Redigerer Italiafronten (første verdenskrig)

{{Infoboks slag
|navn = Den italienske fronten
|bilde = Opera 10 2 Passo Monte Croce di Comelico.jpg
|underskrift =Militære anlegg i [[Dolomittene]]
|konflikt = [[Første verdenskrig]]
|dato = [[23. mai]] [[1915]] &ndash; <br />[[4. november]] [[1918]]
|sted = De østlige [[Alpene]], det nordøstlige [[Italia]]
|resultat = [[Italia|Italiensk]] seier<br />[[Østerrike-Ungarn]]s sammenbrudd<br />[[Trianon-traktaten]]
|part1 = {{Flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia]] <br /> {{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]] <br /> {{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike]] <br /> {{Flagg|USA|1959}} [[USA]]
|kommandant1 = {{Flagg|Italia|1946}} [[Armando Diaz]]<br />{{Flagg|Italia|1946}} [[Luigi Cadorna]]
|styrke1 = 
|tap1 = 
|part2 = {{Flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Østerrike-Ungarn|Østerrike- Ungarn]]<br />{{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871-1918)|Det tyske keiserriket]]
|kommandant2 = {{Flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf|Franz Conrad von Hötzendorf]] <br />{{Flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Svetozar Borojević von Bojna|Svetozar Borojević]] <br />{{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Otto von Below]]
|styrke2 = 
|tap2 = 
|kart= Italian Front 1915-1917.jpg
}}
{{Italiafronten}}
'''Den italienske fronten under første verdenskrig''' gikk fra den italiensk-[[sveits]]iske grensen og i S-form gjennom [[Sør-Tirol]], nord for [[Gardasjøen]], gjennom [[Dolomittene]], [[De karniske Alper]], [[De juliske Alper]] og til [[Isonzo]]-elven og byen [[Monfalcone]]. De stridende var i første rekke [[Italia]] og [[Østerrike-Ungarn]]. Kampene pågikk i svært vanskelige omgivelser, både klimatisk og terrengmessig, i høyfjellene og begge de stridende partene led store tap. Italia satset på en overraskende innledende offensiv som skulle sikre deres mål, men krigen endte med en [[skyttergravskrig]] ikke ulik den på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]].

== De italienske målsetningene ==
{{Utdypende|Første verdenskrig}}
Italia hadde vært medlem av [[Trippelalliansen (1882)|Trippelalliansen]], men ønsket opprinnelig å stå utenfor krigen. Men etter et år med nøytralitet gikk Italia i 1915 inn i [[første verdenskrig]] på [[Ententemaktene]]s side. Kongeriket Italia håpet at ved å slutte seg til Ententemaktene mot [[Sentralmaktene]] kunne landet [[Irredentisme|få provinsene]] [[Trentino]], [[Sør-Tirol]], [[Istria]] med havnebyen [[Trieste]] og [[Dalmatia]]. Dette var områder landet hadde rivalisert med Østerrike-Ungarn om siden [[Wienerkongressen]] i [[1815]] etter [[Napoleonskrigene]]. I Londonavtalen av [[26. april]] [[1915]] gikk Italia over til Ententemaktene og fikk her støtte i sine territorielle krav.

== Utvikling ==
{{Utdypende|Slagene ved Isonzo}}
=== 1915 ===

[[23. mai]] [[1915]] erklærte Italia Tyskland og Østerrike-Ungarn krig, og igangsatte [[23. juni]] en [[Første slaget ved Isonzo|offensiv over Isonzo-elven]] mot det østerrikske grevskapet [[Görz]] og den befestede byen [[Gorizia]]. Italienerne krysset også grensen gjennom fjellpassene nordover i [[Trentino]] og i [[Dolomittene]]. Italienske alpetropper besteg det 2 300 m høye fjellet Monte Negro i [[De juliske Alper]] om natten og jaget det østerrikske forsvarerne fra toppen. Men mangelen på utstyr, særlig [[artilleri]] gjorde italienske framganger vanskelig og Østerrike-Ungarn etablerte en forsvarslinje et stykke inne på eget territorium.

Det var også trefninger i [[Adriaterhavet]] og bombeangrep fra begge parter over Adriaterhavet. Innen desember 1915 hadde italienerne iverksatt fire offensiver over Isonzo-elven, men med store tap og små gevinster.

=== 1916 ===
{{Utdypende|Femte slaget ved Isonzo|Trentino-offensiven}}
I mars [[1916]] innledet Italia [[Femte slaget ved Isonzo|en femte offensiv ved Isonzo]], men denne stoppet opp etter noen dager på grunn av dårlig vær. I stedet innledet Østerrike-Ungarn [[15. mai]] [[Trentino-offensiven|motoffensiv i Trentino]] mot byen [[Asiago]]. Østerrike-Ungarn prøve å skjære igjennom de italienske stillingene og nå fram til Venezia, slik at de italienske styrkene ved Isonzo ble avskåret. Til tross for sterk italiensk motstand, rykket de østerriksk-ungarske strykene langsomt framover gjennom det krevende fjellandskapet, men til slutt ble forsyningssituasjonen for vanskelig og offensiven falt sammen, og [[26. juni]] kunne italienerne begynne en motoffensiv hvor de erobret tilbake en del av de tapte områdene, blant annet Asiago. Totalt klarte ikke de østerriksk-ungarske styrkene å rykke mer enn 19 km fram under denne Trentino-offensiven. Italienerne svarte også med [[Sjette slaget ved Isonzo|en sjette offensiv ved Isonzo]], og denne gangen lyktes de med å erobre [[Gorizia]] [[9. august]]. I august raste det [[Syvende slaget ved Isonzo|syvende]], [[Åttende slaget ved Isonzo|åttende]] og [[Niende slaget ved Isonzo|niende slaget ved Isonzo]], og de italienske ressursene var på dette tidspunktet i ferd med å bli tømt.

=== 1917 ===
[[Fil:Mirenskigrad1.jpg|thumb|250px|Slettene med [[Isonzo|Soča]] og Vipava elvene sør for [[Gorizia]]]]
[[Fil:Battle of Caporetto.jpg|thumb|left|[[Caporetto-offensiven]] og italiensk tilbaketrekning til Piave-elven]]
Utover sommeren 1917 ble de østerriksk-ungarske styrkene forsterket med styrker som var blitt frigjort ved [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] etter den russiske februarrevolusjonen. Italia fikk på dette tidspunktet alliert støtte og svarte på styrkeoppbyggingen på sentralmaktenes siden med å holde initiativet i felt. I [[Tiende slaget ved Isonzo|det tiende]] og [[Ellevte slaget ved Isonzo|ellevte slaget ved Isonzo]] klarte italienerne å holde initiativet, og gikk en viss territoriell gevinst i det ellevte slaget, men dette utmattet italienerne ytterligere. I juni prøvde også Italia å ta tilbake de siste områdene Østerrike-Ungarn hadde erobret under Trentino-offensiven et år tidligere, blant annet for å sikre flanken mot Venezia og styrkene med Isonzo bedre. Men innbitt østerriksk-ungarsk motstand ga liten italiensk gevinst og svekket moralen.
{{Utdypende|Caporetto-offensiven}}
I [[1917]] gikk Tyskland inn på dette frontavsnittet og i hovedsak overtok kommandoen fra Østerrike-Ungarn. I oktober 1917 hadde tyskerne samlet 15 divisjoner og iverksatte [[24. oktober]] den såkalte [[Caporetto-offensiven]] under ledelse av [[Otto von Below]]. Det ble nå tydelig hvordan slagene ved Isonzo hadde utmattet og demoralisert den italienske hæren. Sentralmaktenes fremrykning ble snart hemmet av de lange og vanskelige forsyningslinjene og mangelen på reservestyrker. [[10. november]] falt den italienske byen Belluno i [[Provinsen Belluno|provinsen med samme navn]], og dette var det siste italienske tapet. [[8. november]] ble [[Armando Diaz]] utnevnt til ny sjef for generalstaben etter den egenrådige Luigi Cardorna. Italienerne trakk seg imidlertid ytterligere tilbake fra det nordøstre hjørnet av landet og helt til [[Piave]]-elven, ikke langt fra [[Venezia]], tilsammen trakk de seg 96 kilometer tilbake til en forsvarslinje som i henhold til planer fra 1916 var den siste forsvarslinjen i en krisesituasjon.

Her hadde imidlertid italienerne muligheter til å omgruppere og komme til hektene igjen, og allerede 14. november gikk Italia til en motoffensiv ved Piave-elven, og holdt sentralmaktene i sjakk. Franske og britiske forsterkninger begynte også å ankomme på italiensk side og i de følgende ukene var det bare sporadiske kamper langs Piave-elven.

=== 1918 ===
[[Fil:Battle of Vittorio Veneto.jpg|thumb|250px|[[Slaget ved Vittorio Veneto]] og italiensk framrykking i krigens siste dager]]
Etter å ha stabilisert fronten langs Piave-elven, omorganiserte Diaz den italienske hæren fullstendig, gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder 3 500 nye kanoner og stablet 25 nye divisjoner på beina.

I forbindelse med den planlagte tyske [[Våroffensiven]] på [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] ble tyske styrker overført dit. Tyskerne vurderte vestfronten som viktigere og at den italienske motstanden var såpass svak at den kunne overlates til Østerrike-Ungarn. Foran sluttkampene å dette frontavsnittet stod det 53 østerriksk-ungarske divisjoner mot 59 italienske, delt på området øst for Gardarsjøen og ved Piave-elven.
{{Utdypende|slaget ved Piave (1918)}}
Østerrike-Ungarn åpnet en offensiv [[15. juni]], men var svekket av mangel på forsyninger, herunder mat, slik at deres soldater var nær sultegrensen. De hadde en viss framgang ved Piave-elven, men ble også hindret av at denne var i flom og av italienske bombeangrep mot deres kommunikasjoner. De ble derfor evakuert tilbake over Piave-elven 21.-23. juni. Det at de hadde stanset en større østerriksk-ungarsk offensiv var en stor seier for den italienske moralen, og tilsvarende nederlag for den andre siden. De østerrikske-ungarske styrkene opplevet en stadig økende desertering av særlig de slaviske soldatene, som nå skjønte at Østerrike-Ungarn sto foran et sammenbrudd.

Italia kom under et økende press fra sine allierte om å dra nytte av de allierte seirene på vestfronten til å svekke Østerrike-Ungarn ytterligere ved å påføre den nederlag i Italia. De italienske ressursene var imidlertid brukt opp, og Italia måtte avvente situasjonen. Men samtidig med alliert gjennombrudd ved Saloniki og i Bulgaria, gikk Østerrike-Ungarn mot oppløsning, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia ble erklært opprettet, og i denne situasjonen følte Italia seg tvunget til å gå til offensiv for å forhindre at de skulle miste territorium i denne nye situasjonen med østerriksk-ungarske styrker så langt inne i Italia.
{{Utdypende|Slaget ved Vittorio Veneto}}
Støttet av britiske, franske og amerikanske styrker, gikk Italia til en kraftig motoffensiv [[24. oktober]] [[1918]]. De møtte innledningsvis kraftig motstand, men så snart de hadde slått seg igjennom de østerriksk-ungarske linjene kunne de rykke raskt fram.

[[30. oktober]] vant de italienske styrkene det avgjørende slaget ved [[Vittorio Veneto]], også kalt Italias [[Verdun]]. Deretter rykket de inn i [[Udine]] [[2. november]] og inntok de gamle slagmarkene ved Isonzo. [[3. november]] ble havnebyen [[Trieste]], som også var hovedstasjonen for den østerrikske-ungarske marinen, inntatt av italienske marinestyrker. En fredsavtale ble undertegnet samme dag, og trådte i kraft dagen etter.

== Fredsavtalen ==
{{Utdypende artikkel|Trianon-traktaten}}
Den italienske seieren mot slutten av krigen viste seg viktige for å rettferdiggjøre de territorielle kravene Italia hadde ved fredsslutningen, og for å sikre seg en status som likeverdig partner i forhandlingene.

I [[Versaillestraktaten]] fikk Italia det som i dag er regionene [[Trentino-Syd-Tirol]], inkludert en tysktalende minoritet, og [[Friuli-Venezia Giulia]], inkludert Trieste. I tillegg ble [[Istria]]-halvøya og noen dalmatiske øyer italienske.

Til tross for dette, følte Italia seg krenket av sine allierte ved fredsforhandlingene, da de ikke holdt sine løfter fra Londonavtalen. Videre protesterte de mot opprettelsen av [[Jugoslavia]] som både fikk en del av de områdene i [[Dalmatia]] som Italia var lovet og var dels bebodd av italienere, dels fordi Jugoslavia ble en kraftig regional enhet bestående av folk Italia hadde kjempen mot i krigen. Særlig stor var bitterheten for at de ikke fikk havnebyen [[Fiume]]. Denne ble allerede 12. september 1919 okkupert av en irregulær italiensk styrke under [[Gabriele D'Annunzio]] og etablert som egen fri italiensk provins under navnet [[Reggenza Italiana del Carnaro]]. 29. desember 1920 kapitulerte D'Annunzio overfor et større italiensk angrep og byen ble deretter status som [[fristad]], før kom under italiensk kontroll først i [[1924]].

== Kilder ==
* Willmott, H.P., Hobson, Rolf: ''Første verdenskrig.'' Innl. ved Richard Overy; overs. av Nils Petter Thuesen; tilrettelagt for norske forhold av Rolf Hobson, Oslo 2005, [[Damm forlag]], ISBN 82-04-10174-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Første verdenskrig oversikt}}
{{Portal|Første verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italiafronten (første verdenskrig)]]
[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1915]]
[[Kategori:Konflikter i 1916]]
[[Kategori:Konflikter i 1917]]
[[Kategori:Konflikter i 1918]]