Redigerer Israelske bosetninger

[[Fil:Westbankjan06.jpg|thumb|
''Gul:'' [[De palestinske selvstyremyndigheter|palestinsk selvstyreområde]] (Område A etter [[Interimsavtalen]]).
<br />''Rosa:'' Palestinsk selvstyreområde med israelsk militær kontroll (Område B).
<br />''Hvit:'' Israelsk militært lukket område (Område C).
<br />''Lilla:'' Israelske bosetninger.
<br />''Lyselilla:'' Bosetningens kommunale områder.
<br />''Veier, skarp opptrukket grå:'' Forbudte eller begrenset tillatelse for palestinske kjøretøy,]]

'''Israelske bosetninger''' (også omtalt som '''jødiske bosetninger''') er samfunn bosatt av [[israelere]] (jødiske bosettere) på området som ble okkupert av [[Israel]] under [[seksdagerskrigen]] i 1967, og som ikke er anerkjente av FN. Slike bosetninger finnes pr. 2023 på [[Vestbredden]] som er delvis under israelsk militær kontroll,<ref>* «Israel, the homeland of the Jews, was established in Palestine in 1948. The Palestine Liberation Organization, under Yasir Arafat, is committed to establishing a Palestinian state, which would include territory on the West Bank and Gaza Strip now partially occupied by Israel.» Palestine, ''The New Dictionary of Cultural Literacy'', Tredje utgave. 2002. </ref>
<ref>*«Though Israeli forces withdrew from Nablus and parts of Ramallah on Sunday, traversing war-torn West Bank territory still under partial occupation makes for a difficult trip to school.» Taylor, Catherine. [http://www.csmonitor.com/2002/0423/p06s02-wome.html «Palestinian schools hit hard by conflict»], ''Christian Science Monitor'', 23. april 2002.</ref>
<ref>*«Though under partial occupation, Palestinian society is one of the more democratic Arab societies today.» Mohammed, Mima. [http://daily.stanford.edu/article/2006/4/20/palestinianAwarenessMonthAimsToEducateStanfordStudents «Palestinian Awareness Month aims to educate Stanford students»]  {{Wayback|url=http://daily.stanford.edu/article/2006/4/20/palestinianAwarenessMonthAimsToEducateStanfordStudents |date=20080316225210 }}, ''Stanford Daily'', 20. april 2006.</ref>
<ref>* «The IDF would continue with its partial occupation of the West Bank and incursions in the Gaza Strip.» [http://domino.un.org/unispal.nsf/2ee9468747556b2d85256cf60060d2a6/dfa447ece5b1bb4085256d430064897b!OpenDocument «Chronological Review of Events Relating to the Question of Palestine»] {{Wayback|url=http://domino.un.org/unispal.nsf/2ee9468747556b2d85256cf60060d2a6/dfa447ece5b1bb4085256d430064897b!OpenDocument|date=20080327230732}}, Monthly Media Monitoring Review, [[UNISPAL]], Division for Palestinian Rights, mars 2003.</ref> og delvis under [[Den palestinske selvstyremyndigheten]]s kontroll, og i [[Golanhøyden|Golan]], som er under israelsk sivil kontroll.

== Historie ==

I tillegg til Vestbredden og Golanhøydene er det pr. 2023 gjenværende israelske bosetninger i [[Øst-Jerusalem]], som ble inkorporert innenfor [[Jerusalem]]s distriktsområde, selv om denne ''[[de jure]]''-anneksjonen under [[Jerusalem-loven]] ikke er anerkjent av det internasjonale samfunnet.<ref>
{{kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/in_depth/middle_east/2001/israel_and_the_palestinians/issues/1682594.stm 
|utgiver=BBC NEWS
|tittel=Jerusalem: Crucible of the conflict
|dato=4. desember 2001
|språk=engelsk}}</ref><ref>
{{kilde www
 |url       = http://www.btselem.org/English/Jerusalem/
 |utgiver   = B'Tselem
 |tittel    = East Jerusalem
 |språk    = engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20090615063901/http://www.btselem.org/English/Jerusalem/
 |arkivdato = 2009-06-15
}}</ref>

På [[Golanhøyden]] ble i 1981 et militært styre avløst av israelsk sivilt styre med administrasjon og juridisk  makt under [[Golanhøyde-loven]].

Det var ytterligere 18 bosetninger på [[Sinai-halvøya]], 21 i [[Gazastripen]] og 4 i [[Samaria (region)|Samaria-regionen]] på den nordlige [[Vestbredden]]. De ble forlatt som følge av israelsk tilbaketrekning i [[1982]] (Sinai) og [[2005]].

På Vestbredden opptar israelske bosetninger 3,6 prosent av arealet,<ref>{{Kilde avis|tittel=How Israeli Settlements Impede the Two-State Solution|avis=Carnegie Endowment for International Peace|dato=2023-03-07|url=https://carnegieendowment.org/sada/89215}}</ref> men utgjør prosentvis en betydelig større del av innbygger tallet. I perioden 2012 til 2022 økte antall israelske bosettere på Vestbredden fra {{formatnum:520000}} til {{formatnum:700000}}.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel advances peak number of West Bank settlement plans in 2023, watchdog says|avis=Reuters|dato=2023-07-13|url=https://www.reuters.com/world/middle-east/israel-advances-peak-number-west-bank-settlement-plans-2023-watchdog-2023-07-13/}}</ref> Det er også opprettet såkalte utposter som i motsetning til bosetningene ikke er anerkjent av den israelske regjering.<ref>{{Kilde www 
 |url= http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2903466.ece
 |tittel= Bosettere vil ha Gaza tilbake 
 |utgiver= ''Aftenposten''
 |forfatter=
 |dato= 2. februar 2009
 |sitat=
 |besøksdato= 2009-02-03
}}</ref>

== Legalitet ==

Internasjonalt er det bred enighet om at bosetningene bryter med internasjonal lov. [[Genèvekonvensjonene]] forbyr en okkupant å flytte egen befolkning til det okkuperte området, og dette er den vanligste begrunnelsen for at de fleste land anser bosetningene som ulovlige.<ref>{{Kilde avis|tittel=Implementation of the Fourth Geneva Convention in the occupied Palestinian territories: history of a multilateral process (1997-2001)|avis=International Committee of the Red Cross|dato=2001-12-05|url=https://www.icrc.org/en/doc/resources/documents/article/other/5fldpj.htm}}</ref> Israel har derimot opprettholdt en oppfatning av at bosetterne har flyttet til området av fri vilje, og at dette sammen de har historiske røtter jødene har i områdene medfører at Genèvekonvensjonenes bestemmelser ikke er relevante.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Settlements Issue: Distorting the Geneva Convention and the Oslo Accords|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/41575858|forfattere=Alan Baker}}</ref>

Det har blitt vedtatt en rekke FN-resolusjoner som omtaler bosetningene som ulovlige, men disse regnes ikke som bindende etter internasjonal rett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eeas.europa.eu/delegations/un-new-york/eu-statement-%E2%80%93-un-general-assembly-4th-committee-israeli-practices-and-settlement-activities_en?s=63|tittel=EU Statement – UN General Assembly 4th Committee: Israeli practices and settlement activities affecting the rights of the Palestinian people and other Arabs of the occupied territories|dato=2022-11-09|forlag=European Union}}</ref>

En rekke internasjonale organisasjoner, inkludert [[FNs sikkerhetsråd]], [[Den internasjonale domstolen]], [[Den europeiske union]], [[Amnesty International]] og [[Human Rights Watch]] har karakterisert bosetningen som brudd på internasjonal rett.

==Politiske holdninger==
{{Objektivitet-seksjon|dato=januar 2024}}
På Vestbredden hvor de fleste bosetningene på okkupert jord ligger, har det i flere tusen år bodd jøder, og steder som [[Betlehem]], [[Jeriko]], [[Samaria (by)|Samaria]] og [[Hebron]] er nevnt som jødiske byer i [[Toraen]] og [[Bibelen]]. Da staten Israel ble opprettet hadde områdene vært under andre herredømmers styring i 2500 år, og andre folkegrupper har også befolket området. De arabiske nabostatene ville ikke akseptere opprettelsen av Israel i 1948 og gikk til krig, noe som medførte en gjensidig demografisk polarisering ved at jøder bosatt på Vestbredden og i de arabiske nabostatene flyktet til Israel, mens arabere bosatt i områdene som var tildelt Israel flyktet til arabisk-kontrollerte områder, herunder Vestbredden som da var under kontroll av [[Jordan]].{{omstridt}} Israel relaterer derfor sitt forhold til bosetningene på Vestbredden til de {{formatnum:10000}} jødene som ble drevet ut eller drept i 1948 og fikk sine eiendommer konfiskert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/map-of-jewish-communities-lost-in-the-war-of-independence|tittel=1948 War Maps: Jewish Communities Lost in the War of Independence|forlag=Jewish Virtual Library}}</ref><ref>Eyal Benvenisti and Eyal Zamir. “[https://www.jstor.org/stable/2204205 Private Claims to Property Rights in the Future Israeli-Palestinian Settlement]” The American Journal of International Law, vol. 89, no. 2, 1995, pp. 298: "All in all, between thirty and forty square kilometers of land and several hundred buildings (primarily in the West Bank) owned by Israelis were located in the territories occupied by Jordan and Egypt."</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Before the Kidnappings, There Was a Massacre|avis=Tablet Magazine|dato=2014-06-25|url=https://www.tabletmag.com/sections/israel-middle-east/articles/kfar-etzion}}</ref> Israelske politikere har også anvendt retorikk hvor jødiske bosettere på Vestbredden sidestilles med arabere som ble tilbudt israelsk statsborgerskap i 1948 og som bor innenfor [[Den grønne linje|Israels opprinnelige grenser fra 1948]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Judenrein! Israel adopts Nazi term to back settlers|avis=Reuters|dato=2009-07-09|url=https://www.reuters.com/article/us-israel-palestinians-judenrein/judenrein-israel-adopts-nazi-term-to-back-settlers-idUSTRE5685LP20090709}}</ref>

Det arabiske narrativet{{omstridt}} er at Vestbredden skal gjøres om til en palestinsk stat med Øst-Jerusalem som hovedstad, og at de israelske bosetningene står i veien for en slik løsning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Abbas: Byggingen i bosetningene truer tostatsløsning|avis=Vårt Land|dato=2011-09-23|url=https://www.vl.no/nyheter/2011/09/23/abbas-byggingen-i-bosetningene-truer-tostatslosning/}}</ref>

=== Land mot fred ===

En gjennomgående holdning blant israelske politikere har vært at okkupasjonen av fiendtlige lands territorier har vært for å skape buffersoner av sikkerhetshensyn, og at disse er forhandlingskort for å få til varige fredsavtaler. Dette var også en suksess i konflikten med Egypt der Israel oppga okkupasjonen av Sinai-halvøyen mot en fredsavtale i 1979.

Israelsk politikk overfor disse bosetningene har variert fra aktiv oppfordring til å flytte til områdene, til fjerning ved makt, og deres fortsatte eksistens og status siden 1970-årene er blant de mest omdiskuterte tema i den [[Midtøstenkonflikten|arabisk-israelske konflikten]]. [[Benjamin Netanyahu]] har uttalt at han har ønsket å annektere landområdene med de israelske bosetningene, noe USA har advart Israel om å gjennomføre.<ref>{{Kilde avis|tittel=USA med kraftig advarsel til Israels Netanyahu|avis=TV 2|dato=2022-12-04|url=https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/638cd9587ca48cc8e0dff205/blinken-advarer-netanyahu-mot-bosetninger}}</ref> Det har også vært vurdert om tilbaketrekning fra områder øst for sikkerhetsbarrieren kan gjøres under forutsetning av at bosettinger vest for barrieren vil anerkjennes som lovlige. Det har vært anslått at 60 000 bosettere øst for barrieren da må evakueres.<ref>{{Kilde www 
 |url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/7877807.stm
 |tittel=  Israeli election: Where they stand 
 |utgiver= ''BBC''
 |forfatter=
 |dato= 20. februar 2008
 |sitat=
 |besøksdato= 2009-11-28
}}</ref> 

I 2005 trakk Israel seg helt ut av Gazastripen og avviklet de israelske bosetningene der. Bosettere som nektet å forlate Gaza ble fjernet med tvang av IDF. I etterkant tok Hamas kontroll på Gazastripen, og har siden lagt i en blodig konflikt med Israel.

Den 29. september 2008 uttalte den avtroppende Olmert at Israel bør trekke seg ut fra nesten alt land som ble tatt i 1967 i bytte mot fred med palestinere og syrere. Dette inkluderer både det østlige Jerusalem og Golan-høydene. Den palestinske utenriksministeren [[Riyad al-Malki]] uttalte i den forbindelse at «Vi ønsker vi hadde fått høre hans personlige holdning før han trakk seg». Han sa videre at «det er en veldig viktig forpliktelse, men det kommer så sent. Vi håper dette kan fullføres av den neste regjeringen».

=== Voldelige sammenstøt ===

De israelske bosetterne er lite populære blant den palestinske befolkningen på Vestbredden, og blant bosetterne er det også ønsker om å fortrenge palestinerne fra landområder de mener jødene har rett på. Bosetningene har også fungert som en magnet på høyreekstreme israelere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ekstreme bosettere i krig med Israel|avis=Minerva|dato=2014-03-05|url=https://www.minerva.no/ekstreme-bosettere-i-krig-med-israel/145211}}</ref> Dette har ført til hærverk og voldelige sammenstøt  mellom israelske bosettere og palestinere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Palestinerne frykter bosetternes hevn|avis=Stavanger Aftenblad|dato=2008-12-05|url=https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/kKX9A/palestinerne-frykter-bosetternes-hevn}}</ref> IDF og israelsk politi har blitt beskyldt for å være unnvikende overfor israelske bosetteres angrep på palestinere, og voldelige bosettere har trakassert soldater som prøver å avskjære dem fra å begå voldshandlinger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israeli Settlers Are Now Looking to Occupy the IDF|avis=Ha'aretz|dato=2023-06-07|url=https://www.haaretz.com/israel-news/2023-06-27/ty-article/.premium/israeli-settlers-are-now-looking-to-occupy-the-idf/00000188-fc64-dd5e-a1ac-fdff0d050000}}</ref>

I september 2008 gikk israels statsminister hardt ut mot de jødiske nybyggerne på Vestbredden og sammenlignet deres overgrep mot palestinere med tidligere tiders jødeforfølgelse i Øst-Europa. Den israelske viseforsvarsminister [[Matan Vilnai]] opplyste like før Olmerts utsagn om at jødiske ekstremister på Vestbredden hadde iverksatt en «dramatisk opptrapping» av opptøyer både mot den palestinske lokalbefolkningen og mot israelske soldater. Vilnai uttalte seg på bakgrunn av et angrep som jødiske bosettere i september samme år hadde rettet mot den palestinske landsbyen [[Asira al-Qabaliya]] nær [[Nablus]] på den nordlige delen av Vestbredden.<ref>{{Kilde www 
 |url= http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article2655600.ece
 |tittel= Olmert ut mot bosettere
 |utgiver= ''Aftenposten''
 |forfatter=
 |dato= 16. september 2008
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-09-16
}}</ref>

To [[Den europeiske union|EU]]-rapporter fra 2012 viste at volden fra bosetterne mot palestinerne hadde tredoblet seg fra 2009 til 2011<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Israel 'turning blind eye' to West Bank settlers' attacks on Palestinians|url=https://www.theguardian.com/world/2012/mar/21/israel-settlers-violence-palestinians-europe|avis=The Guardian|dato=2012-03-21|besøksdato=2024-04-19|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Ian|etternavn=Traynor}}</ref> og at over {{Nowrap|90 %}} av anmeldte saker ble henlagt av israelsk politi.<ref name=":1" />

== Utposter ==

I tillegg til bosetningene som israelske myndigheter har godkjent er det også bosettere som har forsøkt å etablere utposter på land de selv mener de har historisk rett på. Det er i hovedsak personer med tilknytning til den høyreorienterte organisasjonen [[Amana]] som har etablert disse utpostene som for en stor del er etablert på eiendommer eid av palestinere. Amana har hevdet at de har kjøpt landområdene de etablerer seg på, men i en undersøkelse gjort i 2016 kunne israelske myndigheter avsløre at 14 av 15 undersøkte eiendomstransaksjoner var forfalskede.<ref>{{Kilde avis|tittel=Almost All West Bank Land Deals for Illegal Settlements Forged, Investigation Finds|avis=Haaretz|dato=2016-02-01|url=https://www.haaretz.com/israel-news/2016-02-01/ty-article/.premium/probe-almost-all-palestinian-land-deals-for-illegal-outposts-forged/0000017f-df26-df7c-a5ff-df7e65de0000}}</ref> I 2003 forpliktet Israel seg til å avvikle de illegale utpostene som en del av [[Veikartet for fred]]. Mange av disse har blitt revet og tvangsevakuert av israelske politistyrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Illegal West Bank outpost demolished, the second in 48 hours|avis=Times of Israel|dato=2023-12-26|url=https://www.timesofisrael.com/illegal-west-bank-outpost-demolished-the-second-in-48-hours/}}</ref>

De illegale utpostene har særlig vært knyttet til voldelige sammenstøt mellom bosettere og palestinere,<ref>{{Kilde avis|tittel=Israeli settlers step up attacks on Palestinian farms, expanding West Bank outposts|avis=NPR|dato=2024-03-23|url=https://www.npr.org/2024/03/23/1236628495/israel-settlers-attack-west-bank-palestinians-settlement-outposts}}</ref> og dette har satt Israels internasjonale relasjoner på prøve.<ref>{{Kilde avis|tittel=Allies' patience with Israel is being tested by West Bank settler attacks|avis=The National News|dato=2024-02-07|url=https://www.thenationalnews.com/opinion/editorial/2024/02/07/west-bank-settlements-israel-palestinians/}}</ref> Den 19. april 2024 innførte [[EU]] [[Sanksjon (folkerett)|sanksjoner]] mot de [[Høyreekstremisme|høyreekstreme]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Ex-Shin Bet chief: Government does not want to deal with Jewish terror|url=https://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-4688640,00.html|avis=Ynetnews|dato=2015-08-07|besøksdato=2024-04-19|språk=en|etternavn=Ynetnews}}</ref> bosetter-gruppene [[Lehava]] og [[Hilltop Youth]], samt mot fire personer: [[Meir Ettinger]], Elisha Yered, Neria Ben Pazi og Yinon Levi.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Extremist settlers in the occupied West Bank and East Jerusalem: Council sanctions four individuals and two entities over serious human rights abuses against Palestinians|avis=Council of the EU|url=https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2024/04/19/extremist-settlers-in-the-occupied-west-bank-and-east-jerusalem-council-sanctions-four-individuals-and-two-entities-over-serious-human-rights-abuses-against-palestinians/|dato=2024-4-19|besøksdato=2024-4-19}}</ref> Alle fire regnes som sentrale innen den ekstreme delen av bosetterbevegelsen og har flere ganger utøvd vold, tortur<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/eu-imposes-sanctions-on-extremist-settlers-and-entities-over-violence-in-west-bank/|tittel=EU imposes sanctions on extremist settlers over violence in West Bank|besøksdato=2024-04-19|dato=2024-04-19|språk=en-GB|verk=POLITICO}}</ref> og deltatt i dødelige angrep mot palestinere.<ref name=":0" /> De to førstnevnte regnes som sentrale innen [[Hilltop Youth]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/my-europe/2024/04/19/eu-sanctions-extremist-israeli-settlers-over-violence-in-the-west-bank|tittel=EU sanctions extremist Israeli settlers over violence in the West Bank|besøksdato=2024-04-19|dato=2024-04-19|språk=en|verk=euronews}}</ref> I 2023 oppløste det israelske forsvaret en grensevakt-enhet etter at det ble avslørt at den hadde rekruttert personer tilknyttet Hilltop Youth, blant dem flere som hadde vært involvert i vold mot palestinere.<ref>{{Kilde avis|tittel=https://www.timesofisrael.com/idf-freezes-operations-of-hilltop-youth-unit-linked-to-anti-palestinian-violence/|avis=Times of Israel|dato=2023-12-20|url=https://www.timesofisrael.com/idf-freezes-operations-of-hilltop-youth-unit-linked-to-anti-palestinian-violence/}}</ref>

== Befolkning ==
Bortsett fra områdene som effektivt ble inkludert i Jerusalem og Golanhøydene, kan israelere og andre kun flytte til områdene som ble okkupert i 1967 dersom de har tillatelse fra den israelske regjeringen. Ifølge forskjellige statistiske oversikter,<ref>[[Israels statistiske sentralbyrå]]: [http://www.cbs.gov.il/population/new_2007/table3.pdf] {{kilde www|url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_07x.pdf|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2007-06-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070614005531/http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_07x.pdf|arkivdato=2007-06-14|url-status=død}} [http://www.cbs.gov.il/archive/shnaton47/st02-07.gif] {{Wayback|url=http://www.cbs.gov.il/archive/shnaton47/st02-07.gif|date=20160407205855}}</ref><ref>[http://www.jiis.org.il/ Jerusaleminstitutet for israelske studier]: [http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2004/shnaton_c1404.pdf] {{Wayback|url=http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2004/shnaton_c1404.pdf|date=20090924025237}} [http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2006/shnaton_C1005_2005.pdf] {{Wayback|url=http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2006/shnaton_C1005_2005.pdf|date=20080528170215}} [http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2004/shnaton_c1404.pdf] {{Wayback|url=http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2004/shnaton_c1404.pdf|date=20090924025237}} [http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2006/shnaton_C1005_2005.pdf] {{Wayback|url=http://www.jiis.org.il/imageBank/File/shnaton_2006/shnaton_C1005_2005.pdf|date=20080528170215}}</ref><ref>[http://www.fmep.org/about/overview.html Foundation for Middle East Peace]    {{Wayback|url=http://www.fmep.org/about/overview.html |date=20071208065623 }}: {{kilde www |url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/settler_population_1972_2005.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071201021615/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/settler_population_1972_2005.html |arkivdato=2007-12-01 }} {{kilde www |url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/Israeli_settler_population_in_occupied_territories.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071111170039/http://fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/Israeli_settler_population_in_occupied_territories.html |arkivdato=2007-11-11 }}.</ref> kan demografien estimeres slik:

{| class="wikitable" style="margin: 1em 1em 0 0;"
! Jødisk befolkning
! [[1948]] 
! [[1966]] 
! [[1972]] 
! [[1983]] 
! [[1993]] 
! [[2004]]
! [[2006]]
|-
| Vestbredden(utenom Jerusalem)
| 480 (se [[Gush Etzion]]) || 0 || 1 182 || 22 800 || 111 600 || 234 487 || 282,400<ref>
{{kilde www
|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3496699,00.html |tittel=Number of settlers rises by 5% in 2007 |utgiver=Ynetnews |dato=20. januar 2008 |språk=engelsk}}</ref> 
|-
| Gazastripen
| 30 (se [[Kfar Darom]]) || 0 || 700 <sup>1</sup> || 900 || 4 800 || 7 826 || 0
|-
| Golanhøydene
|  0 || 0 || 77 || 6 800 || 12 600 || 17 265 || 18 105
|-
| Øst-Jerusalem
| 300 (se [[Atarot]], [[Neve Yaakov]]) || 0 || 8 649 || 76 095 || 152 800 || 181 587 || 184 057 <sup>2</sup>
|-
! Totalt
! 810
! 0
! 10 608 <sup>1</sup>
! 106 595
! 281 800
! 441 165
! 484 562
|}
: <sup>1</sup> inkludert Sinai
: <sup>2</sup> data fra 2005

I tillegg til stor migrasjon innen Israel, kommer det rundt 1000 nye immigranter fra land utenfor Israel hvert år. På 90-tallet kom det tre ganger så mange nye bosettere til disse områdene enn den årlige befolkningsveksten i Israel.<ref>
{{kilde www
 |url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_population_growth/sources_population_growth_1991-2003.html 
 |tittel=Sources of Population Growth: Total Israeli Population and Settler Population, 1991 - 2003 
 |utgiver=Foundation for Middle East Peace 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://archive.today/20080511203844/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_population_growth/sources_population_growth_1991-2003.html 
 |arkivdato=2008-05-11 
 |url-status=død 
}}</ref> Den høye befolkningsveksten fortsatte utover 2000-tallet.<ref>
{{kilde www
|url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_population_growth/settler_growth_east_and_west_barrier.html
|tittel=Settler Population Growth East and West of the Barrier
|utgiver=Foundation for Middle East Peace
|språk=engelsk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080512003431/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_population_growth/settler_growth_east_and_west_barrier.html
|arkivdato=2008-05-12
}}</ref>

Den israelske regjeringen har implementert en konsekvent og systematisk politikk med hensikt å oppfordre jødiske innbyggere til å flytte til Vestbredden. En av verktøyene som er brukt er å tilby finansielle goder og belønninger til innbyggerne.<ref>
{{kilde www
 |url       = http://www.btselem.org/english/Settlements/Migration.asp
 |tittel    = Encouragement of migration to the settlements
 |utgiver   = B'Tselem
 |språk    = engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20080521003207/http://www.btselem.org/english/Settlements/Migration.asp
 |arkivdato = 2008-05-21
}}</ref>

==Kostnader og utstrekning==
Macro Center for Political Economies i [[Tel Aviv]] fremla i mars 2010 en rapport der de hadde regnet ut at de jødiske bosetningene i 2010 opptok 12.000 mål av Vestbredden og har kostet over 100 milliarder kroner å bygge. Senteret understreket at de ikke hadde kalkulert dagens markedsverdi, som ville bli langt høyere. De hevdet i samme rapport at samtlige bosetninger og bosetningsveier er bygd med strategiske mål for øye, sett i forhold til infrastruktur, vannressurser og dyrkbarhet.<ref name=Hegnar10>[http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article415080.ece Hegnar Online - Israelske bosetninger har kostet 100 milliarder (23.3.2010)]</ref> 

Den israelske fredsorganisasjonen Peace Now har beregnet at bosetningene årlig koster israelske skattebetalere drøyt 3,3 milliarder kroner.<ref name=Hegnar10/> De fiendtlige holdningene mellom palestinere og bosettere har også ført til omfattende og kostbare sikkerhetstiltak.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Economic Costs of the Israeli Occupation for the Palestinian People: The cost of restrictions in Area C viewed from above|publikasjon=UNCTAD|url=https://unctad.org/publication/economic-costs-israeli-occupation-palestinian-people-cost-restrictions-area-c-viewed}}</ref>

==Vannressurser==
I de palestinske områdene er grunnvann den primære vannkilden. Vestbredden ligger over tre hovedbasseng: Vestre, østre og nordøstre grunnvannsmagasin. De palestinske territoriene er antatt å ha den høyeste forekomsten av grunnvannsreserver i hele regionen.<ref name=FIVAS>[http://www.fivas.org/fivas/vedlegg/vogk_2_04_29.08.2007_13.56.23.pdf FIVAS – Foreningen for internasjonale vannstudier - Midtøsten, fra s.6]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Etter [[seksdagerskrigen]] i 1967 erklærte Israel vannressursene i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza for statseiendom og overførte kontrollen til områdets militære kommando. All boring og bygging av ny infrastruktur for vannforsyning uten spesialtillatelse ble forbudt. Fram til i dag (2004) er ytterst få slike tillatelser blitt gitt, både til jordbruksformål og privathushold. I 1982 ble ansvaret overført til de israelske vannmyndighetene, Israeli Water Authority Mekorot. Under fredsforhandlingene på begynnelsen av 90-tallet, som munnet ut i [[Oslo-avtalen]], fikk de palestinske vannmyndighetene, Palestinian Water Authority, det formelle ansvaret, men Israel har opprettholdt kontrollen over palestinsk uttak av vann på Vestbredden. Palestinere på Vestbredden har heller ikke tilgang til vannet i Jordanelva, som i dag (2004) deles mellom Israel: 65 %, Jordan: 23,4 %, Syria: 11 % og Libanon: 0,3 % av årlig vannføring. Tross befolkningsvekst har derfor
palestinerne måttet holde seg til det samme vannforbruket som på midten av 1960-tallet.<ref name=FIVAS/>

Internasjonal lov forbyr en okkupasjonsmakt å utnytte ressursene i det okkuperte territoriet, men likevel ble i 2004 en tredjedel av vannet som går til Israel og israelske bosettinger hentet fra kilder på Vestbredden og i Gaza, og en tredjedel fra Jordanelva. Rundt 80 prosent av vannressursene på Vestbredden er i dag (2004) under israelsk kontroll og går til Israel og israelske bosettinger i de okkuperte områdene.<ref name=FIVAS/>

== Se også ==
*[[Vestbredden og Gazastripens politiske status]]
*[[Bnei Yehuda (Golanhøydene)]]

== Referanser ==
 <references/>

{{Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Midtøsten-konflikten]]
[[Kategori:Israels historie]]
[[Kategori:Israelske bosetninger| ]]