Redigerer Jürgen Habermas

{{Infoboks filosof
| æra = [[20. århundre]]
| region =[[Vestlig filosofi]]
| skole tradisjon = [[Kontinental filosofi]], [[Frankfurtskolen]]
| hovedinteresser = [[Sosialfilosofi]], [[erkjennelsesteori]], [[politisk filosofi]], [[erkjennelsesteori]], [[pragmatikk]]
| filosofier = [[offentlighet]], [[formalpragmatikk]], [[kommunikativ handling]], [[deliberativt demokrati]], [[diskursetikk]] 
| Påvirket av = [[Max Weber|Weber]]{{·}} [[Émile Durkheim|Durkheim]]{{·}} [[George Herbert Mead|Mead]]{{·}} [[Karl Marx|Marx]]{{·}}[[Wilhelm Dilthey|Dilthey]]{{·}} [[Talcott Parsons|Parsons]]{{·}} [[Immanuel Kant|Kant]]{{·}} [[Martin Heidegger|Heidegger]]{{·}} [[Jean Piaget|Piaget]]{{·}} [[Max Horkheimer|Horkheimer]]{{·}} [[Theodor W. Adorno|Adorno]]{{·}} [[Herbert Marcuse|Marcuse]]{{·}} [[Hannah Arendt|Arendt]]{{·}} [[Ludwig Wittgenstein|Wittgenstein]]{{·}} [[Charles Sanders Peirce|Peirce]]{{·}} [[J. L. Austin|Austin]] {{·}}[[Gershom Scholem|Scholem]]{{·}}[[Nietzsche]]
| Påvirket hvem = [[Seyla Benhabib|Benhabib]]{{·}} [[Rainer Forst|Forst]]{{·}} [[Nancy Fraser|Fraser]]{{·}} [[Axel Honneth|Honneth]]<br />[[Antanas Mockus|Mockus]]{{·}} [[Hans-Hermann Hoppe|Hoppe]]{{·}} [[Andrew Feenberg|Feenberg]]{{·}} [[Lutz Wingert|Wingert]] {{·}}[[Georg Henrik von Wright]]
}}
'''Jürgen Habermas''' (født 1929) er en [[Tyskland|tysk]] filosof og sosiolog,  og representant for den såkalte [[Frankfurter-skolen]]. I 1962 ble han kjent for sin fremstilling av hvordan den [[Borgerlig offentlighet|borgerlige offentligheten]] har utviklet seg og betydningen dette har hatt for demokratiet. Da hans hovedverk ''Theorie des kommunikativen Handelns'' på nesten {{formatnum:1200}} sider utkom i 1981 ble førsteopplaget utsolgt i Vest-Tyskland i løpet av en uke.<ref name=":0">{{Kilde bok| tittel=Vestens tenkere bd.3| redaktør= [[Trond Berg Eriksen]]|etternavn=Schaanning| fornavn=Espen| forlag=[[Aschehoug]]|år=1993|isbn=82-03-17287-3|utgivelsessted=Oslo|sider=502|kapittel=Jürgen Habermas|side=373}}</ref>

== Biografi ==
Habermas vokste opp i [[Gummersbach]] 50&nbsp;km øst for [[Köln]] i 1930-tallets [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]], og kom fra en besteborgerlig og strengt [[Protestantisme|protestantisk]] familie. Bestefaren hadde vært leder for et presteseminar i Gummersbach og faren Ernst Habermas var direktør for [[handelskammer]]et i Köln. Faren var ifølge sønnen sympatisk innstilt til [[Tysklands historie (1933-1945)|det nasjonalsosialistiske styret]].

Som gutt var Habermas med i [[Hitlerjugend]], og som femtenåring ble han innkalt til å delta i tyskernes krigføring ved vestfronten.  [[Nürnbergprosessene]] skulle bli avgjørende for hans modning, og retningsgivende for hele hans senere forfatterskap.<ref name=":0" /> Han forsto gjennom oppgjøret etter krigen hvilket moralsk og politisk feilgrep [[nasjonalsosialisme]]n var for Tyskland.

Han studerte i [[Göttingen]], [[Zürich]] og [[Bonn]], og tok doktorgrad i  Bonn i [[1954]] med et arbeid over [[Friedrich von Schelling|Schelling]]. Den unge Habermas ble rasende da [[Martin Heidegger]] i 1953 utga sitt foredrag fra 1935, «Innføring i Metafysikken», på nytt. Her snakket Heidegger blant annet om «bevegelsens indre sannet og storhet». Og «bevegelsen» det her dreide seg om, var åpenbart nasjonalsosialismen. Habermas skriver følgelig en refsende artikkel i ''Frankfurter Allgemeine Zeitung'' hvor han kritiserer at Heideggers anerkjennelse av [[nasjonalsosialisme]]n synes å være like stor 20 år etter [[Adolf Hitler|Hitlers]] maktovertakelse. Fra denne dag ble Heidegger en av Habermas' viktigste motstandere.<ref name=":0" />

Habermas fikk [[habilitasjon]] i 1961 ved [[Philipps-Universität Marburg|universitetet i Marburg]] med verket ''[[Borgerlig offentlighet]]'' (tysk ''Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft''). Deretter fikk han et professorat i filosofi ved [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg|Ruprecht-Karls-Universität]] i [[Heidelberg]], som han hadde frem til 1964.

Habermas var professor ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität|Goethe-universitetet]] i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] fra 1964 til 1971, en periode preget av [[studentopprør]]. Han støttet studentenes kritikk av mediemakt, elitisme i utdanningssystemet og vestlig [[imperialisme]], men avviste voldelige metoder. Han beskrev enkelte radikale strømninger som «[[Venstrefascisme|venstrefascistiske]]» og fremhevet rasjonell debatt og demokratisk deltakelse. Etter uenigheter med studentbevegelsen forlot han Frankfurt og ble direktør ved [[Max-Planck-Gesellschaft|Max-Planck]] [[Max-Planck-Gesellschaft|instituttet]]. I 1981 publiserte han ''Theorie des kommunikativen Handelns'' og vendte tilbake til Frankfurt i 1983 som professor i filosofi.<ref name=":0" />

== Vitenskapshistorie ==
Hans arbeid, som av noen{{Hvem}} blir kalt [[nymarxistisk]], spenner over flere emner. Det fokuserer på grunnleggelsen av [[sosialfilosofi]] og [[epistemologi]], analysen av det avanserte [[kapitalisme|kapitalistiske]], [[industrisamfunn|industrielle samfunn]] samt [[demokrati]] og [[Lovgivende makt|lovgiving]] i en kontekst av kritisk [[sosialevolusjon]] og samtidens (især tysk) politikk.

Han er mest kjent for sitt arbeid med begrepet ''[[Offentlighet|den offentlige sfære]]''. Han har utviklet et teoretisk system for å undersøke argumentasjon, frigjørelse og rasjonell-kritisk kommunikasjon innenfor moderne liberale institusjoner og de menneskelige muligheter for å kommunisere og forfølge rasjonelle interesser.

Han startet som elev av [[Theodor W. Adorno]] og blir ansett som den siste store representant for [[Frankfurterskolen]] og dens kritiske teori.{{Trenger referanse|dato=2025-03-30}}

== Teori ==
{{Frankfurterskolen}}
Habermas' teoridannelse innen sosial teori og filosofi er gjort med bidrag fra ulike retninger:

* Den tyske filisofiske tanke fra [[Immanuel Kant]], [[Friedrich Schelling]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], [[Wilhelm Dilthey]], [[Edmund Husserl]] og [[Hans-Georg Gadamer]].
* Den [[marxisme|marxistiske]] tradisjon – både [[Karl Marx]]' egen teori, så vel som den kritiske [[Ny-marxisme|ny-marxistiske]] teori fra Frankfurterskolen (dvs. [[Max Horkheimer]], [[Theodor Adorno]] og [[Herbert Marcuse]]).
* De sosiologiske teorier av [[Max Weber]], [[Émile Durkheim]] og [[George Herbert Mead]].
* Den [[lingvistikk|lingvistiske]] filosofi og [[talehandlingens filosofi]] av [[Ludwig Wittgenstein]], [[J.L. Austin]] og [[John Searle]].
* Den amerikanske [[pragmatikk|pragmatiske]] tradisjon av [[Charles Sanders Peirce]] og [[John Dewey]] samt den sosiologiske systemteori av [[Talcott Parsons]] og [[Niklas Luhmann]].
* Den [[Ny-kantianisme|ny-kantianske]] tankegang.
Habermas' teori om kommunikativ [[rasjonalitet]] plasserer rasjonalitet i språklig samhandling fremfor i kosmiske eller subjektive strukturer. Teorien søker menneskelig frigjøring innen en universalistisk, moralsk ramme basert på universell [[pragmatikk]]—ideen om at all språkbruk har et mål om gjensidig forståelse. Habermas bygget på [[Talehandling|talehandlingsteori]] (Wittgenstein, Austin, Searle), sosiologi (Mead), moralutviklingsteori (Piaget, Kohlberg) og diskursetikken til [[Karl-Otto Apel]].{{Trenger referanse|dato=2025-03-30}}

== Priser ==

* [[2006]] – [[Bruno Kreiskys menneskerettspris]]

* [[2005]] – [[Holbergprisen]]
* [[2001]] – [[De tyske bokhandleres fredspris]]
* [[1987]] – [[Sonningprisen]]

== Se også ==
* [[Borgerlig offentlighet]]
* [[Formalpragmatikk]]

== Bibliografi (utvalg) ==
{{Bibsys|Habermas, Jürgen}}
* ''Das Absolute und die Geschichte. Von der Zwiespältigkeit in Schellings Denken'' (doktoravhandling), Bonn 1954.
* ''Student und Politik. Eine soziologische Untersuchung zum politischen Bewußtsein<!--sic!--> Frankfurter Studenten'' (med L. v. Friedburg, Ch. Oehler og F. Weltz), Neuwied 1961.
* '''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090304051 Borgerlig offentlighet: dens framvekst og forfall henimot en teori om det borgerlige samfunn]''' oversatt til norsk av [[Elling Schwabe-Hansen]], [[Helge Høibraaten]] og [[Jon Øien]], innledning ved Helge Høibraaten 1971 ISBN 87-557-0237-6 ''Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft'' (habil.), Neuwied 1962
* ''Erkenntnis und Interesse'', Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-06731-1
* '''Vitenskap som ideologi'''  oversatt av Thomas Krogh og Helge Vold, 1969 ISBN 82-05-06026-6 ''Technik und Wissenschaft als 'Ideologie','' Frankfurt a.M. 1968. {{Nowrap|ISBN 3-518-10287-7}}
* ''Protestbewegung und Hochschulreform'', Frankfurt a.M. 1969.
* ''Zur Logik der Sozialwissenschaften'', Tübingen 1970 (utvidet utg. 1982). ISBN 3-518-28117-8
* ''Theorie der Gesellschaft oder Sozialtechnologie. Was leistet die Systemforschung?'' (med [[Niklas Luhmann]]), Frankfurt a.M. 1971.
* ''Legitimationsprobleme im Spätkapitalismus'', Frankfurt a.M. 1973. ISBN 3-518-10623-6
* ''Zur Rekonstruktion des Historischen Materialismus'', Frankfurt a.M. 1976. ISBN 3-518-27754-5
* '''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092504048 Kommunikasjon, handling, moral og rett]''' 190-siders utdrag av tysk original ''Theorie des kommunikativen Handelns'' oversatt av [[Jon-Alfred Smith]] og [[Jon-Hjalmar Smith]] ISBN 82-518-3697-2  (Bd.1: Handlungsrationalität und gesellschaftliche Rationalisierung, Bd. 2: Zur Kritik der funktionalistischen Vernunft), Frankfurt a.M. 1981. ISBN 3-518-28775-3
* ''Moralbewußtsein<!--sic!--> und kommunikatives Handeln'', Frankfurt a.M. 1983. ISBN 3-518-28022-8
* ''Die neue Unübersichtlichkeit. Kleine Politische Schriften V'', Frankfurt a.M. 1985. ISBN 3-518-11321-6
* ''Faktizität und Geltung. Beiträge zur Diskurstheorie des Rechts und des demokratischen Rechtsstaates'', Frankfurt a.M. 1992. ISBN 3-518-28961-6
* ''Die Einbeziehung des Anderen. Studien zur politischen Theorie'', Frankfurt a.M. 1996. ISBN 3-518-29044-4
* ''Vom sinnlichen Eindruck zum symbolischen Ausdruck. Philosophische Essays'', Frankfurt a.M. 1997. ISBN 3-518-22233-3
* '''Den menneskelige naturs fremtid: bidrag til den etiske debatten om genteknologi''' oversatt av [[Lars Holm-Hansen]] og [[Øystein Skar]]; innledning ved [[Arne Johan Vetlesen]] 2003 ISBN 978-82-04-08624-2 ''Die Zukunft der menschlichen Natur: auf dem Weg zu einer liberalen Eugenik'' 2001
* '''Sekulariseringens dialektikk: om fornuft og religion''' av Jürgen Habermas og [[Joseph Ratzinger]], redaksjon og forord av [[Florian Schuller]], oversatt av [[Gunnar Wicklund-Hansen]] og [[Anne Krohn]] ISBN 978-82-7024-209-2 ''Dialektik der Säkularisierung''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|de}} [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/HabermasJuergen/ Biografi, Deutsches Historisches Museum]
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20040203162730/http://www.erz.uni-hannover.de/~horster/lit/habermas.pdf Habermas: Werk und Wirkung (pdf)]
* {{språkikon|en}} [http://www.habermasforum.dk HabermasForum - komplett bibliografi & litteratur]
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20070927213458/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2006106020053&NL=1 «Internett og den nye offentligheten»] Morgenbladet
* {{språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20160126135614/http://tapir.pdc.no/pdf/EIP/2009/2009-01-2.pdf Jonas Jakobsen: Habermas, Honneth og profetens turban]

{{Mottakere av Sonningprisen}}
{{Autoritetsdata}}

<!--kun norske bokstaver i defaultsort-->

{{STANDARDSORTERING:Habermas, Jyrgen}}
[[Kategori:Tyske filosofer]]
[[Kategori:Moralfilosofer]]
[[Kategori:Epistemologer]]
[[Kategori:Tyske politiske filosofer]]
[[Kategori:Tyske sosiologer]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Vinnere av Holbergprisen]]
[[Kategori:Personer fra Gummersbach]]
[[Kategori:Medlemmer av Academia Europaea]]
[[Kategori:Friedenspreis des Deutschen Buchhandels]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Zürich]]
[[Kategori:Erasmusprisen]]
[[Kategori:Ateistiske filosofer]]
[[Kategori:Tyske humanister]]