Redigerer Jåtten

{{Infoboks geografi
| land = Norge
| zoom = 13
}}
'''Jåtten''' er navnet på en [[matrikkelgård]] og et [[delområde]] i [[Hinna]] bydel i [[Stavanger]] [[kommune]] i [[Rogaland]] [[fylke]].   Navneformene '''Jåtten''' og '''Jåttå''' (og delvis '''Jåtta''') blir brukt parallelt.

== Etymologi ==
Opphavelig er navnet Jåtten antagelig sammensatt av to deler, der siste ledd er ''tun''.  Tolkingen av først ledd er usikker, men det kan være knyttet til et [[gammelnorsk]] ord for [[hest]], ''jór''.  En alternativ tolking av det første leddet er basert på gammelnorsk ''ýr'' = ''[[barlind]]'', muligens koblet til [[kult]]isk bruk av dette treslaget.  I eldre dokumenter opptrer navnformene ''Jatun'' (1318) og ''Jatuni'' (1348).

== Historikk ==

=== Gården Jåtten ===
Den første gang Jåtten er omtalt var 8. april 1483;<ref>DN III nr 941.</ref> da avga Bjørn Ivarson og Gunnar Belefson vitnesbyrd om at Audfinn på Jåtten i [[biskop Håkon]]<nowiki/>s tid (1400–1426) hadde gitt den søndre gården i Jåtten til bispestolen. Før i 1482 hadde ingen motsagt dette. Biskop Håkon ”unte” også Osmund Trøgson – sin arving – Valaberg i sin livstid. Osmund Trøgson hadde da trolig fått leieinntekten ([[landskyld|landskylden]]) fra Jåtten så lenge han levde, men leieinntektene gikk tilbake til biskopen etterpå. Kilden opplyser at verken Gunnar eller faren – som hadde hatt gården før – hadde hørt noe annet. Vi får da navnet på tre bønder på Jåtten: Audfinn, Belef og Gunnar Belefson. 8. april 1483 <ref>DN IV nr 994.</ref> ble det avsagt dom mellom biskop Eilif av Stavanger og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det tildømmes biskopen. Ladebekken ser ut til å på vært på Valaberg - under Jåtten.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.kvitrud.no/stvgr.htm|tittel=Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599|besøksdato=2022-02-11|forfattere=Arne Kvitrud|dato=2016-04-17|verk=www.kvitrud.no|sitat=Dette er en versjon av heftet ” Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, men uten segl, bumerker og slektstavler. {{!}} Heftet er i A4-format og er på 232 sider. Det har 89 figurer – segl, bumerker og slektstavler.}}</ref>

I 1519 og 1521 skattet Orm og Olav på Jåtten. I 1563 bodde Jens og Olav på Jåtten. Jens hadde i 1567 fått barn med Birgitte Andersdatter. De var i slekt i tredje ledd. De fikk henholdsvis 10 og 4,5 daler i bot. I 1567 ble det betalt [[leding]] fra Jåtten, men navnet på bøndene ble ikke skrevet opp. 

Den 20. april 1591 var Olav Jensson på Jåtten [[lagrettemann]]. I 1594 og 1595 betalte Olav Jensson [[tiende]] til [[Stavanger domkirke|Domkirken]]. I 1596 betalte han en [[vett]] korn. Det kan være at han var sønn av Jens på Jåtten i 1563–1567.

Den 20. april 1591 var også Asser på Jåtten lagrettemann. I 1594 betalte Asser sju spann korn i tiende til Domkirken, og i 1595 fem spann. I 1602 betalte Asser Jåtten tre spann i tiende. I 1603 skattet Atser på Jåtten. I 1613 skattet Lauritz, Rasmus, Peder og Peder på Jåtten. Asser var da borte. I 1594 betalte Oluf Olufson på Jåtten seks spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han en vett korn og i 1597 også en vett. Det kan være at han var sønn av Olav på Jåtten i 1563–1567. I 1594 og 1595 betalte Reier på Jåtten tiende til Domkirken. 20.april 1596 klaget Reidar Jåtun og hans hustru på at Jakop Watson hadde fått barn med hans stedatter Ingeborg. Jakop Watson måtte gi åtte daler. Det er derfor sannsynlig at også Jakop Watson bodde på Jåtten. I 1602 betalte Jakops hustru ett spann korn i tiende til kongen. Jakop var nok da død.<ref name=":0" />

=== Geistlig eiendomsrett ===
I 1567 eide biskopen tre pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide biskopen 1,5 pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide presten ved Domkirken i Stavanger 3 [[vette (vekt)|vetter]] korn i Jåtten. I 1638 eide [[Utstein kloster]] tre vetter korn i Jåtten.<ref name=":0" />

== Delområdet i dag ==

=== Areal og innbyggertall ===
Delområdets areal er 12,58 km² og innbyggertallet i 2005 var 13 760 personer. Området er i dag i sterk utvikling og bygges kraftig ut.

=== Grunnkretser ===
'''11031700 Jåtten''' er inndelt i følgende 31 [[grunnkrets]]er:
* 11031701 Hinnalia
* 11031712 Ulsberget
* 11031713 Storaberget
* 11031714 Ofolsbakken
* 11031715 Djupamyrå
* 11031716 Folkvang
* 11031717 Mariamarka
* 11031718 Godesettunet
* 11031719 Myrå
* 11031722 Gauselskogen 3
* 11031723 Gauselvågen 1
* 11031724 Nådlandsberget
* 11031725 Forus øst
* 11031726 Gauselvågen 2
* 11031727 Vågedalen
* 11031728 Hinnavågen
* 11031729 Jåttåvågen
* 11031730 Boganes
* 11031731 Kyrkjehaugen
* 11031733 Jåttånuten 4
* 11031734 Grannes Nord
* 11031735 Grannes Sør
* 11031736 Forus vest 1
* 11031737 Forus vest 2
* 11031738 Gauselbakken 1
* 11031739 Godeset 1
* 11031740 Godeset 2
* 11031741 Gauselbakken 2
* 11031742 Gauselnuten
* 11031743 Brekka
* 11031744 Boremarka

=== Samferdsel ===
Jåtten har togforbindelse over [[Jåttåvågen holdeplass]] på [[Jærbanen]].

== Militæranlegg ==
På Jåttå ligger det norske [[Forsvaret]]<nowiki/>s Fellesoperativt hovedkvarter ([[FOHK]]) og [[NATO]]s [[Joint Warfare Centre]] (JWC). Anleggene ligger rett ved Stavangers høyeste punkt [[Jåttånuten]] (139 [[moh]]).

=== Idrettsanlegg ===
I [[2004]] ble [[Viking stadion]] åpnet i [[Jåttåvågen]] hvor [[Viking Fotballklubb]] spiller sine hjemmekamper.

== Litteratur ==
*Inge Særheim: ''Stadnamn i Rogaland''.  Fagbokforlaget, Bergen 2007.  ISBN 978-82-7674-879-6.

== Referanser ==
<references/>

{{Stavangers bydeler}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger]]