Redigerer Jøtul (selskap)

{{Infoboks firma
| firmanavn = {{PAGENAMEBASE}}
| admdir = 
}}
[[Fil:Jøtul peisovner.jpg|thumb|Jøtul peisovner, 2020.]]
'''Jøtul AS''' er et norsk selskap som produserer ovner og peiser i støpejern på Kråkerøy i Fredrikstad. Selskapet ble grunnlagt i 1853 av handelsmannen og bondesønnen [[Oluf Onsum]] som [[Kværner Brug]] i [[Oslo|Kristiania]]. Jøtul AS er også morselskap i Jøtulgruppen med datterselskap i USA, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Italia, Spania og Polen.

== Historie ==
Virksomheten ble i 1916 solgt til Herman Anker, og byttet navn til Kværner Ovnstøperi.{{Sfn|Skjold|2003|s=53}} Ovnsproduksjonen var helt fra starten en viktig del av Kværners virksomhet. I 1916 fant man at ovnsproduksjonen var blitt så stor at Kristiania-bedriften ble skilt ut som egen virksomhet. Anker startet firmaet Jøtul A/S i 1920, som primært fungerte som salgsorganisasjon for Kværner Ovnstøperi og tre andre støperier.{{Sfn|Skjold|2003|s=64}}   

Krisen som slo inn over norsk økonomi fra 1920, rammet også det fire år gamle selskapet hardt. Etter hvert opparbeidet Kværner Ovnstøperi seg betydelig gjeld og var i siste halvdel av 1920-tallet nærmest konkurs. I 1927 døde Anker, samtidig som firmaet stod på konkursens rand. Selskapet ble da overtatt av [[Johannes Gahr]], som klarte å redde selskapet fra konkurs.{{Sfn|Skjold|2003|s=88-89}} Dermed overtok kontorsjefen i AS Jøtul, Johannes Gahr, eller Johs. som han ble kalt, som sjef for selskapet. Gahr er beskrevet som bedriftens redningsmann og klarte å snu selskapet fra krise til vekst. Gahr satte i gang en økonomisk snuoperasjon og omlegging av produksjonsutstyret.{{Sfn|Skjold|2003|s=90}} Gjennom en kombinasjon av sletting av gjeld og tilførsel av frisk kapital, fikk han stabilisert økonomien. I tillegg innførte Gahr tekniske nyvinninger, og la om styringen av bedriften etter lederprinsipper til taylorismen. 1930 ble såkalt «kontinuerlig støpning» innført. Produksjonen gikk med det fra håndarbeid til samlebåndsproduksjon. Antall produserte ovner per dag økte betydelig og økonomien bedret seg langsomt. Kværner Ovnstøperi var etter moderniseringen landets mest moderne ovnstøperi.{{Sfn|Skjold|2003|s=92-94}}{{Sfn|Skjold|2003|s=98}}  

Dette var situasjonen da [[Tyskland|tyskerne]] [[Norge under andre verdenskrig|okkuperte Norge fra 1940]]. For Jøtuls del betydde okkupasjonen en økonomisk oppgangstid. Allerede da andre verdenskrig ble innledet i september 1939 ble det mangel på en rekke importvarer, blant annet [[kull]] og [[koks]]. Allerede 9. februar 1940 kunngjorde myndighetene forbud mot å fyre med kull og koks til oppvarming.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fullmakt for Staten til å kreve tvungen avståing av brensel. Rasjonering av forbruket og meldeplikt.|avis=[[Arbeiderbladet]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400209_57_34_1|dato=2024-02-09|side=1}}</ref> Restriksjonen mot brenning av kull og koks skulle strammes ytterligere inne i løpet av krigsårene. De mange [[brakke|brakkene]] som ble tatt i bruk til boligformål, for tyske soldater og norske sivile, økte etterspørselen etter vedovner i betydelig grad.{{Sfn|Skjold|2003|s=103}} 

Krigsårene ble en økonomisk gunstig tid for bedriften. Til tross for økonomisk oppgang i løpet av 1930-tallet gikk bedriften inn i krigen med betydelig gjeld, og kom ut av krigen nærmest gjeldfri.{{Sfn|Skjold|2003|s=105}} Dette la grunnlag for Jøtuls gullalder fra 1945 til 1973. 

I 1977 valgte Gahr-familien å selge virksomheten til [[Norcem]]-konsernet.{{Sfn|Skjold|2003|s=151}}<ref>{{Kilde www |url=http://www.jotul.com/wwwjotulno/Main-Menu/Om-Jotul/Bedriftsinformasjon/Historikk/ |tittel=Historikk |utgiver=Jøtul |besøksdato=2018-11-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120421205719/http://www.jotul.com/wwwjotulno/Main-Menu/Om-Jotul/Bedriftsinformasjon/Historikk/ |arkivdato=21. april 2012}}</ref>

I februar 2018 solgte det svenske [[private equity]]-selskapet [[Ratos]] alle sine aksjer i Jøtul til det [[USA|amerikanske]] investeringsfondet OpenGate Capital<ref>{{Kilde avis |url=https://aksjelive.e24.no/svensk-private-equity-fond-selger-jotul-et-annet-fond-er-kjoper/1518423752561 |tittel=Svensk private equity-fond selger Jøtul: Et annet fond er kjøper |avis=E24 |forfatter=Marius Lorentzen |dato=2018-02-12 |besøksdato=2018-11-05}}</ref> Ratos eide 93&nbsp;% av aksjene i Jøtul.

I november 2018 ble det kjent at Jøtul flytter deler av produksjonen til [[Polen]].<ref>{{Kilde avis |url=https://www.nrk.no/ostfold/jotul-flytter-deler-av-produksjonen-til-polen-_-100-ansatte-mister-jobben-i-fredrikstad-1.14279744 |tittel=Jøtul flytter deler av produksjonen til Polen – 100 ansatte mister jobben i Fredrikstad |avis=NRK Østfold |forfattere=Sebastian Nordli, Vilde Elgaaen, Lotte Olsen Jessa |dato=2018-11-05 |besøksdato=2018-11-05}}</ref> Årsaken skal være et betydelig underskudd over flere år.

Selskapet produserer produktene Jøtul, Scan, Atra, Ild, Warm, Jøtul Group Accessories og Jøtul Group Chimney System.

== Selskapsstruktur ==
Jøtul AS er et norsk selskap med følgende datterselskaper
* [[Jøtul North America Inc.]]
* [[Jøtul France SAS]]
* [[Jøtul UK Ltd]]
* [[Jøtul Hispania S.L.]]
* [[Jotul Polska Sp. z.o.o.]]
* [[Scan A/S]]
* [[Jøtul Italia Srl]]

== Se også ==
* [[Jonas Gahr Støre]]
* [[Jøtulstreiken]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072548118|tittel=Rik på tradisjoner : Jøtul 1853-2003|etternavn=Skjold|fornavn=Dag Ove|utgiver=Jøtul AS|år=2003|ref={{sfnRef|Skjold|2003}}}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske industriselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1853]]
[[Kategori:1853 i Norge]]