Redigerer Józef Antoni Poniatowski

{{Infoboks biografi}}
'''Józef Antoni Poniatowski''' (født [[7. mai]] [[1763]] i [[Wien]] i [[Østerrike]], falt [[19. oktober]] [[1813]] ved [[Leipzig]] i kongeriket [[Sachsen]] ([[Tyskland]])) var offiser i flere lands styrker, og til sist feltmarskalk i [[Napoléon Bonaparte]]s franske armé under [[Napoleonskrigene]].

== Liv og virke ==
Han tilhørte en polsk familie og begynte sin militære løpebane i [[Østerrike|østerriksk]] tjeneste i [[1780]]. Han var med da den østerrikske keiserlige hær gikk i felten mot [[tyrkia|tyrkerne]] og utmerket seg ved stormen på [[Sabac]] den [[15. april]] [[1788]], da han ble hardt såret.{{tr}}

Han ble etter henvendelse fra sin onkel kong [[Stanisław August Poniatowski av Polen]] overført til de reorganiserte polske styrker i [[1789]]. Han begynte med generalmajors rang, men ble snart forfremmet til generalløytnant. Da russiske tropper samme år truet med innmarsj, ble han utnevnt til kommandør for [[Ukraina]]-avsnittet med hovedkvarter ved [[Bracław]] ved elven [[Bug (elv)|Bug]].

Poniatowski kjempet mot [[Russland|russerne]] i [[1792]] og tok aktivt del i [[Tadeusz Kościuszko]]s antirussiske oppstand i [[1794]]. Etter Polens tredje deling i [[1795]] trakk han seg tilbake og bodde i ti år som privat borger i [[Warszawa]].
[[Fil:Napoleon i Poniatowski Lipsk.jpg|thumb|[[Napoleon]] og Poniatowski ved [[folkeslaget ved Leipzig|Leipzig]] i [[1813]].]]

Etter [[Napoléon Bonaparte]]s seier i slaget ved Jena og [[Preussen]]s påfølgende tilbaketrekning fra landets polske provinser, ble Poniatowski tilbudt kommandoen for nasjonalgarden. Han satte i gang med å reorganisere den polske hær, og da [[Napoleon]] fikk opprettet [[storhertugdømmet Warszawa]], ble han hertugdømmets krigsminister.  Han førte et polsk korps under Napoleons angrep på Russland i [[1812]]. Angrepet endte med katastrofe for den store franske invasjonshær, og mange polakker begynte å vakle i sin oppslutning om den franske keiser.{{tr}} Poniatowski forble lojal og organiserte en ny polsk hærstyrke på 13&nbsp;000 mann,{{tr}} tidsnok til å kjempe ved siden av Napoleon under slaget ved Lützen (1813).

Under [[folkeslaget ved Leipzig]] [[16. oktober|16.]]-[[19. oktober]] [[1813]] ble han utnevnt til feltmarskalk (marskalk av Frankrike) på grunn av sitt ekstraordinære heltemot i forsvaret av [[Leipzig]].{{tr}} På slagets siste dag falt han. Da han tilslutt skulle trekke tilbake restene av sitt korps over en bro som førte over elven Elster, sprengte franskmennene ved en misforståelse i luften før alle var kommet i sikkerhet. Poniatowski var avskåret og nektet å overgi seg for overmakten. Med blodet rennende fra tallrike sår styrtet han i elven og kjempet der videre til døden.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Frans G.Bengtsson: ''Karl XII:s levnad'', I - II. Malmö 1969.
* Simon Konarski: ''Armorial de la noblesse polonaise titrée''. Paris 1957.
* Zbigniew Puchalski, Ireneusz J. Wojciechowski: ''Ordery i odznaczenia polskie i ich kawalerowie.'' Warszawa 1987.
* Jan Dobraczyński: ''Vor den Toren Leipzigs. Leben und Tod des Józef Poniatowski''. Berlin 1985.


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Poniatowski, Jozef Antoni}}
[[Kategori:Polske offiserer|Poniatowski, Jozef Antoni]]
[[Kategori:Franske marskalker]]
[[Kategori:Polske statsministre]]
[[Kategori:Huset Poniatowski|Jozef]]
[[Kategori:Personer fra Napoleonskrigene|Poniatowski, Jozef Antoni]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]