Redigerer Italiske språk

{{referanseløs}}
[[Fil:Iron Age Italy.png|thumb|300px|Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr.]]
'''Italiske språk''' var de språk som ble talt i [[Italia]] i [[oldtiden]], og er en underfamilie av de [[indoeuropeisk]]e språkfamilienes [[Centum-Satem isogloss|Centum-gren]]. Den omfatter et antall utdødde språk på [[Appenninerhalvøya|Den italienske halvøya]], blant annet latin, [[umbrisk]] og [[oskisk]], og de senere [[romanske språk]] ([[spansk]], [[portugisisk]], [[katalansk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[retoromansk]], [[rumensk]] og andre) som oppsto fra latin, ett av de italiske språkene.

De som snakket italisk var ikke stedegne i [[Italia]], men innvandret til Den italienske halvøya i løpet av 2000-tallet f.Kr. og var tilsynelatende beslektet med [[Keltere|keltiske stammer]] som spredde som over en stor del av [[Vest-Europa]] på samme tid. [[Arkeologi]]sk kom [[Apenninene-kulturen]] fra rundt 1350 f.Kr. fra øst mot vest. Før italiske språk kom til Italia var Italia befolket av grupper som ikke snakket indoeuropeiske språk, kanskje blant annet også [[etruskere]] eller de folk som ble etruskere. Etruskisk regnes ikke som et indoeuropeisk språk. Den første bosetningen på [[Palatinerhøyden]] dateres til ca. 750 f.Kr., bosetninger på [[Quirinalhøyden]] en gang rundt 720 f.Kr. (se [[Grunnleggelsen av Roma]]).

Det antikke [[venetisk|venetiske språket]], som er avslørt av dets etterlatte inskripsjoner (inkludert fullstendige setninger) var også nært beslektet til de italiske språkene og er noen ganger også blitt klassifisert som nettopp italisk. Etter som det imidlertid deler likheter med andre vestlige indoeuropeiske språkgrener (hovedsakelig [[germanske språk|germansk]]) foretrekker en del [[Lingvistikk|lingvister]] å betrakte det som et uavhengig indoeuropeisk språk.

Italiske språk ble først dokumentert i skrift fra [[umbrisk]]e og [[faliskisk]]e inskripsjoner som er datert tilbake til 600-tallet f.Kr. Alfabetet som ble benyttet er basert på det [[gammel-italisk alfabet]] som i seg selv er basert på [[det greske alfabetet]]. Italiske språk viser mindre påvirkning fra etruskisk og en del mer fra [[Gammelgresk|antikke greske språk]].

Etter hvert som [[Roma]] økte sin politiske makt over hele Den italienske halvøya ble latin dominerende over alle andre italiske språk og de som opphørte å bli snakket kanskje en gang på [[100-tallet]] e.Kr. Fra det såkalte [[vulgærlatin]] (eller folkelig latin) oppsto de ulike romanske språk. Levninger av de italiske språk kan gjenfinnes i italienske dialekter i dag.  

*'''Latino-faliskiske språk'''
**[[latin]]
**[[faliskisk]]

*'''Oskisk-umbriske språk''' (eller ''sabelliske språk'')
**[[oskisk]]
**[[umbrisk]]
**[[ekvisk]]
**[[marrukinisk]] 
**[[marsisk]] 
**[[pelignisk]] 
**[[sabinsk]] 
**[[vestinsk]] 
**[[picensk]]
**[[volskisk]]

*Følgende tre språk som ble talt på [[Sicilia]], er det usikkert om hører med:
**[[elymisk]] 
**[[sikanisk]] 
**[[sikulisk]] 

== Litteratur ==
* Pulgram, Ernst (1978): ''Tongues of Italy, Prehistory and History''
* [[Helmut Rix|Rix, Helmut]] (2004): «Ausgliederung und Aufgliederung der italischen Sprachen» i: ''Languages in Prehistoric Europe''. ISBN 3-8253-1449-9

{{Indoeuropeiske språkgrupper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italiske språk| ]]