Redigerer Italias historie under fremmed dominans

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Italias historie}}
'''[[Italias historie]] under fremmed dominans''' dekker perioden fra [[de italienske kriger]] sluttet i [[1559]] og fram til [[Napoleon]]s fall i [[1814]]. Den etterfølgende tiden fram til samlingsprosessen var preget av politisk og sosial uro som la grunnlaget for samlingsprosessen.

Italia i den [[tidlig moderne tid]] var i store deler kjennetegnet av utenlandsk dominans:
[[Fil:Italy 1796 AD.png|mini|left|Italia før Napoleons invasjon i 1796]]

== Habsburgerne ==
[[De italienske kriger]] i årene [[1494]] til [[1559]] endte med [[freden i Cateau-Cambrésis]] som gjorde Spania til den sterkeste maktfaktor i regionen. Dette innledet en relativ lang fredelig periode, først under [[Spania under Habsburgene|habsburgernes Spania]] i årene 1559 til [[1713]], og deretter som følge av [[den spanske arvefølgekrigen]] under [[Habsburgmonarkiet|habsburgernes Østerrike]] i årene 1713 til [[1796]]

== Under Napoleon ==
[[Fil:Italy c 1810.png|mini|left|Italia i 1810]]
I [[Napoleonstiden]] var Italia et [[lydrike]] og klientstat under [[Den første franske republikk]] fram til Napoleons nederlag i 1814.

Da Napoleon erobret Italia i 1796, ble det først opprettet opprettet to republikker: [[Den cisalpinske republikk]] sør for elven [[Po]], og [[Den transpadanske republikk]] i nord. Disse ble i [[1798]] slått sammen til [[Napoleons italienske republikk|Den italienske republikk]]. Dette skjedde ved at Den cisalpinske republikk endret sin konstitusjon slik at Napoleon kunne bli dens president, og endret samtidig republikkens navn til Den italienske republikk. Den besto hovedsakelig av det samme området som hadde vært Den cisalpinske republikk, nemlig regionene [[Lombardia]] og [[Romagna]].

Dette ble justert da Napoleon kronet seg selv til keiser og opprettet [[Det første franske keiserdømme]]. Den underliggende republikk, hvor han formelt hadde vært president, ble da omgjort til [[Napoleons italienske kongedømme|et italiensk kongedømme]], med Napoleon som konge, og [[Eugène de Beauharnais]] som [[visekonge]].

== Perioden fram til Italias samling ==
[[Wienerkongressen]] i [[1814]]–[[1815]] gjenopprettet situasjonen fra slutten av 1700-tallet, men dette ble snart endret i prosessen som ledet fram til [[Italias samling]]. Denne perioden ble preget av politisk og sosial uro over hele halvøya.

== Kulturell innflytelse ==
[[Den italienske renessansen]] tok slutt rundt 1600, men området fortsatte å være et viktig kulturelt senter for vestlig kultur gjennom hele perioden. Men Italias økonomiske viktighet ble redusert gjennom hele perioden, da de forskjellige italienske staner ikke deltok i særlig grad i åpningen mot [[Den nye verden]] eller i de tidlige stadiene i [[den industrielle revolusjon]].
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Italias historie]]

{{stubb}}