Redigerer Ivar Lykke

{{Andre personer}}
{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 17. statsminister]]
| periode = 1926–1928
| regjering = [[Ivar Lykkes regjering|Lykke]]
| forgjenger = [[Johan Ludwig Mowinckel]]
| etterfølger = [[Christopher Hornsrud]]
| verv2 = [[Liste over Norges utenriksministre|Norges utenriksminister]]
| periode2 = 1926–1928
| regjering2 = [[Ivar Lykkes regjering|Lykke]]
| forgjenger2 = [[Johan Ludwig Mowinckel]]
| etterfølger2 = [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]]
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode3 = 1916–1945
| valgkrets3 = [[Trondheim og Levanger]]
}}
'''Ivar Lykke''' (1872–1949) var en norsk politiker og kjøpmann fra [[Trondheim]]. Han var formann i [[Høyre]]s stortingsgruppe og [[stortingspresident]] gjennom det meste av 1920-årene, så [[liste over Norges statsministre|Norges statsminister]] og [[liste over Norges utenriksministre|utenriksminister]] fra 1926 til 1928, da han måtte gjennomføre en stram sparepolitikk.

I 1930-årene konsentrerte han seg mer om utenriks- og handelspolitikken. Han deltok i [[riksrådsforhandlingene]] i 1940, der Stortingets presidentskap gav de tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupantene]] store innrømmelser. Presidentskapet måtte tåle krass kritikk etter frigjøringen i 1945, da Lykke også trakk seg tilbake fra politikken. Han døde få år senere av kreft.

Selv om Lykke innehadde alle de øverste posisjonene i norsk politikk, forsøkte han hver gang å unngå de vervene han ble innstilt til. Han hadde liten tro på sine egne lederevner.<ref name="Høyre" /> Han blir allikevel stående som en av Norges viktigste politikere i [[mellomkrigstiden]].<ref name="Minnetale" />

== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Lykke ble født i Trondhjem i 1872 som sønn av kjøpmann Peder Tangen [[Lykke (slekt fra Trondheim)|Lykke]] (1843–1923) og Augusta Johanne Wanvig (1852–1914). Han var dermed barnebarn av handelsmannen [[Iver Knudsen Lykke]], som etablerte en av Trondheims eldste handelsbedrifter i 1830, [[I.K. Lykke]].

Faren drev egen forretning i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegaten]] 48, hvor Ivar var medeier fra 1902. Ivar Lykke tok [[middelskole]]eksamen i 1888 og handelsutdannelse i [[York]] i [[England]] 1890–1892. Deretter gikk han inn som ansatt i I.K. Lykke og ble kompanjong fra 1902. Han ble senere eneeier i I.K. Lykke fra 1908. Firmaet ble omdannet til [[aksjeselskap|familieaksjeselskap]] med Ivar Lykke som styreformann i 1918. Selskapet eier og driver i dag [[Bunnpris]]-kjeden, som styres av Ivar Lykkes oldebarn, [[Christian Lykke]], som dermed er sjette generasjons Lykke.

Ivar Lykke giftet seg i 1895 med Petra Anker [[Bachke]] (1873–1968), datter av verksbestyrer [[Anton Sophus Bachke]] og Barbara Anette Karen [[Anker (slekt)|Anker]]. Ektefellen var dermed niese av høyesterettsassessor [[Ole Bachke]]. Diplomaten [[Knut Lykke]] (1904–1994) var deres sønn.

== Stortingsrepresentant ==
Lykke ble snart handelsnæringens talsmann i lokalpolitikken og var medlem av [[Trondheim bystyre|Trondhjem bystyre]] 1905–1936, herav formannskapet 1906–1916. Han var dessuten viseordfører (varaordfører) 1913–1915. I 1916 ble han valgt inn på Stortinget fra [[Kalvskinnet]] krets og gjorde seg bemerket som en nøktern og moderat representant for det praktiske næringslivs interesser.<ref name="nbl" /> Senere var han innvalgt fra [[Trøndelag]]s kjøpsteder, [[Trondheim og Levanger]] krets. Lykke hadde ingen problemer med å følge [[Otto B. Halvorsen]] og [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]]s [[sosialliberalisme|sosialliberale]] reformlinje og ble dermed stående utenfor de ulike fløyene i partiet. Kombinert med hans naturlige beskjedenhet og vennligsinnede personlighet gav dette ham bred tillit. Lykke ble derfor medlem av gruppestyret og partiets sentralstyre.

Da [[Otto B. Halvorsens første regjering]] ble presentert i 1920, overtok Lykke som parlamentarisk leder og [[stortingspresident]]. Halvorsen døde imidlertid bare to måneder etter at han hadde dannet sin [[Otto B. Halvorsens andre regjering|andre regjering]], og Lykke ble den naturlige kandidat som ny statsminister ut fra rollefordeling og parlamentarisk grunnlag. Lykke ønsket imidlertid ikke å bli statsminister og foreslo heller [[Abraham Berge]] fra [[Frisinnede Venstre]] til denne rollen.<ref name="Høyre" /> Berge dannet regjering, og Lykke fortsatte i sine daværende posisjoner.

== Partiformann ==
Ettersom Halvorsen også hadde vært partiformann før sin død, ble Lykke også den fremste kandidaten for denne rollen. Her klarte han derimot ikke å stå imot presset og tiltrådte stillingen. Berge måtte gå av på saken om [[brennevinsforbudet]] allerede i 1924, og [[Johan Ludwig Mowinckel]] fra [[Venstre]] dannet regjering. Misnøyen med de ustabile regjeringsforholdene skapte problemer i Høyre, og velstående forretningsmenn prøvde å bygge opp Frisinnede Venstre til et reelt selvstendig parti. Frisinnede Venstre, som hadde brutt ut av Venstre, var med tiden blitt mer og mer et haleheng til Høyre å regne. Lykke klarte å hindre splittelsen, men i 1926 lanserte den samme grupperingen et forslag om en «handlekraftig» og «upolitisk» regjering under ledelse av [[Fridtjof Nansen]]. Forslaget fikk minimal tilslutning, og oppdraget om å danne ny regjering gikk til Lykke.

== Statsminister ==
{{Se også|Ivar Lykkes regjering}}
[[Fil:56155 Ivar Lykkes regjering 1926.jpg|miniatyr|Ivar Lykkes regjering fotografert på Slottsplassen i 1926.<ref>{{Kilde www|url=http://digitaltmuseum.no/things/ivar-lykkes-regjering-etter-ha-vrt-hos-kongen/OMU/OB.FS0890|tittel=DigitaltMuseum: Ivar Lykkes regjering etter å ha vært ho...|utgiver=DigitaltMuseum|besøksdato=25. februar 2012}}</ref> {{Byline|Oslo Museum}}]]

Han prøvde å strekke seg langt for å få med [[Bondepartiet]] i en ny regjering, men dette ble det ikke noe av da Venstre satte foten ned. Resultatet var at mindretallsregjeringen [[Ivar Lykkes regjering]], bestående av Høyre og Frisinnede Venstre, ble utnevnt den 24. mars 1926. Her var Lykke også utenriksminister, mens senere partiformann [[Ole Bærøe]] var [[liste over Norges landbruksministre|landbruksminister]] (og også [[liste over Norges kirke- og undervisningsministre|kirke- og undervisningsminister]] fra 1927). Bare to av [[statsråd]]ene var fra Frisinnede Venstre, og da regjeringen gikk av var [[liste over Norges finansministre|finansminister]] [[Fredrik Ludvig Konow]] partiets eneste statsråd.

Lykkes regjering tiltrådte i en tid med enorme budsjettunderskudd, og Stortinget var mer eller mindre samstemt om at det var nødvendig med en omfattende sparepolitikk.<ref name="Død" /> Allikevel ble selv små spareforslag fra regjeringen nedstemt i Stortinget, og det gjorde at regjeringen gikk på flere nederlag i budsjettpolitikken. [[Riksrett (Norge)|Riksrettssaken]] mot Abraham Berges andre regjering førte dessuten til en delvis omdannelse av Lykkes regjering, allerede i juli samme år den hadde tiltrådt. Blant andre Frisinnede Venstres andre statsråd, [[liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] [[Karl Wilhelm Wefring]], måtte gå av, og den senere så omtalte [[Ingolf Elster Christensen]] ble ny statsråd. Regjeringen fikk videre innført en ny hærordning.

I forbudssaken bestemte Stortinget at avgiftsinntektene skulle gå til edruskapsarbeidet, istedenfor å gi staten kjærkomne nye inntekter. Regjeringens fordelaktige konvertering av statslånene, opphevelsen av kornmonopolet og innføringen av korntrygden reddet ikke oppslutningen. Arbeidsfreden ved lønnsoppgjøret i 1927 ble reddet, men at lønningene i offentlig sektor ble kuttet med 10&nbsp;% gav større, men negativ, utvikling i populariteten. Også reduksjonen i skolebudsjettene vakte motstand. Etter [[Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud|folkeavstemningen]] i 1926 ble etterhvert brennevinsforbudet opphevet i 1927. [[Stortingsvalget 1927|Stortingsvalget]] samme år bestød et nederlag for regjeringspartiene, og Lykkes regjering søkte avskjed da Stortinget trådte sammen i januar 1928. Han lot [[C.J. Hambro]] bli ny parlamentarisk leder og partiformann og beholdt vervet som stortingspresident. Han forsøkte deretter å unngå gjennominasjon til Stortinget, men lot seg motvillig overtale ved valgene i [[stortingsvalget 1930|1930]] og [[stortingsvalget 1933|1933]].<ref name="Høyre" /><ref name="nbl" />

== Senere arbeid ==
I 1928, året han gikk av som statsminister, raste [[Trondheim#Navn|navnestriden]] i Trondhjem. Mange mente at byens daværende navn var en arv fra [[dansketiden]] som byen burde kvitte seg med. Derfor ivret mange for å endre byens navn til det opprinnelige navnet [[Nidaros]], men som ble fjernt for det store flertallet av byens innbyggere. Lykke lanserte formen Trondheim som en norskere og langt mindre radikal utgave av Trondhjem. Forslaget hans ble til slutt vedtatt i 1930 og avsluttet striden.

I 1930-årene fikk han i langt større grad enn i tiåret før beskjeftige seg med oppgaver han fant interessante og givende. Han ble medlem i [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité]] og fikk dermed nye arbeidsoppgaver på internasjonalt plan som han allerede hadde vist interesse for som utenriksminister. Lykke var medlem av den norske delegasjonen til tollfredskonferansen i [[Genève]] av 1930 og medlem av handelsdelegasjonene til [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] fra henholdsvis 1931 og 1932–1933. Han var tillike formann i Norges delegasjon til [[Den interparlamentariske union]] (IPU), medlem av IPUs råd og eksekutivkomité fra 1938 og president for dens kongress i [[Oslo]] i 1939.

I juni 1940 overtok Lykke, i stortingspresident C.J. Hambros fravær, ledelsen av [[Stortingets presidentskap]]. I denne posisjonen deltok han i [[Riksrådsforhandlingene]] med de [[Tyskland|tyske]] okkupantene inntil rikskommissær [[Josef Terboven]] avbrøt forhandlingene og innsatte sine [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] den 25. september. Etter krigen felte [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]] en sviende dom over presidentskapets arbeid.<ref name="nbl" /><ref name="Riksrett" /> Lykke og de andre medlemmene av presidentskapet var bitre over dette, men i ettertid har man sett med større forståelse på at presidentskapet bestod av rettskafne og nasjonalbevisste politikere som befant seg i en situasjon de ikke var blitt forberedt på å takle.<ref name="nbl" /><ref name="Regjeringen" />

Allerede etter riksrådsforhandlingene ble Lykke operert for [[kreft]], men strålebehandlinger forlenget livet hans med mange år. I 1947 avbrøt kong [[Haakon VII]] sitt offisielle program for å avlegge Lykke et besøk. Lykke sa: «De kan tro vi hadde det vanskelig her hjemme sommeren 1940», hvorpå kongen svarte: «Det er nettopp derfor jeg kommer til Dem, kjære Ivar Lykke», og deretter rakte ham hånden.<ref name="nbl" /><ref name="Regjeringen" /> Lykke døde i Trondheim etter lengre tids sykdom i 1949, 77 år gammel.

== Utmerkelser ==
Lykke var kommandør av [[St. Olavs Orden]] av 1. klasse for «fortjenstfull utførelse av offentlige verv». Han var tildelt storkors av [[Æreslegionen]] ([[Frankrike]]), [[Dannebrogordenen]] ([[Danmark]]), [[Kristusordenen]] ([[Portugal]]), [[Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden]] ([[Italia]]), [[Den hvite elefants orden]] ([[Siam]]), [[Den islandske falkeorden]] ([[Island]]), [[Finlands hvite roses orden]] ([[Finland]]) og [[Trestjerneordenen]] ([[Latvia]]).<ref name="Ordener" /> Lykke var forøvrig fra 1937 æresmedlem i Trondhjems Handelsstands Forening, hvor han var visepresident 1919–1923, og [[Russland|russisk]] [[visekonsul]] i byen 1907–1913.

== Stortingskomiteer ==
* 1937–1945 medlem i [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité|Utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* 1937–1945 formann i [[Stortingets finans- og tollkomité|Finans- og tollkomiteen]]
* 1934–1936 medlem i [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité|Utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* 1934–1936 formann i [[Stortingets finans- og tollkomité|Finans- og tollkomiteen]]
* 1934–1936 medlem i [[Stortingets sosialkomité|Sosialkomiteen]]
* 1931–1933 medlem i [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité|Utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* 1931–1933 formann i [[Stortingets justiskomité|Justiskomiteen]]
* 1928–1930 medlem i [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité|Utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* 1928–1930 medlem i [[Stortingets næringskomité|Næringskomiteen]]
* 1925–1926 medlem i [[Stortingets næringskomité|Næringskomiteen]]
* 1924–1924 medlem i [[Stortingets jernbanekomité|Jernbanekomiteen]]
* 1922–1924 formann i [[Stortingets lønningskomité|Lønningskomiteen]]
* 1919–1921 formann i [[Stortingets lønningskomité|Lønningskomiteen]]
* 1916–1918 medlem i [[Stortingets konstitusjonskomité|Konstitusjonskomiteen]]
* 1916–1918 medlem i [[Stortingets næringskomité|Næringskomiteen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Død">{{Kilde www|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619491205AR00104&serviceId=2|tittel=Ivar Lykke død|utgiver=Verdens Gang|dato=5. desember 1949}}</ref>
<ref name="Høyre">{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no/artikler/2003/1/for_svak_ledelse-ivar_lykke|tittel=For svak ledelse – Ivar Lykke|utgiver=Høyre}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Minnetale">{{Kilde www|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619500120AR01008&serviceId=2|tittel=Minnetaler i Stortinget|utgiver=Verdens Gang|dato=20. januar 1950}}</ref>
<ref name="nbl">{{NBL|Ivar_Lykke}}</ref>
<ref name="Ordener">{{Kilde www|url=http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080514_171936.pdf|tittel=Trondhjem i seilskibsfartens tid : 1800–1850|sider=s. 264|utgiver=Trondheim folkebibliotek}}</ref>
<ref name="Regjeringen">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/ivar-lykke.html?id=463367|tittel=Ivar Lykke|utgiver=[[regjeringen.no]]}}</ref>
<ref name="Riksrett">{{Kilde www|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619461212AR00105&serviceId=2|tittel=Presidentskapet av 1940 vil ha riksrett|utgiver=Verdens Gang|dato=12. desember 1946}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Carstens, Svein|år=1992|tittel=Fra kjøpmannsdisk til kongens bord. Statsminister Ivar Lykke 1872–1949|isbn=82-7164-030-5|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081708076}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Schmidt, O.|utgivelsesår=1938|tittel=Ivar Lykke|publikasjon=Norsk biografisk leksikon|kommentar=1. utgave, 8. bind}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Thyness, Paul|utgivelsesår=2003|tittel=Ivar Lykke|publikasjon=Norsk biografisk leksikon|kommentar=2. utgave, 6. bind}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Torp, Harald|utgivelsesår=1960|tittel=Ivar Lykke 1872–1949|publikasjon=Festskrift til C.J. Hambro}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/ivar-lykke.html?id=463367 Ivar Lykke] hos Norges regjering
* [http://www.hoyre.no/artikler/2003/1/for_svak_ledelse-ivar_lykke Ivar Lykke]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} hos Høyre
* [http://www.trondheim.no/content.ap?thisId=92598384 Ivar Lykke]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på ''www.trondheim.no''
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008233 Ivar Lykkes privatarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Ludwig Mowinckel]], [[Ivar P. Tveiten]]<br />[[Martin Olsen Nalum]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=1919|Sluttår=1927|Etterfølger=[[C.J. Hambro]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges utenriksministre til 1940}}
{{Høyres ledere}}
{{Ivar Lykkes regjering}}
{{Stortingsrep 1925–1927}}

{{Portal|Konservatisme|Trondheim}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lykke, Ivar}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske utenriksministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Konsuler]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Kristusordenen]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]