Redigerer Ius honorarium

'''Ius honorarium''' (av [[latin]] ''honos'' «[[embete]]») var den romerske embetsretten som ble utøvet av de romerske embetsmennene, særlig [[pretor]]en (''ius praetorium'', «pretorretten»), for å utfylle og videreutvikle den nedarvede romerske retten (''[[ius civile]]'', «sivilrett» eller «borgerrett»). Pretorens viktigste instrument var [[edikt]]et, hvor han opplyste om hva slags saker han ville behandle. På denne måten kunne pretoren utvide retten til områder som ikke var dekket av ''ius civile'' eller gjennomføre forandringer der hvor den gamle retten ikke lenger var i pakt med tiden.

Juristen [[Papinianus]] definerer pretorretten slik: ''Ius praetorium est, quod praetores introduxerunt adiuvandi vel supplendi vel corrigendi iuris civilis gratia propter utilitatem publicam'' («Pretorretten er den retten som pretorene har innført til nytte for samfunnet, for å støtte, utvide eller korrigere sivilretten», ''[[Digestene]]'' 1,1,7,1).

==Litteratur==
* [[Jan Fridthjof Bernt]]: ''Juss, samfunn og rettsanvendelse''. Oslo: Gyldendal, 1999

[[Kategori:Romerretten]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]