Redigerer Islandsk

{{språkpeker|Island}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Germanske språk|Germansk]]
 | slekt3 = [[Nordgermanske språk|Nordgermansk]]
 | slekt4 = [[Vestskandinaviske språk|Vestskandinavisk]]
 | slekt5 = '''Islandsk'''
 | offisielt = {{flagg|Island|lenke}}<br />{{flagg|Nordisk råd|lenke}}<br />{{flagg|EFTA|lenke}}
}}
'''Islandsk''' (''íslenska'') er et [[vestnordiske språk|vestnordisk språk]] som snakkes av omtrent 300 000 personer, hovedsakelig på [[Island]]<ref>https://rafhladan.is/handle/10802/7501</ref> hvor det har vært et offisielt språk siden 2011.<ref>''Lög um stöðu íslenskrar tungu og íslensks táknmáls.'' [http://www.althingi.is/altext/stjt/2011.061.html Lög nr. 61/2011].</ref> Islandsk har mye til felles med [[norrønt språk]] slik det ble snakket i Norge frem til cirka 1200-tallet. Moderne islandsk preges av en konservativ språkpolitikk, med vekt på språkrøkt og nyorddannelse.

==Historikk==
Island ble befolket av utvandrede nordmenn i perioden [[landnåmstiden|874–930]], som tok med seg det [[norrønt språk|norrøne]] språket.<ref name="Jónsson"/>{{rp|162}} De fleste kom fra sydvestre Norge, fra Sogn og sørover til Agder, og dialektene derfra ble dominerende.<ref name="Jónsson"/>{{rp|162}} Islendingene tok også opp enkelte ord fra [[irsk gælisk]],<ref name="Jónsson"/> både fra irske [[Slaveri#Trelldom og slaveri i Norden|treller]] som utgjorde en stor samfunnsgruppe,<ref>Iversen, Tore. ''Trelldommen : norsk slaveri i middelalderen''. Historisk institutt, Universitetet i Bergen. Bergen, 1997. s. 94–96.</ref> og gjennom kontakt med irske klostre på Island.

I nordeuropeisk sammenheng var Island tidlig ute med en litterær kultur, og allerede på 1100-tallet ble språket skriftnormert. Flere håndskrifter fra denne perioden er bevart, disse er blant de viktigste kildene til både islandsk og norsk tidlig historie.

Fra 1200-tallet begynte norrønt i Skandinavia å endre seg, både [[fonetikk|fonetisk]] og [[grammatikk|grammatisk]], mot det som skulle bli moderne norsk, svensk og dansk. På Island gikk den tilsvarende utviklingen betydelig saktere: På 1400-tallet fant en rekke lydoverganger sted, som skilte islandsk fonetikk markant fra det opprinnelige norrønt. Grammatikken forble i hovedsak uendret.

Fra midten av 1500-tallet kan man snakke om nyislandsk eller moderne islandsk (''nútimaíslenska'').<ref name="Jónsson"/> Rettskrivingsnormen ble modernisert i siste halvdel av 1800-tallet, og offisielt vedtatt i 1918.<ref name="Jónsson"/> Senere har det vært få reformer: Diftongen ''je'' ble skrevet ''é'' fra 1929, ''z'' erstattet med ''s'' i 1974.<ref name="Vikør"/> Det er visse forskjeller mellom norrønt og moderne islandsk, spesielt når det gjelder ordforråd, men i grove trekk vil en islending kunne lese norrønt.

==Språkrøkt==
Island er kjent for sin konservative språkpolitikk. Dette er en gammel tradisjon, i middelalderhåndskriftene er latinske begreper ofte oversatt med islandske [[nyord]].<ref name="Jónsson"/> I løpet av 1600- og 1700-tallet tok islandsk opp mange elementer fra spesielt [[dansk]], men som et ledd i 1800-tallets [[nasjonsbygging]] og uavhengighetskamp oppsto en folkelig bevegelse for [[språkrensing]]. I denne perioden ble de fleste danske lånordene renset ut. Men den islandske purismen var rettet mot ''alle'' fremmedord, og det norske ordet «[[slalåm]]» ble byttet ut med nyordet ''svig''. Fagord ble også endret, slik at «[[psykiatri]]» ble hetende ''geðlæknisfræði''.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_2/Nordisk_purisme/ Nordisk purisme]</ref>

Bevegelsen hadde mye til felles med [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] samtidige prosjekt, men i motsetning til i Norge var bevegelsen på Island lenge et folkelig initiativ uten en bestemt foregangsmann eller et vedtatt, politisk program. Først i 1919 ble nyorddannelsen formalisert, og da av praktisk nødvendighet gjennom Ingeniørforeningens nemnd for fagterminologi. Senere kom flere slike nemnder for forskjellige fagområder.<ref name="Jónsson"/>

I 1951 ble nyord første gang samlet og utgitt, av [[Islands Universitet]] med støtte fra [[Alltinget]].<ref name="Jónsson"/> Det islandske språkrådet, ''Íslensk málnefnd'', ble grunnlagt i 1964.<ref name="Vikør"/> I dag er språkvernet offisiell politikk, og nyorddannelse regnes som en del av forskningsplikten ved universitetet. Siden 2006 er ''Íslensk málnefnd'' underlagt [[Árni Magnússon-instituttet|Árni Magnússon-instituttet for islandske studier]].<ref>[http://www.arnastofnun.is/page/islensk_malnefnd Íslensk málnefnd] {{Wayback|url=http://www.arnastofnun.is/page/islensk_malnefnd |date=20140802172145 }} (Offisiell nettside).</ref>

Selv om språkvernet i dag er offisiell politikk, oppstår fremdeles mange nyord spontant. Dette gjelder spesielt ord for nye fenomener som faller utenfor fagterminologien. Ett eksempel er ''hyrna'' (melkekartong), som ble foreslått av en publikummer på produktlanseringen i 1959. Ordet har vært brukt siden. Et annet eksempel er ''smellur'' (musikalsk hit), som ble foreslått av en innringer til et radioprogram på 1980-tallet.<ref>Kjartan G. Ottósson. ''Purisme i islandsk''. I: "Norsk språkråds skrifter nr. 4: Purisme på norsk?". Norsk språkråd. Oslo, 1997.</ref> Under arbeid med nyord legges det stor vekt på at ordene skal passe i det islandske bøyningsmønsteret, og i størst mulig grad være selvforklarende. Noen eksempler er:

<blockquote>
{| 
|-
| '''Norsk'''
| '''Islandsk'''
| '''Direkte oversettelse'''
|-
| Kontor
| ''Skrifstofa''
| «Skrivestue»
|-
| Teater
| ''Leikhús''
| «Skuespill-hus»
|-
| Psykolog
| ''Sálfræðingur''
| «Sjele-ekspert»
|-
| TV
| ''Sjónvarp''
| «Syne-utkast»
|-
| Film
| ''Kvikmynd''
| «Rask-bilde»
|}
</blockquote>
Samtidig er nyordene helt avhengige av aksept i folket, og det finnes flere eksempler på ord som ikke slår an. I en del tilfeller brukes nyordet på trykk, men lånordet i dagligtalen.<ref name="Jónsson"/> Denne todelte ordbruken er den største forskjellen mellom skriftlig og muntlig islandsk. Noen eksempler:
<blockquote>
{|
|-
| '''Norsk'''
| '''Skriftlig islandsk'''
| '''I dagligtale'''
|-
| Sigarett
| ''Vindlingur'' («Rullings»)
| ''Sigarettur''
|-
| Mikrofon
| ''Hjlóðnemi'' («Lydopptaker»)
| ''Mikrofónn''
|-
| Kiosk
| ''Söluturn'' («Salgstårn»)
| ''Sjoppa'' (fra engelsk ''shop'')
|-
| Traktor
| ''Dráttarvél'' («Dra-maskin»)
| ''Traktor''
|-
| Fotball
| ''Knattspyrna'' («Ballsparking»)
| ''Fótbolti''
|}
</blockquote>
En del lånord brukes også i skrift, for eksempel ''bió'' («kino»), ''hótel'' («hotell»), ''nælon'' («nylon»), ''jeppi'' («[[Jeep]]»), ''jógurt'' («yoghurt»), og så videre.<ref name="Jónsson"/> Flere av disse ordene kom inn i språket da Island var [[Islands_historie#Den andre verdenskrigen|okkupert av USA]] 1941–1946.

==Alfabet==
Det islandske alfabetet har tre diftonger: Á/á, É/é, Ó/ó; og fire særegne bokstaver: [[Ð]]/ð (edd), [[Þ]]/þ (thorn), Æ/æ og Ö/ö.

==Grammatikk==
Islandsk har beholdt flere grammatiske trekk som nå er borte fra skreven norsk (bokmål og nynorsk) og borte fra de fleste dialekter, deriblant [[kasus|kasusbøyning]], bøyning av [[tallord]] og omfattende [[konjunktiv]]- og [[samsvarsbøyning]] av verb. Enkelte norske dialekter har fortsatt bøyninger i tre eller fire kasus og tallordsbøyning.{{tr}}

'''Substantiver''' bøyes etter kjønn, tall og kasus. Kasusbøyningen følger det samme mønsteret som i [[tysk]], med den forskjell at bøyningen påvirker endelsen av ordet. (Islandsk har ikke foranstående [[artikkel (ordklasse)|artikkel]]). Hvert kjønn har flere bøyningsklasser. Eksempelet viser regelmessig bøyning av hankjønnsordet ''hestur'' («hest»):

{| border="1" cellpadding="5" 
|-
| rowspan="2" |
| colspan="2" align=center | Ubestemt form
| colspan="2" align=center | Bestemt form
|-
| Entall
| Flertall
| Entall
| Flertall
|-
| [[Nominativ]]
| hest'''ur'''
| hest'''ar'''
| hest'''urinn'''
| hest'''arnir'''
|-
| [[Akkusativ]]
| hest
| hest'''a'''
| hest'''inn'''
| hest'''ana'''
|-
| [[Dativ]]
| hest'''i'''
| hest'''um'''
| hest'''inum'''
| hest'''unum'''
|-
| [[Genitiv]]
| hest'''s'''
| hest'''a'''
| hest'''sins'''
| hest'''anna'''
|}

'''Verb''' bøyes i tid, [[person (grammatikk)|person]], [[tall]], [[grammatisk modus|modus]] og form. Eksempel: Det regelmessige, svake verbet ''heyra'' («høre»):

{| border=1 cellpadding=5
|-
| rowspan=2 |
| colspan=2 align="center" | Nåtid
| colspan=2 align="center" | Fortid
|-
| Entall
| Flertall
| Entall
| Flertall
|-
| [[person (grammatikk)|1. person]]
| Ég heyr'''i'''
| Við heyr'''um'''
| Ég heyr'''ði'''
| Við heyr'''ðum'''
|-
| 2. person
| Þú heyr'''ir'''
| Þið heyr'''ið'''
| Þú heyr'''ðir'''
| Þið heyr'''ðuð'''
|-
| 3. person
| Hann heyr'''ir'''
| Þær heyr'''a'''
| Hann heyr'''ði'''
| Þær heyr'''ðu'''
|}

'''Adjektiver''' kan ha både sterk og svak bøyning, det vil si at bøyningsmønsteret avhenger av hvordan adjektivet brukes i setningen. I predikativ stilling brukes bare sterk bøyning, i attributiv stilling brukes sterk bøyning om substantivet er ubestemt, ellers svak bøyning.

Sterk bøyning av ''stór'' («stor»):

{| border=1 cellpadding=5
|-
| rowspan=2 |
| colspan=3 align="center" | Entall
| colspan=3 align="center" | Flertall
|-
| Hankjønn
| Hunkjønn
| Intetkjønn
| Hankjønn
| Hunkjønn
| Intetkjønn
|-
| Nominativ
| stór
| stór
| stór'''t'''
| stór'''ir'''
| stór'''ar'''
| stór
|-
| Akkusativ
| stór'''an'''
| stór'''a'''
| stór'''t'''
| stór'''a''''
| stór'''ar'''
| stór
|-
| Dativ
| stór'''um'''
| stór'''ri'''
| stór'''u'''
| stór'''um'''
| stór'''um'''
| stór'''um'''
|-
| Genitiv
| stór'''s'''
| stór'''rar'''
| stór'''s'''
| stór'''ra'''
| stór'''ra'''
| stór'''ra'''
|}

Svak bøyning av ''stor'':

{| border=1 cellpadding=5
|-
| rowspan=2 |
| colspan=3 align="center" | Entall
| colspan=1 align="center" | Flertall
|-
| Hankjønn
| Hunkjønn
| Intetkjønn
| Alle kjønn
|-
| Nominativ
| stór'''i'''
| stór'''a'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|-
| Akkusativ
| stór'''a'''
| stór'''u'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|-
| Dativ
| stór'''a'''
| stór'''u'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|-
| Genitiv
| stór'''a'''
| stór'''u'''
| stór'''a'''
| stór'''u'''
|}

=== Setningsbygning ===
På grunn av de mangefasetterte bøyningsmønstrene har islandsk i teorien mulighet for en svært fri ordstilling. I dagligtalen brukes likevel subjekt-verbal-objekt, som i norsk. Unntaket er enkelte faste uttrykk, eller mer kompliserte eller kunstneriske tekster, for eksempel juss eller poesi.

Noen eksempler på hvordan bøyningene indikerer meningsinnholdet i en setning:

* ''Ég heyr'''i''' stór'''an''' hest.'' («Jeg hører en stor hest»)
* ''Ég heyr'''i''' stór'''a''' hest'''inn'''.'' («Jeg hører den store hesten»)
* ''Við heyr'''um''' stór'''u''' hest'''ana'''.'' («Vi hører de store hestene»)
* ''Hest'''urinn''' heyr'''ir''' í okkur.'' («Hesten hører oss»)
* ''Hest'''arnir''' heyr'''ðu''' í mér.'' («Hestene hørte meg»)

==Dialekter==
Islandsk har svært små dialektvariasjoner, antagelig grunnet at skriftkulturen har stått så sterkt.<ref name="norden.org">{{Kilde www|url=http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap5/5e.asp |tittel=Nordens språk med røtter och føtter |kapittel=5e. Island – landet uden dialekter? |redaktør=Iben Stampe Sletten |utgiver=Nordiska ministerrådet |utgivelsessted==Køpenhavn |språk=dansk |isbn=92-893-1043-X |dato=2004 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111011101427/http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap5/5e.asp |arkivdato=2011-10-11 }}</ref> Enkelte lokale uttalevarianter finnes likevel.

== Se også ==
* [[Høgislandsk]]
* [[Språk på Island]]
*[[Islandske dialekter]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Jónsson">
{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Nordens språk |kapittel=Isländska språket|forfatter=Baldur Jónsson|redaktør=Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle| isbn = 8270992747 | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071308109 | side = 161–176}}
</ref>
<ref name="Vikør">
Vikør, Lars S. ''Språkplanlegging : prinsipp og praksis''. Novus. Oslo, 1994.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|is}} [https://arnastofnun.is Arni Magnusson-instituttet].
* {{Språkikon|is}} [https://timarit.is Timarit.is] Det islandske nasjonalbibliotekets database med digitaliserte tidsskrifter fra 1814 til i dag.
* {{Språkikon|is}} [https://handrit.is Handrit.is] Nasjonalbiblioteket og Árni Magnusson-instituttets nettsider med digitaliserte middelalder-håndskrifter.

{{Portal|Island}}
{{Germanske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islandsk|   .]]
[[Kategori:Germanske språk]]