|url=http://www.jmbarrie.co.uk/introduction/site/ |date=20150402140325 }}</ref> 

Peter Pan er en levende klassiker i Storbritannia, som har fått hjelp til sin berømmelse av Disneyfilmen ''[[Peter Pan (1953)|Peter Pan]]'' fra 1953. Den første Peter Pan-filmen ble laget i 1924, og det lages stadig flere versjoner. Klasseskillekomedien ''The Admirable Crichton'' settes også opp, mens flere andre av Barries stykker, særlig enakterne, spilles av amatørteatre.<ref name="ODNB" />
 
Barrie overførte i 1929 rettighetene til Peter Pan til [[Great Ormond Street Hospital]] i London.<ref>{{Kilde www |url=http://www.gosh.org/gen/peterpan/history/peter-pan-and-the-hospital/ |tittel=gosh.org: «Peter Pan» |besøksdato=2015-03-25 |arkiv-dato=2015-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150325182454/http://www.gosh.org/gen/peterpan/history/peter-pan-and-the-hospital/ |url-status=død }}</ref>

Filmen ''[[Finding Neverland]]'' (2004)<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0308644/ Finding Neverland] på [[Internet Movie Database]]</ref> skildrer deler av hans liv, med vekt på forholdet til Davies-familien og den første oppsetningen av teaterstykket om Peter Pan. [[Johnny Depp]] spiller hovedrollen som forfatteren, og [[Kate Winslet]] spilte Sylvia Llewelyn Davies. Skuespillet ''The Boy James'' av Alexander Wright hadde premiere i 2010. Stykket skildrer Barries barndom, og viser at han unnviker voksenlivet og trekker seg tilbake til et eventyrland.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==  
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

  
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Barrie, James Matthew}}
[[Kategori:Britiske baronetter og baronettesser]]
[[Kategori:Skotske forfattere]]
[[Kategori:Britiske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Britiske dramatikere]]
[[Kategori:Order of Merit]]
[[Kategori:Personer fra Angus]]