Redigerer Jørgen Brunchorst

{{Infoboks vitenskapsmann}}
'''Jørgen Brunchorst''' (født [[10. august]] [[1862]] i [[Bergen]], død [[19. mai]] [[1917]] i [[Roma]]) var en norsk [[botanikk|botaniker]] og [[museum]]smann, kjent som leder av [[Bergens museum]].  Han var også [[politiker]] og [[diplomat]], fra 1907 til 1908 [[arbeidsminister]] i Norge.

== Politiker ==
[[Fil:Cabinet Lovland.jpg|miniatyr|[[Jørgen Løvlands regjering|Løvlands regjering]] 1907–1908. Fra venstre: 1. [[Sven Aarrestad]] ([[Venstre|V]]), 2. [[Sofus Arctander]] (V), 3. [[Karl Friederich Griffin Dawes]] (V), 4. Statsminister [[Jørgen Løvland]] (V), 5. [[Johan Magnus Halvorsen]] ([[Moderate Venstre|MV]]), 6. [[Abraham Berge]] (V), 7. [[Johan Olaf Bredal]] (liberal) og 8. Jørgen Brunchorst (uavh.)]]
[[File:No-nb bldsa 4a002.jpg|thumb|En del av den vitenskapelige staben ved Bergens Museum på 1880-tallet. Fra venstre Jørgen Brunchorst, naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, [[Daniel Cornelius Danielssen]], overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, og [[Herman Friele (1838–1921)|Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.{{Byline|«Fridtjof Nansen bildearkiv», Nasjonalbiblioteket}}]]

Brunchorst ble valgt til [[Stortinget]] for [[Venstre]] fra Bergen i 1895. Deretter ble han valgt inn for [[Samlingspartiet]] i 1904. Han ble utnevnt [[statsråd]] og sjef for [[Arbeidsdepartementet]] [[28. september]] [[1907]], mot slutten av [[Christian Michelsens regjering]]speriode. Han fortsatte i stillingen i [[Jørgen Løvlands regjering]] som tiltrådte [[23. oktober]] [[1907]] og ble sittende til [[19. mars]] [[1908]]. Som statsråd var Brunchorst partiuavhengig liberaler. Brunchorst var medlem av Stortingets spesialkomite for loven som skulle utløse [[unionsoppløsningen]] med Sverige i 1905. Han var også medlem av [[formannskap]]et i Bergen.

== Botaniker og museumsmann ==

Brunchorst tok den [[filosofiske doktorgrad]] (dr. philos.) i 1885 ved [[Eberhard-Karls-Universität|universitetet i Tübingen]], der han hadde studert botanikk i flere år hos fremtredende tyske botanikere. Han ble værende i Tyskland en periode som assistent for professor [[Wilhelm Pfeffer]].

I 1889 overtok han en stilling som konservator ved [[Bergen Museum]] etter [[Fridtjof Nansen]], og i 1901 ble han direktør for museet. Under hans ledelse ble virksomheten dreiet i en mer folkeopplysende retning, og hovedmålet for museet ble å fremme vitenskapelig forskning og spre vitenskapelig kunnskap.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/NOUer/2006/NOU-2006-8/15/3.html?id=158182 regjeringen.no Bergen Museum]</ref> Brunchorst var også pådriver for at Bergen fikk Norges første biologiske stasjon i 1892 i konkurranse med [[Universitetet i Oslo]].<ref>[http://www.uib.no/info/marin/historisk/havbruksstasjoner.html uib.no Bergen Musæums Biologiske Station og dens etterkommere i Bergen] {{Wayback|url=http://www.uib.no/info/marin/historisk/havbruksstasjoner.html |date=20081224161612 }}</ref>

Som stortingsrepresentant uttrykte Brunchorst en sterk skepsis til de mindre museene, etter at Stortinget hadde vedtatt en deling av museene. Noen museer fikk ansvaret for løse fortidsminner, og ble derfor vitenskapsbaserte. Kritikken gikk på at de mindre museene fremsto som samlere av kulturhistoriske gjenstander.<ref>Mie Berg Simonsen: [http://www.kaff.no/Mie%20Berg%20Simonsen.pdf «Kulturminnevernets historie sett gjennom Stortingets debatter og vedtak»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

{{Sitat|Det er en del af disse smaamuséer, som nærmest maa siges at være kommen paa afveie (…….). Der er et museum med statsbidrag av kr. 600 – bare for at tage et eksempel – som samler paa udenlandske etnografiske ting, fra Sydhavsøerne og andensteds, paa bondesager her fra vort land, paa udenlandske og indenlandske fugle, fiske, mollusker, paa gamle og moderne fiskeredskaber, og midt i muséet som dets clou staar en stoppet flodhest nede fra Afrika!|J. Brunchorst under stortingsforhandlingene 1904<ref>Stortingsforhandlingene, 1903–04, 27. februar, s. 1579</ref>}}

Han har utgitt en rekke vitenskapelige avhandlinger og populærvitenskapelige bøker. Fra 1889 til 1906 var han [[redaktør]] av tidsskriftet ''[[Naturen (tidsskrift)|Naturen]]'' som ble utgitt av Bergen Museum. I 1890 etablerte han sammen med [[Gerhard Gran]] tidsskriftet ''[[Samtiden]]''.

== Diplomat ==

I 1906 ble han [[generalkonsul]] i [[Havanna]] og [[ministerresident]] for [[Mellom-Amerika|de mellomamerikanske stater]]. Fra 1910 til 1916 var han [[Minister (diplomati)|minister]] i [[Stockholm]], deretter i Roma til sin død i 1917, 54 år gammel.

== Utmerkelser ==

Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og i 1908 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var innehaver av [[7. juni-medaljen]] og storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. Han var også ridder av den franske [[Æreslegionen]] og ridder av 2. klasse av den russiske [[Sankt Stanislaus-ordenen]].

== Familie ==
Jørgen Brunchorst var sønn av Christian Ege Brunchorst (1835–64) og Emma Wesenberg (1837–1919). Faren var skipsbygger i Bergen  og av [[Brunchorst (slekt)]]. Jørgen var gift 1886 til 1911 med bibliotekar Ellen Bull (1861–1948) av [[Bull]]slekten, og fra 1911 med Andrea (Lill) Langaard (1883–) som var dattera til bryggerisjef [[Christian Langaard]].  Botanikeren [[Knut Fægri]] (1909–2001) var halvbrorsønn av Jørgen.

== Utvalgt bibliografi ==

* ''Udvikling, liv og formering i planteriget'', Giertsen, Bergen, 1901
* ''Om Arternes Oprindelse: en populær Fremstilling'', Aschehoug, Kristiania, 1901
* ''Bergens museum 1825-1900: en historisk fremstilling'', Bergen museum, Bergen, 1900
* ''Beretning om den Internationale Fiskerikongres afholdt i Bergen den 18de-21de juli 1898'', Selskabet for de norske fiskeriers fremme, Bergen, 1899
* ''De vigtigste Plantesygdomme: en populær Fremstilling af Nytteplanternes Sundhedslære'', Giertsen, Bergen, 1887

== Referanser ==

<references />

== Litteratur ==

* ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
* {{Kilde artikkel
| forfatter= G. Stoltz
| tittel= Slekten Brunchorst i Norge
| publikasjon= Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
| språk=
| utgivelsesår= 1956
| dato=
| bind= XV
| nummer= 
| side= 240&ndash;249
| url=
}}
* {{Kilde bok
  | forfatter= Olav Johan-Olsen 
  | redaktør= Henrik Jæger, Otto Anderssen
  | utgivelsesår= 1896
  | artikkel= Botanik
  | tittel= Illustreret norsk literaturhistorie
  | bind= 4 (Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede)
  | utgave=
  | utgivelsessted=Kristiania
  | forlag=Hjalmar Biglers forlag
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | kommentar=
  | url=https://runeberg.org/ilnolihi/4/0112.html
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Norges arbeidsministre 1885-1946}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brunchorst, Jørgen}}
[[Kategori:Norske arbeidsministre]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Samlingspartiet]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Bergen]]
[[Kategori:Norske botanikere]]
[[Kategori:Autorer for botanikk og mykologi]]
[[Kategori:Norske museumsfolk]]
[[Kategori:Norske diplomater]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Kuratorer]]
[[Kategori:Museumsdirektører]]