Redigerer Isgang

[[fil:Eagle Alaska ice1.jpg|mini|Isgang førte til flomskader i Alaska 2009.]]
[[fil:La Seine le 3 Janvier 1880 - Vue du quai Saint-Michel.jpg|mini|Vinterisgang i [[Seine]]n 3. januar 1880]]
'''Isgang''' er [[is]]masser i [[elv]]er og [[innsjø]]er som løsner og seiler ned langs elveløpet til strekninger med mindre fall eller med innsnevringer og fysiske hindringer der massene stanser eller stuves opp.<ref name="Wold">{{ Kilde bok | forfatter = Wold, Knut | utgivelsesår = 1992 | tittel = Vann, snø og is =: Water, snow and ice | isbn = 8290408218 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033 | side = }}</ref><ref name=":2" /> Isgang skjer ofte på grunn av økt vannføring og som i større mengder driver med vannstrømmen nedover elva. Isflakene blir vanligvis knust til mindre flak, men flak med diameter 1-3 m og tykkelse på en halv meter er ikke uvanlig.<ref>{{kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vannets-kretsloep/is-i-elver-og-vann/isforhold-i-vassdrag/isproblemer-generelt/#Isgang |tittel=Isproblemer generelt − Isgang |utgiver=[[NVE]] |besøksdato=20. oktober 2022}}</ref> Isgang kan forårsake oversvømmelser og erosjon.<ref name=":2" /> De største og mest ødeleggende isgangene skjer om vinteren. I innlandet utløses disse som regel av plutselig temperaturendring mens ved kysten er ofte regn årsaken. Isgang om våren som følge av jevnt stigende temperatur er som regel mindre dramatiske.<ref name="Wold" /> Vinterisgang kan utløses av relativt små temperaturendringer i elven.<ref name="Asvall" />

I norske elver skilles det mellom flomisgang og vinterisgang.<ref name="Asvall">{{Kilde bok | forfatter = Randi Pytte Asvall | utgivelsesår = 2010 | tittel = Hvordan is i vassdrag dannes: og hvordan vassdragsreguleringer påvirker isen i norske vassdrag | isbn = 9788241007361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071005067 | side = 29}} </ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=isgang|url=http://snl.no/isgang|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-07-09|besøksdato=2022-10-20|språk=nb|fornavn=Jo Halvard|etternavn=Halleraker}}</ref> Begge typer isgang kan gjøre stor skade på elvebreddene, broer og andre byggverk. Isflak kan sette seg fast ved broer og andre innsnevringer. Når isgang har begynt er det vanskelig å hindre skader. Generelt er det vanskelig eller risikabelt å løsne ispropper eller isdammer som dannes av isgang.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/torke/vintertorke-og-isproblemer-i-vassdrag/tiltak-mot-isproblemer-i-vassdrag/|tittel=Tiltak mot isproblemer i vassdrag - NVE|besøksdato=2022-10-20|språk=no|verk=www.nve.no|arkiv-dato=2022-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221020142009/https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/torke/vintertorke-og-isproblemer-i-vassdrag/tiltak-mot-isproblemer-i-vassdrag/|url-status=yes}}</ref> En gravemaskin med lang arm eller mobilkran med jernkule som knuser isen er også brukt for å få en kanal gjennom proppen og senke vannstanden på oppstrøms. Graving gjøres på nedsiden av proppen slik at ismassene føres bort av vannet. [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]] anbefaler ikke bruk av sprengstoff.<ref name=":0" /> Noen steder blir det brukt eksplosiver til å bryte opp isoppstuingen før det samler seg opp så mye vann og is at det vil føre til en kraftig flom. 

Andre norske betegnelser på samme fenomen er ''isforr'', ''issmal'', ''kaldflo'', og ''isrånn''.<ref>{{kilde www |url=https://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/isgang/ |tittel=Isforr |utgiver=ordoguttrykk.wordpress.com| besøksdato=20. oktober 2022}}</ref>

Tettstedet [[Karasjok]] i Finnmark har vært oversvømmet flere ganger og særlig alvorlig når det er forårsaket av isgang i [[Karasjohka]] og dannelse av isdammer nedenfor tettstedet.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Lier, Øyvind | utgivelsesår = 2001 | tittel = Modellering av isdammer i Karasjohka | isbn = 8241004478 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011400045 | side = }}</ref> [[Naturskadefondet]] dekket rundt 1990 flytting av den mest utsatte bebyggelsen i Karasjok.<ref name=":2" /> 

==Flomisgang==
[[File:The breaking up of ice in the Tana River in Utsjoki Finland 04.jpg|thumb|Vårløsning i [[Tana]], ved [[Utsjoki]], [[Finland]], mai 2021.]]
Flomisgang, også kalt vårisgang, forekommer om [[vår]]en, og oppstår ved mildvær eller regn når elva fra før er islagt med et tykt isdekke. Når vannføringen øker, blir isdekket brutt opp og isflak og issørpe blir ført med flommen nedover elva. Isen kan ved noen tilfeller bli sammenpakket til høye voller, slik at vannet blir demmet opp til langt høyere enn vanlig vannstand. Ismassene kan bli ført langt utover elvas bredder. 

Vårisgang er vanlig i mange elver på Østlandet, Trøndelag og Finnmark, og i Mellom- og Nord-Sverige. Andre steder som ofte får isgang er de nordlige elvene i [[Sibir]] og [[Nord-Amerika]].{{tr}} For eksempel [[Munkelva]] og [[Neidenelva]] i Finnmark har ofte kraftig isgang om våren. I [[Jakobselva (Vadsø)|Jakobselva]] river ofte isgangen opp store steinmasser i Førstefossen.<ref name="Berg">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Magnus| utgivelsesår = 1964 | tittel = Nord-norske lakseelver | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022206009 | side = }}</ref> I Karasjohka kommer isgangen som regel noen dager før eller samtidig flomtoppen.<ref name=":1" /> Flere store flommer med skadevirkninger i [[Glomma]] har vært relatert til isgang, noe som er kjent fra 1600-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordseth, Kjell  | utgivelsesår = 1982 | tittel = Imsa og Trya: vurdering av geofaglige interesser | isbn = 8272310406 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900072 | side = }}</ref> NVEs forbyggingsarbeid har omfattet både flom og isgang.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Andersen, Bård | utgivelsesår = 1996 | tittel = Flomsikring i 200 år | isbn = 8241002637 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norges vassdrags- og energiverk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061848039 | side = }}</ref>

Store vårisganger utløses ofte av stor snøsmelting (høy temperatur) og regn med raskt økende vannføring. Oversvømmelser dannet av ispropper fører ofte til større skader enn selve ismassene. I Tana er det regelmessig isgang der ismassene presses gjennom det smale partiet ved [[Storfossen (Tana)|Storfossen]]: Der kan ismassene pakke seg sammen i 5-10 meter tykkelse og skuelystne kommer tilreisende for å se.<ref name="Asvall" />

==Vinterisgang==
Vinterisgang forekommer typisk i innlandsvassdrag hvor det er tilstrekkelig fall til at isleggingen skjer med sterk dannelse av sørpeis, [[bunnis]] (også kalt sarr), oppstuing av is og oppbygging av isdammer. Under normale forhold vil slike bunnisdammer raskt bli islagt. Noen ganger kan en oppdemmet bunnisdam løsne, særlig ved væromslag, og hvis vannmassene da blir frigjort brått kan de bryte gjennom nedenforliggende isdammer, slik at flodbølgen får så stort tilskudd av vann at den fortsetter nedover elva som en sammenhengende bølge. Den bryter da opp isdekket og vil først stoppe opp der fallet blir for lite til å opprettholde bølgen. I noen vassdrag oppstår vinterisgang regelmessig hvert år i november-desember. Ustabile isdannelse og relativt små temperaturendringer i elven kan være nok til å utløse en vinterisgang. En bunnisdam kan være festet til steiner i elven og bygget av løst materiale, og kan derfor være akkurat sterk nok til å motstå vanntrykket slik at små endringer kan få den til å løsne. Økt vannføring eller høyere lufttemperature kan få en bunnisdam til å bryte sammen slik at isflakene løftes opp og det oppdemte ovenfor frigjøres og river med seg mer is nedenfor: På denne måte utløses en kjedereaksjon der isen brytes opp stadig lenger nedover elva og ismassene fortsetter til motstanden blir for stor. Når ismassene møter motstand skyves isen sammen til en propp og vannet kan finne veier utenom elveleiet og skape oversvømmelser. Langs elvebredden presses ismassene opp på elvebredden og bli liggende igjen på tørt land. Vinterisganger uten varmegrader i luften kalles også «kaldflo» eller «skvalp». Områder der det skifter brått mellom kulde og mildvær er særlig utsatt for vinterisganger utløst av økende vannføring, og er typisk på Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland..<ref name="Asvall" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Edvigs V. Kanavin| utgivelsesår = 1969 | tittel = Islegging i sjøer og elver: kort sammendrag av resultater fra undersøkelser 1950-69 | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017111648013 | side = 31-32}}</ref> Isgangen kan skje i kulde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/se-isgang-i-sjoa-1.7404884|tittel=Se isgang i Sjoa|besøksdato=2022-10-20|dato=2010-11-30|fornavn=Linda|etternavn=Vespestad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Neiden]] har noen ganger isgang i desember.<ref name="Berg" /> Blant andre [[Stjørdalselva]] og [[Beiarelva]] er utsatt for isgang om vinteren.<ref name=":2" />

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
{{snl|isgang/glasiologi|isgang – glasiologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flommer]]
[[Kategori:Is]]
[[Kategori:Hydrologi]]
[[Kategori:Vår]]