Redigerer Italo Svevo

{{Infoboks biografi
 | navn = Italo Svevo
 | navn2 = 
 | fødselsnavn = Aron Ettore Schmitz
 | fsted = [[Trieste]], [[Østerrikes historie (1804–1867)|Østerrikes keiserdømme]]
 | dsted = [[Motta di Livenza]], [[Italia]]
 | dødsårsak = 
 | ektefelle = Livia Veneziani
 | samboer = 
 | far = 
 | mor = 
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = 
 | parti = 
 | nasjonalitet = {{Flagg|Italia}} [[Italia]]
 | språk = 
 | alma mater = 
 }}
'''Aron Ettore Schmitz''', bedre kjent under pseudonymet '''Italo Svevo''' (født [[19. desember]] [[1861]], død [[13. september]] [[1928]]), var en [[Italia|italiensk]] [[forfatter]] og forretningsmann, kjent særlig etter sin død for sine modernistiske [[roman]]er. Han var en venn av [[James Joyce]] som personlig gjorde sitt for at Italo Svevos forfatterskap ble kjent. Han er karakterisert som «opphavsmann til den moderne italienske roman».<ref name="famousauthors">[http://www.famousauthors.org/italo-svevo «Italo Svevo»], ''Famous Authors''</ref>

== Liv og virke ==
Han ble født i [[Trieste]] (den gang underlagt [[Østerrikes historie (1804–1867)|det østerrikske keiserrike]]) som Aron Ettore Schmitz,<ref>Ved sin fødsel ble Svevo navngitt «Aron, kalt Ettore, Schmitz, som nedtegnet i registeret for fødsler i det jødiske samfunnet i Trieste. Hans venn [[James Joyce]] sendte brev og postkort til ham som ‘Mr Hector Schmitz’. Hans hustru Livia Veneziani (...) tiltalte ham som Hector.» Jfr. Gatt-Rutter, J & Mulroney, B, (2003): ''«This England Is So Different...»: Italo Svevo's London Writings'', s. 4.</ref>
i en [[Jøder|jødisk]] familie som opprinnelig kom fra [[Tyskland]].

Svevo var borger av [[Østerrike-Ungarn]] fram til slutten av [[den første verdenskrigen]]. Han var én av 16 søsken, men kun 8 av barna overlevde til de ble voksne.<ref name="themodernnovel">[http://www.themodernnovel.com/italian/svevo/author.htm «Italo Svevo»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''The Modern Novel''</ref>
Han snakket [[italiensk]] som sitt andrespråk (og med den særegne [[dialekt]]en i Trieste). Grunnet hans fars tyske opphav ble han som tolv-åring, i likhet med sine brødre, sendt til en kostskole i nærheten av [[Würzburg]], der han lærte [[tysk]] flytende.<ref name="themodernnovel" />
Hans pseudonym «Italo Svevo» betyr tilnærmet «[[Italia|italiensk]]-[[Schwaben|svabisk]]», en hentydning til at han var tysk-italiensk.

Han studerte ved instituttet i [[Brussel]], men hadde utviklet en interesse for litteratur fra ung alder, og leste klassisk russisk litteratur med stor interesse. Da han kom tilbake til Trieste begynte han videre studier ved handelsskolen Instituto Superiore Revoltella. Da hans far gikk [[konkurs]] i 1880, ble Svevo tvunget til avbryte studiene for å ta arbeid i en bank. Han begynte å skrive mens han var bankansatt og publiserte flere artikler i avisen ''Indipendente''.<ref name="themodernnovel" />
Tjue år med rutinemessig bankarbeid ble inspirasjonen for hans første roman, ''Una vita'' (1893, «Et liv»),<ref name="famousauthors" /> utgitt det samme året som hans far døde.

Etter å ha blitt foreldreløs i [[1898]] giftet han seg med sin kusine Livia Veneziani og begynte å jobbe i hennes familieforretning, som framstilte maling. Han arbeidet hardt, reiste mye og tok til sist over administrasjonen etter at svigerfaren døde. Han utga sin første roman selv, men den fikk ingen oppmerksomhet. Det samme skjedde med hans andre forsøk, ''Senilità'' (1898), og etter en tredje roman uten anerkjennelse oppga han skuffet å skrive skjønnlitterært de neste 25 årene.<ref name="famousauthors" />

Svevo hadde begynte å dra på lengre forretningsreiser til [[London]] da svigerfarens forretning ekspanderte. Han følte behov for å forbedre sin [[engelsk]] og begynte ved språkskolen Berlitz i Trieste i [[1907]], hvor hans lærer var en ung, litterært interessert irlender ved navn [[James Joyce]]. Joyce var på denne tiden rundt 25 år, og fortsatt stort sett ukjent.<ref name="Lasdun">Lasdun, James (24. august 2002): [http://www.theguardian.com/books/2002/aug/24/featuresreviews.guardianreview25 «Saving Svevo»], ''The Guardian''</ref>
Joyce leste Svevos første roman, også ''Senilità'', som på samme vis i stor grad hadde blitt oversett da den ble utgitt i [[1898]]. Joyces lovprisning av sin middelaldrende elevs to glemte romaner var nok til å gjenopplive Svevos litterære ambisjoner. Mange år senere ble romanen ''La Coscienza di Zeno'' (''Zenos bekjennelser'') fullført, og den publiserte han også på egen hånd, i [[1923]]. Dette verket, som viste forfatterens interesse for de psykologiske teoriene til [[Sigmund Freud]], er skrevet i form av memoarene til en Zeno Cosini, som skriver dem på anmodning av sin [[Psykoanalyse|psykoanalytiker]]. Zeno Cosini, som sin skaper, og ikke ulik følelsene i [[Kafka]]s litterære univers, ga opp sine gleder, eksempelvis sine [[sigarett]]er, og hemmeligheten for hans lykke ligger i hans ulike forhold, hvor han jevnlig oppgir den ene gleden for en annen. Problemet med de forbigående og flyktige gleder er løst ved å forsone seg med tanken på gledens opphevelse, som fører til erfaringen om gleden i seg selv.<ref name="Lasdun" />
Cosini gikk i psykoanalyse, hevdet han, for å oppdage hvorfor han var avhengig av [[nikotin]]. Som han avslører i teksten, hver gang han ga opp å røyke med den endelige beslutningen at det ville bli den siste sigarett, ''ultima sigaretta!!'', erfarte han den oppkvikkende følelsen at han nå begynte livet på nytt uten byrden av gamle vaner og feil. Følelsen var imidlertid så sterk at han fant røyking uimotståelig, slik at han igjen kunne slutte, og oppleve denne oppkvikkende følelsen på nytt.

Forfatteren fikk bortimot null oppmerksomhet fra italienske lesere og bokanmeldere da boken kom ut. Verket ville antagelig ha forsvunnet helt, om det ikke hadde vært for interessen til Joyce, som ble en forkjemper og forløser for ''Zenos bekjennelser''. Han bidro til at den ble oversatt til [[fransk]] og utgitt i [[Paris]], hvor bokanmelderne lovpriste den. Det førte til at italienske kritikere, inkludert [[Eugenio Montale]], oppdaget den. Joyce bidro også til at romanen ble utgitt på engelsk, og foreslo selv en engelsk tittel, «As a Man Grows Older», som dog ikke ble benyttet. Svevos allianse med Joyce ble et livslangt vennskap.<ref name="famousauthors" />
Zeno Cosini, bokens hovedperson, var et speilbilde av Schmitz selv, en forretningsmann som var fascinert av freudiansk teori. Schmitz ble selv modell for Leopold Bloom, hovedfiguren i Joyces store roman ''[[Ulysses]]''.<ref>Ellmann, Richard (1982): ''James Joyce''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-503103-2. s. 502–504</ref>

Svevo planla å skrive en oppfølger til ''Zenos bekjennelser'', men han havnet i en bilulykke i 1928. Hans skader var små, men han fikk et hjerteanfall som drepte ham. Han ble fraktet til et sykehus ved Motta di Livenza, hvor hans helse raskt ble verre. Da han innså at døden nærmet seg, ba han én av dem i nærheten om en sigarett. Da det ble avslått, svarte han: «Det ville virkelig ha blitt den siste sigaretten.» Han døde den samme ettermiddagen.<ref>William Weaver, den engelske oversetterens innledning, xxii, ''Zeno's Conscience'', Vintage 2003.</ref>

Svevo bodde deler av livet i [[Charlton (Greenwich)|Charlton]], sørøst for London, mens han arbeidet for familiebedriften. Han dokumenterte denne perioden i sine brev til sin kone,<ref>Gatt-Rutter, J & Mulroney, B, (2003): ''«This England Is So Different...»: Italo Svevo's London Writings''</ref> 
og disse brevene framhevet hans opplevelse av hvor kulturelt annerledes det edvardianske England var. Hans gamle hjem i 67 Charlton Church Lane er i dag utstyrt med en blå plakett.

Italo Svevo huskes for å være en av de første italienske eksperimentelle forfattere som skapte en liten, men betydningsfull rekke av verker.<ref name="themodernnovel" />

== Bibliografi ==
* ''Una vita'', 1892
* ''Senilità'', 1898 
* ''La Coscienza di Zeno'', 1923
* ''Una burla riuscita'', 1929

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Vittorini, Fabio (2011): ''Italo Svevo'', Milano, Mondadori
* Veneziani Svevo, Livia (1991): ''Memoir of Italo Svevo'', forord av P. N. Furbank, oversatt av Isabel Quigly. London: Libris. ISBN 1-870352-53-X
* Gatt-Rutter, J. (1988): ''Italo Svevo: A Double Life''
* Moloney, Brian (1974): ''Italo Svevo: A Critical Introduction''
* Furbank, Philip N. (1966): ''Italo Svevo: The Man and the Writer''
* Gatt-Rutter, J & Mulroney, B, (2003 ): ''«This England Is So Different...»: Italo Svevo's London Writings'', Troubador Publishing Ltd, ISBN 978-1899293599

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [http://svevo.letteraturaoperaomnia.org/index.html Romaner og fortellinger av Italo Svevo]
* [https://web.archive.org/web/20131003173404/http://www.kirjasto.sci.fi/svevo.htm Italo Svevo]
* [http://www.intratext.com/Catalogo/Autori/Aut359.HTM Verker av Svevo]: tekster med konkordans og frekvensliste
* [https://web.archive.org/web/20110927180854/http://www.immaginidistoria.it/trova_sempl_s.php?keywords=svevo&search=search&search.x=0&search.y=0%2F Bilder referert til Italo Svevo] hos ''Immaginidistoria.it''


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Svevo, Italo}}
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Trieste]]