Redigerer Jämtland

{{Infoboks geografi
| navn = Jämtland
| land = Sverige
| største by = [[Östersund]]
| største bynavn = Største by
| len = [[Jämtlands län|Jämtland]], [[Västernorrlands län|Västernorrland]] og [[Västerbottens län|Västerbotten]]
| innbyggernavn = Jämtlending
| areal = 34009
| befolkning = 112997
| befolkningsår = 2013<ref>{{Kilde www|url=http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Forsamling-landskap-och-stad/373922/|tittel=Folkmängd i landskapen den 31 december 2013|utgiver=Statistiska centralbyrån|besøksdato=16. september 2014|språk=svensk|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140814053551/http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Forsamling-landskap-och-stad/373922/|arkivdato=14. august 2014|url-status=død}}</ref>
| tetthet = 3,32
| kart = Sverigekarta-Landskap Jämtland.svg
| lokalt navn = Jïemhte
| lokalt språk = Sørsamisk
}}
[[Fil:Unofficial Flag of Jamtland.svg|thumb|300px|Flagg for den lokalpatriotiske «Republiken Jämtland». Merket er Jemtland segl, gitt av [[Magnus Lagabøte]] i 1274, med Norges riksvåpen kantet med hermelin.]] 
'''Jämtland''' ([[bokmål]] og [[dansk]]: ''Jemtland'', [[norrønt]]: ''Jamtaland'', [[nynorsk]], [[trøndersk]] og [[jemtsk]]: ''Jamtland'', [[sørsamisk]]: ''Jïemhte'') er et [[Landskap i Sverige|landskap]] i det sørlige [[Norrland]] i [[Sverige]]. 

Jämtland grenser i vest til [[Trøndelag]] i [[Norge]], i nordøst til [[Lappland]], i øst til [[Ångermanland]] og i sør til [[Härjedalen]] og [[Medelpad]]. Landskapet omfatter mesteparten av [[Sveriges len|lenet]] [[Jämtlands län|Jämtland]], men også deler av [[Västernorrlands län|Västernorrland]] og [[Västerbottens län|Västerbotten]]. Med et areal på 34&nbsp;009 [[kvadratkilometer|km²]] er Jämtland det nest største landskapet i Sverige, og utgjør 8,2 % av landets [[areal]]. Jämtland har omkring 113&nbsp;000 innbyggere, der flertallet bor i de tettbefolkede [[Storsjön (Krokom og Åre)|Storsjöbygdene]], hvorav 44&nbsp;000 i byen [[Östersund]]. Jämtland er blant landskapene med størst befolkning på landsbygda.

Historisk, sosialt og politisk har [[Jemtland og Herjedalen|Jämtland og Härjedalen]] vært et grenseland mellom Norge og Sverige. Jämtlands forbindelser med omverdenen har gått i østlig–vestlig retning. Jemtene har tradisjonelt ikke tenkt på seg selv som [[Norrland|norrlendinger]]. Landskapets historiske og kulturelle egenart er bakgrunnen for dels humoristiske begreper som «[[Republikken Jemtland]]» og «Øst-Trøndelag».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ekerwald, Carl-Göran|år=2004|tittel=Jämtarnas Historia intill 1319|side=53|utgivelsessted=Östersund|forlag=Jengel, Förlaget för Jemtlandica|språk=svensk|isbn=91-88672-12-3}}</ref>

Östersund er en tidligere [[garnison]]sby, og [[Mittuniversitetet]] har flyttet inn i militærets gamle lokaler. Blant landskapets fremste turistattraksjoner er Jämtlands läns museum [[Jamtli]], [[Frösö zoo]] og vintersportsstedet [[Åre (tettsted)|Åre]]. Næringslivet domineres av småbedrifter, og viktige bransjer er trevareindustri, turisme, varehandel og næringsmiddelindustri. Jordbruk og offentlig administrasjon og tjenesteyting sysselsetter også mange. Jämtland er en stor eksportør av [[vannkraft]].

==Etymologi==
[[Fil:Frösöstenen.jpg|miniatyr|venstre|Frösöstenen]]
Landskapet har fått sitt navn etter ''jämtene'', folkegruppen som bor/bodde her.

==Historie==
Fra 1200-tallet ble ''Jemtland'' [[verdslig]] underlagt den [[Norge|norske kronen]] som et såkalt skattland<ref name=":1" />, men var gjennom [[middelalderen]] [[geistlig]] underlagt Uppsala erkebispedømme. Runesteinen fra [[Frösön]] og andre kilder tyder på at området ble kristnet fra svensk side.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Bull, Edvard | utgivelsesår = 1927 | tittel = Jemtland og Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 | side = }} </ref> Herjedalen kom under [[Nidaros]] bispedømme.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Jemtsk_og_troendersk/|tittel=Jemtsk og trøndersk – to nære slektningar|besøksdato=2017-05-15|forfattere=Dalen, Arnold|dato=2005|språk=no|verk=Språknytt|forlag=|sitat=}}</ref>

Jämtland var fra 900-tallet en selvstendig bonderepublikk med et eget [[Ting (forsamling)|ting]], [[Jamtamot]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ekerwald, Carl-Göran|år=2004|tittel=Jämtarnas Historia intill 1319|side=124|utgivelsessted=Östersund|forlag=Jengel, Förlaget för Jemtlandica|språk=svensk|isbn=91-88672-12-3}}</ref> I [[Frostatingsloven|Frostatingslovens]] utfarebolk (regler om reise mellom land) omtales markedet på Frösön i Jämtland som å ligge utenfor Norge. Magnus Lagabøters landslov nevner ikke Jämtland og jemtene, de hadde heller ikke utsendinger (nevndarmenn) til [[Frostatinget]]. På 1300-tallet begynte den kongelige lovgivningen å ta hensyn til spesielle forhold i Jämtland.<ref name=":0" /> I [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] regjeringstid (1177-1202) var Jämtland politisk under den norske kongen.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Jämtlands historie – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/J%C3%A4mtlands_historie|besøksdato=2017-05-15|språk=no}}</ref> 

Etter [[den nordiske syvårskrig]] og [[freden i Stettin]] i 1570 ble landskapet lagt administrativt under Trondhjems stift. Jämtland ble okkupert av svenske styrker under [[Kalmarkrigen]] 1611-1613.<ref name=":1" /> Området ble okkupert av svenske styrker under [[Hannibalfeiden]], og annektert av Sverige ved [[freden i Brömsebro]] i 1645. Jämtland ble forsøkt gjenerobret under [[Krabbefeiden]] i 1657. En styrke på 2500 trøndere under ledelse av [[Jørgen Bjelke]] rykket i september 1657 over grensen ved [[Meråker]] og ved Sul (gjennom Verdalen). Etter seks ukers kamp og beleiring av Frösö skanse ga de svenske styrkene opp. Bjelke vurderte å gå videre mot [[Falun]] for å erobre kobberverket, men returnerte til Norge for å møte svenske styrker som hadde gått inn i [[Båhuslen]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0341.html Jørgen Bjelke] Dansk biografisk leksikon på Runeberg.</ref> Ved [[freden i Roskilde]] året etter må den danske kongen oppgi både Jämtland og hele Trondheims len.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgersrud, Lars | utgivelsesår = 2000 | tittel = Årstall og holdepunkter i norgeshistorien | isbn = 8200128202 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111406236 | side = }} </ref> Under [[den skånske krig]] ble Jämtland i 1677 besatt av norske styrker som ble møtt som befriere av jemtene. Da en militær styrke ble satt opp på svensk side trakk de norske styrkene seg etter ordre fra København tilbake uten kamp i november 1677.<ref name=":0" /> Ved [[freden i Lund]] i 1679 måtte [[Danmark-Norge]] levere tilbake områdene som ble besatt. 

Etter at Jämtland ble en del av Sverige begynte en politikk for assimilering der restene var «försvenskades». Mange jamter valgte å forbli norske.{{uklart}} I perioden etter freden i Brømsebro flyttet en del familier og bosatte seg på den andre siden av grensen. Flere gårder, blant annet på Helgeland, har navn som Jamtli og Jamtjord etter de nyryddere som kom fra Jamtland.{{tr}} Etter overføringen til Sverige skiftet skriftspråket fra dansk til svensk. Til sammenligning med intensive forsvenskingstiltak i Skåne, Blekinge og Halland var det lite forsvensking i Jämtland og Herjedalen på slutten av 1600-tallet.<ref>Brunstad, E. (2013). ''Det reine språket. Om purisme på dansk, svensk, færøysk og norsk''. Dr.avhandling. Bergen: Universitetet i Bergen.</ref>

==Språk==
{{utdypende|jemtsk}}
Jämtlands dialekter har likhetstrekk med dialektene i Trøndelag og forskerne er ikke enige om jemtsk bør regnes som norsk eller svensk. Pronomenet je kommer av gammelsvensk jak, til forskjell fra trøndske dialekter der pronomenet kommer av gammelnorsk ek (e, æ, æg). På jemtsk heter det sopp og bratt (som på norsk) til forskjell fra svensk svamp og brant.<ref name=":2" /> Som i [[trøndsk]] er det vanlig med [[apokope]], noe sjeldnere øst i landskapet. Jemtske dialekter har også bevart gamle [[diftong]]er (stein, geit) som i mange trøndske dialekter samt i [[Vemdalen]] i Herjedalen. Ordforråd tilkommet etter 1645 har en god del innslag av norsk for eksempel avis (i stedet for svensk tidning) og blyant (i stedet for blyertspenna).<ref>https://snl.no/h%C3%A4rjedalsk</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reitan, Jørg. | utgivelsesår = 1930 | tittel = Vemdalsmålet: med oplysninger om andre herjedalske mål | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401037 | side = }} </ref> Jemtsk har ikke [[palatalisering]] av "nn" og "ll" som er vanlig i trøndsk.<ref name=":2" /> Noen kilder beskriver trøndsk-jemtsk-herjedalsk som ett språkområde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Venås, Kjell  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Målvitskap og målrøkt: festskrift på 70-årsdagen 30. november 1997 | isbn = 8270992917 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090110009 | side = }} </ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Bull, Edvard|år=1970|tittel=Jemtland og Norge|utgave=2|forlag=Wisénska bokhandelns förlag|utgivelsessted=Östersund|språk=svensk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Ekerwald, Carl-Göran|år=1980|tittel=Jämtarnas land. Med illustrationer av Berta Hansson|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Liber|isbn=91-38-05250-4|språk=svensk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Ekerwald, Carl-Göran|år=2004|tittel=Jämtarnas Historia intill 1319|utgivelsessted=Östersund|forlag=Jengel, Förlaget för Jemtlandica|språk=svensk|isbn=91-88672-12-3}}
*{{Kilde bok|forfatter=Egervärn, Erik Arthur og Järnankar, Frans|år=1993|tittel=Jämtlands och Härjedalens historia|forlag=Sandtorp Consult|utgivelsessted=Hjo|isbn=91-972122-0-2|språk=svensk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Johansson, Ruben, Lindberg, Lars Olov og Rolén, Mats|år=2007|tittel=Jämtland|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Bilda förlag|isbn=978-91-574-7939-6|språk=svensk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Persson, Margareta og Persson, Per-Lennart (red.)|år=1986|tittel=Dä glöm fell int jamska|utgivelsessted=Bräcke|isbn=91-7810-650-8|språk=svensk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Rentzhog, Sten|år=1984|tittel=Jämtland. Våra levande landskap|utgivelsessted=Helsingborg|forlag=Norstedts Förlag|isbn=91-20-06720-8|språk=svensk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Rumar, Lars|år=1998|tittel=Historia kring Kölen. En bok om Jämtland, Härjedalen och Trøndelagen|utgave=2|utgivelsessted=Östersund|forlag=Jamtlis förlag|språk=svensk|isbn=91-7948-142-6}}
*{{Kilde bok|forfatter=Thomasson, Lars|år=2002|tittel=Ur jämtlandssamernas nutidshistoria en mer än hundraårig kulturkamp|utgivelsessted=Östersund|forlag=Gaaltije|isbn=978-91-631-2771-7|språk=svensk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Welinder, Stig|år=2008|tittel=Jämtarna och samerna kom först|utgivelsessted=Östersund|forlag=Jamtlis förlag|språk=svensk|isbn=978-91-7948-220-6}}
*{{Kilde bok|forfatter=Åsling, Nils G.|år=2008|tittel=Bondeliv i samverkan|utgivelsessted=Östersund|forlag=Jamtlis förlag|språk=svensk|isbn=978-91-7948-222-0}}


{{Tidligere norske territorier}}
{{Sverige Landskap}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Jæmtland}}
[[Kategori:Jämtland| ]]
[[Kategori:Tidligere norske territorier]]