Redigerer Islamske høytider

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Opprydding|Teksten trenger løpende kilder i tekst og omformuleringer i mer leksikalsk format}}
'''Islamske høytider''' er en samling av merkedager etter Islams tro. Tradisjonene avhenger av trosretning og kultur, samt hvor aktivt troende personen er. Noen av dagene har mer karakter av festdager knyttet til troen enn egentlige [[helligdager]].

Innen [[sunni-islam]] og [[Sjiaislam]] er det ulik praksis for hvilke [[hadith]]-samlinger som prioriteres.

; [[Fredag]]: er en viktig dag for [[muslim]]er, og muslimer mener generelt at religiøse handlinger som foretas på fredager gir større gevinst enn religiøse handlinger foretatt resten av [[uke]]n. Men fredag oppfattes ikke som [[Sabbat (jødisk)|sabbat]]; muslimer tror ikke at [[Gud]] hvilte etter skapelsen. Valget av fredagen skyldes troen på at [[Adam]] ble skapt denne dagen. Troende muslimer går til [[bønn]] i den lokale [[moské]]en, ber, og lytter til [[Imam]]ens [[preke]]n. 

; [[Ramadan]]: er navnet på den [[måned]]en hvor muslimer [[faste]]r mens det er dagslys. Ramadan er den niende måneden i den [[islamsk kalender|islamske kalender]], og tidspunktet for ramadanen endres  fra år til år i forhold til den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalender]].

; Fastebrytningsfesten:(''Eid al-Fitr'' (arabisk) eller ''[[Id al-fitr]] (urdu)'') som feires når ramadan er over. Festen avholdes derfor første [[dag]] i [[måned]]en shawwal (som er den tiende måned i den [[islamsk kalender|islamske kalenderen]]). Dagen kalles også '''Den lille Fest''' (''al-Eid saghir'').

; Den store fest: (''[[Id al-adha]]'') eller "offerfesten" (''Kurban Bayram'') avholdes to måneder og 10 dager etter ''den lille fest''. Man slakter dyr for å hylle [[Abraham]]s offer av et [[får]] i stedet for sin [[sønn]] (i [[Koranen]] omtales et får, i [[Bibelen]] et [[Sauer og geiter|lam]]). De som er i stand til å reise på [[pilegrim]]sferd gjør det rett forut for den store fest.

; Ashurah: er den 10. dag i måneden [[muharram]] (se [[islamsk kalender]]). Dette er dagen hvor [[Gud]] reddet [[Moses]] og [[jøde]]ne fra [[Farao]] i [[Egypt]] ved å krysse [[Rødehavet]]. Ifølge islamsk tradisjon fastet Muhammed sammen med de jødiske befolkningene som bodde i området. Ifølge fortellinger om Muhammed planla han å faste på den 9. og 10. muharram. Dette er også dagen hvor Muhammeds barnebarn, [[Husayn ibn Ali]], ifølge overleveringene ble [[drap|drept]] i [[slaget i Karbala]]. Sjia-muslimer sørger derfor på denne dagen. Sunni-muslimer oppfatter ikke Husayn ibn Ali som en viktig religiøs person, og sunni-muslimer markerer derfor dagen på grunn av Muhammeds faste. Fundamentalistiske troende er motstandere av å gi denne dagen en spesiell markering.

; Muslimsk nyttår: feires ikke vanligvis som en offisiell islamsk helligdag, men mange muslimer har skapt eller gjenopptatt en eller annen form for rituell feiring av nyttåret. Fundamentalister er også motstandere av å markere denne dagen særskilt.

; Profetens fødselsdag: (''Al-Mawlidu n-Nabawi sh-Sharif'') – noen mener at feiringen av Profetens fødselsdag er en tilføyelse i religionen, ettersom [[Muhammed]] ikke selv feiret dagen (han fastet dog på sin fødselsdag). Der er forbud mot å feire denne dagen i Den islamske Bevegelse. Visse arabiske land, for eksempel [[Saudi-Arabia]], forbyr feiring av denne dag.

; Laylat al-Qadr: eller ''skjebnenatten'' faller på en av de siste ti ulike nettene i Ramadan (den 19., 21., 23., 25., 27. eller 29. ramadan). Den betraktes som den helligste [[natt]]en i hele ramadan-måneden, ettersom dette sies å ha vært natten da [[Koranen]] ble åpenbart til Mohammed. Natten betraktes som ''bedre enn tusen måneder'' (Koranen, Sura 97:1-3). Det sies at den som frivillig ber denne natten får tilgitt alle sine [[synd]]er. Der er ikke sikkerhet om hvilken av de seks nettene, som er den riktige. Derfor oppfordres ofte muslimer til å be på alle seks nettene for sikkerhets skyld.

; Laylat ul-Isra' wa l-Miraaj: (''Profetens himmelferd'') er den 27. rajab (se [[islamsk kalender]]). Dette er dagen da Muhammed ble tatt med til "den ytterste moské" (generelt oppfattet som [[Jerusalem]]) på ryggen av en [[borak]] (et [[dyr]] som minner om en hest med vinger – noen mener det er snakk om det samme dyret som i [[Det gamle testamente]] omtales som en [[kerub]]) og steg opp til det høyeste sted i [[Himmelen]]. Det sies at han forhandlet med [[Gud]] om antallet bønner, som først skal ha endt med 50 om dagen. Men på vei mot jorden møtte han [[Moses]], som bad ham om å be Gud om et lavere antall bønner, fordi det ville være upraktisk for Muhammeds folk å be så mange ganger daglig. Muhammed vendte tilbake til Gud, og fikk etter lang tids forhandling lov til å kun be fem ganger daglig. Gud sa ifølge fortellingen at dersom de fem bønnene utføres ordentlig, ville de telle for 50.

; Laylat ul-Bara'ah: (''de dødes natt'' eller ''frelsenatten'') finner sted natten mellom den 14. og 15. Shaban (se [[islamsk kalender]]). Noen [[faste]]r om dagen for at forberede seg på ramadanmåneden, andre bruker dagen til å besøke gravstedene til deres nærmeste. Natten er dessuten nevnt i en [[hadith]], hvor det fremgår at dette er regnskapets natt. Denne natten noteres det hvilke fødsler og dødsfall som skal skje i det kommende år. Om denne hadith er ekte eller ei er dog omstridt. De muslimer som tror på hadith'en, holder seg våkne hele natten og ber og resiterer koranvers.

;Jumu'ah-tul-Wida: ([[arabisk]]: جمعة الودع ) faller på den siste fredag i måneden [[Ramadan]] før '''Id ul-Fitr/Eid al-Fitr''' (''se ovenfor'').

{{Islam}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:Religiøse høytider]]