Redigerer Ishtar

:''Se også [[Istar (Tolkien)]].''
:''For den amerikanske 1987-filmen, se [[Ishtar (film)]]''
[[Fil:Ishtar Eshnunna Louvre AO12456.jpg|thumb|right|Ishtar holder sitt våpen, [[Louvre]].]]
'''Ishtar''' eller '''Istar''' (''Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini'') var den [[Assyria|assyriske]] og [[Babylonia|babylonske]] gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.<ref>Wilkinson, Philip (1998), s. 24</ref> Hun tilsvarte [[sumer]]iske [[Inanna]] og beslektet med den [[Semittisk|nordvestsemittiske]] gudinnen [[Astarte]]. Ishtar var også [[Det akkadiske rike|akkadernes]] viktigste gudinne.

Istar, eller også Ashtart, er det vanligste navnet på den store [[modergudinne]]n hos [[de semittiske folkeslagene]], som av og til også kaltes Asherah. [[Antikkens Hellas|Grekerne]] assimilerte henne – under navnet [[Astarte]] – til [[Afrodite]]. I det vestsemittiske [[panteon]] er hun himmelguden [[El (guddom)|El]]s make, der Ashtart er kultens hovedguddom. Det er for hennes skyld at den sakrale [[tempelprostitusjon]]en ble drevet på høydene der man, i tråd med den [[magi]]ske tankegang, ved analogi, ønsket å bidra til å øke jordens grøde og buskapens fruktbarhet.

== Egenskaper ==
Ishtar var datter av [[Nanna-Suen|Sin]] eller [[An (gud)|Anu]].<ref name="Guirand-p58">Guirand (1968), s. 58</ref> Hun var særlig dyrket i de assyriske byene [[Ninive]], [[Ashur]] og kanskje også Arbela (dagens [[Erbil]].<ref name="Guirand-p58"/> Foruten [[løve]]ne ved hennes port, var hennes symbol den åttekantede stjerne.<ref>Black, Jeremy & Green, Anthony (1992): ''Gods, Demons, and Symbols of Ancient Mesopotamia: An Illustrated Dictionary''. ISBN 0-292-70794-0. ss. 156, 169–170.</ref> I den babylonske gudeverden var hun den guddommelige personliggjøringen av planeten [[Venus]].<ref name="Guirand-p58"/>

Ishtar var guddom for kjærlighet og krig, framfor alt assosiert med seksualitet. Hennes kult innebar [[Tempelprostitusjon|hellig prostitusjon]];<ref>Day, John (2004): [http://books.google.com/books?id=1LsFeLWi06gC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false «Does the Old Testiment Refer to Sacred Prostitution and Did It Actual Exist in Ancient Israel?»] i: McCarthy, Carmel; Healey, John F.: ''Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart''. Cromwell Press. s. 2–21. ISBN 0-8264-6690-7. s. 15-17.</ref><ref>Singh, Nagendra Kr (1997): ''Divine Prostitution''. New Delhi: APH Publishing. ISBN 81-7024-821-3. s. 4–6.</ref> hennes hellig by [[Uruk]] ble kalt for «byen med de hellige kurtisaner»; selv ble hun kalt for «gudenes kurtisane».<ref name="Guirand-p58"/> Ishtar hadde mange elskere; imidlertid har forskeren Felix Guirand merket seg:

:«Forbannet være ham som Ishtar har æret! Den lunefulle gudinnen behandlet hennes forbigående elskere ondt og de ulykkelige betalte vanligvis dyrt for de gunst som ble lagt på dem. Dyr, gjort til slave av kjærlighet, mistet deres medfødte kraft: de falt i de feller som var lagt av menn eller ble temmet av dem. «Du som har elsket løven, mektig i styrke,» sier helten [[Gilgamesj (konge)|Gilgamesj]] til Ishtar, «og du har gravd for ham syv og syv fallgruver! Du har elsket hingsten, stolt i krig, og bestemt [[grime]] for ham, spore og pisk.» Selv for gudene var Ishtars kjærlighet skjebnesvanger. I hennes ungdom hadde gudinnen elsket [[Dumuzi|Tammuz]], grødegud for innhøsting, og — om Gilgamesj er til tro på — førte denne kjærligheten til Tammuzs død.» <ref name="Guirand-p58"/>

== Nedstigningen til underverden ==
[[Fil:Pergamon Museum Berlin 2007112.jpg|thumb|Løven var hennes symbol, detalj fra [[Istarporten]]]]
[[Fil:Kudurru Melishipak Louvre Sb23 Ishtar-star.jpg|thumb|Ishtarstjerne, Louvre]]
En av de mest kjente mytene knyttet til Ishtar beskriver hennes nedgang til underverden. I denne myten kommer Ishtar fram til underverdens porter og krever at portvokteren åpner dem:

:Om du ikke åpner porten for å slippe meg inn,
:Jeg vil bryte ned døren, jeg vil knekke låsen,
:Jeg vil knuse dørstolpen, jeg vil tvinge dørene.
:Jeg vil føre de døde opp for å spise de levende.
:Og de døde vil telle mer enn de levende.

Portvakten skynder seg å fortelle [[Ereshkigal]], underverdens dronning. Ereshkigal ba dørvokteren slippe Ishtar inn, men «i henhold til de gamle påbud».

Portvakten lar Ishtar inn i underverden, åpner en dør om gangen, og for hver dør må Ishtar ta av seg en del av sine klær, og da hun hadde passerte den syvende døren, er hun naken. Rasende kaster hun seg mot Ereshkigal, men underverdens dronning beordrer sin tjener Namtar om å fengsle Ishtar og løsne seksti sykdommer på henne.

Etter at Ishtar har forlatt jordens overflate og gått ned i underverden, opphører all kjønnslig omgang på jorden. Budbringerguden Papsukkal forteller om situasjonen til [[Enki]], gudenes konge. Enki skaper da et flerseksuelt vesen kalt Asu-shu-namir som han sender til Ereshkigal og ber vesenet påkalle «navnet til de store guder» mot henne og for å be om posen som inneholder livets vann. Ereshkigal blir rasende da hun hørte Asu-shu-namirs krav, men hun var nødt til å gi ham livets vann. Asu-shu-namir dynket dette vannet på Ishtar og således gjenopplivet henne. Da Ishtar igjen gikk gjennom de syv dørene fikk en del av sine klær tilbake og var helt kledd da hun passerte den siste døren.

Her er det et brudd i teksten til myten, og det som gjenstår er gåtefullt:

:Om hun (IShtar) ikke vil innrømme henne løslatelse,
:Til Tammuz, hennes ungdoms elskede,
:Hell ut rent vann, hell ut fineste olje;
:Med et festantrekk som dekker ham slik at han kan spille fløyte av [[lasurstein]],
:Som tilbederne kan bifalle hans lever [hans ånd].
:Belili [søster av Tammuz] hadde samlet rikdommen,
:Med kostbare steiner som fylte hennes barm.
:Da Belili hørte sørgesangen til hennes bror, slapp hun sin rikdom,
:Hun spredte de kostbare steiner foran seg,
:«Å, min eneste bror, la meg ikke forgå!
:På den dagen da Tammuz spilte for meg på lasurfløyten, spilte den for meg med porfyrringen.
:Sammen med ham, spill dere for meg, dere gråtende og klagende kvinner!
:At den døde må stige opp og puste inn røykelse.»

En tolkning av denne myten <ref>Mackenzie, Donald A. (1915), s. 95–98</ref> er at Ishtars nedgang skjedde etter at hennes elsker Tammuz var død og at hennes nedstigning var for å redde Tammuz fra de dødes verden. Imidlertid, etter å ha oppdaget en korresponderende myte om Inanna,<ref>Wolkstein & Kramer (1983), s. 52–89</ref> den sumerske motparten til Ishtar, har en del aspekter ved myten blitt belyst, inkludert de gåtefulle avslutningslinjene. I henhold til Inanna-myten, kunne Inanna kunne komme tilbake fra underverden om hun sender noen ned dit i sitt sted. Demoner går sammen med henne for å sikre at hun kan sende noen tilbake. Imidlertid hver gang Inanna kommer over noen, oppdager hun at det er en venn og lar ham gå fri. Da hun til sist når fram til sitt hjem, oppdager hun at hennes mann [[Dumuzi]] (babylonske Tammuz) sitter på sin trone, og sørger ikke over henne i det hele tatt. I raseri lar Inanna demonene ta med seg Dumuzi tilbake til underverden som hennes erstatning. Dumuzis søster Geshtinanna er rammet av sorg og tilbringer frivillig halve året i underverden for at Dumuzi kan komme tilbake til de levendes verden. Ishtar-myten har antagelig en sammenlignbar avslutning og hvor Belili er den babylonske tilsvarighet til Geshtinanna.<ref>Kirk (1973), s. 109</ref> Den greske myten om [[Demeter]] og hennes datter [[Persefone]], som måtte tilbringe halv året i underverden med Hades, hadde tilsvarende effekt på jordens fruktbarhet. I den tiden Persefone var i underverden dør veksten på jorden (høsten), og når hun kommer tilbake, blomstrer de igjen (våren).

== Sammenligning med andre guddommer ==
Som Ishtar var gresk [[Afrodite]] og semittiske [[Astarte]] kjærlighetsgudinner som var like «onde som de var lunefulle».<ref name="Mackenzie-103">Mackenzie (1915), s. 103</ref> [[Donald A. Mackenzie]], en som tidlig populariserte [[mytologi]], trakk en parallell mellom kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]] og hennes «[[døende gud]]» elsker [[Adonis]] på den ene siden,<ref>Mackenzie (1915), s. 83</ref> og kjærlighetsgudinnen Ishtar og hennes dødende gud elsker Tammuz på den andre siden.<ref name="Mackenzie-103"/>

En del forskere har hevdet at «myten om Adonis ble formidlet i tiden etter Homer av grekere indirekte fra Mesopotamia (Assyria og Babylonia) via vestlige semitter, den semittiske tittelen ''Adon'', som betyr «Herre», har blitt misforstått som et egennavn. Denne teorien kan imidlertid ikke bli akseptert uten forbehold.» <ref>Mackenzie (1915), s. 84</ref>

[[Joseph Campbell]], en senere forsker i [[komparativ mytologi]], likestiller Ishtar, Inanna, og Afrodite, og trekker en parallell mellom de egyptiske gudinnen [[Isis]] som pleide [[Horus]], og den babylonske gudinnen Ishtar som pleide guden Tammuz.<ref>Campbell (1976), s. 70</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Internasjonal
* Campbell, Joseph (1976): ''The Masks of God: Occidental Mythology''. New York: Penguin.
* Guirand, Felix (1968): "Assyro-Babylonian Mythology". New Larousse Encyclopedia of Mythology, overs. Aldington & Ames, London: Hamlyn, s. 49–72.
* Jastrow, Morris (1915): "Descent of the Goddess Ishtar into the Lower World" i: [http://books.google.com/books?id=EikbAAAAYAAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''The Civilization of Babylonia and Assyria''], i ''Sacred-Texts''. 2. juni 2002.
* Kirk, G. S. (1973): ''Myth: Its Meaning and Functions in Ancient and Other Cultures''. Berkeley: Cambridge UP.
* Mackenzie, Donald A. (1915): [http://www.holyebooks.org/babylonia/myths_of_babylonia_and_assyria/index.html ''Myths of Babylonia and Assyria''] {{Wayback|url=http://www.holyebooks.org/babylonia/myths_of_babylonia_and_assyria/index.html |date=20170806095852 }}. London: Gresham.
* Wilkinson, Philip (1998): ''Illustrated Dictionary of Mythology''. NY: DK.
* Wolkstein & Kramer (1983): ''Inanna: Queen of Heaven and Earth''. New York: Harper & Row.

;På norsk
* I [[Norge]] ble verket utgitt første gang [[Cappelen forlag]] i 1967, i [[Per Seyersted]]s oversettelse og med forord av [[Arvid S. Kapelrud]]. Denne utgaven er gjenutgitt flere ganger, sist i 2008, med tittelen ''Gilgamesj, han som så alt''. ISBN 978-82-02-28188-5
* En utgave i serien [[Verdens hellige skrifter]] i 2001, med ''Gilgamesh og Atrahasis'', inneholdt en ny oversettelse av [[Jens Braarvig]] og [[Tor Åge Bringsværd]]. Denne utgaven er oversatt etter sumeriske og [[akkadisk]]e skrifter. ISBN 82-525-4106-2 – en utvidet og revidert oversettelse av denne utgaven ble utgitt i 2004, og har kommet i flere opplag, også i serien [[Verdensbiblioteket]]. ISBN 978-82-525-7057-1
* ''Til Inanna : prinsesse [[Enheduanna]]s dikt til gudinnen Inanna fra 2200-tallet før Kristus''. Gjendiktet fra sumerisk av Jens Braarvig og Erling Kittelsen. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-18893-1
* Flere av de samme tekstene finnes i antologien ''[[Sumeriske skrifter]]'', 2006.
* ''Bibelen'', [https://web.archive.org/web/20120518225004/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx Nettbibelen]

==Se også==
*[[Istarporten]]
*[[Den store morsgudinnen]]
*[[Tempelprostitusjon]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mesopotamiske guddommer]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner]]
[[Kategori:Krigsgudinner]]