Redigerer Islamsk kalender

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
Den '''islamske kalenderen''' er basert på [[månen]]s kretsløp og har 354 døgn fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves om lag 11 dager i forhold til jordens kretsløp (365,24221065 døgn (epoke [[J2000.0|J2000'''.'''0]])).

Grunnen til at [[muslim]]ene fortsatt bruker en månebasert [[kalender]] er at tilpasning fra måne- til solår ifølge [[Koranen]] (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukes [[den gregorianske kalenderen]] parallelt med den muslimske for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i, er kalenderen viktig fordi den styrer det religiøse året.

Dag én i den muslimske tidsregningen er [[16. juli]] [[622]] da profeten [[Muhammed]] flyktet fra [[Mekka]] til [[Medina]]. Det arabiske ordet for flukt er ''hijra''. Den muslimske kalenderen kalles derfor også ''hijrakalenderen''. Nyttårsdagen faller på den første dagen i måneden ''Muharram'', fredag er helligdag og helga faller på torsdag og fredag.

I Vesten betegnes datoer i den islamske kalender vanligvis med forkortelsen '''AH''' (latinsk: ''Anno Hegirae'', «i året for hijra»)

== Måneder ==
# ''Muharram ul Haram'' (oftest forkortet til Muharram) – ordet er avledet av ‘haram’ som betyr forbudt, antagelig fordi krigføring/kamper var forbudt i denne måneden. En av den islamske kalenderens fire hellige måneder.
# ''Safar'' – betyr den ''tomme måneden''.
# ''Rabîa I''
# ''Rabîa II'' eller ''Rabi'-ul-Akhir'' – betyr ''siste vårmåned''.
# ''Jumâda I'' – betyr ''de tørre månedene'', gjelder I og II
# ''Jumâda II''
# ''Rajab'' – betyr ''den ærede måned'', troende muslimer faster på den første fredagen i denne måneden.
# ''Shaabân'' – betyr ''adskillelsens måned''.
# ''[[Ramadan]]'' – muslimenes fastemåned og den helligste i den islamske kalenderen. Ordet ramadan fra ordet ramd som betyr ''å brenne'', det vil si at fasten vil brenne vekk alle synder.
# ''Shawwâl'' – betyr ''hale''. Starter med [[Id al-fitr]], helligdagen som markerer slutten på ramadan (fastemåneden), men det skal også fastes seks dager i denne måneden.
# ''Dhû l-Qa'da'' eller ''Thw al-Qa'da'' – betyr ''fredsslutningenes mester'', antagelig fordi de hedenske araberne ikke kriget i denne måneden.
# ''Dhû l-Hijja'' – betyr ''pilegrimenes herre''. Dette er en hellig måned hvor muslimske [[pilegrim]]mer samles i [[Mekka]] for å besøke [[Kaba]]en. Selve seremonien starter den åttende dagen i måneden og varer til den tiende hvor ofringsseremonien [[Id al-adha]] holdes.

== Ukedager ==
Den islamske uken er i likhet med middelalderens kristne uke utledet fra jødedommen som brukte nummererte ukedager og startet uken på vår lørdag. Islamske og jødiske dager begynner ved solnedgang. Fredag er samlingsdagen da muslimene samles til bønn ved middagstider og lørdag er sabbat.

# yaum as-sabt يوم السَّبْت (sabbatsdagen – lørdag) (urdu, ہفتہ) ([[farsi]], شنبہ)
# yaum al-ahad يوم الأحد (første dag – søndag) ([[urdu]], اتوار)
# yaum al-ithnayn يوم الإثنين (andre dag – mandag) (urdu, پير) (farsi, دو شنبہ)
# yaum ath-thalatha' يوم الثُّلَاثاء (tredje dag – tirsdag) (urdu, منگل) (farsi, سہ شنبہ)
# yaum al-arba`a' يوم الأَرْبعاء (fjerde dag – onsdag) (urdu, بدھ)
# yaum al-khamis يوم الخَمِيس (femte dag – torsdag) (urdu, جمعرات)
# yaum al-jum`a يوم الجُمْعَة (samlingsdag – fredag) (urdu, جمعہ) (farsi, جمعہ)

{{islam}}

{{Kalendre}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]
[[Kategori:Islam]]