Redigerer Isfall

[[Fil:Suphellebreen (5622945804).jpg|thumb|[[Brevandring]] ved isfall på [[Supphellebreen]].]]
Et '''isfall''' eller '''brefall''' er en del av noen [[isbre]]er som strømmer raskt og har en kaotisk overflate med mange [[bresprekk]]er. Isfall oppstår der flaten under isbreen blir brattere og/eller smalere, eller der breer møter hverandre, og bevegelsen fører til at isen sprekker opp.<ref name="kal"/><ref name="deadlucky">{{kilde bok |tittel=Dead Lucky: Life After Death on Mount Everest |url=https://books.google.fr/books?id=pfeP3OxolzsC&lpg=PT252&dq=icefall&hl=no&pg=PT253#v=onepage&q=icefall&f=false |forfatter=Lincoln Hall |utgiver=Penguin |utgivelsesår=2008 |isbn=9781440630910}}</ref> Der isfall skyldes brattere terreng, vil bresprekkene gjerne gå på tvers av fallretningen.<ref name="kal">{{kilde www |url=http://www4.uwsp.edu/geo/faculty/lemke/alpine_glacial_glossary/landforms/icefall.html |forfatter=Karen A. Lemke |tittel=Illustrated Glossary of Alpine Glacial Landforms: Icefalls |utgiver=University of Wisconsin-Stevens Point |besøksdato=2016-12-26 |arkivdato=2016-12-26 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161226222300/http://www4.uwsp.edu/geo/faculty/lemke/alpine_glacial_glossary/landforms/icefall.html}}</ref>

Ordene ''isfall'' og ''brefall'' er [[analogi]]er til ''[[foss]]efall'', et fenomen som ligner, men som har langt høyere fart.

Isfall blir ofte brukt til [[isklatring]].

== Bevegelse og formasjon ==
De fleste isbreene flyter med en fart på noen få hundre meter i året eller mindre. I et isfall kan farten være i kilometer per år.<ref name="glacierice">{{kilde bok |url=https://books.google.fr/books?id=BofiWpPh328C&lpg=PA18&dq=icefall&hl=no&pg=PA18#v=onepage&q=icefall&f=false |tittel=Glacier Ice |forfatter=Austin Post, Edward R. LaChapelle |sider=18 |forlag=University of Toronto Press |utgivelsesår=2000 |isbn=9780802083753}}</ref> I en slik rask strøm blir ikke isen deformert plastisk, men i stedet blir det dannet brudd i isen i form av [[bresprekk]]er. Sprekker som krysser hverandre danner issøyler eller [[pinakkel|pinakler]]. Disse prosessene er stort sett umerkelige, men en pinakkel kan brått kollapse eller velte uten advarsel. Dette er en stor risiko for fjellklatrere som klatrer i et isfall.<ref name="deadlucky"/>

Nedenfor isfallet kan undersiden av breen blir flatere og/eller bredere, og isstrømmen går saktere igjen. Bresprekkene kan smelte sammen og forsvinne, og overflaten blir mye jevnere og lettere å krysse.<ref name="deadlucky"/> 

== Størrelse ==
[[Fil:Roosevelt Glacier 6940.JPG|thumb|Det 730&nbsp;m høye isfallet (i midten) i Rooseveltbreen på [[Mount Baker]] i [[Washington]], [[USA]].]] 
[[Fil:Icefall hires 2.jpg|thumb|venstre|Et isfall gir is til [[Lambertbreen]] i [[Antarktis]].]]
Høyden til isfall varierer mye. Isfallet på [[Rooseveltbreen]] på nordsiden av [[Mount Baker]] ([[Kaskadefjellene]] i USA), er rundt 730 meter høy (bildet til høyre). Isklippene på venstresiden av isfallet og over steinane som dekker isen er 20 til 40 meter høge. Isfall er typiske for fjellbreer og oppstår når isen strømmer fra en høyere platå til en lavere dal.

Mye større isfall finner man i utløp fra kontinental [[innlandsis]]. Isfallet som gir is til Lambertbreen i Antarktis (bildet til venstre) er 7 km bredt og 14 km langt, selv om høydeforskjellen bare er 400 meter. 

== Isfall og isskred ==
[[Fil:KhumbuIcefall.jpg|mini|[[Khumbuisfallet]] på [[Mount Everest]]]]
Til tross for navnet sitt, betyr ikke isfall at is er i fritt fall, slik som i et [[snøskred|isskred]] der is (fra for eksempel en [[hengebre]]) faller ned en fjellside i løpet av sekunder eller minutter. Isfall beveger seg over lang tid, men denne bevegelsen kan likevel gjøre isen ustabil og issøyler kan lett kollapse.<ref name="glacierice"/> Dette gjør isfall til vanskelige og ofte farlige områder å ferdes i, og ustabile isfall unngås ofte når man ferdes på breer. Noen ganger er dog isfall den enkleste eller eneste veien opp en fjellside, slik som [[Khumbuisfallet]] på vei opp [[Mount Everest]].<ref name="glacierice"/>

Selv om kalving (kollaps) av is er vanlig i isfall, omtales det ikke som isskred. Områder med isfall kan dog være utgangspunktet for isskred når fallende isblokker fører til en kjedereaksjon eller [[dominoeffekt]], eller når ustabile isfall blir rammet av [[jordskjelv]].<ref name="iceavalanche">{{kilde bok |tittel=The Avalanche Handbook |kapittel=Ice avalanches |sider=103-104 |forfatter=David McClung, Peter A. Schaerer |url=https://books.google.fr/books?id=0Bpscs7Gqb8C&lpg=PA103&dq=icefall&hl=no&pg=PA103#v=onepage&q=icefall&f=false |utgiver=The Mountaineers Books |utgivelsesår=2006 |isbn=9780898868098}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Glasiologi]]