Redigerer Istedgade (København)

{{koord|55|40|11.600|N|12|33|20.671|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Istedgade.jpg|thumb|Istedgade sett fra nummer 98 mot Enghave Plads.{{byline|Riemann}}]]
'''Istedgade''' (også kalt ''Strassen''<ref>Evan Bogan: ''"Københavns gadenavne – fra Kokkedal til Karlslunde og Dragør til Værløse"''. 2. udgave. 2003. Afsnittet Øgenavne, s. 335.</ref>) er en gate i [[København]], som begynner ved [[Københavns hovedbanegård]] og løper parallelt med [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade]] ut til [[Enghave Plads]] og [[Enghaveparken]].

Istedgades historie går tilbake til [[1858]] da de første bygningene stod ferdig rundt Gasvejen (den nåværende [[Gasværksvej]]), men først i [[1859]] fikk Istedgade sitt offisielle navn til minne om [[slaget på Isted Hede]] i [[1850]] i den [[første slesvigske krig]]. Siden vokste den raskt i retning av hovedbanegården, og i 1900 rakk den til Enghave Plads. Istedgade fikk tidlig et dårlig rykte som handlet om et vilt [[vertshus]]liv og gate[[prostitusjon]]. Hjemløse har søkt tilflukt i ''Mændenes Hjem'' siden 1910, men gaten har også vært bosted for mange kjente fra Danmarks kulturliv, som [[Liva Weel]] og [[Tom Kristensen (1893-1974)|Tom Kristensen]].<ref>[https://web.archive.org/web/20160304115754/http://grafisk.kts.dk/elever/jema27/Grundforloeb_opgaver/berlin_root/html/istedgade.html «Istedgade»]</ref> Det var en livlig gate med butikker og [[vertshus|skjenkesteder]] på rekke og rad. Ut mot gaten lå eiendommer med store, pene leiligheter, men i bakgårdene lå spekulasjonsbyggingen med små trange leiligheter.<ref>[https://web.archive.org/web/20160313215717/http://denkorteavis.dk/2013/istedgade-porten-til-vesterbro/ «Istedgade, porten til Vesterbro», ''Den Korte Avis'', 4. mars 2013]</ref> 

== Myten fra andre verdenskrig ==
[[Fil:Stjerneradio.jpg|thumb|Stjerne Radio i Istedgade 31, i dag et museum.]]
Under [[andre verdenskrig]] ble [[motstandsbevegelse|motstandsgruppen]] [[Holger Danske (motstandsgruppe)|Holger Danske]] stiftet i baklokalet til forretningen Stjerne Radio i nr 31 - i dag et [[museum]] med vindu mot gaten. [[Jørgen Haagen Schmith]] kom i kontakt med Holger Danske-gruppen da han sommeren 1943 gikk innom Stjerne Radio for å kjøpe en radiomottaker til familien.
''[[Wehrmacht]]'' hadde flere ganger bedt dansk politi om å foreta seg noe overfor radioforhandleren, som ved hjelp av en kraftig [[høyttaler]] flere ganger hadde gjengitt [[BBC]]s danske radioutsendelser og spilt ''[[It's a Long Way to Tipperary]]'' når tyske [[soldat]]er var i gaten. Flere ganger ble forretningen utsatt for [[hærverk]], og i oktober 1944 ble den sprengt i luften av [[Schalburgkorpset]].<ref>[https://www.lokalhistorier.dk/Flammenogcitronen/Kontakter/Carl_Munck/ Dines Bogø: Stjerne Radio i Istedgade 31]</ref>

Troen på et tysk nederlag vokste etter [[D-dagen]] i juni 1944 da de allierte gikk i land i [[Normandie]], og uroen tiltok i den danske befolkning. I håp om å få ro fikk den tyske okkupasjonsmakten henrettet 8 motstandsfolk, innførte [[portforbud]] fra kl. 20, og utførte ''[[schalburgtage]]'' (dvs. [[sabotasje]] ved hjelp av Schalburgkorpset) mot blant annet [[Tivoli (København)|Tivoli]] og  [[Den Kongelige Porcelænsfabrik]]. Men uroen bare tiltok, og 26. juni 1944 brøt den danske «folkestreiken» ut. 30. juni henrettet tyskerne nok engang 8 motstandsfolk, og nå kom [[generalstreik]]en som varte til 5. juli. Tyskerne svarte med å stenge for gass, strøm og vann. Det kom til regulære gatekamper på [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] mellom okkupasjonsmakten og de streikende,<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/opraab-mod-folkestrejken-2-juli-1944 «Opprop mot folkestreiken», ''danmarkshistorie]</ref> slik det også gjorde på [[Nørrebro]]. Flere enn hundre dansker ble drept og over 600 såret.<ref>[https://voresgamledanmark.dk/anden-verdenskrig/folkestrejken-i-koebenhavn-1944/ Folkestreiken sommeren 1944]</ref> Butikkvinduer ble knust og lokalene utbrent. Dessverre utartet det til [[hærverk]] og plyndring av sakesløse forretninger. Disse ureglementerte voldsomhetene ga opphav til [[myte]]n om at «''Istedgade overgiver sig aldrig''». Det finnes beretninger der folk «helt sikkert» har sett [[banner]]e med denne [[tekst]]en, men det finnes ikke et eneste foto som bekrefter dette.<ref>[https://web.archive.org/web/20160313215717/http://denkorteavis.dk/2013/istedgade-porten-til-vesterbro/ «Istedgade, porten til Vesterbro», ''Den Korte Avis'', 4. mars 2013]</ref> 

Ble det noen gang delt ut [[Løpeseddel|løpesedler]] med parolen: «''[[Roma|Rom]] og [[Paris]] kan I ta´ – men [[Stalingrad]] og Istedgade overgiver sig aldrig''» - ? Journalisten Vilhelm Bergstrøm (1886-1966)<ref>[http://www.litteraturpriser.dk/aut/BVilhBergstroem.htm Vilh. Bergstrøm]</ref> nøstet opp i saken mens han skrev sin bok ''Istedgade overgiver sig aldrig'', utgitt i 1946.<ref>[https://www.berlingske.dk/boganmeldelser/dagboeger-fra-krigen Vilh. Bergstrøm: ''Istedgade overgiver sig aldrig]</ref> Bergstrøm fant ut at en [[vaktmester]], Ernst Steffen, hadde disponert et lager i Istedgade 81 der han hadde en [[skrivemaskin]] stående, lånt fra politiet i Nordre [[Birk]]. Steffen forklarte at han på en lang papirstrimmel maskinskrev ordene: «''Istedgade, overgiv Jer aldrig!''» Dette, som altså var den faktiske ordlyden, ble kopiert opp og brakt til bokhandler Aage Nielsen i Istedgade 65, og derfra distribuert ut i strøket og klistret på butikkvinduene. Steffen hadde selv tatt seg av butikkvinduene ved Oehlenschlægersgade.<ref>[https://lokalhistorier.dk/1940-1945/Region_6/Istedgade/ Vilh. Bergstrøm: ''Paa Sporet efter Ophavet til de bevingede Ord om Istedgade]</ref>

== Etterkrigstiden ==
Etter krigen red [[Christian X av Danmark|kong Christian 10.]] på sin hvite hest gjennom Istedgade og takket beboerne for deres holdning under krigen.<Ref>
{{Kilde www |url=https://www.danskkulturarv.dk/ks/istedgade-k%C3%B8benhavn/ |tittel=Hanne Fabricius: «Istedgade» |besøksdato=2022-08-24 |arkiv-dato=2022-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220824121029/https://www.danskkulturarv.dk/ks/istedgade-k%C3%B8benhavn/ |url-status=yes }}
</ref> I en minnegudstjeneste for kongen i [[Høje-Taastrup kommune|Høje-Taastrup kirke]] i 1947 sa presten: «''Tapte han [[Island]], så vant han til gjengjeld Istedgade.''»<Ref>[https://www.hoejetaastrupkirke.dk/kontakt/praester/niels-emil-jessen-praest/mindegudstjeneste-for-christian-x-niels-emil-jessen Minnegudstjeneste for kong Christian i Høje-Taastrup kirke]</ref>

[[Tove Ditlevsen]] som vokste opp i nabolaget, skrev om Istedgade at den «''ligner en pige, der ligger på ryggen med hovedet ved Enghaveplads, ungt og uskyldigt... Men ved Gasværksvej spreder benene sig og strækkes lange og letsindige ned mod banegården...''»<ref>[https://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/i-tove-ditlevsens-fodspor «I Tove Ditlevsens fotspor», ''historieonline]</ref>

Etter legaliseringen av [[pornografi]] i [[1969]] ble Istedgade en av de gatene der mange butikker solgte porno.<ref>[https://web.archive.org/web/20160313215717/http://denkorteavis.dk/2013/istedgade-porten-til-vesterbro/ «Istedgade, porten til Vesterbro», ''Den Korte Avis'', 4. mars 2013]</ref> 

[[Barry Manilow]]s slager ''Copacabana'' ble i 1979 innspilt i dansk versjon med sangeren Peter Belli og tittelen ''Istedgade''.<ref>[https://cover.info/en/song/Peter-Belli-Istedgade Manilows ''Copacabana'' i dansk versjon, ''Istedgade]</ref>

Istedgade var før [[Byfornyelsen (København)|byfornyelsen]] på 1990-tallet preget av det gamle saneringsmodne spekulasjonsbygningene med små forfalne leiligheter. I dag har det skjedd en omfattende byfornying med tilflytting av barnefamilier, men de fine bakgårdene er avlåste områder reservert for beboerne.<ref>[https://www.berlingske.dk/samfund/istedgade-har-overgivet-sig Katrine Irminger  Sonne: «Istedgade har overgivet sig»,] ''[[Berlingske Tidende]]'' 14. august 2016</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gater på Vesterbro]]
[[Kategori:Vesterbro]]