Redigerer Islamsk arkitektur

Den '''islamske arkitekturen''' har tradisjonelt vært orientert mot det [[abstrakt kunst|abstrakte]] og [[geometri]]ske, på samme måte som [[islamsk kunst]] i alminnelighet.

Islamsk kultur har en kontinuerlig historie på omkring {{formatnum:1300}} år, og geografisk utbredelse fra [[Spania]] til [[Indonesia]], fra [[Sentral-Afrika]] til sør i [[Russland]]. Den omfatter på den måten mange ulike tradisjoner, enten man ser det fra sosiale, kulturelle, politiske eller endog religiøse synsvinkler. Alle disse innfallsvinklene har gjennom skiftende epoker satt sitt preg på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har flere fellestrekk med kunsten innen det islamske kulturområdet: først det [[nonfigurativ]]e, dernest også trekk som [[symmetri]], heldekkende geometriske mønstre på ytterveggene, [[arabesk]]er, [[kalligrafi]]ske ornament og klare farger.

Arkitektoniske trekk som forekommer i hele den arabiske verden er [[hypostyl]]ene, gårdsplassen med [[fontene]]r og omkransende [[hvelv]]ede [[nisje (arkitektur)|nisjer]], ''[[iwan]]'' (en portaltype), [[kuppel]]en som omkranses av [[minaret]]er, og ikke minst ''[[mihrab]]'', den rikt dekorerte nisjen i [[moské]]en, som viser bønneretningen mot [[Mekka]].

== Historie ==
=== Forhistorie ===
Den [[Islams historie#Tidlig ekspansjon|arabiske ekspansjonen]] innebar at hele [[Sasanide-dynastiet]] og en stor del av [[Østromerriket]] ble erobret av [[arabere|araberne]]. Til å begynne med tok den arabiske arkitekturen form som en blanding av stilelement fra begge disse mektige rikene, ispedd elementer fra en eldre arabisk tradisjon. Fra [[bysantinsk arkitektur]] hentet man [[kuppel]]en på [[pendentiv]]et, og [[mosaikk]]ene. Via Bysants fikk man også impulser fra stenarkitekturen i [[antikkens Hellas]], med dens [[søyle]]r og dens [[urbanitet|urbane]] kultur. Fra [[Perserriket]] hentet man tradisjonen med å kle konstruksjoner i tegl og stenflis med [[mørtel]], videre kupler, [[iwan]]er og tempelutformingen fra [[Zoroastrisme|zoroastiske]] ildtempler.

Etter hvert ble også elementer fra oldtidsriket [[Saba]] blandet inn i den arabiske estetikken.

=== Umayyadedynastiet (644–750) ===
{|align="left"
|[[Fil:CrossPatheeDome.jpg|miniatyr|venstre|Klippemoskéen, plan.]]
|-
|[[Fil:DomeOfTheRock.jpg|miniatyr|venstre|Klippemoskéen.]]
|}

[[Umayyadedynastiet]] flyttet [[kalifat]]ets hovedstad til [[Damaskus]]. Det førte til den første kulturelle oppgangstiden, og til en tilnærming til de store, tradisjonelle kulturområdene. På den måten ble den [[klassisk arkitektur|klassiske arkitekturen]] utgangspunkt for den islamske kulturen, omtrent på samme måte som den også ble det i Europa i [[middelalderen]].

Den klassiske arven er svært påtagelig i de to umayyadiske byggverkene som fremdeles finnes i noenlunde opprinnelig tilstand: [[Klippemoskéen]] i [[Jerusalem]] (691–692) og [[Umayyademoskéen]] i Damaskus (705–715). Klippemoskéen består av en kuppel på en [[oktogon]]al base, omgitt av en [[omgang]], en grunntegning som også finnes i mange [[oldkirken|oldkirkelige]] kapeller. På samme måte som i vesten blir disse helligdommene reist på steder hvor det tidligere sto hellig-bygg. I Damaskus lot man moskeen ta opp i seg murer og tårn fra det [[Romerriket|romerske]] [[Jupiter (mytologi)|Jupitertempelet]], som også var brukt i en bysantisk kirke, og moskéen som [[al-Walid I|Walid]] lot bygge, inneholder flere bevarte klassiske elementer og unike dekorative [[mosaikk]]er med plante- og landskapsmotiv.

{|align="right"
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|miniatyr|Umayyademoskéen, Damaskus.]]
|-
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|miniatyr|Umayyademoskéen, mosaikk fra vestsiden.]]
|}

Tradisjonene fra [[Sasanide-dynastiet]] og Bysants ble supplert med unikt islamske trekk. Man forlot den figurative billedkunsten til fordel for geometrisk dekor og kalligrafisk ornamentikk. Da man introduserte tanken om en autorisert bønneretning, ''[[qibla]]'', introduserte man samtidig ''[[mihrab]]'', den nisjen som anviste retningen, og [[minaret]]en som kalte de troende til bønn.

Med den romerske [[castra]] som modell ble det bygget mange ''residenser'' rundt Damaskus. Disse slottene må ha fungert som en kombinasjon av befestede handelsstasjoner og idylliske slott som kunne tilby et tilflukt fra livet i byene. De ble utsmykket med [[freske]]r og mosaikker i den samme klassiske stil som fremdeles var rikelig til stede i [[Konstantinopel]], og med relieffer og skulpturer i stein och [[stukkatur]] i en teknikk som ble importert fra sasanidisk Persia. Mens den religiøse arkitekturen preges av billedforbudet, fantes det ikke noe tilsvarende billedforbud i profane bygg, og palassene er derfor fulle av billedsuiter.

Kalif [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] lot oppføre [[Khirbat al-Mafjar]] i [[Jordan]]dalen som sitt private palass 724–743. Hans etterfølger [[al-Walid I|Walid]] lot vegger, gulv og tak dekke med stukkatur, [[mosaikk]]er, [[freske]]r og steinrelieffer. Palasset kom ut av bruk kort tid etter Walids død. I dag utgjør det et utstillingsvindu for hvilke kulturer som øvet innflytelse på den tidlige islamske arkitekturen og kunsten. Den [[Bysantinsk arkitektur|bysantinske arkitekturen]] var et viktig forbilde for de hvelvede rommene og [[apside]]ne i fasaden, med impulser fra det [[koptisk]]e [[Egypt]]. Mosaikkene tilhørte en [[Syria|syrisk]] tradisjon, mens stukkaturen antyder den voksende innflytelsen fra det [[sasanide-dynastiet|sasanidiske]] [[Iran]]. Walid fylte rommene med realistiske skulpturer i naturlig skala, malt i naturalistiske farger. Disse skulpturene var av sentralasiatisk opprinnelse og fantes i den islamske kunsten, både i palassene og i det offentlige rom, like fram til begynnelsen av 1200-tallet.

Levningene etter den bysantiske og sassanidiske innflytende kan fremdeles i dag sees i det gjenstående av disse palassene. I ruinene etter begge palassene i [[Qasr al-Hayr]] mellom Damaskus og [[Palmyra]] ligger fremdeles bysantinske søyler, og i [[al-Mshatta]] utenfor [[Amman]] finnes fire sassanidiske [[iwan]]er, mens palassets rike fasadedekorasjoner i dag finnes i [[Berlin]].

=== Abbasidene (749–1258) ===
[[Abbasidene]] gjorde i 750 opprør mot umayyadene og flyttet hovedstaden til [[Bagdad]] 750. Kalif [[Abu Jafar al-Mansur|Al-Mansur]] (754–775) anla byen med en rund byplan, med en radius på 2 kilometer. Byen vokste raskt ut over denne rammen, og ble en av de største byene verden til da hadde sett. 500 år senere ble imidlertid alle spor etter denne byen jevnet med jorden av [[Det mongolske rike|mongolene]]. Indre splid førte til at [[al-Ma'mun]] (813–833) opprettet en livgarde av tyrkiske [[mamelukk]]er. Dette styrket hans stilling på kort sikt, men var også begynnelsen på sluttet for Abbaside-dynastiet. Hans etterfølger [[al-Mu'tasim]] (833–842) flyttet rikets hovedstad til [[Samarra]] nord for Bagdad. De abbasidiske kalifene residerte der 836–892. 
<!--Al-Mu'tasim oppførte palasset [[Jawsaq al-Khaqani]]. Detta stora muromgärdade komplex var organiserat kring en central axel som sträckte sig fasaden mot floden i väster med sina tre valv, ''[[iwan]]er'', passerade flera gårdar och trädgårdar omgärdade av bostadskomplex och badanläggningar för att utmynna i en stor allé. Palatset var byggt i tegel och rymde påkostade stuck- och snideriarbeten – en helt ny typ av palats utan tidigare förebilder i den islamiska världen.-->

Den store byggherren [[al-Mutawakkil]] (847–861) gjorde på kort tid Samarra til en av verdens største byer, og oppførte om lag tyve palasser og verdens til da største moské; [[Al-Mutawakkil-moskéen]] [https://web.archive.org/web/20060211213628/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7595]. Moskeen hadde en 55 meter høy spiralformet minaret, og var tydelig påvirket av [[Mesopotamia|mesopotamiske]] forbilder. Moskéens store [[hypostyl]] ble et stilideal for moskéer over hele verden. Også bruken av [[kuppel|kupler]] med [[tromp]]er stammer fra denne perioden. Al-Mutawakkil lot også bygge [[al-Ja'fariyya-moskéen]] (859–861) [https://web.archive.org/web/20051208131746/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7737]; denne representerte et nytt grep: en moské med T-plan.

Al-Mutawakkils palass [[Balkuwara]] (849–859) [https://web.archive.org/web/20060210135211/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7596] omfattet tre store gårdsrom, ni søylehaller og flere moskéer. Det ble omhegnet av en kvadratisk mur med mer enn en kilometers lengde. Palasset domineres av en sentralakse mellom hovedentréen med sine [[kjempesøyle]]r og den høyt plasserte tronsalen. Langs aksen lå en sentralhall omgitt av fire audienshaller, et arrangement med persiske forbilder. Palasset ble bygget i tegl med portaler av tre, hvelvede tak og med mange rikt dekorerte nisjer: fresker, stukkatur og vinduer med farget glass.

I Samarra lot Al-Mutawakkils etterfølger [[Al-Muntasir]] (861–862) oppføre det første monumentale islamske [[mausoleum|mausoleet]]: [[Qubbat al-Sulaibiyya]] (862) [https://web.archive.org/web/20080328203819/http://ocw.mit.edu/OcwWeb/Architecture/4-614Religious-Architecture-and-Islamic-CulturesFall2002/LectureNotes/detail/abbasids.htm].

Både umayyadene og abbasidene lot bygge flere palasser i [[ar-Raqqa]] i Syria [https://web.archive.org/web/20060210135115/http://archnet.org/library/sites/one-site.tcl?site_id=7511]. Stilforskjellene mellom de to dynastienes palasser synes tydelig i ar-Raqqa. [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hishams]] (724–743) palass er sentrert rundt et stort gårdsrom, og omhegnes av en tykk mur med fire runde tårn i hjørnene. [[Harun al-Rashid]] (786–809) lot oppføre et 10&nbsp;km² stort palass i tegl nord for byen med en sentral gårdsplass omgitt på alle fire sider av [[iwan]]er. Ryktene om prakten ved hoffet i ar-Raqqah rakk langt utenfor den islamske verden.

I dag finnes det nesten bare fragmenter og ruiner tilbake av [[den abbasidiske arkitektur]]en.

=== Nord-Afrika ===
Hærføreren [[Uqba ibn Nafi]] innledet de islamske erobringene i [[Nord-Afrika]] i 670 og grunnla byen [[Sousse]] i dagens [[Tunisia]]. Dette skulle bli islams fjerde helligste by, og var i lange perioder Nord-Afrikas administrative, økonomiske og kulturelle senter. Byen ble et viktig reisemål for mange pilegrimer, og ble utstyrt med flere moskeer, hvorav den største og viktigste var [[Sid Okba-moskéen]], et byggverk som introduserte T-planen i [[Maghreb]]. Den om lag 30 meter høye minareten ble reist 724–728 og er den eldste som fremdeles står. Det store gårdsrommet omgis av en [[peristyl]] med spissede buer som holdes oppe av slanke, parvise kolonner. Kolonnene består på samme måte som minaretens base av deler av betydelig eldre romerske og bysantinske byggverk.

* [[Medinaen i Sousse]] 
* [[ibn-Tulun-moskéen]] i [[Kairo]]
* [[Kairouan]], [[Tunisia]]

=== Andalusisk ===
[[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 17-24-14.jpg|miniatyr|Løvegården i Alhambra.]]
[[Fil:Spain Andalusia Cordoba BW 2015-10-27 14-33-43.jpg|miniatyr|Fra La Mezquita i Cordoba.]]

Byggingen av [[La Mezquita|den stora moskéen]] i [[Córdoba, Spania|Córdoba]] i [[785]] ble innledningen på en islamsk arkitekturtradisjon i Spania og Nord-Afrika. Moskéen er framfor alt kjent for sine dobbelthvelv. Den [[maurere|mauriske]] arkitekturen nådde et høydepunkt med oppførelsen av [[Alhambra|al-Hambra]], det storslåtte, befestede slottet i [[Granada]], kjent for sine rommelige, åpne gårdsrom med ornamenter i rødt, blått og gull. Veggenes keramikkfliser er dekorert med stilisert løvverk, arabisk kalligrafi og arabesker.

=== Persisk ===
[[Det persiske riket]] var et av de første territoriene som islam kom i kontakt med. Perserriket hadde på 600-tallet sitt sentrum på østbredden av [[Eufrat]] og [[Tigris]]. Det er trolig mer korrekt å si at den islamske arkitekturen ''arvet'' stiltrekk fra [[Sasanide-dynastiet|Sasanidene]], enn at de lånte dem. Da [[al-Mansur]] grunnla [[Bagdad]], ble det gjort med inspirasjon fra persiske forbilder som [[Firouzabad]], og utført av arkitekter som arbeidet i en persisk tradisjon: [[Naubakht]], en [[Zoroastrisme|zoroastrisk]] perser, og [[Mashallah]], en jøde fra [[Khorasan]] i det nåværende Iran.

Minareten i moskeen i [[Samarra]] er nærmest en kopi av spiraltårnet i den tidligere sasanidiske hovedstaden Firouzabad, og den kom til å danne et ideal og forbilde for islamske minareter over hele verden. I moskéen finnes også en bred hypostyl med rader av kolonner som bærer spiraltårnet.

=== Timuridisk ===
Den [[Timurid-dynastiet|timuridiske]] arkitekturen er den fremste islamske kunsten i [[Sentral-Asia]] med de monumentale byggverkene som [[Timur Lenk]] og hans etterfølgende lot oppføre i [[Samarkand]] og i [[Herat]]. Den timuridiske arkitekturen begynte med ''Ahmed Yasawis mausoleum'' i dagens [[Kasakhstan]], og kulminerte med Timurs mausoleum [[Gur-e Amir]] i Samarkand.

Karakteristiske for denne delen av islamsk arkitektur er akse-bruken i verk som [[Shah-e Zendah]] i Samarkand og moskéen [[Goharshadmoskéen|Gowhar Shad]] i [[Mashhad]]. De doble kuplene med deres varierende former er utvendig dekorert med keramikkplater i klare farger. Den timuridiske arkitekturen hadde stor innflytelse i India og førte til den mogulske arkitekturens fremvekst.

=== Mogulsk ===
[[Fil:Badshahi_Mosque_Entrance_gate_July_1_2005.jpg|miniatyr|[[Badshahimoskéen]] i [[Lahore]], Pakistan.]]

Den mogulske arkitekturen i [[India]] på 1500-tallet var en blandning av [[hinduistisk]]e og islamske stilelement. Keiser [[Akbar den store]] oppførte sin mislykkede hovedstad [[Fatehpur Sikri]] ca. 40&nbsp;km nord for dagens [[Agra (by i India)|Agra]] på slutten av 1500-tallet.

Det mest berømte byggverket fra perioden er utvilsomt det vakre mausoleet [[Taj Mahal]] (''tårer for evigheten'') som sto ferdig i 1648, bygd av [[Shah Jahan]] til minne om hans hustru som døde etter å ha født hans fjortende barn. Med alle sine [[edelsten]]er, halvedelstener og all den hvite [[marmor]]en holdt byggeprosjektet på å føre hele riket ut i fallitt og nød. Byggverket følger den strenge symmetrien som mogulene arvet fra timuridene, med ett eneste unntak: Shah Jahans egen grav ble plassert asymmetrisk under kryptens gulv. Symmetrien var tenkt ført videre til en nærliggende moské i rød sandsten og derifra helt fram til [[Mekka]].

=== Osmansk ===
Den [[Det osmanske riket|osmanske]] arkitekturen er først og fremst eksponert gjennom de såkalte [[sultanmoské]]ene i [[Istanbul]], og i særlig grad arkitekten [[Sinan]]s arbeider på midten av 1500-tallet. De osmanske moskéene og palassene utgjør, paradoksalt nok, høydepunkt i den forutgående bysantinske arkitekturens grunnformer, ettersom [[Mehmet II]] var påpasselig med å inkorporere den bysantinske kulturens tusenårige formspråk, en stilart som begynte med [[Hagia Sofia]] tidlig på 600-tallet.

== Viktige bygg innen islamsk arkitektur ==
* [[Kaba]] i [[Mekka]], [[Saudi-Arabia]]
* [[Masjid al-Nabawi|Profetens moské]] i [[Medina]], Saudi-Arabia
* [[Saïd Naum-moskén]] i [[Jakarta]], [[Indonesia]]
* [[Den blå moskéen]], [[Topkapipalasset]], [[Süleymaniyemoskéen]] og [[Dolmabahçepalasset]] i [[Istanbul]], [[Tyrkia]] 
* [[La Mezquita]] i [[Córdoba, Spania|Córdoba]], [[Spania]]
* [[Bijela dzamija]] (''Den hvite moskéen'') i [[Visoko]], [[Bosnia-Hercegovina]]
* [[Taj Mahal]] i [[Agra (by i India)|Agra]], [[India]]
* [[Masjid-i-Jami]] (''Fredagsmoskéen'') i [[Isfahan]], Iran
* [[Alhambra]] i [[Granada]], Spania

== Litteratur ==
* ''Islams fremmarsj, 600–800 e. Kr.'', Gyldendal, 1989 (Historiens folk og riker). ISBN 82-05-17709-0
* Nooraddin, Hoshiar. ''Tradisjonell islamsk arkitektur og byform''. Institutt for by- og regionplanlegging, Fakultet for arkitektur, plan og kunst, NTNU , [1996] ISBN 82-7259-095-6
* Stierlin, Henri. ''Islamsk arkitektur''. Alhambra Förlag , 1995. ISBN 91-87680-83-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060318172135/http://www.archpedia.com/Styles-Islamic-1.html ArchPedia – Islamic Architecture]
* [http://www.bartleby.com/65/is/Islamica.html Bartleby – Islamic Architecture] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/65/is/Islamica.html |date=20060216131137 }}
* [[commons:Category:Mosques by country|Wikimedia Commons – Mosques by country]]

{{Islam}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islamsk arkitektur| ]]