Redigerer Islandslav

{{Taksoboks
| bilde=Islandslav-cetraria_islandica.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=Islandslav
| vitenskapsnavn=''Cetraria islandica''
| autor = ([[Carl von Linné|L.]]) [[Erik Acharius|Ach.]]
| regnum = [[Sopper]]
| divisio = [[Sekkesporesopper]]
| unranked_subdivisio = [[Ekte sekkesporesopper]]
| classis = [[Kantlaver]]
| ordo = [[Kantlavordenen]]
| familia = [[Parmeliaceae]]
| genus = ''[[Cetraria]]''}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=nordlige og alpine områder i Europa
| habitat=Terrestrisk}}

[[Fil:Cetraria_islandica_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-032.jpg|thumb|right|”Islandslav”, fra Köhler's: ''Medizinal-Pflenzen'', 1887]]

'''Islandslav''' (''Cetraria islandica'') er en [[lav]]art innen slekten [[kruslav]] (''Cetraria''). Den har en buskformet [[thallus]] som kan være opprettstående eller liggende på bakken. Den kan bli opp til 10&nbsp;cm høy. Formen er innskåret og grenet.  Fargen er grågrønn, gråbrun eller mørk brun, men som regel mer rød ved basis. Thallus er ganske løst festet til underlaget.

== Historie ==
Arten har fått en rekke andre norske navn. Islandsmose, brødmose, brødlav, matmose, ælsnæver, brestemose, ørelav, dravlemose, fiskemose og grisemose er brukt blant folk flest. Navnene antyder i mange tilfeller bruken opp igjennom historien. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på [[Island]] overlevd ved å spise store mengder islandslav. Enkelte steder kalles den «brødmose» og i Osen i [[Østerdalen]] kalles den «grisemose». Der ble den raket sammen og lagt i baller om høsten for å bli kjørt hjem når det var sledeføre på senvinteren.

Under den engelske handelsblokaden (1807&ndash;1814) arbeidet [[Regjeringskommisjonen]] for at islandslav skulle komme i alminnelig bruk som kornerstatning på de norske bygdene. Naturhistorikeren [[Martin Richard Flor|M. R. Flor]] og presten [[Mathias Wendelboe Münster|M. W. Münster]] ble i den anledning sendt ut på omfattende folkeopplysningsreiser (i 1808) for å overtale befolkningen om islandslavens fortreffelighet. De ble derfor kalt moseprester.  

== Bruk ==
Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Godal, Jon Bojer | utgivelsesår = 1985 | tittel = Klar deg sjøl | isbn = 8299115221 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = A. Kjellands forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121805144 | side = 61 }}</ref> Den ble kokt og brukt til grisemat. I uår har den vært et viktig tilskudd av stivelse i kosten hos mennesker. Den egner seg bedre som melsurrogat en mange andre alternativer som har vært brukt i framstillingen av [[barkebrød]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holmboe, Jens | utgivelsesår = 1941 | tittel = Gratis mat av ville planter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808082 | side = 10}}</ref> Islandslav har vært brukt i folkemedisin mot en rekke plager og sykdommer. Blant annet fra norsk, samisk og tysk tradisjon har avkok av islandslav vært brukt mot hodepine, hoste, luftveisplager, mageproblemer.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
*[http://www.lichen.com/bigpix/Cislandica.html Islandslav] {{Wayback|url=http://www.lichen.com/bigpix/Cislandica.html |date=20070708121934 }}
*[http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/cetr_isl.htm Urtekildens planteleksikon]
*[https://web.archive.org/web/20070710035008/http://www.fortid.no/fortid_web/fort0406.pdf Ernst Bjerke: Mosepresten M. R. Flor og Regjeringskommisjonens surrogatarbeid, i ''Fortid. Historisk studenttidsskrift'' 4/2006]

== Litteratur ==
Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: ''Lavflora. Norske busk- og bladlav'', Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lav]]