Redigerer Ivar Skjånes

{{Infoboks biografi
 | navn = Ivar Skjånes
 | bilde = Ivar Skjånes (1888 - 1975) (18699561573).jpg
 | bildetekst = {{Byline|Foto Schrøder/Trondheim byariv}}
 | byline = 
 | ektefelle = 
 | samboer = 
 | foreldre = 
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = Lektor og fylkesmann
 | parti = [[Arbeiderpartiet]]
 | språk = 
 | alma mater = 
 }}
'''Ivar Skjånes''' (født [[5. mars]] [[1888]] på [[Kolvereid]], død [[5. juni]] [[1975]] i [[Trondheim]]) var en norsk [[lektor]], [[fylkesmann]] og politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]).

Han ble født på Kolvereid, og vokste opp på [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] i [[Ytre Namdal]]en. Han dro hjemmefra som 14-åring, og arbeidet i butikk i Kolvereid og [[Kvæfjord]] i noen år, før han tok [[examen artium]] i [[Kristiania]] på ett år. Etter eksamen ved [[Levanger lærerskole]] underviste han ved [[middelskole]]n i [[Hammerfest]], hvor han også var med på å starte avisen ''[[Finnmark Dagblad|Vestfinmarkens Socialdemokrat]]'' i 1913. Han var vikarierende [[overlærer]] ved [[Gerhard Schønings skole|Trondhjem kommunale middelskole]] 1914–1915, og studerte deretter til [[cand.mag.]] i hovedstaden. Tilbake i Trondhjem fra 1918 var han lærer, og senere lektor, ved middelskolen samt bestyrer ved Trondhjems toårige [[gymnas]] i årene 1924–1936. Skjånes engasjerte seg også i arbeid med dans, sang og skuespill blant barn og unge.

Han begynte som politiker i Hammerfest. Han ble med i Trondhjems Socialistlag, og var i 1924 med på å starte ''[[Arbeider-Avisa]]'', hvor han var styreformann i 38 år. Skjånes var også medlem [[Trondheim bystyre|Trondhjem bystyre]] 1920–1952, herav formannskapet 1926–1952. Skjånes ble [[Liste over ordførere i Trondheim|ordfører i Trondheim]] i 1935. 

Han gikk av i 1952. I 1948 ble han utnevnt til fylkesmann i [[Liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn|fylkesmann i Sør-Trøndelag]], og ble sittende i embedet frem til 1958.

Han hadde mange andre verv, deriblant medlem av Trondheim ligningsråd, formann i Pedagogisk Samfund for Trondheim og omegn, Trondheim krets av [[Norsk Undervisningsforbund|Filologenes og realistenes landsforening]], Tiltaksrådet for Trondheim og omland, byggenemnden for [[St. Olavs hospital|Sentralsykehuset i Trondheim]], fylkesskattestyret samt styremedlem i A/S [[Trondhjems Mekaniske Værksted]], A/S Havfiske, A/S Norsk Ståltrådtrekkeri, [[FN-sambandet]] i [[Trøndelag]], Trøndelag distrikt av [[Norges Røde Kors]], [[Norges Byforbund]] og [[Vitenskapsmuseet|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article1227255.ece|tittel=Fra lærer til fylkesmann|forfatter=Brissach, Ingrid J.|verk=Adresseavisen|dato=21. januar 2009|besøksdato=2012-03-10|arkiv-dato=2012-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120623114303/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article1227255.ece|url-status=yes}}</ref>

Han var kommandør av [[St. Olavs Orden]], og ble tildelt den svenske [[Nordstjerneordenen]]. [[Ivar Skjånes' veg]] på [[Tiller]] i Trondheim er oppkalt etter ham. Skjånes ble biografert i 2002 i boken ''Røde dager og blå timer : Ivar Skjånes 1888-1975 : et liv og en epoke'' av hans datter, [[Bodil Skjånes Dugstad]].

== Andre verdenskrig ==
Under [[andre verdenskrig]] satt han i Centralkomiteen, som ble opprettet 16. april 1940 og fikk i oppgave å organisere arbeids- og næringslivet og forhandle med tyskerne. Centralkomiteen har senere blitt kritisert for å ha vært for ettergivende for tyske krav, særlig knyttet til arbeidet på flyplassene på Lade og Værnes.<ref name="Langeland">Langeland, Oliver: ''Dømmer ikke. Regjeringen under Johan Nygaardsvold la landet åpent for de tyske styrker i 1940.'' Første gang utgitt av Heim og Samfund A/S i 1948, utgitt på nytt av Familieforlaget, Oslo, 2009.</ref> Den 24. april gikk ordfører Ivar Skjånes, sammen med fylkesmann [[Johan Cappelen]] og [[Andreas Claussen]] med på å signere et opprop fra de tyske okkupasjonsmyndighetene om at «''Den tyske overkommando forlanger at der skaffes 2000 arbeidere til planeringsarbeide paa Lade og Værnes.»,'' som ble kringkastet 08.16 på morgensendingen til NRK trøndelagsavdelingen, den 25. april.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Eng, Vidar|tittel=Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?|publikasjon=Historisk tidsskrift|url=|dato=2010|nummer=89|side=430|sitat=}}</ref> Oppropet med Centralkomiteens underskrifter ble riktignok ikke trykket i Adresseavisen<ref name=":0" /> slik det senere er blitt hevdet,<ref name="Langeland" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Hitlers norske hjelpere. Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940 -1945|etternavn=Kroglund|fornavn=Nina Drolsum|utgiver=Historie & Kultur|år=2010|isbn=9788292870426|utgivelsessted=Oslo|sider=70-71|kapittel=|sitat=}}</ref> og da oppropet ble kringkastet senere på dagen den 25. april, var Centralkomiteens navn utelatt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kirkhusmo, Anders|tittel=Centralkomiteen i Trondheim og tyskerarbeidet på Værnes i april 1940 – Enda en gang|publikasjon=Trondhjemske Samlinger 2016|url=|dato=|utgiver=|sitat=}}</ref>  Tre ledende entreprenørfirmaer i Trondheim oppfordret i annonser i byens aviser arbeidere om å melde seg til tjeneste. Over 2000 trøndere deltok i utvidelsen av flyplassen. Etter krigen ble bare en person dømt for medvirkning til utbyggingen: en mekaniker som også var medlem av NS. Dommen mot mekanikeren la som skjerpende punkt til grunn at det fortsatt pågikk kamper og at Værnes tyskernes viktigste flyplass for kampene i Nord-Norge. Dommen mot mekanikeren ble anket til Høyesterett der en av dommerne gikk inn for frifinnelse fordi han hadde fulgt direktiver fra norske myndigheter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommentar til Vidar Engs artikkel: Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?|publikasjon=Historisk tidsskrift|url=https://www.idunn.no/ht/2011/04/art09|dato=2011|fornavn=Anders|etternavn=Kirkhusmo|serie=04|språk=no-NO|bind=90|sider=587–591|issn=1504-2944|besøksdato=2020-11-19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulateig, Egil | utgivelsesår = 1999 | tittel = De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett | isbn = 8299529905 | utgivelsessted = [Lesja] | forlag = Forl. Reportasje | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082200034 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hitlers norske hjelpere|etternavn=Kroglund|fornavn=Nina D.|utgiver=Historie & kultur|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Haarr, Geirr: ''The German Invasion of Norway: April 1940''. Barnsley, Seaforth Publishing.</ref>

Skjånes ble 31. oktober 1940 avsatt som ordfører av okkupasjonsmakten. Senere ble han arrestert og fengslet av okkupasjonsstyret to ganger i 1942 og 1944.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Ottosen, Kristian|utgivelsesår=2004|tittel=Nordmenn i fangenskap 1940–1945|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|side=621|isbn=82-15-00288-9}}</ref> Da krigen sluttet i 1945, ble Skjånes gjeninnsatt som ordfører i Trondheim.

== Referanser ==
<references />

{{Start boks}}
{{Verv
| Forgjenger=[[Johan Cappelen]]
| Hva=[[Liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn|Fylkesmann i Sør-Trøndelag]]
|Startår=1948
|Sluttår=1958
|Etterfølger=[[Thor Skrindo]]
}}
{{Slutt boks}}

{{Trondheims ordførere}}

{{Portal|Trondheim}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skjånes, Ivar}}
[[Kategori:Ordførere i Trondheim]]
[[Kategori:Ap-ordførere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske lektorer]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Vikna kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]