Redigerer Jøder

{{Beskyttet side|liten=ja|grunn=på grunn av gjentatt hærverk}}
{{Infoboks folk
|folk       = Jøder
|bilde      = Jews.jpg
|tekst      = <small>[[Albert Einstein]] • [[Maimonides]] • [[Golda Meir]] • [[Emma Lazarus]]</small>

|område1    ={{Flagg|Israel|lenke}}
|antall1    = {{formatnum:5309000}}
|ref1       = <ref name="JPPPI2006">[http://www.jpppi.org.il/JPPPI/SendFile.asp?DBID=1&LNGID=1&GID=443 JPPI] {{Wayback|url=http://www.jpppi.org.il/JPPPI/SendFile.asp?DBID=1&LNGID=1&GID=443 |date=20070927014358 }}, Jewish People Policy Planning Institute, 2006</ref>

|område2    = {{Flagg|USA|lenke}}
|antall2    = {{formatnum:5275000}}
|ref2       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område3    = {{Flagg|Frankrike|lenke}}
|antall3    = {{formatnum:492000}}
|ref3       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område4    = {{Flagg|Canada|lenke}}
|antall4    = {{formatnum:373000}}
|ref4       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område5    = {{Flagg|Storbritannia|lenke}}
|antall5    = {{formatnum:297000}}
|ref5       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område6    = {{Flagg|Russland|lenke}}
|antall6    = {{formatnum:228000}}
|ref6       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område7    = {{Flagg|Argentina|lenke}}
|antall7    = {{formatnum:184000}}
|ref7       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område8    = {{Flagg|Tyskland|lenke}}
|antall8    = {{formatnum:118000}}
|ref8       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område9    = {{Flagg|Brasil|lenke}}
|antall9    = {{formatnum:96000}}
|ref9       = <ref name="JPPPI2006"/>

|område10   = {{Flagg|Australia|lenke}}
|antall10   = {{formatnum:88831}}
|ref10      = <ref>{{Kilde www |url=http://www.censusdata.abs.gov.au/ABSNavigation/prenav/ViewData?action=404&documentproductno=0&documenttype=Details&order=1&tabname=Details&areacode=0&issue=2006&producttype=Census%20Tables&javascript=true&textversion=false&navmapdisplayed=true&breadcrumb=TLPD&&collection=Census&period=2006&productlabel=Religious%20Affiliation%20by%20Age%20-%20Time%20Series%20Statistics%20(1996,%202001,%202006%20Census%20Years)&producttype=Census%20Tables&method=Place%20of%20Usual%20Residence&topic=Religion& |tittel=Befolkningen i Australia 2006 |besøksdato=2009-04-02 |arkiv-dato=2009-07-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090710171945/http://www.censusdata.abs.gov.au/ABSNavigation/prenav/ViewData?action=404&documentproductno=0&documenttype=Details&order=1&tabname=Details&areacode=0&issue=2006&producttype=Census%20Tables&javascript=true&textversion=false&navmapdisplayed=true&breadcrumb=TLPD&&collection=Census&period=2006&productlabel=Religious%20Affiliation%20by%20Age%20-%20Time%20Series%20Statistics%20(1996,%202001,%202006%20Census%20Years)&producttype=Census%20Tables&method=Place%20of%20Usual%20Residence&topic=Religion& |url-status=yes }}</ref>

|område11   = {{Flagg|Ungarn|lenke}}
|antall11   = {{formatnum:80000}}–{{formatnum:100000}}
|ref11      = <ref>{{Kilde www |url=http://www.zsido.hu/tortenelem/magyarzs.htm |tittel=Jews in Hungary |besøksdato=2009-04-02 |arkiv-dato=2017-05-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170515170330/http://www.zsido.hu/tortenelem/magyarzs.htm |url-status=død }}</ref>

|område12   = {{Flagg|Ukraina|lenke}}
|antall12   = {{formatnum:80000}}
|ref12      = <ref name="JPPPI2006"/>

|område13   = {{Flagg|Norge|lenke}}
|antall13   = {{formatnum:1500}}
|ref13      = <ref>[https://www.udir.no/laring-og-trivsel/nasjonale-minoriteter/joder]</ref>

|område14   = Andre land
|antall14   = {{formatnum:400000}}–{{formatnum:500000}}
|ref14      =

|språk      = [[Hebraisk]], [[jiddisch]], [[jødespansk]] og andre [[jødiske språk]]
|religion   = [[Jødedom]]
}}
'''Jøder''' er medlemmer av [[religion]]en [[jødedom]] og/eller medlemmer av en [[folkeslag|folkegruppe]] som nedstammer fra [[israelitt]]ene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen [[jødedom]].

[[Fil:Jewish_Children_with_their_Teacher_in_Samarkand.jpg|miniatyr|En jødisk lærer med elever i [[Samarkand]] i [[Usbekistan]], omkring 1910.]]

I sin tilsynelatende motsetning mellom en klar etnisk/kulturell definisjon på den ene siden og relativt stor geografisk spredning og lokal variasjon i språk og kultur og genetikk på den andre, er problemene med en klar definisjon av jøder som etnisk gruppe ikke ulike de tilsvarende problemene med definisjonen av [[sigøynere]] som folkegruppe.

En jøde som ikke tror og som ikke følger religiøs praksis kan omtales som en sekulær jøde. På lignende måte finnes også kristne jøder.<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.no/subjects/subject:44/topic:1:198120/topic:1:197976/resource:1:190351|tittel=Jødedom – retninger|besøksdato=2019-09-27|forfattere=Clemens Saers|dato=2019-06-17|forlag=NDLA – Nasjonal Digital Læringsarena}}</ref>

== Legal definisjon av ''jøde'' etter halakhá ==
[[Fil:2005 1223 iran faith 600.jpg|miniatyr|En iransk jøde ber i en [[synagoge]] i [[Shiraz (by)|Shiraz]] i Iran. Den sjuarmede lysestaken ([[menorá]]en) ble brukt i [[tempelet i Jerusalem]] og er et gammelt symbol for jødedommen.]]
[[Fil:JudenMitHut.jpg|miniatyr|Jøder ble lenge mistenkeliggjort og forfulgt av [[kristendommen|kristne]]. [[Det fjerde laterankonsil]] i 1215, middelalderens viktigste [[kirkemøte]], bestemte blant annet at jøder i Europa måtte bære spisse «[[jødehatt]]er». [[Den katolske kirke]] ønsket å skille jøder og kristne, og fra 1300-tallet ble det også opprettet [[getto]]er i flere byer.]]
[[Fil:Maurycy Gottlieb - Jews Praying in the Synagogue on Yom Kippur.jpg|miniatyr|Dette maleriet av den polsk-jødiske [[Maurycy Gottlieb]] fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen [[jom kippur]].]]
[[Fil:Child vendor in ghetto.JPG|miniatyr| De tyske [[nazisme|nazistene]] påla jøder i Polen etter utbruddet av den [[andre verdenskrig]] å bære [[davidstjerne]], og snart ble det innført i alle okkuperte områder, i det tyske riket ble det innført fra 1. september 1941. Jødene ble ellers trakassert, plyndret og internert i ghettoer av nazistene, særlig i det tyskokkuperte Polen, og seinere samlet i [[konsentrasjonsleir]]e der de ble systematisk drept. Dette industrialisert [[folkemord]]et, også kalt [[holocaust]], utslettet 6 millioner jøder. Bildet er fra gettoen i [[Łódź]] i Polen.]]
[[Fil:Declaration of State of Israel 1948 2.jpg|miniatyr|[[Israel]] ble opprettet som en egen stat for verdens jøder etter andre verdenskrig. Bildet viser landets første [[statsminister]] [[David Ben-Gurion]] som leser opprettelseserklæringen 14. mai 1948.]]
[[Fil:Israel_3_009.Religious_Jew_on_a_Daily-Market.jpg|miniatyr|En [[jødedommen|ortodoks religiøs]] jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge [[Tredje mosebok]] selger bønnereimer, [[tefillín]], i dagens [[Jerusalem]].]]
[[Fil:Israel 4 030 Jews at the Western Wall , Jerusalem 2005.jpg|miniatyr|Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt [[kippa]], foran [[Klagemuren]] i Jerusalem.]]
[[Fil:Jewish wedding Vienna Jan 2007 005.jpg|miniatyr|Fra et tradisjonelt jødisk bryllup i [[Wien]] i Østerrike i 2007.]]

Etter [[Rabbanittisk jødedom|rabbanittisk-jødisk]] religiøs lov (se [[Halakhá]]) er en person definert som jøde dersom hen:

* er født av jødisk mor.
* har konvertert til jødedommen. I motsetning til [[kristendom]]men og [[islam]], preges jødedommen i dag av en skeptisk innstilling til misjon.{{Tr|Er misjon vanlig innenfor islam?}} Konverteringsprosessen er derfor, særlig i [[askenasiske jøder|askenasisk]] [[ortodoks jødedom]] ofte både krevende og komplisert.

Noen andre jødiske grupper regner farsarven som avgjørende for om noen er jødisk. I de moderne rabbanittisk-jødiske retningene [[reformjødedom]] og [[rekonstruksjonistisk jødedom]] godtar mange [[rabbiner]]e noen som jødisk enten de har jødisk mor eller far, så lenge de har fått en jødisk oppdragelse.

== [[Kohanim|Prester]] og [[levitter]] ==
Ifølge [[Tanakh|Bibelen]] var israelsfolket opprinnelig inndelt i tolv stammer. Dette stammesystemet brøt i hovedsak sammen for over 2000 år siden, med unntak av [[Levi (stamme)|Levi]] (levittene), med sin undergruppe [[kohanim]] (prester). Disse to gruppene har fremdeles sine spesifikke roller i [[synagoge]]n – noe som kan ha vært med på å holde oppe deres identitet. Stammetilknytning blir, i motsetning til det å være jøde, arvet på farssiden.

== Konvertering ==
Det jødiske synet på misjon og konvertering har variert mye gjennom historien, og det varierer også mye mellom ulike jødiske grupper. I [[askenasisk jødedom|askenasisk]] [[ortodoks jødedom]] er hovedsynet at misjon er ulovlig og at konvertering bør være en lang prosess med høye krav. Andre retninger av jødedommen har for det meste mer toleranse for misjon og en noe enklere konverteringsprosess – noe som fører med seg at ikke-ortodokse konverteringer ofte ikke blir godtatt av ortodokse [[rabbiner]]e.

== Etnisk inndeling ==
Viktige etniske undergrupper av jøder inkluderer de relativt nært beslektede [[sefardiske jøder|sefardiske]], [[italienske jøder|italienske]] og [[askenasiske jøder|askenasiske]] jødene, og i tillegg mange undergrupper av [[mizrahiske jøder]]. Grupper som skiller seg sterkere ut inkluderer blant annet [[Beta Israel]] fra Etiopia og [[bené Israel]] fra India.

== Språk ==
I de fleste jødiske gruppene er [[hebraisk]] det grunnleggende språket for kulturelt sammenbindende religiøse ritualer, inkludert [[livssyklusritual]]er. De tradisjonelt sett viktigste unntakene er [[Beta Israel]] og [[bené Israel]], som hadde mistet hebraisk som språk en gang før nyere tid. Viktige språk med halvsakral status inkluderer [[arameisk]] i de fleste jødiske gruppene, og lokalt også språk som [[arabisk språk|jødearabisk]], spansk, [[djudíospanjol|jødespansk]], portugisisk, gresk og [[jiddisch]].

Morsmål har tradisjonelt vært et av de ovennevnte språkene eller andre lokale språk i området der en bodde. I Egypt gikk jødene i middelalderen gått over til å snakke og skrive arabisk, men skrev arabisk med hebraiske bokstaver. Til forskjell fra muslimer i Egypt fulgte ikke jødene den klassiske arabisk i Koranen, men skrev et mer talenært arabisk. Før den arabisk-islamske ekspansjonen snakket trolig jødene i Egypt [[koptisk]] eller annet gammel-egyptisk språk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.apollon.uio.no/artikler/2017/4_arabisk-jodisk.html|tittel=Jødiske skriblerier avdekker arabisk språkhistorie – Apollon|besøksdato=2018-01-29|forfattere=|dato=9. januar 2018|språk=no|verk=www.apollon.uio.no}}</ref>

Blant [[askenasiske jøder]] har jiddisch vært morsmål siden [[middelalderen]], og selv om tallet på jøder med jiddisch morsmål er sterkt redusert i vår tid, har språket fremdeles bred appell som kulturelt ikon blant askenasiske jøder – særlig i Europa og Nord-Amerika.

Hebraisk gikk av bruk som morsmål en gang rundt begynnelsen av den moderne tidsregningen, men var gjennomgående brukt i religiøs sammenheng ved siden av arameisk og etter hvert [[arabisk]]. Fra rundt 1000-tallet av ble hebraisk brukt i økende grad for dikting, [[jødisk teologi]], filosofi og vitenskap.

Som muntlig spontanspråk har hebraisk vært i bruk i varierende grad i handel, jødisk utdanning og internasjonalt samkvem mer eller mindre kontinuerlig. I ''Éres Jisraél'' (det historiske Israel, deler av det historiske landskapet [[Palestina]]) har hebraisk vært mye i bruk (ved siden av arabisk og jødespansk) blant sefardiske og mizrahiske jøder siden slutten av 1400-tallet.

Hebraisk som morsmål ble gjeninnført av hovedsakleg askenasiske jøder med grunnlag i lokal sefardisk daglig uttale sist på 1800-tallet.

== Matkultur ==
En vesentlig samlende faktor for jøder som etnisitet er matkulturen. Det er særlig tre faktorer som binder de ulike tradisjonene sammen:

* [[Kasjrut|Kasjrút]], eller reglene om lovlig og ulovlig mat.
* [[Sjabbát]], eller reglene om matlaging for hviledagen.
* Jødiske høytider, med sine spesifikke kulturelle symboler.

== Bosetning ==
{|class="wikitable"
|USA
|{{formatnum:6000000}}
|-
|Israel
|{{formatnum:5000000}}
|-
|Russland
|trolig {{formatnum:750000}}
|-
|Frankrike
|{{formatnum:600000}}
|-
|Ukraina
|{{formatnum:500000}}
|-
|Canada
|{{formatnum:350000}}
|-
|Storbritannia
|{{formatnum:250000}}
|-
|Argentina
|{{formatnum:250000}}
|-
|Tyskland
|{{formatnum:220000}}
|-
|Brasil
|{{formatnum:120000}}
|-
|Australia
|{{formatnum:110000}}
|-
|Ungarn
|{{formatnum:100000}}
|-
|Sør-Afrika
|{{formatnum:95000}}
|-
|Italia
|{{formatnum:29000}}
|-
|Tyrkia
|{{formatnum:23000}}
|-
|Iran
|{{formatnum:20000}}
|}

=== Kjente jøder ===
Filosofen [[Hannah Arendt]], som hadde et nært forhold til [[Martin Heidegger]], fokuserte etter hvert hele sin filosofi mot fremmedgjøring og manglende identitet, som jødene opplever som følge av antisemittisme.

=== Jøder i Norge ===
{{Utdypende artikkel|Jøder i Norge}}

I hovedtrekk har askenasiske jøder vært nektet innreise og bosetning i Norge fra 1600-tallet og frem til 1814, med enkelte perioder der innreise (men ikke bosetning) lot seg gjøre med leidebrev. Sefardiske jøder hadde for det meste innreise- og bosetningsrett før 1814, men svært få benyttet seg av dette.

Fra 1814 av var det totalt innreiseforbud for alle jøder, [[Norges Grunnlov|Grunnloven]]s paragraf 2, den såkalte [[jødeparagrafen]], forbød jøder adgang til riket. Sefardiske jøder fikk bekreftet den tidligere innreise- og bosetningsretten av den norske høyesterett i 1844, men askenasiske jøder fikk ikke innreiserett igjen før grunnlovsendringen i 1851.

I 1892 ble en [[Synagogen i Calmeyers gate|synagogen i Calmeyers gate]] i Oslo opprettet, og noe senere en [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagoge i St. Jørgensveita i Trondheim]]. På første halvdel av 1900-tallet var det også mindre jødiske samfunn i byer som Bergen, Drammen og Kristiansund, men disse ble stort sett lagt øde under [[andre verdenskrig]] med [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tysklands]] [[deportasjonen av de norske jødene i 1942|deportasjon av norske jøder]] i 1942 til [[Auschwitz (konsentrasjonsleir)|Auschwitz]] og andre dødsleirer. I okkuperte land som Norge, brukte nazistene ofte lokale myndigheter til å arrestere og bistå ved deportasjonene. Blant annet har [[Julius Paltiel]], en norsk, profilert tidligere Auschwitz-innsatt, uttalt at han og hans familie ble arrestert av vanlig norsk politi.<ref>[http://stianh22.wordpress.com/2009/10/14/nordmenn-i-nazistenes-konsentrasjonsleire/ YouTube – Nordmenn i nazistenes konsentrasjonsleire]</ref>

I dag bor det knapt {{formatnum:2000}} jøder i Norge, de fleste i Oslo eller Trondheim hvor det er organiserte jødiske menigheter. I 1999 ble jøder offisielt definert som [[nasjonale minoriteter|nasjonal minoritet]] i Norge i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Kjente norske jøder er [[Tutte Lemkow]], [[Mona Levin]], [[Julius Paltiel]], [[Berthold Grünfeld]] og [[Jo Benkow]]. Benkow skrev boken ''Fra synagogen til Løvebakken'' (1985).

== Se også ==
* [[Antisemittisme]]
* [[Askenasiske jøder]]
* [[Bukhariske jøder]]
* [[Holocaust]]
* [[Israel]]
* [[Israelitt]]er
* [[Jødedommen]]
* [[Jøder i Norge]]
* [[Jødisk etniske inndelinger]]
* [[Samaritaner]]
* [[Sefardiske jøder]]
* [[Åndelig jøde]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20061213023458/http://hassafon.nvg.org/ Jødisk religion, kultur og stoff om jødedommen i Skandinavia]
* [https://web.archive.org/web/20061010040113/http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/ Det Mosaiske Trodssamfund om jøder i Norge]
* [http://www.norskfolke.museum.no/wergelandsbarn/ Utstillinga ''Jødisk liv i Norge 1851–1945'']
* [https://web.archive.org/web/20070310190159/http://www.norgeslexi.com/krigslex/j/j2.html#jodeaksjonene Om jødeaksjonene i Norge under andre verdenskrig]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jøder| ]]
[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Folkeslag]]