Vis kilden til Jærhus

[[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG|thumb|300px|[[Garborgheimen]] i [[Time kommune]] er barndomshjemmet til forfatteren [[Arne Garborg]], og er et karakteristisk jærhus.]]
'''Jærhus''' er en type [[hus]] som blir regnet som typisk for [[Jæren]] i [[Rogaland fylke]]. Hustypen ble mye brukt frem til begynnelsen på [[1900-tallet]].  Etter hvert ble hustypen regnet som gammeldags, og mange slike hus ble revet for å gi rom for mer moderne typer.  Det finnes trolig bare litt over 100 jærhus igjen.  Få av disse er fra tiden før [[1800]], og få er tatt vare på i opprinnelig stil.

Husa ble bygget der landskapet kunne gi ly for [[vind]]en. Husa ble helst plasserte slik at vinden fra nordvest traff [[gavle]]n, der skuter av stein tok av for det verste.  En [[skut (bygning)|skut]] er et utbygg på den ene eller begge sider av huset, sjeldnere på husets langside (på jærhusene er skutene alltid bygd på kortveggene). En skut har gjerne skråtak og kunne bli benyttet som lagringsplass for [[torv]] [[vinter]]stid. Slik fikk en ekstra isolering mot naturkreftene.

Selve huset er gjerne bygget av [[tre]], men med deler kledd med [[Bergart|stein]]. [[Bordkleding]]en er gjerne liggende [[panel]],- [[vestlandspanel]]. Slik liggende kledning gjør det lett å skifte ut enkeltbord nederst på veggen der de lett råtner i det våte [[klima]]et (dette er umulig med stående kledning – hvorfor den også er blitt sagd av nederst, og denne nederdelen blitt erstattet med liggende bord)..

I eldre tider ble gjerne bordkledinga behandlet med [[tjære]].  Senere begynne man å male med [[brun]] eller mørkerød [[husmaling]]. Fra ca. 1830 ble husene [[hvit]]malte.  Hvitmaling var dyrt, slik at mange malte kun fasaden, en praksis kjent også fra mange andre steder i landet. Taket ble tekt med [[halm]] eller [[gress]], og senere gjerne [[tegl]] eller [[skifer]]. De fleste jærhus er lave, med en og en halv etasje i høyden.  I tillegg til skutene har et typisk jærhus [[sâltak]], inngangsdør med [[bislag]] i tillegg til bakdør noenlunde midt på huset.  Det er gjerne to [[vindu]] på hver side av inngangsdøren.

Begrepet jærhus ble først benyttet av samfunnsforsker [[Eilert Sundt]] i [[1862]].

== Eksterne lenker ==
* [http://www.museumsnett.no/jaermuseet/Vitensen/exp4100.htm Jærmuseet om jærhus]

== Litteratur ==
* [[Marta Hoffmann]]: ''Jærhuset'', [[Norsk Folkemuseum]] 1943.
*  [[Torunn Måseidvåg]]: ''Registrering av jærhus i Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå,'' Rapport utgjeven av Rogaland fylkeskommune og kommunane, 2000. 
* [[Ingebjørg Reigstad]]: ''Jærhuset'', i Sjå Jæren Årbok for [[Jærmuseet]] [[1997]], s. 9 – 28.
* [[Eilert Sundt]]: ''Om bygingsskikken på landet i Norge'', 1862.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Boligbygninger]]
[[Kategori:Jæren]]