Redigerer Jøssing

{{wiktionary2}}
[[Fil:Hvorfor jeg ikke er Gjøssing Nasjonal Samling NS vervebrev innmeldelse Recruiting letter Norway's Resistance Museum (Hjemmefrontmuseet) Oslo 2020-02-26 867.jpg|thumb|upright|«Jøssing» var kallenavn på engelskvennlige [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandere]] av tyskernes okkupasjon av [[Norge under andre verdenskrig]]. Flygebladet «Hvorfor jeg ikke er jøssing!» har innmeldingsskjema fra [[Nasjonal Samling]] (NS), Quislings nazistparti under krigen. Nazistenes skjellsord «jøssing» ble snart overtatt som hedersbetegnelse. {{byline|[[Norges hjemmefrontmuseum]]}}]]
'''Jøssing''', også noen ganger skrevet ''gjøssing'',<ref name="Aftenposten 1941-09-17"/> var kallenavn på engelskvennlige [[nordmenn]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]].<ref name="NAOB">[https://www.naob.no/ordbok/jøssing Oppslagsordet «jøssing» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref><ref name="NRK 2011">[https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/skjellsord-ble-hedersbetegnelse-1.7513023 nrk.no 2011: ''Skjellsordet som ble en hedersbetegnelse'']</ref> Ordet ble tatt i bruk i 1941 av [[Nasjonal Samling]] (NS), [[Vidkun Quisling|Quislings]] [[fascist]]parti før og under krigen, som nedsettende betegnelse på tyskfiendtlige kritikere som håpet på [[de allierte (andre verdenskrig)|alliert]] seier. Kallenavnet var også et motsvar til det populære skjellsordet «[[Quisling#Quisling som skjellsord|quisling]]»,brukt om NS-tilhengere og tyskvennlige.<ref name="SNL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=jøssing|url=http://snl.no/j%C3%B8ssing|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-06-20|besøksdato=2019-07-28|språk=no}}</ref> «Jøssing» ble imidlertid overtatt av folk flest og [[motstandsbevegelsen]] som en hedersbetegnelse på «gode nordmenn».

Ordet er avledet av stedsnavnet [[Jøssingfjorden]] og henger sammen med [[Altmark-saken]]: Knappe to måneder før [[den tyske okkupasjonen]] våren 1940 jagde britiske styrker et tysk krigsskip inn i den norske fjorden uten at det nøytrale Norge protesterte mot en fremmed makts krigshandling på eget område.

==Bakgrunn og bruk==
[[Fil:WW2 Norway. Jøssingen. Wooden insignia decoration coat of arms Motor Torpedo Boat motortorpedobåt) MTB-619 1942 or MTB-717 1944? Forsvarsmuseet Oslo 2019 01690.jpg|thumb|upright|Marinens [[motortorpedobåt]]er MTB-619<ref>[https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/541944/ Motortorpedobåt MTB 619 HNoMS]</ref> og MTB-717,<ref>[https://www.sjohistorie.no/no/skip/510562/ Motortorpedobåt MTB 717 HNoMS]</ref> bygd i Storbritannia i 1942 og 1944, tok NS’ feilslåtte skjellsord «Jøssingen» som patriotisk kallenavn. Bildet viser et «våpenskjold» der motivet er en norsk [[fjøsnisse]] i [[rød topplue]] som rir på en torpedo, her [[nasjonalpersonifikasjon|symbol]] for [[Ola Nordmann|det norske folk]] og [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]]. {{byline|Fra utstilling i [[Forsvarsmuseet]] i Oslo, 2019}}]]

Kallenavnet «jøssing» er avledet av stedsnavnet «[[Jøssingfjorden]]» og henger sammen med [[Altmark-saken]]; [[16. februar]] [[1940]] befridde den britiske marinen 300 britiske krigsfanger ombord i den tyske hjelpekrysseren [[«Altmark»]] som hadde søkt tilflukt i Jøssingfjorden i Rogaland.<ref name="NAOB"/> Britene aksjonerte selvstendig på norsk territorium, og mange anså  hendelsen som et bevis på Norges sviktende nøytralitet i den nye storkrigen i Europa og ettergivenhet overfor Storbritannia. Aksjonen kunne dermed tolkes som et påskudd eller direkte årsak til [[det nazistiske Tyskland]]s [[angrepet på Norge|angrep på Norge]] knapt to måneder seinere.

Betegnelsen skal første gang ha blitt brukt i det svenske naziorganet ''[[Sverige Fritt]]'' 31. januar 1941<ref name="SNL"/>, og gjentatt i NS-avisa ''[[Fritt Folk]]'' 18. februar 1941.<ref name="NAOB"/> «Jøssing» ble særlig brukt i den engelskfiendtlige NS-propgandaen fra høsten dette året, etter britenes evakuering av den norske befolkningen på [[Svalbards historie|Svalbard]] og ødeleggelse av anlegg der 3. september og britenes torpedering av hurtigrutebåtene [[DS «Barøy»]] og [[DS «Richard With»]] 13. september da 211 mennesker døde.

Ordet hadde blitt konstruert som et skjellsord, men fremstøtet slo fullstendig feil; «jøssing» ble raskt tatt i bruk av folk flest som et hedersnavn.<ref name="SNL"/><!--Ordet ble derfor offisielt forbudt i 1943, selv om det opprinnelig ble funnet opp av nazistene selv.{{tr}} --> Etter freden i 1945 er «jøssing» utelukkende brukt som positiv betegnelse på dem som stod opp mot det nazistiske regimet i Norge.<ref name="NAOB"/>

-Ing-endelsen gjorde at personbetegnelsen «jøssing» passet ekstra godt som en motsetning og et tilsvar til [[Quisling#Quisling som skjellsord|«quisling»]], et skjellsord som i Norge ble benyttet om NS-medlemmer og nordmenn som [[kollaboratør|samarbeidet]] med [[Reichskommissariat Norwegen|den tyske okkupasjonsmakten]].

Ordet «jøssing» ble brukt i navnet på flere [[illegale aviser]] under krigen. Avisen ''[[Jøssing (illegal avis)|Jøssing]]'' kom ut i Stavanger. I Fredrikstad kom ''[[Jøssingen]]'' ut, mens ''[[Jøssingtidende]]'' var navnet på en avis i Oslo. Navnet ''Jøssingposten'' ble brukt både på en [[Jøssingposten|avis i Oslo]], en [[Jøssingposten (illegal avis, Kristiansund)|avis i Kristiansund]], en [[Jøssingposten (illegal avis, Skien)|avis i Skien]], en [[Jøssingposten (illegal avis, Thune)|avis i Thune]] og en [[Jøssingposten (illegal avis, Tønsberg)|avis i Tønsberg]].<ref>Side 79 – 82. Hans Luihn: ''Den frie hemmelige pressen''. Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5</ref>

<gallery widths=200 heights=160>
File:L 9088Fo30141708100002 Nasjonal Samling. Protestmøte på Universitetsplassen 1941-09-16 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet, foto.digitalarkivet.no).jpg|Fra NS' protestmøte på [[Universitetsplassen i Oslo]] tre dager etter at britiske torpedoer 13. september 1941 senket hurtigruteskipene [[DS «Barøy»]] og [[DS «Richard With»]] og drepte 211 mennesker, de fleste sivile. På [[parole|plakaten]]e står «Ned med jøssingerne» og «Til kamp mot engelske røvere og norske jøssinger». NS-arrangørene hilste demonstranter og skuelystne denne dagen med følgende tiltaleord: «Kampfeller, landsmenn, gjøssinger.»<ref name="Aftenposten 1941-09-17">[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:UI_198Fo30141702140058_Nasjonal_Samling._Protestmøte_på_Universitetsplassen_1941-09-16._Rikshirden_(NTBs_krigsarkiv,_Riksarkivet,_foto.digitalarkivet.no).jpg#%7B%7Bint%3Afiledesc%7D%7D Sitat fra demonstrasjonsreportasje i ''Aftenposten'' 17. september 1941]</ref> {{byline|[[NTB]]s krigsarkiv/[[Arkivverket]]}}

</gallery>
==Se også==

* [[Quisling#Quisling som skjellsord|«Quisling» som skjellsord]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20050919052656/http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/j/j2.html#jossing Norsk Krigsleksikon om jøssing]

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]