Redigerer Jøssingposten

{{DISPLAYTITLE:''Jøssingposten''}}'''''Jøssingposten''''' var en av de [[Illegale aviser|illegale avisene]] som ble utgitt under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]].

Avisen ble opprinnelig startet sommeren [[1941]], under det manende navnet '''''Send videre'''''. Utgiver og redaktør var [[Ingeborg Refling Hagen]], en kjent forfatter og kulturpersonlighet. I september ble navnet på publikasjonen forandret til ''Jøssingposten'', med undertittelen «hvori opptatt ''Send videre''». «[[Jøssing]]» var en betegnelse på anti-nazistiske nordmenn under andre verdenskrig.

[[Fil: Ingeborgreflinghagen.jpg|thumb|Ingeborg Refling Hagen]]Hagen var fra før midtpunktet i en kulturell og litterær krets, og mange av hennes bekjente fra dette miljøet deltok snart i arbeidet med avisen. Den kom to – tre ganger i uken og ble spredt både i Oslo og ut over landet. Produksjonen forgikk i Hagens hjem [[Nordjordet]] på [[Ekeberg]] i [[Oslo]], der hun hadde både skrivemaskin og [[stensilmaskin|duplikator]]. Den kom til å bli en av Oslos største i den tiden den kom ut.

Selv unngikk hun å skrive i avisen. Hennes skrivestil var for kjent, og risikoen for å bli avslørt for stor. Under produksjonen av avisen hadde hun også pønsket ut en beredskapsplan i tilfelle razzia: De ferdige avisene ble plassert i badekaret, med et laken over. Ved siden av sto en kurv skittentøy, og på ovnen et femti-liters spann med kokende vann. Planen var å hive alt utstyr i badekaret og dumpe tøy, varmtvann og såpe over. Hagen regnet med at det var menn som gjennomførte razziaer, og at menn ikke ville rote i møkkete vann og skittentøy.

Tross alle forsiktighetsregler ble hun arrestert i desember 1941. Hun satt inne til sommeren 1944, men tyskerne klarte ikke å få et ord ut av henne. Psykisk var hun langt fra knekt, men oppholdet tæret på helsa og brøt henne ned fysisk. Sammen med henne ble flere av gruppas medlemmer tatt: [[Sonja Coucheron]], Rolf Thallaug Olsen, [[Frithjof Hjalmar Reppen]] (1893–1945) og Thora Robert. Reppen endte livet i en tysk konsentrasjonsleir.

Etter en stund klarte de gjenværende deltakerne i gruppa å få i gang ''Jøssingposten'' igjen. Denne gangen var Jacob B. Schieve-Nielsen redaktør.

Neste anslag mot avisen kom sommeren 1943. Da ble sju av folkene bak avisen arrestert. Blant dem var Rakel Evje, Hans Stampe, Wenche Holtermann og Anna Østby. Holtermann ble sendt som [[Nacht und Nebel|NN-fange]] til [[Ravensbrück]], men overlevde. Østby ble arrestert, slapp først ut, men ble arrestert på nytt. Hun ble sendt til [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] og vendte ikke tilbake.<ref>Side 71. Hans Luihn: ''De illegale avisene'', Universitetsforlaget (1960)</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Illegale aviser]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1941]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1943]]