Redigerer Jørgen Steensen Brahe

{{ infoboks biografi }}
[[Fil:Brahesborg.jpg|thumb|Brahesborg, hovedbygningen oppført i årene 1638-56, J.P.Trap: Kongeriget Danmark 2. udgave, 1872]]
[[Fil:Hvedholm.jpg|thumb|Hvedholm Gods hvor Jørgen Brahe døde, fra J.P.Trap: Kongeriget Danmark 2. udgave, 1872]]
'''Jørgen Brahe''' til Hvedholm (født 22. mai 1585 på [[Halsted kloster]],  død 12. februar 1661 på [[Hvedholm|Hvedholm Gods]]) var en dansk [[riksråd]] og godseier, også kalt ''den lille konge i Fyn''.

== Biografi ==
Han var sønn av [[Steen Brahe til Knudstrup]] og dennes første kone [[Birgitte Ottesdatter Rosenkrantz|Birgitte Rosenkrantz]], og ble født på Halsted kloster, hvor faren var lensmann. Jørgen ble en tid oppdratt hos en av sine faddere, jomfru Sophie Gyldenstjerne som var abbedisse i Maribo kloster, og siden gikk han på skole i [[Sorø]] og [[Malmö|Malmø]]. 14 år gammel ble han sendt utenlands, med historikeren Pontanus som lærer. De besøkte de viktigste steder i Tyskland og Sveits, med lengre opphold ved universitetene i Strassbourg, Basel og Genève for siden å legge kursen om Frankrike, hvor han særlig oppholdt seg i Orleans og Paris. 

I 1604 vendte han tilbake for etterfølgende år å bli hoffjunker hos kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. I denne funksjonen fulgte han kongen på flere reiser i utlandet. Han deltok i [[Kalmarkrigen]] og fikk i 1612 under en fektning i nærheten av Jønkøping, skutt sin hest under seg.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0593.html'' Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon] {{Wayback|url=https://runeberg.org/dbl/2/0593.html |date=20120419064908 }}</ref> 

Han forlot tjenesten ved hoffet, og ble i 1614 lensmann på Rugård, i 1616 på Sæbygård og i 1617 på Hagenskov. Ved arv og kjøp skaffet han seg ni herregårder, av hvilke [[Knudstrup]] lå i [[Skåne]] og Engelsholm i [[Jylland]], de andre på [[Fyn]]. Han oppførte hovedgården på [[Brahesborg]], og førte i 1645 med kongelige tillatelse en del sten med innskrifter og uthogde figurer fra restene av sin farbror [[Tycho Brahe]]s bygninger på [[Hven]]. Disse ble bragt til [[Hvedholm]] til oppføringen av en ladegård.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0594.html ''Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon]</ref> 

I 1627 ble han utnevnt til generalkommissær, og reiste samme år med Christian Thomesen Sehested som gesandt til England og Frankrike, hvorfra han først returnerte i 1628. I 1633 ble han [[Elefantordenen|elefantridder]], og var i 1634 med til å hente hertug [[Ulrik prins av Danmark|Ulrik]]s lik hjem fra Sachsen og var samme år generalmarskalk ved den [[Christian prins av Danmark|den utvalgte prins Christian]]s bryllup med [[Magdalena Sibylla av Sachsen|Magdalena Sibylla]].

I desember 1644 ble han utnevnt til riksråd, og kom til å tilhøre den del av riksrådet som voktet skarpt over adelstandens rettigheter. Således motsatte han seg i 1650 ønsket om at prins Christian kun skulle velges til Danmark, men ikke til Norge, fordi sistnevnte formentlig skulle være kongehusets arveland.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0594.html  ''Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon]</ref> Han var videre motstander av en krigersk politikk overfor Sverige, men ble ved svenskekongen [[Karl X Gustav av Sverige|Carl Gustav]]s erobring av Fyn tatt til fange.<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0595.html ''Jørgen Brahe'' i Dansk biografisk Lexikon]</ref> Han slapp fri i 1660, og døde året etter på Hvedholm Gods. Han og konen er begravet i den nærliggende [[Horne kirke]].   

== Ettermæle ==
I 1615 ble han gift med Anne Prebensdatter Gyldenstjerne (1596-1677), og fikk med henne sønnene Steen Jørgensen Brahe (1623-1677) og Preben Jørgensen Brahe (1627-1708).<ref>{{Kilde www |url=http://skeel.info/getperson.php?personID=I1536&tree=ks |tittel=''Jørgen Steensen Brahe'', Skeel & Kannegaard Genealogy |besøksdato=2011-07-04 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304194532/http://skeel.info/getperson.php?personID=I1536&tree=ks |url-status=død }}</ref> 

På grunn av den store mengde godser, og sin innflytelsesrike posisjon, kom han i folkeerindringen til å minnes som ''den lille konge i Fyn''.  Han var ikke fremmed for litterære sysler, men oversatte latinske prekener til dansk og skrev omhyggelige dagbøker i tidens alminnelige og upersonlige stil, utgitt i 1845 av den danske historiker Vedel Simonsen som ''Bidrag til Hr. Jørgen Brahes Levnedsbeskrivelse''.<ref>[https://runeberg.org/nfbc/0763.html ''Jørge Brahe'' i Nordisk familjebok]</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brahe, Jørgen Steensen}}
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Brahe-slekten]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Dagboksforfattere]]
[[Kategori:Danske lensinnehavere]]