Redigerer Jørgen Herman Vogt

:''For [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]-politikeren med samme navn, se [[Jørgen Vogt]].''
{{Infoboks politiker
| utdannelse = jurist
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges statsminister]]
| periode = november 1827 – juli 1828
| forgjenger = [[Mathias Sommerhielm]]
| etterfølger = [[Severin Løvenskiold]] 
| verv2 = sjef for [[Finansdepartementet]] 
| periode2 =17. desember 1836 - mai 1844, juli 1847 - 29. august 1849 
| forgjenger2 = [[Jonas Collett]]
| etterfølger2 = [[Valentin Sibbern]]
}}
'''Jørgen Herman Vogt''' (født [[21. juli]] [[1784]] i [[Bragernes]], død [[12. januar]] [[1862]] i [[Christiania]]) var en norsk jurist, [[embetsmann]] og politiker. Han var [[statsråd]] og «statsminister» i en periode da embetet fremdeles ble benevnt som «[[Liste over norske statsministre|regjeringens formann]]».

== Bakgrunn ==
Hans foreldre var trelasthandler, senere sorenskriver i Nordfjord Niels Nielsen Vogt (1755–1809) og Abigael Jørgensdatter Monrad (1757–1812), en prestedatter fra [[Gjerpen]]. Farmor var Anna Maria Cudrio. Jørgen Herman Vogt tok artium i 1800, 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embetseksamen i 1806 og fikk stilling som fullmektig i Finanskollegiet.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/forstestatsrad-1814-1873/jorgen-herman-vogt/id463338/|tittel=Jørgen Vogt|besøksdato=2022-01-04|dato=2011-06-01|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

==Karriere==
Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som [[sorenskriver]] i [[Nordfjord]] etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som [[Christian Frederik]]s assistentmedlem av finanskomiteen under [[Riksforsamlingen]] i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: [[ekspedisjonssekretær]] i [[Finansdepartementet]] i [[1814]]<ref>Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å være medlem av statsrådet.</ref>, og fra 1822 [[Statssekretær (norsk historisk embete)|statssekretær]], det vil si daglig leder av statsforvaltningen. 

I 1825 begynte han en 33-årig statsrådskarriere. Han var 
* sjef for [[Armédepartementet]] fra oktober 1825
* sjef for [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] fra september 1826
* medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom [[Mathias Sommerhielm|Sommerhielm]]s død i 1827 og utnevnelsen av [[Severin Løvenskiold]] i juli 1828.
* permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen
* sjef for [[Finansdepartementet]] fra desember 1836
* medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847
* sjef for Finansdepartementet fra juli 1847
* sjef for Kirkedepartementet fra september 1849
* sjef for Kirkedepartementet fra august 1850
* sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850
* medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm fra  september 1851
* sjef for Finansdepartementet fra september 1852
* sjef for Justisdepartementet fra september 1853
* førstestatsråd november 1856 til desember 1858
I 1845 ble Vogt stilt for [[riksrett]], men frikjent. Advokat, senere statsminister, [[Frederik Stang]] var Vogts forsvarer i riksrettssaken.

Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departementer i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert [[Karl IV|kronprins Karls]] vurderinger i noen militære utnevnelser.

Vogt fant i 1858 grunn til å kritisere visekongen kronprins Carls beslutninger i militære utnevnelser. Han ble på dette grunnlaget bedt om å søke avskjed. Dette hadde også sammenheng med at kronprinsen ønsket  amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Den 4. desember 1858 fratrådte Vogt, men fikk sympati også blant dem som hadde vært hans politiske motstandere.<ref name=":1" />

== Familie ==

Vogt giftet seg [[26. november]] [[1822]] i [[Christiania]] med den svenske grevinnen Hedvig Lovisa Frölich (født [[26. juni]] [[1787]], død [[7. januar]] [[1880]] i [[Kristianstad]]), de fikk datteren Ingeborg Hedvig Vogt (født [[11. februar]] [[1825]] i [[Christiania]], død [[17. august]] [[1904]] i [[Tosterup]], [[Skåne]], [[Sverige]]). Hun ble gift i 1852 med greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), svensk utenriksminister, hvis svigersønn var utenriksminister [[Ludvig Douglas]] (1849–1916). Vogt var onkel til [[Niels Vogt]].<ref name=":0" /> Og han hadde i et første ekteskap med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av Jacob L.  i Drammen og Karen Rosenberg Stranger,<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Jørgen Herman Vogt – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Herman_Vogt|besøksdato=2017-01-14|etternavn=Thyness|fornavn=Paul|dato=13. februar 2009|side=|sitat=}}</ref> døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810–1855) og Marie Louise V. (1817–1900), som begge ble gift (1835 og 1860) med kommandanten på den nye festning Oscarsborg, Henrich Sigvard [[Scheel]] (1806–1891).<ref>{{kilde bok|fornavn=Christian Fredrik|etternavn=Scheel|tittel=Slekten Scheel i Danmark og Norge mv|utgave=3|dato=2011|sted=Oslo|sider=17}}</ref>

== Utmerkelser ==
[[File:Jørgen Herman Vogt, gravminne på Gamle Aker kirkegård, Oslo, DSC 3696.JPG|thumb|Gravminne ved [[Gamle Aker kirke]].]]
Vogt ble tildelt en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] for sitt virke. Han var innehaver av [[Borgerdådsmedaljen]] og ble i [[1857]] av [[Oscar I|kongen]] utnevnt til storkors av [[St. Olavs Orden]] «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han var ridder av [[Serafimerordenen]] <ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden 1748-1998'', Stockholm 1998, side 284-285, med foto av hans ridderplate med [[slektsvåpen]] som henger i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm</ref> og hadde storkors av [[Nordstjerneordenen]]. Vogt var også ridder av den [[Russland|russiske]] [[Sankta Annas orden]].

[[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] i Oslo er oppkalt etter Vogt.

== Bibliografi ==
* ''Optegnelser om sit liv og sin embedsvirksomhed''. 2 bind, [[1871]] og [[1895]].
* ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 3.

== Referanser ==
<references /> 
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/Forstestatsrad-1814-1873/Jorgen-Herman-Vogt.html?id=463338&epslanguage=NO regjeringen.no: ''biografi'']


{{Norges statsministre til 1873}}
{{Norges statsministre i Stockholm}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vogt, Jørgen Herman}}
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Norske statsministre i Stockholm]]
[[Kategori:Medlemmer av Statsrådsavdelingen i Stockholm]]
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Sankta Annas orden]]
[[Kategori:Personer begravet på Gamle Aker kirkegård]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]