Redigerer Ivar Aavatsmark

:''For lederen av Norges Skogeierforbund med samme navn, se [[Ivar Aavatsmark (1916–2004)]]''
{{Infoboks militær person
| verv = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| regjering = [[Otto Blehrs andre regjering|Blehr II]]
| periode = 22. juni 1921–6. mars 1923
| forgjenger = [[Karl Wilhelm Wefring]]
| etterfølger = [[Karl Wilhelm Wefring]]
| regjering2 = [[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen II]]
| periode2 = 17. juni 1919–21. juni 1920
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets3 = [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelag]]s 3. krets, [[Snåsa (valgkrets)|Snåsa]]
| periode3 = 1. januar 1907–31. desember 1921
| forgjenger2 = [[Rudolf Peersen]]
| etterfølger2 = [[Karl Wilhelm Wefring]]
}}
'''Ivar Aavatsmark''' (1864–1947) var en norsk general og politiker ([[Venstre|V]]) fra [[Høylandet]] i [[Namdalen]]. Han var [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag]] fra 1907 til 1921 og blant Venstres ledende forsvarspolitikere i tiden rundt den [[første verdenskrig]]. Han var [[liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]] fra 1919 til 1920 og fra 1921 til 1923.

Aavatsmark var forsvarsminister i en tid da forsvaret ble økonomisk nedprioritert, samtidig som mange fryktet en [[revolusjon|arbeiderrevolusjon]] i Norge. Aavatsmark stod sentralt i arbeidet med hærordningen av 1910, flåteplanen av 1912, og som en viktig støttespiller for frivillig militærtjeneste i nedgangstiden i 1920- og 1930-årene.<ref name="nbl">{{Kilde bok|forfatter=Agøy, Nils Ivar|år=2005|artikkel=Ivar Aavatsmark|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Ivar_Aavatsmark_-_1}}</ref>

Aavatsmarks karrière i [[Hæren (Norge)|Hæren]] strakk seg over seks tiår. Han oppnådde [[generalmajor]]s grad. Han var i mange år sjef for [[5. divisjon (Norge)|5. divisjon]] i Trondheim, deretter sjef for [[2. divisjon (Norge)|2. divisjon]] og kommandant på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]].

Aavatsmark var lenge engasjert i [[Den Norske Frimurerorden]], og innehadde flere verv. Han fungerte som leder av ordenen under den [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]].<ref name="frimurer">{{Kilde artikkel|forfatter=Horrisland, Helge Bjørn|utgivelsesår=2006|tittel=Ledet Ordenen uten å være Stormester|publikasjon=Frimurerbladet|nummer=1|url=http://www.frimurer.no/Frimurerbladet/frimurerbladet-2006-01.pdf|side=6–7}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Familie ==
Ivar Aavatsmark ble født på slektsgården Åvassmarka ved [[Grungstadvatnet]] på [[Høylandet]] i [[Namdalen]]. Gården hadde 11&nbsp;000 dekar skog og eget gårdssagbruk. Gården hadde vært i slektens eie siden 1763.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aavatsmark, Ivar | år = 2000 | tittel = Aavatsmark. Gårds- og slektshistorie | isbn = 978-82-995701-0-7 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031748112 | side = 20–21 }}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Skarland, Ola O. og Skarland, Jo|år=1972|tittel=Bygdebok for Høylandet|bind=1|utgivelsessted=Namsos|side=485–486}}</ref> Han var sønn av Anders Pedersen Aavatsmark (1820–1906) og Margrethe Salamonsdatter Mørkved (1821–1902), som nest yngste sønn i en søskenflokk på åtte.<ref name="bygdebok">{{Kilde bok|forfatter=Skarland, Ola|år=1972|tittel=Bygdebok for Høylandet|forlag=Høylandet kommune|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022308132|side=496–498}}</ref> En søster var gift med stortingsmann [[Lorents Mørkved]], og deres datter var gift med fylkeslandbrukssjef og stortingsmann [[Albert Eggen]]. Ivar Aavatsmark var fetter av redaktør og stortingsmann [[Ole Severin Aavatsmark]] samt onkel til forstmann [[Ivar Aavatsmark (1916–2004)|Ivar Aavatsmark]].

Aavatsmark var elev ved [[borgerskole]]n i [[Namsos]] og [[Trondheim katedralskole|Trondhjems katedralskole]], og tok [[studentereksamen]] som [[privatist]] i 1886. Han ble [[konfirmasjon|konfirmert]] i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i 1882, og var da bosatt i [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]].<ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/kf/person/pk00000000306042|tittel=Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901 (1601M5). Ivar Aavatsmark|utgiver=Arkivverket|besøksdato=7. oktober 2014}}</ref>

Han giftet seg med sangerinnen [[Ida Flodin]] (1870–1957) i [[Den tyske kirken (Helsingfors)|Den tyske kirken]] i [[Helsingfors]] i [[Finland]] den 24. november 1898. Hun var datter av embedsmann [[Frithiof Flodin]] og Fanny Virginia Basilier, som i sin tur var søster av sangerinnen [[Ida Basilier-Magelssen]]. Ivar og Ida Aavatsmark fikk seks barn sammen, hvorav fem vokste opp.<ref name="bygdebok" /> Datteren [[Fanny MacTaggart|Fanny Aavatsmark]] (gift MacTaggart) var journalist og bosatt nesten hele sitt voksne liv i [[Skottland]].<ref>{{Kilde www|url=http://tornado397.tornado.no/files/docs/arkiv/Privatarkiv/ASTA-kataloger/Nhm351.rtf|tittel=Fanny MacTaggarts privatarkiv|utgiver=Norges Hjemmefrontmuseum|besøksdato=7. oktober 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141010192457/http://tornado397.tornado.no/files/docs/arkiv/Privatarkiv/ASTA-kataloger/Nhm351.rtf|arkivdato=2014-10-10}}</ref> Deres sønn, [[Armas Aavatsmark]], var bryggerimester, salgsagent og kommunepolitiker. Datteren [[Laila Aavatsmark]] var konsertpianist og kammermusiker.

== Militær karrière ==
[[Fil:Ivar Aavatsmark (OB.F05808c).jpg|thumb|Ivar Aavatsmark i uniform, ca. 1935. {{Byline|Oslo Museum}}]]

Mellom 1886 og 1889 var Aavatsmark [[kadett]] ved [[Krigsskolen]], og tjenestegjorde i [[Trondheim|Trondhjem]] og [[Kristiansand]]. I 1890 ble han [[premierløytnant]], og etter ett år i [[Hans Majestet Kongens Garde]] ble han aspirant i [[Generalstab]]en i 1894. I staben arbeidet Aavatsmark særlig med [[Jernbanen i Norge|jernbane]]saker, og han markerte seg senere som en varm forkjemper for [[Nordlandsbanen]]. Han fullførte tiden som aspirant i 1898, og fikk da [[Kaptein (grad)|kaptein]]s grad.

Han foretok noen studiereiser for å studere militære kommunikasjonsforhold i utlandet, finansiert gjennom [[stipend]]. Blant annet fikk han stipend for å reise til [[Østerrike-Ungarn|Østerrike]] for å studere militære jernbanetransportforhold i 1900, og for å reise til [[Storfyrstedømmet Finland|Finland]] i 1903. Han var [[adjoint]] ([[stabsadjutant]]) 1900–1903, og deltok i de østerrikske keisermanøvrene i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] i 1900.

Rundt århundreskiftet var Aavatsmark med familie bosatt i [[Elisenbergveien (Oslo)|Elisenbergveien]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo|Kristiania]].<ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392080419|tittel=Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad. Ivar Aavatsmark|utgiver=Arkivverket|besøksdato=7. oktober 2014}}</ref> I 1904 døde eldstebroren Per Aavatsmark, uten sønner som overlevde ham, og Ivar Aavatsmark tok derfor over slektsgården for en periode. Han var bosatt på gården mellom 1906 og 1911. Per Aavatsmarks datter, Margrethe, overtok slektsgården i 1917. Ivar Aavatsmark bodde senere i [[Steinkjer]], som første beboer i regimentsboligen på [[Steinkjersannan]],<ref>{{Kilde www|url=http://steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1368|tittel=Aavatsmark, Ivar|utgiver=Steinkjerleksikonet|besøksdato=7. oktober 2014}}</ref> og på [[Singsaker]]<ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01063300069884|tittel=Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad. Ivar Aavatsmark|utgiver=Arkivverket|besøksdato=7. oktober 2014}}</ref> i Trondhjem frem til 1928.

Han fortsatte sin militære karrière, og avla generalstabeksamen i 1903, gikk ut av Generalstaben i 1906, og var den første lærer i det nye faget kommunikasjonslære<ref name="fougner">{{Kilde bok|forfatter=Fougner, C.|artikkel=Generalmajor Ivar Aavatsmark|år=1950|tittel=Oslo Militære Samfunds portrettgalleri|forlag=Oslo Militære Samfund|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804099|side=174–175}}</ref> ved Krigsskolen 1903–1911. Aavatsmark var [[oberstløytnant]] og sjef for Namdalens bataljon 1911–1915, [[oberst]] og sjef for Nordre Trondhjems 13. infanteriregiment 1915–1919. Han var generalmajor fra 1919 og sjef for 5. divisjon fra 1919. Det kom da en del beskyldninger om at dette avansementet var å forstå som belønning for politisk innsats.<ref name="nbl" /> Aavatsmark var sjef for [[2. divisjon (Norge)|2. divisjon]] og kommandant på Akershus festning fra 3. juli 1928 til 11. desember 1932, da han tok avskjed i henhold til aldersgrenseloven.<ref name="fougner" /> Etter tiden i kommandantboligen på festningen flyttet ekteparet til [[Thomas Heftyes gate (Oslo)|Thomas Heftyes gate]] på Frogner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Oslo Adressebok|utgave=55|år=1933|utgivelsessted=Oslo|url=http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/99/|side=77}}</ref>

== Stortingsrepresentant ==
Aavatsmark var innvalgt på Stortinget fra [[Snåsa (valgkrets)|Snåsa]] krets i [[Nordre Trondhjems amt]] (kalt Nord-Trøndelag fra 1919) mellom 1907 og 1921. I denne perioden praktiserte man direkte [[flertallsvalg]] i enmannskretser. Kretsen bestod av Steinkjersbygdene og Indre Namdalen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm|tittel=Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906|år=1907|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf}}</ref> Han møtte sterk konkurranse ved samtlige valg fra kandidater som [[Hans Konrad Foosnæs]], [[Ole Langhammer]] og [[Ola Five]]. Valgt til Aavatsmarks vararepresentanter ble Ola Five, Lorents Mørkved og Albert Eggen.

I hele sin tid som stortingsrepresentant var Aavatsmark medlem av [[Stortingets forsvarskomité|Stortingets militærkomité]], først som sekretær 1907–1908, deretter som nestformann under [[Jens Bratlie]] 1908–1909, og som formann fra 1910. I et par omganger satt han også i [[Stortingets utenrikskomité]]. Aavatsmark var dessuten Stortingets visepresident 1917–1918 og [[Odelstinget]]s president i 1919.

=== Hærordning og flåteplan ===
[[Fil:Strandvagt ved Smørvarden sept. 1914.jpg|thumb|Norsk soldattropp på Smørvarden ved Kristiansand i 1914. {{Byline|Ole Hangaard/Nasjonalbiblioteket}}]]

På Stortinget arbeidet Aavatsmark for flertall for ''Hærordningen av 1910'', og deretter for dens sjømilitære motstykke ''Flåteplanen av 1912''. Hærordningen medførte at hærens beredskap ble styrket, ble karakterisert som «den beste Norge har hatt».<ref name="baalsrud">{{Kilde bok|forfatter=Baalsrud, Terje|tittel=Politikken mot forsvaret – frem mot 1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Institutt for forsvarsopplysning|år=1985|side=19–23}}</ref> Forslaget vakte sterk motstand fra [[Arbeiderpartiet]]s representant [[Adam Egede-Nissen]], som under debatten om hærordningen i august 1909 foreslo konsekvent nøytralitet og full avvæpning av forsvaret. Fra og med hærordningen hadde Hæren i resten av mellomkrigstiden soldatutdanning gjennom 48 dagers rekruttskole.<ref name="baalsrud" />

Under debatten om Flåteplanen av 1912 var Aavatsmark svært aktiv på Stortinget. En egen forsvarskommisjon av 1910 hadde foreslått planen, og det ble bestilt to panserskip i [[Storbritannia]] som skulle ha hovedbase i [[Bergen]]. Aavatsmark viste til nabolandet Finlands kamp mot den [[Det russiske keiserdømmet|tsar-russiske]] okkupasjonsmakten i debatten om denne merkbare styrkingen av marinen:

<blockquote>«De senere aar, ikke minst 1911, har i mange henseende vært et varselsaar for de smaa og svake nationer, og jeg mener det er klokt at akte paa tidens tegn, at den nation som ikke selv har evne til at holde sig oppe i det store kappløp, blir ubarmhjertig traadt under føtter. Vi har et meget nærliggende eksempel paa at en nation her i Norden som i dag skritt for skritt erobres av en annen nation uten at en eneste magt i Europa hever sin røst for at støtte eller hjelpe.»<ref name="baalsrud" /></blockquote>

Også Aavatsmark markerte i debatten støtte til opprustingsmotstandernes krav om sosiale reformer, men la til at sosiale reformer ville ha liten verdi uten samtidig å sikre landets selvstendighet.

=== Aavatsmark, Holtfodt og Arbeiderpartiet ===
De øvrige representantene oppfattet Aavatsmark som en mann sterkt preget av sin militære bakgrunn, og som opptatt av Forsvarets renommé.<ref name="nbl" /> Dessuten anså de ham som vesentlig mer smidig og kompromissvillig enn partikollega og rival [[Christian Theodor Holtfodt]], som var forsvarsminister 1914–1919. Faktisk ble Aavatsmark sammen med [[Christian Sparre]] og [[Ludvig Kragtorp]] regnet som de fremste kritikerne av Holtfodts militære prioriteringer.<ref name="nf 107">{{Kilde bok|forfatter=Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom|år=2001|tittel=Norsk forsvarshistorie|bind=3|utgivelsessted=Bergen|forlag=Eide forlag|side=107}}</ref>

Holtfodt var ansett som en tradisjonalist i militær sammenheng, og allerede ved utnevnelsen av ham kommenterte [[Dagsavisen|Social-Demokraten]]: «Den nye statsraad hører til de yderliggaaende militaristeer, en fæstningsfanatiker av de værste».<ref name="nf 107" /> Fra høsten 1914 var det imidlertid bred enighet om den overordnede forsvarspolitikken på Stortinget, og det var bare [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] som motsatte seg forsvarspolitiske avgjørelser med sitt anti-militaristiske, men dog revolusjonære, grunnlag.<ref name="nf 107" /> Denne holdningen førte til en utbredt frykt for et sosialistisk revolusjonsforsøk blant de borgerlige politikerne, herunder også Aavatsmark.<ref name="nh">{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf og Hovland, Edgar|år=1991|artikkel=1814–1945|tittel=Grunntrekk i norsk historie: fra vikingtid til våre dager|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|side=278–281}}</ref>

== Forsvarsminister ==
[[Fil:Otto Blehrs andre regjering (1922).jpg|thumb|[[Otto Blehrs andre regjering]] våren 1922. Foran fra venstre: [[Johan Ludwig Mowinckel]] og [[Otto Blehr]]. Bak fra venstre: Aavatsmark, [[Rasmus Olai Mortensen]], [[Håkon Five]], [[Arnold Holmboe]], [[Martin Olsen Nalum]], [[Ole Monsen Mjelde]] og [[Lars Oftedal (1877–1932)|Lars Oftedal]]. {{Byline|Karl Korneliusson Kleppe}}]]

Aavatsmark ble, etter historiker [[Nils Ivar Agøy]]s vurdering, forbigått til posten som forsvarsminister både ved regjeringsdannelsen i 1913 og etter at [[Hans Vilhelm Keilhau]] gikk av i 1914. Agøy mente at dette kunne skyldes at [[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsens regjering]] ville beholde en pålitelig partikollega som kommandant i [[Trøndelag]] grunnet revolusjonsfrykten.<ref name="nbl" /> [[Rudolf Peersen]] gikk av som forsvarsminister i juni 1919, etter bare tre måneder i embetet, og Aavatsmark tiltrådte den 17. juni. Regjeringen gikk av 21. juni 1920, men Aavatsmark ble på nytt forsvarsminister i [[Otto Blehrs andre regjering]] fra 22. juni 1921 til 6. mars 1923, etter at [[Otto Blehr]] ganske uventet ble statsminister for andre gang. Aavatsmark stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 1921, som også ble et svært dårlig valg for Venstre ettersom [[Senterpartiet|Bondepartiet]] gjorde sitt inntog.<ref name="nh" />

I 1919 ble [[Folkeforbundet]] opprettet som følge av [[Versaillestraktaten]], og Norge skulle bli ett av de landene som var med hele tiden fra grunnleggelsen til inkorporeringen i [[FN]] i 1946. Det var i blant andre Aavatsmarks ånd at Norge gikk inn for nedrustning og å holde fast ved den tradisjonelle nøytraliteten.<ref name="nf 326">{{Kilde bok|forfatter=Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom|år=2001|tittel=Norsk forsvarshistorie|bind=3|utgivelsessted=Bergen|forlag=Eide forlag|side=326–330}}</ref>

Aavatsmark måtte ta stilling til om Forsvarets hemmelige revolusjonsberedskap, militær bevoktning av streikebrytere og andre av Forsvarets maktmidler kunne settes inn mot «indre fiender».<ref name="nbl" /> Som statsråd fastsatte han for første gang egne regler for Forsvaret i urolige tilstander. Han mente at Forsvaret burde kunne samarbeide med frivillige, privatpersoner såvel som organisasjoner, i innenrikspolitiske stridigheter, men samtidig – i hemmelighet – at [[Hans Majestet Kongens Garde]] ikke burde rekruttere fra eksempelvis større industriarbeidsplasser for å unngå potensielt revolusjonære elementer.<ref name="nbl" /> Fra 1920 hadde den revolusjonære holdningen blant mange i [[arbeiderbevegelsen]] ebbet ut, men eksempelvis [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918-1923|dannelsen]] av [[Norges Kommunistiske Parti]] i 1923 medførte at Aavatsmarks oppdemming overfor den ytre venstreside fortsatt var aktuell.<ref name="nh" />

Hans tid som forsvarsminister ble allikevel preget av mellomkrigstidens nedprioritering av Forsvaret. Selv om mange snakket om Forsvarets betydning, var egentlig ingen partigrupper på Stortinget villige til å bevilge de midlene som faktisk var nødvendige.<ref name="nf 326" /> Dessuten var datidens politikere og offiserer opptatt av andre typer trusselbilder, slik som sosialistisk revolusjon, snarere enn den type klassiske angrepskrig som Norge senere ble utsatt for 9. april 1940.<ref name="nf 326" /> Dessuten gjennomgikk militær teknologi og doktrine grunnleggende endringer i perioden 1905–1940, og en opprustning i takt med dette ville være svært kostbar for et lite [[industrialisering|industrialisert]] land som Norge.<ref name="nf 326" /> I praksis ble Aavatsmarks oppgave å sørge for et fungerende forsvar innenfor minimale økonomiske rammer og en tilbakeskuende militsideologi.<ref name="nf 326" />

== Frivillig forsvarsinnsats ==
Aavatsmark var, som pensjonert general, oppnevnt av Forsvarsdepartementet som formann i komiteen for den politisk omstridte, frivillige militæropplæringen fra 1933 til 1936. Han var samtidig styreformann i Norges Leidangs Lag, eller bare Leidangen, fra 1934 til 1936. Leidangen hadde til enhver tid 500 til 1&nbsp;000 inne på slike våpenøvelser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Agøy, Nils Ivar|år=1997|tittel=Militæretaten og «den indre fiende» fra 1905 til 1940: Hemmelige sikkerhetsstyrker i Norge sett i et skandinavisk perspektiv|serie=Acta Humaniora|side=290–291|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-22805-3}}</ref>

Det var Aavatsmark som tok initiativ til [[Den norske Finlandskomitéen|komiteen]] for de norske frivillige deltagerne i [[vinterkrigen]] 1939–1940.<ref>[http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=&arkivskaperid=17356 Felleskatalogen for Arkivverket], Arkivverket. Lest 9. mars 2015.</ref>

== Frimureri ==
Aavatsmark var lenge engasjert i [[Frimurerordenen]]. Han var ordførende mester i [[Den Norske Store Landsloge]] 1939–1947, og ble valgt inn i lederskapet i [[Den Norske Frimurerorden]] som stormesterens [[prokurator]] i 1939. Sommeren 1940 fikk han, sammen med storsekretær Brinchmann-Hansen, den svært tunge oppgaven med å forhandle med den tyske okkupasjonsmakten om frimurerordenens fremtid. Ordenens hovedkvarter var tidvis beslaglagt, men medlemmene styrte selv lokalene gjennom sommermånedene i 1940. Aavatsmark brukte denne tiden til å forhandle med tyskerne, og brukte det han som yrkesoffiser kalte «kasernetysk», i tillegg til at rangen som generalmajor gjorde inntrykk på motparten.<ref name="frimurer" /> I september samme år kom oppløsningsdekretet. Aavatsmark ble aldri formelt stormester i ordenen, men likevel [[de facto]] leder fra stormester Hans Rønnebergs død i 1941 og til [[Jacob Hvinden Haug]] ble valgt til ny stormester i 1945.

Ettersom oppløsningsdekretet hvilte over ordenen, og det tyske sikkerhetspolitiet holdt et skarpt øye med ordenens ledelse, var Aavatsmarks virksomhet i disse årene svært diskret.<ref name="frimurer" /> Da Frimurerordenen skulle velge en ny stormester i 1945, valgte Aavatsmark å takke nei til et kandidatur, da han ønsket yngre krefter til.<ref name="frimurer" />

== Utmerkelser ==
[[Fil:Ivar Aavatsmark gravminne Oslo.jpg|thumb|Gravminne for familien Aavatsmark på Vestre gravlund i Oslo. {{Byline|Stig Rune Pedersen}}]]

Aavatsmark ble tildelt en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser for sitt virke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Blom, S.|år=1934|tittel=Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947|utgivelsessted=Oslo|forlag=A. M. Hanches Forlag|side=63}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Amundsen, O. Delphin|år=1947|tittel=Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl & Søns Forlag|side=83}}</ref> Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1910, og til kommandør med stjerne i 1920 «for fortjenstfuld embedsvirksomhet.» Aavatsmark var innehaver av [[Kroningsmedaljen 1906]] og [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930]].

Han var dessuten innehaver av en rekke utenlandske ordener, deriblant storkors av [[Dannebrogordenen]], [[Finlands hvite roses orden]] og [[Italias kroneorden]].<ref name="nbl" /> Han var storoffiser av [[Æreslegionen]], ble utnevnt til 3. klasse av den russiske [[Sankta Annas orden]], kommandør av 1. klasse av den svenske [[Sverdordenen]] og ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]]. Aavatsmark ble tildelt 2. klasse av den finske [[Frihetskorsets orden]] og tildelt de finske [[Skyddskårens fortjenstkors]]. Han ble også tildelt [[Norges Røde Kors Hederstegn]]. I USA ble han utnevnt til ridder av brorskapet [[Lafayette-ordenen]].

[[Aavatsmarkbreen]], en [[isbre]] på [[Spitsbergen]] ([[Svalbard]]), er oppkalt etter ham, fordi han anbefalte for Stortinget å bevilge penger til å utstyre HMS «Farm» for [[Gunnar Isachsen]]s Spitsbergen-ekspedisjoner i 1909 og 1910.

Ivar Aavatsmark er gravlagt en i familiegrav på [[Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet er prydet med et portrettrelieff av ham i bronse.
{{Krigsutmerkelser
 |pos=midtstilt
 |{{stripe|St. Olavs Orden – kommandør med stjerne|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St Olavs Orden kommandør med stjerne stripe.svg}}
 |{{stripe|Kroningsmedaljen 1906|bilde=Kroningsmedaljen 1906 rib.png}}
 |{{stripe|Kong Haakon VIIs jubileums-medalje 1905–1930|lenke=Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930|bilde=Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1930.svg}}
 |{{stripe|Dannebrog-ordenen – storkors|lenke=Dannebrogordenen|bilde=Order of the Dannebrog S.K.svg}}
 |{{stripe|Finlands hvite roses orden – storkors|lenke=Finlands hvite roses orden|bilde=FIN Order of the White Rose Grand Cross BAR.png}}
 |{{stripe|Frihetskorsets orden – 2. klasse|lenke=Frihetskorsets orden|bilde=FIN Order of the Cross of Liberty 2Class peace military BAR.svg}}
 |{{stripe|Sverdordenen – kommandør 1. klasse|lenke=Sverdordenen|bilde=Royal Order of the Sword - Commander 1st Class BAR.svg}}
 |{{stripe|Vasaordenen – ridder 1. klasse|lenke=Vasaordenen|bilde=SWE Order of Vasa - Knight 1st Class BAR.png}}
 |{{stripe|Æreslegionen – storoffiser|lenke=Æreslegionen|bilde=Legion Honneur GO ribbon.svg}}
 |{{stripe|Italias kroneorden – storkors|lenke=Italias kroneorden|bilde=Cavaliere di Gran Croce OCI Kingdom BAR.svg}}
 |{{stripe|Sankta Annas orden – 3. klasse|lenke=Sankta Annas orden|bilde=Order of Saint Anna ribbon bar.svg}}
 |{{stripe|Norges Røde Kors Hederstegn|bilde=Norges Røde Kors hederstegn stripe.svg}}
 |{{stripe|Skyddskårens fortjenstkors (ukjent grad)|lenke=Skyddskårens fortjenstkors|bilde=Nauha suojeluskuntajarjeston rautainen ansioristi.png}}
 |{{stripe|Lafayette-ordenen – ridder|lenke=Lafayette-ordenen|bilde=Ribbon Bar - bilde mangler.png}}
}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} {{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Ivar_Aavatsmark_-_1|tittel=Ivar Aavatsmark|verk=Norsk biografisk leksikon}}

{{Norges forsvarsministre 1885-1945}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Åvatsmark, Ivar}}
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Frihetskorsets orden]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Italias kroneorden]]
[[Kategori:Sankta Annas orden]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Høylandet kommune]]